Fra analyse til beslutning - samfunnsøkonomisk ... - Concept - NTNU

45 / 0,
05 I Max
60 ( 0,
5)
1,
05
som gir IMax = 786. Det betyr at så lenge økningen i investeringskostnadene holder seg
under 246 mill, kan kostnadsøkningen sees på som en lønnsom investering i
beslutningsfleksibilitet som gjør det mulig å vente ett år med beslutningen om
iverksettelse.
Tilsvarende kunne en tenke seg at en trinnvis gjennomføring av prosjektet i stedet
for umiddelbar gjennomføring i full skala, gir en opsjonsverdi ved at kapasiteten kan
tilpasses ny informasjon om behov og etterspørsel. En kan da regne på hvor stor
kostnadsøkning en kan tåle ved trinnvis gjennomføring uten at dette blir ulønnsomt
sammenlignet med umiddelbar gjennomføring i full skala.
Usikkerhet om investeringskostnaden
Usikkerhet om investeringskostnaden kan i særlig grad gjelde kapitalintensive prosjekter
som det tar lang tid å ferdigstille. Det gjelder f.eks. innenfor energisektoren som store
vannkraftutbygginger og for gasskraftverk der investeringsbehov i tilknytning til
renseteknologier for CO2 er usikre. Vi ser på problemstillingen ved hjelp av eksemplet
på side 292 som vi modifiserer ved å anta at fremtidige prosjektoverskudd er helt sikre
og lik 45 mill. pr år, og at investeringskostnaden om ett år er usikker, men at
investeringskostnaden for investering i dag er kjent. Vi antar at iverksetting straks gir en
investeringskostnad på 800 mill slik at straksalternativet gir en nåverdi på 100 mill. Om
ett år antas investeringskostnaden å være 1200 med sannsynlighet = 0,5 eller 400 med
samme sannsynlighet 0,5 som gir en forventet investeringskostnad på 800 lik kostnaden
i straksalternativet. Vi ser imidlertid at ved å vente blir prosjektet bare realisert hvis den
gunstige tilstanden inntreffer. Forventet nåverdi blir da 0,5·500 og neddiskontert til i
dag blir det 250/1,05 = 238, slik at vente-å-se-alternativet er klart bedre enn iverksetting
straks.
Usikkerhet om diskonteringsrenten.
Vi antar som et siste eksempel at investeringskostnaden og fremtidige
prosjektoverskudd er kjent, men at diskonteringsrenten (den fremtidige
alternativavkastningen) fluktuerer på en upredikerbar måte. Renteusikkerhet vil ha to
effekter på en investering. For det første vil det ha en gunstig effekt på forventet
nåverdi. Vi antar for eksemplets skyld at vi har uendelig tidshorisont. Anta videre at den
usikre renten kan ha to utfall: 5% eller 15% med sannsynlighet 50:50 slik at forventet
rente er 10%. Et prosjekt som gir konstante prosjektoverskudd på 1 krone for all
fremtid vil med en rente på 10% ha en nåverdi på 10 kroner. Forventet nåverdi når
renten kan være enten 5% eller 15% med lik sannsynlighet, blir imidlertid 0,5·1/0,05 +
Concept rapport nr. 17
317