Fra analyse til beslutning - samfunnsøkonomisk ... - Concept - NTNU

More documents

Recommendations

Info

308 dels skyldes forhold som ligger utenfor beslutningstakerens kontroll. Det kan være den fremtidige nedbørsituasjonens betydning for lønnsomheten av et kraftverk, trafikkutviklingens betydning for lønnsomheten av en ny flyplass, o.l. Usikkerheten kan også skyldes forhold som i noen grad kan påvirkes av beslutningstakeren enten ved prosjektets utforming og gjennomføring, eller ved at en kan bruke ressurser på å skaffe til veie informasjon om viktige lønnsomhets-faktorer som det hersker usikkerhet om på beslutningstidspunktet. Det er vanlig å anta at ved viktige økonomiske beslutninger har de aller fleste aversjon mot risiko. Det innebærer at i forhold til den matematiske forventningen til det usikre resultatet av en beslutning, legges det større vekt på negative avvik enn på positive avvik. Når resultatet måles i penger, innebærer det at det sikkerhetsekvivalente resultatet er lavere enn den forventede verdien og differansen er den kompensasjon som en må ha for å være villig til å bære den risikoen som beslutningen medfører. Risikobæring fører med andre ord til en kostnad og denne kostnaden må tas med i lønnsomhetsanalysen av prosjektet. For risiko som ligger utenfor beslutningstakerens kontroll, blir spørsmålet om hvordan denne risikokostnaden kan kvantifiseres og hvordan den bør komme inn i lønnsomhetskalkylen. For risiko som kan påvirkes enten ved informasjonsinnhenting om kritiske lønnsomhetsfaktorer før prosjektet igangsettes, eller gjennom mer fleksible prosjektkonsepter, blir oppgaven å beregne kostnadene og gevinstene ved ytterligere informasjon eller ved mer fleksible prosjektløsninger for å være tilpasningsdyktig i forhold til endringer i underliggende lønnsomhetsfaktorer. Den første typen av risiko kan vi anse som eksogen risiko som beslutningstakeren må forhold seg til. Den andre typen er endogen i den forstand at den avhenger i noen grad av prosjektets utforming og gjennomføring. Eksogen risiko og prosjektlønnsomhet. Det er en grunnleggende innsikt fra porteføljetilnærmingen til investeringer under usikkerhet 51 at en kan ikke se på et prosjekts risiko i isolasjon, men prosjektets bidrag til den samlede økonomiske risiko som beslutningstakeren bærer. Den er gitt ved risikoen knyttet til avkastningen på beslutningstakerens totalportefølje. Risikoen for et prosjekt avhenger med andre ord av hvilken portefølje prosjektet inngår i og hva beslutningstakeren kan gjøre for å sikre seg mot slik risiko. En viktig sondring i den sammenheng er mellom usystematisk og systematisk risiko. Usystematisk risiko er risiko som kan reduseres ved at prosjektet inngår i en større portefølje der negative og positive variasjoner i resultatene i varierende grad opphever hverandre. Mulighetene for å redusere risikoen på investeringsporteføljen ved å spre kapitalen på flere prosjekter avhenger derfor av hvordan avkastningen på enkeltprosjektene er korrelerte. Om et prosjekts avkastning er perfekt negativt korrelert med avkastningen på porteføljen bestående av de øvrige prosjektene, vil prosjektet kunne eliminere porteføljerisikoen, og prosjektet kan ses som en sikring av den øvrige porteføljen. Dersom det er negativ men ikke perfekt negativ korrelasjon, vil porteføljerisikoen bli redusert, men ikke eliminert. Bare for prosjekter der avkastningen 51 Markowitz (1959) Concept rapport nr. 17
er ukorrelert med porteføljeavkastningen er prosjektets bidrag til porteføljerisikoen gitt ved dets egenrisiko. Prosjekter med avkastning som er positivt korrelert med porteføljeavkastningen, vil ha et bidrag til porteføljerisikoen som overstiger egenrisikoen. Systematisk risiko karakteriserer prosjekter der lønnsomheten er avhengig av en eller flere usikre faktorer som er felles for prosjektene. Det kan f.eks. være lønnsnivå, importpriser, den internasjonale markedsrenten, o.l. Dette gjør at prosjektenes avkastning blir positivt korrelerte. Systematisk risiko kan ikke reduseres eller elimineres ved diversifisering som består i å spre investeringene på flere prosjekter. Dersom en har effektive risikomarkeder for spredning av risiko, er det derfor bare prosjektets bidrag til den systematiske risikoen som en trenger å håndtere i lønnsomhetskalkylen. For offentlig sektor som investerer i en lang rekke prosjekter, vil risikoen til det offentliges investeringsportefølje være gitt ved den systematiske risikoen for porteføljen. Men når det offentlige anlegger en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsbetraktning for sin investeringer, vil den relevante risikoen knyttet til et offentlig prosjekt være gitt ved prosjektets virkninger for variabiliteten i landets samlede verdiskaping, som er gitt ved nasjonalinntekten for den verdiskapingen som skjer gjennom markedet. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil trolig det aller meste av usystematisk risiko vaskes bort i landets totale portefølje av investeringsprosjekter Diskontering og risikojustering Risiko kan bli ivaretatt på to ulike måter i en samfunnsøkonomisk lønnsomhetskalkyle. En kan erstatte usikre fremtidige prosjektoverskudd med sikkerhetsekvivalente overskudd, og så diskontere disse ned med den risikofrie diskonteringsrenten. Det betyr i praksis at anslag for fremtidige inntekter nedjusteres og fremtidige kostnader oppjusteres for å ta høyde for risiko. Fordelen med denne fremgangsmåten er at en får skilt mellom tidspreferanse og risikovurdering når det gjelder verdsetting av framtidige inntekter og kostnader. Alternativt kan en å ta hensyn til risiko ved å justere opp diskonteringsrenten, og så diskontere ned forventningsverdien av de fremtidige prosjektoverskudd med en risikojustert diskonteringsrente. Risiko håndteres på denne måten ved et økt avkastningskrav, som gjennom økt diskonteringsrente fører til en nedjustering av forventet nåverdi. Prinsipielt er det mer tilfredsstillende å håndtere risiko gjennom risikojustering av anslagene for fremtidige inntekter og kostnader enn ved risikojusterte diskonteringsrenter. Ved justering av risiko i størrelsene ”over brøkstreken” i investeringskalkylen får en et klarere bilde av hvor stor del av nedjusteringen av fremtidige verdier som skyldes preferanse for fremskyndet konsum, og hvor mye som kan tilskrives risikojustering. Dermed blir det enklere å forholde seg til hva som er en fornuftig risikojustering og riktig risikofri diskonteringsrente. Om en velger å justere diskonteringsrenten for risiko, vil en ofte ut fra praktiske hensyn benytte en konstant diskonteringsrente over prosjektets levetid. Men for at dette skal være teoretisk tilfredsstillende, forutsetter det en geometrisk utvikling av risikoen knyttet til Concept rapport nr. 17 309
Page 1 and 2: concept Kåre P. Hagen Fra analyse
Page 3 and 4: 14 Fra analyse til beslutning - sam
Page 5 and 6: koster. Offersynspunktet tilsier at
Page 7 and 8: tjenesten. Når den først er etabl
Page 9 and 10: marginal 45 betalingsvillighet. Inn
Page 11 and 12: Eksterne virkninger Eksterne virkni
Page 13 and 14: derfor være vanskeligere eller mer
Page 15 and 16: profittmargin på prosjektets tjene
Page 17 and 18: særavgifter er motivert ut fra neg
Page 19: Bedriftene etterspør arbeidskraft
Page 23 and 24: k = r + [E(R) - r] 52 For = 0 blir
Page 25 and 26: Avkastningskravet vil likevel være
Page 27 and 28: prosjektet gjennomføres og ulike i
Page 29 and 30: 45 / 0, 05 I Max 60 ( 0, 5) 1
Page 31 and 32: 14.9 Referanser Arrow, K. J. and A.
Page 33 and 34: Concept rapportserie Papirtrykk: IS

Fra analyse til beslutning - samfunnsøkonomisk ... - Concept - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?