Fra analyse til beslutning - samfunnsøkonomisk ... - Concept - NTNU

More documents

Recommendations

Info

294 14.3 Nærmere om forholdet mellom bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Manglende markeder Dersom markedsbestemt lønnsomhet skal være retningsgivende for samfunnsøkonomisk lønnsomhet, fordrer det at alle knappe goder og ressurser blir prissatt i velfungerende markedet slik at samfunnsmessig nytte og kostnader blir ivaretatt i markedsbaserte lønnsomhetskalkyler. Den viktigste årsak til manglende markeder gjelder goder som det er vanskelig å håndheve eksklusiv eiendomsrett til, eller individualisere bruken av. Dersom håndheving av eksklusiv eiendomsrett er vanskelig, blir det vanskelig å innkassere betalingsvilligheten for slike goder, eller kreve kompensasjon for forhold som fører til forringelse av slike goder. Typiske eksempler på slike goder er de nasjonale fellesgodene forsvar, ordensvern og rettsvesen, der individualisering av tjenesteytingen er noe nær umulig. Andre eksempler er fyrlykter og oppmerkede seilingsleder. Selv om staten eier infrastrukturen, vil det være vanskelig å innkassere betaling for bruken. Et annet eksempel er opparbeidelse av friluftsområder og miljøtiltak som er fellestiltak rettet mot alle, og følgelig blir det vanskelig å individualisere bruk og verdsette nytte. Om vi ser utover nasjonale grenser, har vi globale fellesgoder som fiskeressurser i internasjonale farvann, osonlaget, global oppvarming og klima. På disse områdene er håndheving av eksklusiv nasjonal eiendomsrett vanskelig og heller ikke ønskelig. Når innkassering av brukernes nytte i form av markedsbasert inntekt er vanskelig, blir det også problematisk å anslå den samfunnsøkonomiske verdien av inntektssiden av slike tiltak da det ikke er markedspriser å støtte seg på. Verdsettingen må derfor anslås på annet vis. En vanlig metode er spørreundersøkelser blant dem som berøres av tiltaket, hvis de kan identifiseres og avgrenses. Det gjelder i særlig grad for miljøtiltak, som kan være investering i et bedre miljø, og for tiltak som forringer det eksisterende miljøet. Ved miljøforringelser tar spørreundersøkelsene sikte på å anslå de samfunnsøkonomiske kostnadene i form av i penger vurderte ulemper som slike virkninger har for alle dem som blir berørt. Mange typer fellesgoder gir størst verdi dersom de brukes i sammenheng med private markedsgoder. Vi sier da at de er komplementære i bruken. Brukernes verdsetting kan i slike tilfelle i noen grad reflekteres i verdsettingen av komplementære markedsgoder. Fyr og oppmerkede seilingsleder gir størst nytte dersom det eksisterer sjøkart der de er avmerket. Betalingsvilligheten for de underliggende fellestjenestene vil da reflekteres i betalingsvilligheten for de markedsgodene som er nødvendig for å kunne nyttiggjøre seg fellesgodene. Tilsvarende vil verdien av investeringer i lokale miljøtiltak i boligstrøk bli reflektert i eiendomsverdiene i området. Investering i bedret lokal infrastruktur vil ha samme virkning og vil dessuten føre til bedre lønnsomhet og høyere markedsverdi for bedrifter som er avhengig av infrastrukturen. Her kunne en tenke seg at samfunnets betalingsvillighet for slike tiltak kan fanges opp ved en lokal eiendomsskatt. En annen grunn til at det ikke nødvendigvis vil være hensiktsmessig å innkassere brukernes betalingsvillighet selv om det er praktisk mulig, er at bruken av godet ikke påfører samfunnet nevneverdige kostnader. Det gjelder i særlig grad dersom kostnadene først og fremst knytter seg til etablering av den fasiliteten som ligger til grunn for Concept rapport nr. 17
tjenesten. Når den først er etablert, vil ofte brukskostnadene være neglisjerbare så lenge bruken ligger innenfor kapasitetsgrensen. Det er et sentralt prinsipp for samfunnsøkonomisk prissetting at den enkelte bør betale en pris som reflekterer den kostnad eller det økonomiske offer som bruken påfører samfunnet. I det forliggende tilfelle skulle det tilsi gratis bruk. Det gir også størst samfunnsøkonomisk verdi av de tjenestene som fasiliteten genererer. Eksempler på prosjekter som generer slike tjenester er samferdselsprosjekter som veier, broer og tunneler, kommunale tjenester som vannforsyning og avløp, og rekreasjonstjenester som museer og parker. Her er prising av tilgang til tjenesten mulig siden eksklusjon kan håndheves, men en pris høyere enn den marginale brukskostnaden vil isolert sett redusere den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av prosjektet. Det skyldes at potensielle brukere med en betalingsvillighet for tjenesten som overstiger brukskostnaden, kan finne det ulønnsomt å benytte tjenesten når bruksavgiften overstiger brukskostnaden. Men når prising av slike tjenester likevel griper om seg - spesielt innenfor samferdselssektoren - må det ses som en del av prosjektfinansieringen. Spørsmålet da blir hvilken finansieringsform som påfører samfunnet minst kostnader: skattefinansiering over offentlige budsjetter, eller finansiering ved beskatning av brukerne via bruksavgifter. Oppsummeringsmessig kan vi si at fellesgoder skaper problemer for samfunnsøkonomisk verdsetting. Det er dels på grunn av at individuelle brukere ikke kan ekskluderes slik at en ikke har markedspriser å holde seg til, og dels er det på grunn av at prising av brukere ikke er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig når bruken ikke medfører noe økonomisk offer for samfunnet. Sistnevnte tilfelle blir karakterisert ved at det ikke foreligger rivalisering i forbruket ettersom den enes bruk ikke berører andres muligheter for å bruke tjenesten. Vi illustrerer dette ved et enkelt eksempel. Anta at prosjektet er bygging av en bro for biltrafikk og at en vurderer finansiering med bompenger. I nedenstående diagram viser den fallende kurven antall kryssinger over broen for alternative verdier på bomavgiften. Kurven er å forstå som den marginale betalingsvilligheten for bruk av broen. Vi kan oppfatte den som etterspørselskurven. Jo høyere bomavgiften settes, desto færre vil bruke broen. Vi kan anta at de bruksavhengige kostnadene kan neglisjeres. Ved gratis bruk, vil den pengemessige nytten av prosjektet være gitt ved arealet arealet abc under etterspørselskurven. Det er enklest å forstå dersom vi tenker oss at brukerne er ordnet langs etterspørselskurven etter fallende betalingsvillighet. Samlet betalingsvillighet må da være summen av betalingsvilligheten for alle dem som bruker broen. Bomavgiften viser da betalingsvilligheten til den marginale bruker. Om vi nå tenker oss en bomavgift lik p, vil bruken reduseres til volumet d. Dette medfører at de med betalingsvillighet lavere enn p ikke lenger finner det lønnsomt å bruke broen. Dette medfører en reduksjon i samlet betalingsvillighet med den gråfargede trekanten edb for dem bruker broen Dette tapet - som blir kalt effektivitetstapet - er den samfunnsøkonomiske kostnaden ved brukerfinansiering i dette tilfellet. Effektivitetstapet fører til redusert lønnsomhet av prosjektet. Alternativt kunne prosjektet ha vært finansiert ved generell beskatning. Denne finansieringsformen eliminerer effektivitetstapet ved brukerprising, men det fører på den annen side til et økonomisk tap ved at beskatning påvirker skattebetalernes Concept rapport nr. 17 295
Page 1 and 2: concept Kåre P. Hagen Fra analyse
Page 3 and 4: 14 Fra analyse til beslutning - sam
Page 5: koster. Offersynspunktet tilsier at
Page 9 and 10: marginal 45 betalingsvillighet. Inn
Page 11 and 12: Eksterne virkninger Eksterne virkni
Page 13 and 14: derfor være vanskeligere eller mer
Page 15 and 16: profittmargin på prosjektets tjene
Page 17 and 18: særavgifter er motivert ut fra neg
Page 19 and 20: Bedriftene etterspør arbeidskraft
Page 21 and 22: er ukorrelert med porteføljeavkast
Page 23 and 24: k = r + [E(R) - r] 52 For = 0 blir
Page 25 and 26: Avkastningskravet vil likevel være
Page 27 and 28: prosjektet gjennomføres og ulike i
Page 29 and 30: 45 / 0, 05 I Max 60 ( 0, 5) 1
Page 31 and 32: 14.9 Referanser Arrow, K. J. and A.
Page 33 and 34: Concept rapportserie Papirtrykk: IS

Fra analyse til beslutning - samfunnsøkonomisk ... - Concept - NTNU

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?