Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

Vestre Viken HF 

Utviklingsplan 2025 

Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr

Utviklingsplan Vestre Viken HF Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr 

Dokumentkontroll 

Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 

1 Etter møte VV HF 08.11.2012 30.11.2012 

2 Internkontroll 4.12.2012 

Prosjektnr: Arkivnr.: 

Saksbeh.: 

TP 

Kontroll: Dato: 

Dokumenttittel: 

Vestre Viken HF 

Utviklingsplan 2025 

Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr 

Hospitalitet as Lysaker Torg 25 ● 1366 Lysaker ● Telefon 67 59 99 90 ● www.hospitalitet.no 

Hospitalitet as 22.11.2012 Side i av ii


Innholdsfortegnelse 

1 Sammendrag ..................................................................................... 1 

2 Innledning .......................................................................................... 1 

2.1 Formål ........................................................................................................................ 1 

2.2 Deltakelse og prosess ............................................................................................... 1 

3 Bestemmelse av utstyrskategorier ..................................................... 2 

3.1 Grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr ................................................................ 2 

3.2 Ulike brukerutstyrskategorier ..................................................................................... 3 

3.3 Utstyrsplan for Vestre Viken HF ................................................................................ 4 

4 Funksjonelle målsettinger og utstyrskonsekvenser ............................ 4 

4.1 Kostnadskrevende utstyr innen diagnostisering ........................................................ 5 

4.2 Kostnadskrevende utstyr innen behandling .............................................................. 6 

4.3 Sammenligning av funksjon mellom SØ HF og VV HF ............................................. 6 

5 Behandling av eksisterende utstyr ..................................................... 7 

5.1 Dagens status på brukerutstyr i VV HF ..................................................................... 7 

5.2 Investeringer i MTU i Vestre Viken HF ...................................................................... 9 

5.3 Medflyttingsgrad ........................................................................................................ 9 

6 Overordnet kostnadsoverslag .......................................................... 10 

6.1 Prinsipper og forutsetninger for kostnadsoverslaget ............................................... 10 

6.2 Kostnadsoverslag for de ulike alternativer i Utviklingsplan 2025 ............................ 12 

6.3 Spesielt kostnadskrevende utstyr ............................................................................ 13 

Tabelliste 

Tabell 1. Alternative lokaliseringer i en fremtidig utvikling av VV HF. ................................ 4 

Tabell 2. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser avskrivningstid for MTU . 8 

Tabell 3. Nøkkeltall utstyrskostnader for nybygg inndelt etter hovedfunksjon.................. 11 

Tabell 4. Nøkkeltall utstyrskostnader for hele nybygg.. .................................................... 11 

Tabell 5. Oversikt over spesielt kostnadskrevende utstyr. ............................................... 11 

Tabell 6. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til alle alternativer i Utviklingsplan 2025. ..... 12 

Tabell 7. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til eksisterende bygninger ...... 12 

Tabell 8. Eksempler på kostbart MTU dekket innenfor overslagene ................................ 13 

Figurliste 

Figur 1. Aaldersfordeling til MTU ved utvalgte foretak i Helse Sør-Øst. ............................. 8 

Hospitalitet as 22.11.2012 Side ii av ii


1 Sammendrag 

Det er laget et forenklet HPU til hjelp i arbeidet med utviklingsplanen for Vestre Viken HF. 

Det er etablert et overordnet overslag over kostnader til brukerutstyr i nybygg i Vestre 

Viken HF basert på erfaringstall fra prosjektet Nytt Østfold-sykehus (PNØ) og en medflytingsgrad 

på 25 %. Dette gir et estimat for brukerutstyr i nybygg. For alternativ 4A-4B kan 

nøkkeltallene fra Østfold brukes direkte siden disse alternativene forutsetter nybygg. For 

de andre alternativene er tall fra multimap brukt til å skalere ned kostnadsoverslaget fra 

4A-4B. De andre alternativer er derfor vesentlig mer usikre enn 4A-4B. 

Frem til innflytting i nye lokaler trenger Vestre Viken HF en forsvarlig investeringsrate i 

brukerutstyr. Frafall av investeringer frem til innflytting vil gjøre det vanskelig å innfri forutsetningen 

om en medflyttingsgrad på 25 %. 

For alternativ 4A-4B er netto kostnadsoverslag på 1 550 - 1 750 mill. for brukerutstyret, inklusive 

8 % administrasjonskostnader og 25 % merverdiavgift. For 0-alternativet er kostnadsoverslaget 

725 – 825 mill. De øvrige alternativer ligger mellom disse. 

Det er handlingsrom til å investere i nytt, dyrt utstyr innenfor alle alternativer. Jo mer nybygg 

et alternativ inneholder, jo mer investeringsmidler blir det til investering i brukerutstyr. 

De økte prosjektkostnadene gir på den andre siden mindre økonomisk handlingsrom 

til å investere i brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. 

Hvilket kostbart medisinsk-teknisk utstyr Vestre Viken HF velger, må til syvende og sist bli 

en vurdering basert på de medisinsk-faglige rammer og ambisjoner som foretaket har. 

2 Innledning 

2.1 Formål 

I henhold til Veileder for Hovedprogram utstyr i sykehusprosjekter skal Hovedprogram 

utstyr (HPU) vise de strategiske vurderinger som er grunnlaget for prosjektet, sett i sammenheng 

med nasjonale, regionale og lokale planer for effektive og hensiktsmessige tilbud 

av sykehustjenester. For utviklingsplanen for Vestre Viken HF (VV HF) brukes en 

forenklet HPU. Følgende elementer fra et HPU er tatt med: 

Strategiske valg for brukerutstyr 

Fokus på særlig kostnadskrevende utstyr og/eller bygg- og installasjonspåvirkende 

utstyr 

Prinsipielle skillelinjer mellom byggutstyr og brukerutstyr 

Det er drøftet ulike utstyrsoverslag basert på de alternativer som er skissert i Virksomhetsplan 

2025. Følgende momenter er vurdert spesielt: 

Avklare målsettinger og forutsetninger for utstyrsplanleggingen 

Etablere overordnede strategier for gjenbruk av eksisterende utstyr 

Utarbeide kostnadsoverslag 

2.2 Deltakelse og prosess 

Det har vært avholdt et møte med representanter fra medisinsk-teknisk avdeling, Vestre 

Viken HF, for å kunne beskrive nå-tilstanden til det medisinsk-tekniske utstyret. Fra foretaket 

stilte seksjonsleder MTA Drammen Sykehus, MTU Koordinator Medisinsk teknisk 

avdeling, og sjef for MTA i VV HF. I møtet ble det delt ut deldokument til økonomisk langtidsplan 

om det medisinsk-tekniske utstyret 1 i VV HF. Deldokumentet er grunnlaget for 

beskrivelsen av dagens status og planlagte investeringer. 

1 Deldok til Økonomisk Langtidsplan 2012-2027.doc 

Hospitalitet as 22.11.2012 Side 1 av 14


I Helse Sør-Øst RHF er nå Sykehuset Østfold HF (SØ HF) midt i en byggeprosess med 

nytt sykehus på ca. 85.000 kvadratmeter (kvm) brutto. Prosjekt Nytt Østfold-sykehus 

(PNØ) er ansvarlig for byggeprosjektet. Erfaringstall fra dette prosjektet er brukt som 

grunnlag for kostnadsoverslag til nybyggkostander i Vestre Viken HF sin utviklingsplan. 

Prosjektsjef utstyr i PNØ er konsulert for kvalitetssikring av grunnlagstallene. Det er i estimatene 

lagt inn litt større frihet til å kjøpe kostnadskrevende utstyr enn tilfellet er i SØ 

HF sitt byggeprosjekt. 

Multimap sine registreringer over eksisterende bygningsmasse i VV HF har vært grunnlaget 

for anslaget til de ulike alternativene. Her har det ikke vært nødvendig med ytterlige 

avklaringer eller presiseringer. 

3 Bestemmelse av utstyrskategorier 

3.1 Grensesnitt mellom bygg- og brukerutstyr 

I byggeprosjekter defineres alt utstyr som brukerutstyr eller byggutstyr. Utstyrsleder får 

ansvaret for det som er definert som brukerutstyr, mens prosjekteringsleder får ansvaret 

for det som er definert som byggutstyr. Det etableres prinsipper og entydige retningslinjer 

for å skille bygg- og brukerutstyr, og det er spesielt viktig at alle gråsoner avdekkes og 

defineres i forhold til ansvarsfordeling i prosjektet. I praksis er prosjekteringsleder og utstyrsleder 

operativt ansvarlig for kontinuerlig grenseoppgangen mellom bygg- og brukerutstyr. 

Gjennom hele prosjektet må grensesnittet være klart beskrevet og oppdatert siden 

det er: 

Et behov for entydig budsjettering og ansvar knyttet til planlegging, styring og oppfølging 

av kostnader og fremdrift 

Et behov for helhetlig og effektiv programmering hvor brukerutstyrsplanleggingen 

krever utstrakt brukermedvirkning og særskilt koordinering i de påfølgende prosesser, 

mens byggutstyr programmeres i prosjekteringsfasen med mindre grad av 

brukermedvirkning 

Utstyrsenheter innenfor VVS/EL og fastmontert innredning inngår som regel i byggentrepriser 

og budsjetteres sammen med bygget. Byggutstyr kan således defineres slik: 

Byggutstyr omfatter fastmontert utstyr som inngår som en del av bygget eller teknisk 

infrastruktur 

Det meste av det synlige utstyret i et rom er plassert der av hensyn til bruken av rommet 

og de funksjoner rommet skal dekke. Brukerutstyr kan således defineres slik: 

Brukerutstyr omfatter alt utstyr som er nødvendig for å kunne utføre en beskrevet 

funksjon i henhold til funksjonsprogrammet. For de medisinske funksjonsrom er det 

alt utstyr som direkte eller indirekte er nødvendig for pasientenes behandling og diagnostisering 

I et hvert prosjekt vil man se at ingen av definisjonene/kriteriene gir entydighet. Fastsettelse 

av utstyrskategori må derfor foregå kontinuerlig slik at man kan etablere pålitelige 

oversikter som spesifiserer hvilken gruppe den enkelte utstyrsenhet tilhører. 

Etter at utviklingsplanen er ferdig behandlet skal man inn i nye faser der det skal lages et 

fullverdig HPU for det alternativ som er valgt. I det fremtidige HPU anbefales det å ta særlig 

hensyn til grenseoppgang innen følgende utstyrstyper: 

Utstyr til sterilsentral 

Kjøkkenutstyr 

Logistikkutstyr, f.eks. AGV-vogner 

En annen grenseoppgang som erfaringsmessig viser seg å være vanskelig, er den mellom 

applikasjon versus IKT-utstyr i byggeprosjekter. Alle applikasjonskostnader til standard 

programvare på sykehuset bør dekkes av driftsavtale med Sykehuspartner, mens 



nye PC-er på kontorer og applikasjoner som knyttes direkte til MTU skal være del av brukerutstyrsbudsjettet 

i prosjekt. 

3.2 Ulike brukerutstyrskategorier 

I forbindelse med utstyrsplanlegging deles brukerutstyret vanligvis inn i følgende brukerutstyrskategorier: 

Medisinsk-teknisk utstyr, f.eks. elektromedisinsk utstyr (MTU) 

Møbler, inventar og tekstiler (INV) 

IKT-utstyr, f.eks. brukerstasjon (PC) til standardsystemer (IKT) 

Grunnutrustning, f.eks. spesielle pasientsenger (GRU) 

Administrasjon av utstyrsprosjektet (ADM) 

Flytte- og monteringskostnader inngår også som en del av brukerutstyrsbudsjettet. 

Et standard HPU vil rette fokus mot det utstyret som er særlig kostnadsdrivende i et fremtidig 

byggeprosjekt. Det vil typisk være brukerutstyr som krever stor investering per utstyrsenhet, 

eller utstyr som krever særskilt tilpasning i bygget (BIP-utstyr): 

Dyrt brukerutstyr koster i størrelsesorden 10-20 millioner per enhet, og hver innkjøpte 

enhet i denne prisklassen påvirker brukerutstyrsbudsjettet 

Brukerutstyr som krever spesiell tilpasning i bygg/installasjon vil minske byggets 

fleksibilitet. Plutselige endringer i antall og /eller plassering av BIP-utstyr gjør at 

man må reversere og omprosjektere deler av bygget. Slike reprosjekteringer kan 

være særdeles kostnadsdrivende i et byggeprosjekt 

Betegnelsen BIP benyttes ofte om det brukerutstyret som defineres som bygningspåvirkende 

og/eller installasjonspåvirkende. Den grunnleggende definisjonen av BIP-utstyr i 

denne utviklingsplanen er: 

Brukerutstyr som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende, 

har egenskaper som innebærer at man i prosjekteringen av bygninger 

og/eller rom må ta særlig hensyn til disse egenskapene for å få et tilfredsstillende 

samspill mellom det aktuelle utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. 

I en utviklingsplan er BIP-utstyr og prosjektering langt unna realisering, og således ikke 

vektlagt mye. Det som gjenstår å drøfte, er brukerutstyr som koster mye per enhet. Den 

åpenbare grunnen til å ta dette med i en utviklingsplan, er at slikt utstyr forteller mye om 

hvilke funksjoner man søker å etablere i det fremtidige foretaket. Slik sett skiller brukerutstyrskategorien 

MTU seg ut ikke bare som særlig kostnadsdrivende i nye prosjekter, men 

samtidig også som interessant målbærer for de medisinsk-faglige («funksjonelle») ambisjonene 

i prosjektet. 

Av den grunn er denne kategorien valgt ut for videre analyse i utviklingsplanen. At et slikt 

fokus er riktig kan også illustreres gjennom å se på erfaringstall som viser for hvor stor 

andel av investeringskostnadene de ulike kategoriene typisk beslaglegger: 

MTU 65 % 

INV 10 % 

IKT 5 % 

GRU 20 % 

(ADM 8 % av brutto brukerutstyrskostnad) 

Analyser viser at det er noen funksjonsarealer som inneholder det meste av det kostnadsdrivende 

brukerutstyret. De identifiserte funksjonsområdene er operasjon, radiologi 

og laboratorium. Det er investeringskostnader og spesielle bygningsmessige tilpasninger 

som sammen skaper de særdeles dyre arealer. De spesielle rom som lages for ovennevnte 

funksjonsområder er «skreddersøm» og vanskelig å bruke til andre funksjoner, og 

således bidrar de til å redusere fleksibilitet i bygget. I den andre enden av skalaen finner 

man funksjonsarealer til psykiatriske avdelinger. Slike funksjonsarealer har lite medisinsk- 



teknisk utstyr og koster relativt sett lite, og rommene er for det meste standardiserte rom 

med stor fleksibilitet. En vurdering av brukerutstyrskostnader i et hvert prosjekt vil derfor 

måtte inneholde analyse av funksjonsarealer delt inn i funksjonene operasjon, radiologi, 

laboratorium og psykiatri. For en utviklingsplan kan man forenkle noe ved å slå sammen 

alle somatikkarealer og se på denne størrelsen versus størrelsen til de psykiatriske arealer. 

3.3 Utstyrsplan for Vestre Viken HF 

Utviklingsplan 2025 drøfter mange forskjellige alternativer. 

Tabell 1. Alternative lokaliseringer i en fremtidig utvikling av VV HF 

Navn på alternativ Somatikk håndteres 

slik 

«Drammensykehuset» 

(jf. Mulighetsanalysen) 

«Buskerudsykehuset» 

«Vestre Viken sykehuset a» 

«Vestre Viken sykehuset b» 

Null-alternativet 

(utsettelse 5-10 år) 

Somatikk ved dagens 

fire sykehus som nå 

Drammen og Kongsberg 

samlokalisert 

Bærum og Ringerike er 

lokalsykehus. 

Drammen og Kongsberg 

og Bærum samlokalisert. 

Ringerike er lokalsykehus 

Alle dagens somatiske 

sykehus samlokalisert 

Somatikk ved dagens 

fire sykehus som nå 

Psykiatri håndteres slik Nr. 

All sykehuspsykiatri legges til 

«Drammensykehuset» 

Som 1 A, men psykose- og sikkerhet 

legges til Blakstad 


«Buskerudsykehuset» 

Som 2A, men psykose- og sikkerhet 



«Vestre Viken sykehuset» 




«Vestre Viken sykehuset» 



Lier lagt ned. Fortsatt drift ved 

Blakstad 

De ulike alternativer gir variasjoner i behovet for investeringer i brukerutstyret. Hovedgrunnen 

til dette er at det under oppgradering/ombygging av eksisterende bygningsmasse 

kun gjøres små investeringer i nytt brukerutstyr. Det meste av brukerutstyret gjenbrukes. 

A- og B-alternativene har likt somatisk funksjonsareal. Forskjellen i bruttoareal mellom A- 

og B-alternativene knyttes kun opp mot forskjell i de psykiatriske funksjonsarealer. Balternativene 

kommer ut med et litt lavere kostnadsoverslag, men denne forskjellen vil 

være så liten at den kan ignoreres under utarbeidelse av overslag over investeringskostnader 

til brukerutstyr. Av den grunn settes A- og B-alternativene opp med det samme 

overslaget i tabellene under. 

4 Funksjonelle målsettinger og utstyrskonsekvenser 

4.1 Perspektiv for ny teknologi 

Det kan spekuleres i når det kommer nye teknologiske revolusjoner innen diagnostisering 

og behandling av pasienter. Spådommer innenfor dette feltet går fort ut på dato, og det 

gjør at nye sykehusbygg bevisst lages så fleksible som mulig, dvs. mest mulig bruk av 

Hospitalitet as 22.11.2012 Side 4 av 14 

1A 

1B 

2A 

2B 

3A 

3B 

4A 

4B 

0-alt


standardiserte rom som kan brukes til flere funksjoner. Et annet fokusområde er at sykehusbygget 

skal være elastisk, dvs. det skal være tilstøtende arealer som kan bygges ut i 

tilfelle et slikt behov skulle oppstå. Slike viktige føringer er den eneste form for garanti 

man kan ha for at det kommende sykehusbygget ikke går ut på dato før forventet levetid 

er oppnådd. 

Et sentralt punkt i brukerutstyrsinvesteringer i fremtiden er den rolle de integrerte IKTløsningene 

er tiltenkt. Disse viktige temaer utvikler seg parallelt med et fremtidig byggeprosjekt, 

og Sykehuspartner vil kjøre slike IKT-prosesser kontinuerlig i årene som kommer. 

Delutredningen har derfor ikke drøftet eventuelle investeringsbehov slike prosjekter 

vil avstedkomme. 

4.2 Kostnadskrevende utstyr innen diagnostisering 

Medisinsk-teknisk utstyr til diagnostisering har vært under stadig forbedring. Visualisering 

av diagnostisk signifikant informasjon har utviklet seg i stor fart. Det har også noninvasive, 

kvantitative analyser basert på bildeserier tatt opp i 4D, såkalt tidsserier. Funksjonell 

avbildning har også tilkommet og laget det diagnostiske tilbudet enda bredere. Nå 

kan man f.eks. «måle» hvordan en behandling fungerer ved avbildning av sporstoffer bestående 

av spesielle metabolitter, og slik ha mulighet til å korrigere behandling underveis: 

Adaptiv behandling tilpasset den enkelte pasient er under rask utvikling. 

Kostnadsmessig er det interessant å legge merke til følgende: 

Dyrt, diagnostisk utstyr («avansert») koster i størrelsesorden 10-20 mill. kroner 

Etter hvert som en teknologi har eksistert en stund, kommer det «billigere» varianter 

som tilbyr samme funksjon til en rimeligere investeringspris 

Det kommer alltid en ny «avansert» modell som koster 10-20 millioner kroner 

Det er å forvente at det tilbudet vi kjenner i dag skal opprettholdes innenfor de økonomiske 

rammer helseforetakene har. Det vil si at investering, drift og vedlikehold av alt medisinsk-teknisk 

utstyr, også det spesielt kostnadskrevende, skal løses med de midler man 

har gjennom de ordinære budsjetter. Dette gjelder MR, SPECT, CT, ultralydutstyr, angiografiutstyr 

og konvensjonelt røntgen utstyr. 

Et unntak til dette kan være dersom det kommer ny teknologi som kommer i tillegg til teknologi 

man allerede har, eller det kommer teknologi som koster mer enn de «sedvanlige» 

10-20 millioner kroner. I sin tid var PET-teknologien et eksempel på en ny teknologi som i 

seg selv kostet mer enn det foretakene kunne dekke over ordinære budsjetter. Der var 

selve produksjonsanlegget til tracere (radioaktive sporstoffer) særlig kostnadsdrivende, 

opp i mot 160 millioner kroner i 2006. Av dette gikk ca. halvparten til investering i utstyr. 

Introduksjon av PET-teknologi i Norge kom sent sammenlignet med andre land. Det 

henger sammen med det som slås fast i NOU 1997:18: 

«Hovedmålet med utprøvende behandling er å dokumentere at et nytt behandlings-tilbud 

er sikkert nok og effektivt nok til å bli akseptert som etablert behandling. 

Når slik dokumentasjon foreligger, kan tilbudet vurderes for prioritet innen det ordinære 

offentlige helsetilbud» 

Avbildning basert på PET-teknologien lå lenge utenfor det som ble vurdert som tilstrekkelig 

dokumentert til at det kunne tilbys innen det ordinære offentlige helsetilbud. Slik sett 

kan man anta at det offentlige helsevesenet i Norge også i fremtiden har god tid til å forberede 

store investeringer som kommer når det lanseres ny, kostnadskrevende teknologi 

internasjonalt i fremtiden. 

En annen lærdom man kan trekke av introduksjon av PET-teknologien, var at forskningsmiljøer 

og industri samarbeidet om et prosjekt som lokaliserte anlegget tett på OUS 

HF og UiO. Det er å forvente at det regionale helseforetaket også vil prioritere at ny, 

kostnadskrevende teknologi først lokaliseres i tilknytning til OUS HF i Oslo, så vil det etter 

hvert spre seg til andre helseforetak. For VV HF vil det bety at man har litt ekstra tid til å 

forberede investeringer i nytt, kostnadskrevende utstyr. 



Den mest brukte tracer i dag har en halveringstid på 109 minutter, og det er i utgangspunktet 

ikke noe i veien for at Norsk medisinsk syklotronsenter AS (NMS) kan supportere 

tracere til PET/CT-skannere i en fremtidig utvikling av det diagnostiske tilbudet i VV HF. 

Det er to vurderinger man bør undersøke nærmere i forhold til å introdusere PETteknologi 

i VV HF: 

Kapasiteten ved NMS sett i lys av en stadig økende bruk av PET-teknologi 

De tracere som i fremtiden kan vise seg å være spesielt nyttige kan ha halveringstider 

som er så korte at syklotron, med produksjonsanlegg, må ligge rett ved siden 

av PET-skanner 

Radiofarmaka gir et vesentlig påslag på driftskostnader til PET-skannere, og de 

offentlige refusjonsordningene er nøye regulert. Det er viktig å følge med på hvordan 

refusjonsordningene endrer seg for å kunne vurdere økonomien i fremtidige 

investeringer i nytt PET-utstyr 

Allerede nå ser man at PET/MR-modaliteter vil komme, og denne nye kombinasjon av 

diagnostiske bilder vil kanskje sørge for ytterligere økning av etterspørsel etter flere syklotroner 

i det sentrale østlandsområdet. I dag planlegges det et PET-senter ved Universitetet 

i Nord-Norge, inklusive syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. Vår erfaring 

fra Tromsø tilsier at det trengs en budsjettramme på 350 – 400 MNOK for å opprette et 

fullverdig «PET-senter» i Vestre Viken HF som inkluderer støttearealer, syklotron og produksjonsanlegg 

for radiofarmaka. 

I følge Strategi 2025 2 antydes det langt på vei at det innen få år vil anskaffes en PET/CTskanner 

i VV HF. Det vil si at nødvendige beslutninger rundt anskaffelse av syklotron og 

produksjonsanlegg vil da være tatt innen oppstart av et byggeprosjekt. Refusjonsordninger 

må da være avklart slik at de økonomiske forutsetninger for et fremtidig utstyrsprosjektet 

er kjent. PET/CT-skannere som anskaffes de nærmeste årene vil man anta blir 

medflyttet til nye bygninger. 

4.3 Kostnadskrevende utstyr innen behandling 

Strategi 2025 skisserer at det mest sannsynlig skal etableres stråleterapivirksomhet i helseforetaket 

i form av en satellitt til OUS HF. Bygningsmessig og utstyrsmessig er dette 

kostbart, og kostnader til dette vil måtte utdypes på et senere tidspunkt dersom de regionale 

føringer for kreftbehandling blir endret og VV HF skal ha en stråleterapisatellitt. Det 

er åpenbart at midler til å dekke et slikt prosjekt vil måtte komme i tillegg til de investeringskostnader 

som er skissert i kostnadsoverslaget i utviklingsplanen. 

Kirurgiske inngrep med operasjonsroboter har klare fortrinn med tanke på å nyttiggjøre 

seg spisskompetanse regionalt/nasjonalt/internasjonalt. Det er også sannsynlig at presisjonen 

i enkelte typer inngrep er bedre med operasjonsrobot. Robotene kan plasseres i 

moderne operasjonsstuer uten vesentlig ombygging, og det er å forvente at eventuell investering 

i operasjonsroboter kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for 

utdypning. En operasjonsrobot koster i størrelsesorden 20 millioner kroner. 

Intervensjonsutstyr er en annen type kostnadskrevende medisinsk-teknisk operasjonsutstyr. 

Intervensjonsutstyret kan ta røntgenbilder under selve operasjonen, og slike stuer 

må gjerne være litt større enn en vanlig operasjonsstue da det skal være plass til et sjalterom 

med skjermer til å vise røntgenbildene. Slikt utstyr koster i størrelsesorden 15-20 

millioner ekstra per stue, noe som kommer i tillegg til noe økte byggekostnader som følge 

av behov for større operasjonsstuer. Det er å forvente at eventuell investering i intervensjonsstue 

kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning. 

4.4 Sammenligning av funksjon mellom SØ HF og VV HF 

Helseforetakene Sykehuset Østfold HF (SØ HF) og Vestre Viken HF (VV HF) har mange 

likhetstrekk som gjør det naturlig å bruke erfaringer fra nytt sykehus i SØ HF ved utarbeidelsen 

av forenklet HPU for VV HF. Viktige stikkord er at ingen av helseforetakene har 

universitetsstatus eller tunge region- eller landsfunksjoner. Det gjør at foretakene har 

2 Strategi 2025 VV HF (vedtatt av styret 21/12/2012) 



funksjonsarealer som løser de samme medisinske problemstillinger, og dermed bør arealene 

utstyres mye likt i de to foretakene. 

Begge helseforetak tilbyr medisinsk-faglige tjenester som krever: 

MR (radiologi) 

SPET/CT («radiologi» for enkelhets skyld) 

Gammakamera («radiologi» for enkelhets skyld) 

CT (radiologi) 

Operasjonsutstyr (operasjon) 

Laboratorieteknisk utstyr inklusive analyseroboter (laboratorium) 

Utstyr som faller inn i disse kategoriene koster mye per enhet i tillegg til at de ofte er BIPutstyr. 

BIP-utstyr som tilhører andre funksjonsarealer, er ikke vurdert særskilt. 

I det nye Østfold-sykehuset har man enda ikke avsatt midler til spesielt kostnadskrevende 

utstyr. Prosjektledelsen opplever utstyrsbudsjettet som trangt. Det skal i tiden som kommer 

bestemmes hvilket spesielt kostnadskrevende utstyr man kan anskaffe, enten innenfor 

prosjektets utstyrsbudsjett eller innenfor SØ HF sine ordinære budsjetter. Man har i 

byggefasen tilrettelagt det bygningsmessige som trengs for å installere PET/CT-skannere 

når det blir økonomisk mulig i fremtiden. 

De nøkkeltall for investeringskostnader som fremkommer i overslaget i kapittel 6 vil inneholde 

muligheter for å etablere medisinsk-faglige tjenester som er avhengig av spesielt 

kostnadskrevende utstyr. Det er ingen eksplisitte føringer i Strategi 2025 på hvilken utstyrskategori 

VV HF ønsker å investere ekstra i, men det vil være rom for noen investeringer 

innenfor diagnostisering og behandling som krever særlig kostbart MTU. Hvilket 

utstyr det skal investeres i bør være begrunnet med VV HF sine medisinsk-faglige ambisjoner 

innenfor de rammer som Helse Sør-Øst RHF gir. Utviklingsplan 2025 skisserer 

muligheter som vil måtte konkretiseres i senere faser. 

5 Behandling av eksisterende utstyr 

5.1 Dagens status på brukerutstyr i VV HF 

Status på dagens medisinsk-tekniske utstyr i Vestre Viken HF er dokumentert i et deldokument 

til økonomisk langtidsplan utarbeidet av sjef for medisinsk-teknisk avdeling (se 

fotnote 1). Det foreligger ingen oversikter over tilstanden til det øvrige brukerutstyret i 

Vestre Viken HF. Det gjøres en antagelse om at medflyttingsgraden til INV, IKT og GRU 

blir i samme størrelsesorden som det ble i AHUS-prosjektet og i SØ HF sitt pågående 

prosjekt. 



Figur 1. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser aldersfordeling til MTU ved 

utvalgte foretak i Helse Sør-Øst. 

Det er utarbeidet retningslinjer fra COCIR (The European Coordination Committee of the 

Radiological, Electromedical and Healthcare IT Industry) som skisserer en anbefalt aldersfordeling 

på medisinsk-teknisk utstyr. COCIR sin anbefaling er at 60 % av MTU skal 

være yngre enn 5 år, 90 % skal være yngre enn 10 år, mens maksimalt 10 % skal være 

eldre enn 10 år. Utarbeidelse av aldersfordeling gir en rask og enkel indikator på tilstanden 

til en utstyrspark, men svakheten er at den ikke skiller mellom MTU til noen tusen 

kroner og MTU til 20 millioner kroner. Den årlige investeringen som trengs for å opprettholde 

en god og sunn utstyrspark kan være for lav selv om aldersanalyser viser at aldersfordelingen 

er i henhold til COCIR sin anbefaling. Det skjer dersom helseforetaket investerer 

i mange og billige utstyrsenheter, mens store og tunge investeringer skyves ut i tid. 

En annen målestokk for tilstanden til MTU er Helse- og omsorgsdirektoratets (tidligere 

SHD) retningslinjer for økonomisk levetid for medisinsk-teknisk utstyr. Anbefalt gjennomsnittlige 

levealder for det tyngste utstyret er i intervallet 7 til 12 år. For et hvert helseforetak 

vil det være gunstig om man sprer investeringene utover i tid slik at det ikke kommer 

en enorm «pukkelkostnad» hvert 10. år, men heller en mindre investeringskostnad (men 

allikevel stor) litt oftere. Det skyldes at selv om man ideelt sett skal avsette midler til investering 

over driftsbudsjetter, så «spiser» akutte tiltak i helseforetakene av slike avsatte 

midler. Tall fra deldokumentet til den økonomiske langtidsplanen indikerer at mye av MR, 

CT, Angio og annet radiologisk utstyr skal skiftes ut i tidsrommet 2013-2014. Nå er det for 

2013 ikke avsatt investeringsmidler i særlig omfang, og nødvendige investeringer vil skyves 

over i 2014/2015. 

Tabell 2. Hentet fra Økonomisk langtidsplan, VV HF, som viser avskrivningstid for MTU 

Kategori (SHD-klasse) 

Normallevetid i år 

fra - til 

Gj.snittlig levetid (år) 

Analyse- og laboratorieutstyr 7-11 9 

Overvåkningsanlegg 7-10 8 

Radiologisk utstyr 8-12 10 

Scopiutstyr (fleksibelt) 3-5 4 

Stråleterapiutstyr 10-15 12 

Ultralyd (billeddannede) 6-9 7 

Annet MTU 5-20 11 

MTU-park 3 - 20 10 

Investeringsverdien av alt medisinsk-teknisk utstyr i VV HF er anslått til å være rundt 850 

millioner kroner, og dette kombinert med en forventet avskrivningstid på 10 år betyr at de 

generelle avskrivningskostnader blir på 85 millioner kroner årlig. 



Den gjennomsnittlige alder for MTU er i 2011/2012 ca. 10 år for Drammen, ca. 8 år for 

Bærum, ca. 9 år for Kongsberg og ca. 10 år for Ringerike. Dersom man skal opprettholde 

dagens tilbud til befolkningen betyr det at det med overveiende sannsynlighet vil være 

nødvendig med betydelige investeringer i MTU i VV HF i de nærmeste årene. Den varslede 

«pukkelinvestering» i 2014/2015 vil måtte repeteres etter ca. 10 år, og en eventuell 

mangel på investering i det tunge utstyret frem mot et flyttetidspunkt vil dermed kunne 

påvirke medflyttingsgraden. 

5.2 Investeringer i MTU i Vestre Viken HF 

I deldokumentet til den økonomiske langtidsplanen til Vestre Viken HF er det anmodet om 

at man må løfte standarden på det medisinsk-tekniske utstyret. Ingen konkrete budsjettplaner 

finnes, men det er å anta at det vil skje et løft i investeringsbudsjettene for brukerutstyr 

i VV HF. 

Deldokumentet til Økonomisk langtidsplan for VV HF anbefaler en investeringsrate på 85 

MNOK per år i de siste årene frem mot et flyttetidspunkt. Uten at dette er analysert nærmere, 

kan man si at dersom man følger et slikt investeringsforløp vil målsetning om 25 % 

medflytting være enkel å innfri. 

For at prosjektkostnadene til nye sykehusbygg i VV HF skal holdes nede, må det gjennomføres 

fornuftige investeringer helt frem til flyttetidspunktet. Til inspirasjon har SØ HF 

sitt prosjekt (PNØ) halvårlige budsjettmøter der driftsorganisasjonen i SØ HF og prosjektet 

PNØ har fokus på medflytting av utstyr. Planer som legges under slike møter hjelper 

helseforetaket til å styre størrelsen på investeringer over driftsbudsjettet helt frem til flyttetidspunktet. 

Hvis VV HF innfører samme avtaler som regulerer investeringene i MTU mellom 

prosjektets budsjett og driftsbudsjettet, er det en tilnærming som borger for forutsigbarhet 

på kostnadssiden i utstyrsdelen i et fremtidig prosjekt. 

Det er en sammenheng mellom investeringer i nytt brukerutstyr og de avskrivnings-, 

drifts- og vedlikeholdskostnader helseforetaket pådrar seg. Vedlikeholdsavtaler er som 

regel inkludert i garantiperioden som vanligvis er på 2 år, og det er viktig å skalere driftsbudsjetter 

slik at vedlikeholdsavtaler og avskrivninger dekkes av de løpende driftsmidler i 

årene etter investeringene. All investering som gir økt medflyttingsgrad vil flytte behov for 

økonomiske midler fra det fremtidige byggeprosjektet og over til helseforetakets løpende 

driftsbudsjett. 

5.3 Medflyttingsgrad 

For en ideell tilstand der alt brukerutstyret i et sykehus er nytt, vil det allikevel ikke være 

mulig å flytte over alt utstyret til et annet sykehusbygg. Dette skyldes at utstyret er i bruk 

frem til et flyttetidspunkt, og noe av utstyret trenger lang tid til innkjøring og kalibrering. I 

tillegg er en del av utstyret fastmontert på en slik måte at det ikke lar seg flytte uten videre. 

Forenklet kan medflyttingsgraden svært grovt oppsummeres slik: 

MTU LAB Noe kan medflyttes 

MTU STERILSENTRAL Nesten ingen medflytting 

MTU RAD Mye kan medflyttes 

MTU OP Noe kan medflyttes 

INV Nesten ingen medflytting 

IKT Mye kan medflyttes 

GRU Mye kan medflyttes 

Dette, sammenholdt med hvor stor del av investeringene de ulike utstyrskategoriene representerer, 

betyr at det ideelt kan medflyttes maksimalt 3/4 fra et gammelt sykehus til et 

nytt et. Dette tallet er idealisert og basert på medflytting av nytt utstyr, og vanligvis ligger 

medflyttingsprosenten på mellom 25-30 %. 

Medflyttingsgraden til de ulike brukerutstyrskategoriene kan allikevel være en pekepinn 

på hvilke utstyrskategorier man bør investere i helt frem til en eventuell flytting. Man bør 

ikke investere tungt i sterilsentral, laboratorium eller operasjonsarealer i tiden rett før innflytting 

i et nytt sykehusbygg. 



For å øke medflyttingsgraden kan man forhandle med leverandør om leasing av utstyr i 

en kort mellomfase slik at utstyr kan installeres i nye arealer samtidig som det opprettholdes 

produksjon i de gamle arealer. Etter at gamle arealer er faset ut, opphører leasingavtalen 

og lease’et utstyr leveres tilbake med det resultat at medflyttingsgraden øker. 

Erfaringstall fra AHUS indikerer at medflyttingsgraden var ca. 25 %, mens det for det nye 

sykehuset i Østfold er planlagt å være 27,5 % medflytting. Som det ser ut nå greier SØ 

HF å innfri planlagt medflyttingsgrad. For Vestre Viken HF vil det være fornuftig å anta at 

medflyttingsgraden blir 25 %. Dette er basert på erfaringer fra AHUS og SØ HF sitt pågående 

byggeprosjekt, kombinert med de forventninger man har til den investeringsraten 

VV HF vil følge for MTU fremover. 

Som drøftet i kapittel 5.2 vil en øket investering i MTU frem til flyttetidspunktet øke medflyttingsgraden 

og slik sett redusere prosjektbudsjettet. Det reduserte prosjektbudsjettbehovet 

er da overflyttet til et behov for økede driftsbudsjetter i helseforetaket gjennom økte 

avskrivnings- og vedlikeholdskostnader. 

Dersom man overflytter mer utstyr enn man hadde regnet med uten å redusere investeringene 

i nytt utstyr, vil dette medføre økte avskrivnings- og vedlikeholdskostnader for 

foretaket og slik belaste de ordinære driftsbudsjetter mer enn forutsatt. I verste fall kan 

helseforetaket oppleve manglende driftsmidler til å ha alt MTU-utstyret operativt. 

6 Overordnet kostnadsoverslag 

6.1 Prinsipper og forutsetninger for kostnadsoverslaget 

Utstyrsprosjekter har vist seg å være langt mer styrbare på kostnadssiden enn andre deler 

av byggeprosjektene. Det henger sammen med flere forhold. Dersom det viser seg 

nødvendig å kutte kostnader i et utstyrsprosjekt, kan man identifisere utstyr der investeringene 

kan utsettes uten at det har dramatiske konsekvenser for det helse-faglige tilbudet 

i det nye sykehuset. En del inventar foretrekker man å kjøpe nytt for å gi f.eks. kontorer 

og møterom en felles og oppgradert standard. Dersom det ikke er midler i et utstyrsprosjekt 

kan mer inventarer medflyttes enn det man først hadde tenkt. Et annet moment 

er at det finnes variasjon i priser på brukerutstyret, og med knappe budsjetter kan man bli 

tvunget til å kjøpe billig utstyr med lavere kvalitet. Dette vil influere negativt på ikkemålbare 

faktorer som trivsel og velvære, og kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold 

(FDV). Det er bl.a. derfor viktig at utstyr ikke blir en ”lett tilgjengelig salderingspost” i byggeprosjekter 

som må gjennomføre hard kostnadsstyring. Det vil i så fall kunne føre til at 

man ikke når de mål som er satt for et nytt anlegg. 

For Vestre Viken HF beregnes grunnutrustning, IKT og inventar ut fra erfaringstall fra 

andre prosjekter uten videre drøfting. MTU er også basert på erfaringstall men blir eksemplifisert 

for hvert av alternativene i utviklingsplanen. Særlig kostbart MTU drøftes i 

kapittel 6.3. 

Det er viktig å presisere at det i en utviklingsplan ikke er ønskelig å utføre en kostnadskalkulering 

basert på opptelling og analyse av hver enkelt utstyrsenhet. Relative andeler 

av funksjonsarealene somatikk og psykiatri har vært brukt til å justere erfaringstallene fra 

SØ HF slik at vi får de beste kostnadsestimater i den forenklede HPU for Vestre Viken 

HF. 

Analyse av Sykehuset Østfold sitt prosjekt er basis for overslaget over utstyrskostnader 

for Vestre Viken HF. Det er 2 hovedgrunner til det: De medisinsk-faglige tjenester er 

sammenlignbare mellom foretakene, og tallene i analysen er de mest oppdaterte tallene i 

Helse Sør-Øst. Budsjetterte utstyrskostnader med et lite påslag, og arealoversikter fra 

prosjekt Nytt Østfold-sykehus er grunnlaget for kostnadsoverslagene for nybygg som er 

angitt i tabell 3. 



Tabell 3. Nøkkeltall utstyrskostnader for nybygg inndelt etter hovedfunksjon. Kostnadene 

er basert på litt forhøyede P50-tall fra prosjekt Nytt sykehus i Østfold (september 2012). 

Bruttokostnad inkluderer 25 % mva. og 8 % prosjektadministrasjon. Intervallet representerer 

en usikkerhet på ca. 10 % (standardavvik). 

Nøkkeltall for utstyrskostnad for nybygg inndelt etter hovedfunksjon 

Kommentar 

SOMATIKK 

(kr/kvm) 

PSYKIATRI 

(kr/kvm) 

Bruttokostnad / bruttoareal 10 000 - 11 500 4 200 - 4 800 

Netto (25 % medflytting) 7 750 - 8 750 3 200 - 3 600 

Det er interessant å se hvilke MTU-muligheter som «gjemmer» seg bak disse tallene. De 

dyreste utstyrstypene med omtrentlig kostnad er skissert i tabell 4. 

Tabell 4. Nøkkeltall utstyrskostnader for hele nybygg. Kostnadene er P50-tall inkl. mva. 

og adm.kost. basert på PNØ (september 2012). Intervallet representerer en usikkerhet på 

ca. 10 % (st.avvik). 

Kommentar 

Nøkkeltall for utstyrskostnad for hele nybygg 

Østfold 

HELE SYKEHUSET 

(kr/kvm) 

VV HF alt. 4 

HELE SYKEHUSET 

(kr/kvm) 

Bruttokostnad / bruttoareal 9 000 - 10 500 8 750 - 10 250 

Netto (25 % medflytting) 7 000 - 8 000 6 750 - 7 750 

For alle alternativene i utviklingsplanen er det et visst rom for å velge de spesielt kostnadskrevende 

utstyrspakkene. I kostnadene anslått i kapittel 6.2 er det for hvert alternativ 

angitt en mulig «utstyrspakke». For hver krone som byggeprosjektet bruker går det 10-20 

ører til brukerutstyr, og det vil si at det er mest rom for utstyrsinvesteringer i de alternativene 

som krever mye nybygg. Jo mindre nybygging et alternativ inneholder, jo mindre 

investeringsmidler er det til utstyrsinvesteringer. For helseforetaket som helhet betyr det 

ikke så mye kostnadsmessig. Investeringene i byggeprosjektet blir mindre jo mer som 

oppgraderes og ombygges, og da får helseforetaket mer økonomisk frihet til å investere i 

brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. 

Tabell 5. Oversikt over spesielt kostnadskrevende utstyr som vies særskilt oppmerksomhet 

i utviklingsplanen. De oppgitte prisintervaller er ment å gi et bilde av prisnivået og representerer 

ikke ferdigforhandlede priser fra noen prosjekter. 

Medisinsk-teknisk utstyr av spesiell interesse 

Ca. kostnad Type utstyr 

20 - 30 MNOK PET/MR (?), stråleterapienhet 

15 - 20 MNOK PET/CT, operasjonsrobot, MR "avansert", Intervensjonsstue operasjon 

10 - 15 MNOK CT "avansert", MR "vanlig" 

5 - 10 MNOK Angiografilab., SPECT/CT, CT "vanlig", Gamma-kamera* 

* Gammakamera er rimeligere enn kategorien indikerer men er tatt med for oversiktens skyld 

Helse Sør-Øst har gjennomført en grundig kartlegging av tilstanden til medisinsk-teknisk 

utstyr i regionen: 

Medisinsk teknologi i Helse Sør-Øst 

Hvordan anskaffe, bruke og ta vare på utstyret og informasjonen som det genererer. 

Utredning i regi av Helse Sør-Øst. Sluttrapport, 24. november 2011 



I denne rapporten påpekes det et betydelig etterslep i hele regionen på investeringer i 

MTU. Det er en mulighet for at prisbildet endres i tiden som kommer dersom det blir investert 

mye i MTU-utstyr de nærmeste årene. Det vil mest sannsynlig resultere i en kostnadsdrivende 

effekt som gjør at utstyrsbudsjettet bør ha en egen avskrivning for usikkerhet, 

dette vil borge for mer robuste økonomiske rammer i et fremtidig sykehusprosjekt. 

6.2 Kostnadsoverslag for de ulike alternativer i Utviklingsplan 2025 

For nybygg inneholder denne rapporten et godt grunnlag for å lage overslag over kostnader 

til brukerutstyr. Alternativ 4A-4B er basert på at alt bygges på nytt, og usikkerheten i 

dette overslaget er bedre enn for de andre alternativene. For å lage en felles tilnærming 

er det valg 10 % usikkerhet i angivelse av alle kostnadsoverslagene. Usikkerheten er 

opphav til det intervall som er angitt for hvert overslag. 

Tabell 6. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til alle alternativer i Utviklingsplan 2025. Kostnadene 

er P50-tall inkl. mva. og adm.kost. basert på PNØ (september 2012). Intervallet 

representerer en usikkerhet på ca. 10 % (st.avvik). 

Kostnadsoverslag for brukerutstyr for de enkelte alternativer 

Alternativ Brutto kostnad Netto kostnad (25 % medfl.) 

0-alternativ 950 - 1 050 MNOK 725 - 825 MNOK 

Alternativ 1A og 1B 1 500 - 1 700 MNOK 1 125 - 1 325 MNOK 



Alternativ 4A og 4B 2 225 - 2 025 MNOK 1 550 -1 750 MNOK 

Siden gjenbruk av eksisterende bygningsmasse gir redusert behov for nytt brukerutstyr, 

vil de øvrige alternativer gi lavere prosjektkostnader til brukerutstyr. Til hvert alternativ 

ligger det multimap-oppføringer på hva som bør oppgraderes/ombygges av eksisterende 

bygningsmasse, og hva det er som skal bygges nytt for å imøtegå økning i etterspørsel 

etter helsetjenester. Delutredning Driftsgevinster, investeringsbehov og total økonomisk 

effekt per alternativ bruker multimap-oppføringene for eksisterende bygg og gir tabellarisk 

oversikt over byggekostnadene for hvert alternativ. Det er disse tabellene som er grunnlaget 

for alle overslagene utenom overslaget for alt. 4A -4B. 

Tabell 7. Kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til eksisterende bygninger for 

alle alternativer i Utviklingsplan 2025. Kostnadene er P50-tall inkl. mva. og adm.kost. basert 

på PNØ (september 2012). Intervallet representerer en usikkerhet på ca. 10 % 

(st.avvik). 

Netto kostnadsoverslag for brukerutstyr til nybygg og til oppgradert bygningsmasse 

Alternativ Overslag nybygg Overslag oppgraderte bygg 

0-alternativ 425 - 475 MNOK 300 - 350 MNOK 

Alternativ 1A og 1B 900 - 1 050 MNOK 225 - 275 MNOK 

Alternativ 2A og 2B 975 - 1 125 MNOK 175 - 225 MNOK 

Alternativ 3A og 3B 1 300 - 1 475 MNOK 125 - 150 MNOK 

Alternativ 4A og 4B 1 450 - 1 650 MNOK 100 MNOK 

For å illustrere hvilket MTU som tallene i tabell 6 kan inneholde, kan man skalere ned 

antall modaliteter man kjenner fra alternativ 4A-4B. En slik relativ vurdering tjener som 

eksempel og er ikke en anbefaling. «Utstyrspakkene» i tabell 7 skal aktualiseres i senere 

faser ut fra aktivitetstall og eventuelle fremtidige endringer i diagnostisk tilbud og behandlingstilbud 

i VV HF. 



Tabell 8. Eksempler på hvilket kostbart MTU man kan forvente dekket av de kostnadsoverslagene 

som er utarbeidet i tabell 6. Det dyreste utstyret er det som koster over 15 

MNOK. 

Eksempler på hvilket kostbart utstyr som hvert overslag kan tenkes å dekke 

Alternativ "Utstyrspakker" 

0-alternativ 

Alternativ 1A og 1B* 

Alternativ 2A og 2B 

Alternativ 3A og 3B 

• 2-3 MR (både «avansert» og «vanlig») 

• 5-6 CT (både «avansert» og «vanlig») 

• 2-3 angiolaboratorier 

• 3-4 nukleærmedisinske laboratorier 

• 0-1 av det dyreste utstyret 


















Alternativ 4A og 4B • 2-3 angiolaboratorier 



* Forutsetter at det blir brukt en del av midler avsatt til oppgradering til å anskaffe dyrt MTU 

For helseforetaket som helhet betyr det at de alternativer som bygger mest nytt vil gi 

størst utstyrsbudsjett, men samtidig reduseres helseforetakets økonomisk frihet til å investere 

i brukerutstyr i eksisterende bygningsmasse. På mange måter skulle dette gå ut 

på ett for helseforetaket. 

6.3 Spesielt kostnadskrevende utstyr 

Hvilken fordeling som skal velges mellom «avansert» og «vanlig» MR/CT er viktig både 

for kostnadsbildet, for det medisinsk-faglige tilbudet og for muligheter til å drive forskning 

og utvikling. Derfor skal det være tung medisinsk-faglig involvering i bestemmelsen av 

dette i senere faser. Som et utgangspunkt anbefales det å starte ut med halvparten av 

hver, det ligger til grunn for overslagene i kapittel 6.2. 

For å etablere et medisinsk tilbud om strålebehandling i VV HF vil man måtte bygge en 

stråleterapibunkers med spesielle krav til skjermingsfaktor i byggematerialene. Vanligvis 

bygges slike bunkerser i egne «stråleterapibygg» utenpå eksisterende bygninger. Utstyrsmessig 

ligger kostnadene på 20-30 MNOK for hver lineærakselerator med tilhørende 

ekstrautstyr. I overslagene i kapittel 6.2 er det ikke regnet med stråleterapiutstyr. 

For PET-skannere kan tracere kjøpes eksternt fra ellers må man bygge en syklotron med 

tilhørende produksjonsanlegg for radiofarmaka. PET/CT-skanner kan plasseres i samme 

type rom som SPECT/CT, og alle laboratorier til nukleærmedisinsk avdeling bør bygges 

likt for fleksibilitetens skyld. PET/MR krever kanskje større arealer enn det som er vanlig 

for nukleærmedisinske laboratorier, og da må dette funksjonsrommet tilpasses særskilt i 

byggeprosjektet. Selve utstyret til en PET/CT ligger i størrelsesorden 17-20 MNOK. 

PET/MR har vi ikke prisestimat for. I kapittel 6.2 gir kostnadsoverslagene til de mest kostbare 

alternativene rom for 1-2 PET/CT-skannere, se tabell 8 for utdypning. 

Operasjonsrobot og intervensjonsutstyr er 2 utstyrspakker som kan kjøpes inn til operasjonsstuene. 

Dette er dyrt utstyr. De medisinsk-faglige føringer fra det regionale helseforetaket 

kombinert med VV HF sine målsettinger for det kirurgiske behandlingstilbudet, 



bestemmer hvorvidt man skal prioritere anskaffelse av slikt utstyr. En operasjonsrobot 

kan monteres i en standard operasjonsstue, mens intervensjonsutstyr krever litt større 

areal for å få plass til en avskjermet del som inneholder konsoll og mini-PACS-stasjon. I 

kapittel 6.2 gir kostnadsoverslagene til de mest kostbare alternativene rom for 1-2 av slikt 

operasjonsutstyr, se tabell 8 for utdypning. 

I tabell 5 er det spesielt kostnadskrevende utstyr forsøkt listet opp, og kapittel 6.2 inneholder 

eksempler som viser hva kostnadsrammene i i de overslagene bør dekke. Til syende 

og sist skal det i et utstyrsprosjekt treffes valg rundt den endelige anskaffelsen av 

utstyr. Det vil ikke være midler til alt. 

I senere faser vil det medisinsk-faglige miljøet måtte ta stilling til hvilket medisinsk-teknisk 

utstyr VV HF skal investere i basert på rammer fra Helse Sør-Øst RHF og foretakets egne 

«funksjonelle» ambisjoner.

Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?