Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

More documents

Recommendations

Info

Utviklingsplan Vestre Viken HF Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr standardiserte rom som kan brukes til flere funksjoner. Et annet fokusområde er at sykehusbygget skal være elastisk, dvs. det skal være tilstøtende arealer som kan bygges ut i tilfelle et slikt behov skulle oppstå. Slike viktige føringer er den eneste form for garanti man kan ha for at det kommende sykehusbygget ikke går ut på dato før forventet levetid er oppnådd. Et sentralt punkt i brukerutstyrsinvesteringer i fremtiden er den rolle de integrerte IKTløsningene er tiltenkt. Disse viktige temaer utvikler seg parallelt med et fremtidig byggeprosjekt, og Sykehuspartner vil kjøre slike IKT-prosesser kontinuerlig i årene som kommer. Delutredningen har derfor ikke drøftet eventuelle investeringsbehov slike prosjekter vil avstedkomme. 4.2 Kostnadskrevende utstyr innen diagnostisering Medisinsk-teknisk utstyr til diagnostisering har vært under stadig forbedring. Visualisering av diagnostisk signifikant informasjon har utviklet seg i stor fart. Det har også noninvasive, kvantitative analyser basert på bildeserier tatt opp i 4D, såkalt tidsserier. Funksjonell avbildning har også tilkommet og laget det diagnostiske tilbudet enda bredere. Nå kan man f.eks. «måle» hvordan en behandling fungerer ved avbildning av sporstoffer bestående av spesielle metabolitter, og slik ha mulighet til å korrigere behandling underveis: Adaptiv behandling tilpasset den enkelte pasient er under rask utvikling. Kostnadsmessig er det interessant å legge merke til følgende: Dyrt, diagnostisk utstyr («avansert») koster i størrelsesorden 10-20 mill. kroner Etter hvert som en teknologi har eksistert en stund, kommer det «billigere» varianter som tilbyr samme funksjon til en rimeligere investeringspris Det kommer alltid en ny «avansert» modell som koster 10-20 millioner kroner Det er å forvente at det tilbudet vi kjenner i dag skal opprettholdes innenfor de økonomiske rammer helseforetakene har. Det vil si at investering, drift og vedlikehold av alt medisinsk-teknisk utstyr, også det spesielt kostnadskrevende, skal løses med de midler man har gjennom de ordinære budsjetter. Dette gjelder MR, SPECT, CT, ultralydutstyr, angiografiutstyr og konvensjonelt røntgen utstyr. Et unntak til dette kan være dersom det kommer ny teknologi som kommer i tillegg til teknologi man allerede har, eller det kommer teknologi som koster mer enn de «sedvanlige» 10-20 millioner kroner. I sin tid var PET-teknologien et eksempel på en ny teknologi som i seg selv kostet mer enn det foretakene kunne dekke over ordinære budsjetter. Der var selve produksjonsanlegget til tracere (radioaktive sporstoffer) særlig kostnadsdrivende, opp i mot 160 millioner kroner i 2006. Av dette gikk ca. halvparten til investering i utstyr. Introduksjon av PET-teknologi i Norge kom sent sammenlignet med andre land. Det henger sammen med det som slås fast i NOU 1997:18: «Hovedmålet med utprøvende behandling er å dokumentere at et nytt behandlings-tilbud er sikkert nok og effektivt nok til å bli akseptert som etablert behandling. Når slik dokumentasjon foreligger, kan tilbudet vurderes for prioritet innen det ordinære offentlige helsetilbud» Avbildning basert på PET-teknologien lå lenge utenfor det som ble vurdert som tilstrekkelig dokumentert til at det kunne tilbys innen det ordinære offentlige helsetilbud. Slik sett kan man anta at det offentlige helsevesenet i Norge også i fremtiden har god tid til å forberede store investeringer som kommer når det lanseres ny, kostnadskrevende teknologi internasjonalt i fremtiden. En annen lærdom man kan trekke av introduksjon av PET-teknologien, var at forskningsmiljøer og industri samarbeidet om et prosjekt som lokaliserte anlegget tett på OUS HF og UiO. Det er å forvente at det regionale helseforetaket også vil prioritere at ny, kostnadskrevende teknologi først lokaliseres i tilknytning til OUS HF i Oslo, så vil det etter hvert spre seg til andre helseforetak. For VV HF vil det bety at man har litt ekstra tid til å forberede investeringer i nytt, kostnadskrevende utstyr. Hospitalitet as 22.11.2012 Side 5 av 14
Utviklingsplan Vestre Viken HF Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr Den mest brukte tracer i dag har en halveringstid på 109 minutter, og det er i utgangspunktet ikke noe i veien for at Norsk medisinsk syklotronsenter AS (NMS) kan supportere tracere til PET/CT-skannere i en fremtidig utvikling av det diagnostiske tilbudet i VV HF. Det er to vurderinger man bør undersøke nærmere i forhold til å introdusere PETteknologi i VV HF: Kapasiteten ved NMS sett i lys av en stadig økende bruk av PET-teknologi De tracere som i fremtiden kan vise seg å være spesielt nyttige kan ha halveringstider som er så korte at syklotron, med produksjonsanlegg, må ligge rett ved siden av PET-skanner Radiofarmaka gir et vesentlig påslag på driftskostnader til PET-skannere, og de offentlige refusjonsordningene er nøye regulert. Det er viktig å følge med på hvordan refusjonsordningene endrer seg for å kunne vurdere økonomien i fremtidige investeringer i nytt PET-utstyr Allerede nå ser man at PET/MR-modaliteter vil komme, og denne nye kombinasjon av diagnostiske bilder vil kanskje sørge for ytterligere økning av etterspørsel etter flere syklotroner i det sentrale østlandsområdet. I dag planlegges det et PET-senter ved Universitetet i Nord-Norge, inklusive syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. Vår erfaring fra Tromsø tilsier at det trengs en budsjettramme på 350 – 400 MNOK for å opprette et fullverdig «PET-senter» i Vestre Viken HF som inkluderer støttearealer, syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. I følge Strategi 2025 2 antydes det langt på vei at det innen få år vil anskaffes en PET/CTskanner i VV HF. Det vil si at nødvendige beslutninger rundt anskaffelse av syklotron og produksjonsanlegg vil da være tatt innen oppstart av et byggeprosjekt. Refusjonsordninger må da være avklart slik at de økonomiske forutsetninger for et fremtidig utstyrsprosjektet er kjent. PET/CT-skannere som anskaffes de nærmeste årene vil man anta blir medflyttet til nye bygninger. 4.3 Kostnadskrevende utstyr innen behandling Strategi 2025 skisserer at det mest sannsynlig skal etableres stråleterapivirksomhet i helseforetaket i form av en satellitt til OUS HF. Bygningsmessig og utstyrsmessig er dette kostbart, og kostnader til dette vil måtte utdypes på et senere tidspunkt dersom de regionale føringer for kreftbehandling blir endret og VV HF skal ha en stråleterapisatellitt. Det er åpenbart at midler til å dekke et slikt prosjekt vil måtte komme i tillegg til de investeringskostnader som er skissert i kostnadsoverslaget i utviklingsplanen. Kirurgiske inngrep med operasjonsroboter har klare fortrinn med tanke på å nyttiggjøre seg spisskompetanse regionalt/nasjonalt/internasjonalt. Det er også sannsynlig at presisjonen i enkelte typer inngrep er bedre med operasjonsrobot. Robotene kan plasseres i moderne operasjonsstuer uten vesentlig ombygging, og det er å forvente at eventuell investering i operasjonsroboter kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning. En operasjonsrobot koster i størrelsesorden 20 millioner kroner. Intervensjonsutstyr er en annen type kostnadskrevende medisinsk-teknisk operasjonsutstyr. Intervensjonsutstyret kan ta røntgenbilder under selve operasjonen, og slike stuer må gjerne være litt større enn en vanlig operasjonsstue da det skal være plass til et sjalterom med skjermer til å vise røntgenbildene. Slikt utstyr koster i størrelsesorden 15-20 millioner ekstra per stue, noe som kommer i tillegg til noe økte byggekostnader som følge av behov for større operasjonsstuer. Det er å forvente at eventuell investering i intervensjonsstue kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning. 4.4 Sammenligning av funksjon mellom SØ HF og VV HF Helseforetakene Sykehuset Østfold HF (SØ HF) og Vestre Viken HF (VV HF) har mange likhetstrekk som gjør det naturlig å bruke erfaringer fra nytt sykehus i SØ HF ved utarbeidelsen av forenklet HPU for VV HF. Viktige stikkord er at ingen av helseforetakene har universitetsstatus eller tunge region- eller landsfunksjoner. Det gjør at foretakene har 2 Strategi 2025 VV HF (vedtatt av styret 21/12/2012) Hospitalitet as 22.11.2012 Side 6 av 14
Page 1 and 2: Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025
Page 3 and 4: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu
Page 7: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu
Page 17: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu

Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?