Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
10*<br />
De foreliggende opgaver for <strong>1935</strong> viser økning i antallet fra 1934<br />
for dekkede motorfartoier og åpne ro- og motorbåter. Der er nedgang<br />
antallet for dampskiber, dekkede seilere og dorver. Bortsett fra doryerie<br />
er nedgangen ikke nevneverdig.<br />
Det samlede antall av dam skiber utgjorde i <strong>1935</strong> 343 mot 348 i<br />
1934. Hovedtyngden av dampskibsflåten horer hjemme i More og Romsdal<br />
og Rogaland fylker. Av dekkale motorfartoier er antallet opgitt<br />
til 11 360, hvilket betegner en økning på 101 fra 1934. De dekkede<br />
seilere forsvinner litt efter litt, men der er ennu 194 igjen. Antallet av<br />
One motorbáter gikk frem med 673 og er nu oppe i 13 519. Antallet<br />
av One ro- og seilbdter viser også bra fremgang. Det nådde i <strong>1935</strong><br />
op i 49 164, — en stigning på i 371 fra 1934. Doryenes antall synes<br />
å veksle noget fra år til år. Den nedgang som kan konstateres i opgavene<br />
for <strong>1935</strong> kan derfor neppe tillegges for stor vekt. Antallet utgjorde<br />
5 494 mot 5 987 i 1934.<br />
III. Fiskeredskapene.<br />
For praktisk talt alle redskapssorter viser antallet fra 1934 til<br />
<strong>1935</strong> fremgang. Bare antallet av stengenøter for brisling, synkenøter<br />
for sei og åleteiner viser nogen nedgang. På grunn av opgavenes skjønnsmessige<br />
natur tor man dog, som fremholdt i tidligere årganger, ikke<br />
tillegge disse forskyvninger for stor vekt, ennskjont det er rimelig å<br />
anta at redskapsmengden jevnt over er øket bl.a. som følge av Statens<br />
lån og bidrag til redskapsanskaffelser. PA den annen side er dog avgangen<br />
som folge av slitasje, uvær, strøm, fisketyngde m. v. år om<br />
annet temmelig stor.<br />
Av de kostbarere redskaper som snurpenoter for sild og brisling er<br />
antallet øket fra 1934 med henholdsvis 64 og 32. Antallet av snurpenøter<br />
for sei, makrell og lodde er ikke steget så sterkt. Antallet av<br />
stengenøter for sild er gått frem med 57 og av stengenøter for sei med 68.<br />
Brislingtrengder og låsnøter samt kilenøter for laks er øket med henholdsvis<br />
181 og 115. Av garn er det særlig antallet av torskegarn som<br />
viser stigning. Antallet av disse er steget med nesten 34 000. Også<br />
reketrålenes antall viser en forholdsvis jevn økning. Antallet vil formentlig<br />
fortsette å stige bl.a. som folge av nye rekefelter som i <strong>1935</strong><br />
og 1936 er funnet i Nord-Norge. Av hummerteiner har nyanskaffelsene<br />
weft temmelig store på grunn av det forholdsvis gode utbytte dette<br />
fiske har gitt de fleste steder de siste år. Det opgitte antall for <strong>1935</strong><br />
er næsten 56 000 større enn antallet for 1934. Antallet av torsk- og<br />
åleruser er gått frem med henholdsvis 4 717 og 4 138. Å domme efter
Change language