Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

More documents

Recommendations

Info

Utviklingsplan Vestre Viken HF Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr nye PC-er på kontorer og applikasjoner som knyttes direkte til MTU skal være del av brukerutstyrsbudsjettet i prosjekt. 3.2 Ulike brukerutstyrskategorier I forbindelse med utstyrsplanlegging deles brukerutstyret vanligvis inn i følgende brukerutstyrskategorier: Medisinsk-teknisk utstyr, f.eks. elektromedisinsk utstyr (MTU) Møbler, inventar og tekstiler (INV) IKT-utstyr, f.eks. brukerstasjon (PC) til standardsystemer (IKT) Grunnutrustning, f.eks. spesielle pasientsenger (GRU) Administrasjon av utstyrsprosjektet (ADM) Flytte- og monteringskostnader inngår også som en del av brukerutstyrsbudsjettet. Et standard HPU vil rette fokus mot det utstyret som er særlig kostnadsdrivende i et fremtidig byggeprosjekt. Det vil typisk være brukerutstyr som krever stor investering per utstyrsenhet, eller utstyr som krever særskilt tilpasning i bygget (BIP-utstyr): Dyrt brukerutstyr koster i størrelsesorden 10-20 millioner per enhet, og hver innkjøpte enhet i denne prisklassen påvirker brukerutstyrsbudsjettet Brukerutstyr som krever spesiell tilpasning i bygg/installasjon vil minske byggets fleksibilitet. Plutselige endringer i antall og /eller plassering av BIP-utstyr gjør at man må reversere og omprosjektere deler av bygget. Slike reprosjekteringer kan være særdeles kostnadsdrivende i et byggeprosjekt Betegnelsen BIP benyttes ofte om det brukerutstyret som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende. Den grunnleggende definisjonen av BIP-utstyr i denne utviklingsplanen er: Brukerutstyr som defineres som bygningspåvirkende og/eller installasjonspåvirkende, har egenskaper som innebærer at man i prosjekteringen av bygninger og/eller rom må ta særlig hensyn til disse egenskapene for å få et tilfredsstillende samspill mellom det aktuelle utstyret og bygningen/rommet hvor det skal plasseres. I en utviklingsplan er BIP-utstyr og prosjektering langt unna realisering, og således ikke vektlagt mye. Det som gjenstår å drøfte, er brukerutstyr som koster mye per enhet. Den åpenbare grunnen til å ta dette med i en utviklingsplan, er at slikt utstyr forteller mye om hvilke funksjoner man søker å etablere i det fremtidige foretaket. Slik sett skiller brukerutstyrskategorien MTU seg ut ikke bare som særlig kostnadsdrivende i nye prosjekter, men samtidig også som interessant målbærer for de medisinsk-faglige («funksjonelle») ambisjonene i prosjektet. Av den grunn er denne kategorien valgt ut for videre analyse i utviklingsplanen. At et slikt fokus er riktig kan også illustreres gjennom å se på erfaringstall som viser for hvor stor andel av investeringskostnadene de ulike kategoriene typisk beslaglegger: MTU 65 % INV 10 % IKT 5 % GRU 20 % (ADM 8 % av brutto brukerutstyrskostnad) Analyser viser at det er noen funksjonsarealer som inneholder det meste av det kostnadsdrivende brukerutstyret. De identifiserte funksjonsområdene er operasjon, radiologi og laboratorium. Det er investeringskostnader og spesielle bygningsmessige tilpasninger som sammen skaper de særdeles dyre arealer. De spesielle rom som lages for ovennevnte funksjonsområder er «skreddersøm» og vanskelig å bruke til andre funksjoner, og således bidrar de til å redusere fleksibilitet i bygget. I den andre enden av skalaen finner man funksjonsarealer til psykiatriske avdelinger. Slike funksjonsarealer har lite medisinsk- Hospitalitet as 22.11.2012 Side 3 av 14
Utviklingsplan Vestre Viken HF Delutredning forenklet Hovedprogram utstyr teknisk utstyr og koster relativt sett lite, og rommene er for det meste standardiserte rom med stor fleksibilitet. En vurdering av brukerutstyrskostnader i et hvert prosjekt vil derfor måtte inneholde analyse av funksjonsarealer delt inn i funksjonene operasjon, radiologi, laboratorium og psykiatri. For en utviklingsplan kan man forenkle noe ved å slå sammen alle somatikkarealer og se på denne størrelsen versus størrelsen til de psykiatriske arealer. 3.3 Utstyrsplan for Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025 drøfter mange forskjellige alternativer. Tabell 1. Alternative lokaliseringer i en fremtidig utvikling av VV HF Navn på alternativ Somatikk håndteres slik «Drammensykehuset» (jf. Mulighetsanalysen) «Buskerudsykehuset» «Vestre Viken sykehuset a» «Vestre Viken sykehuset b» Null-alternativet (utsettelse 5-10 år) Somatikk ved dagens fire sykehus som nå Drammen og Kongsberg samlokalisert Bærum og Ringerike er lokalsykehus. Drammen og Kongsberg og Bærum samlokalisert. Ringerike er lokalsykehus Alle dagens somatiske sykehus samlokalisert Somatikk ved dagens fire sykehus som nå Psykiatri håndteres slik Nr. All sykehuspsykiatri legges til «Drammensykehuset» Som 1 A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad All sykehuspsykiatri legges til «Buskerudsykehuset» Som 2A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken sykehuset» Som 3A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken sykehuset» Som 4A, men psykose- og sikkerhet legges til Blakstad Lier lagt ned. Fortsatt drift ved Blakstad De ulike alternativer gir variasjoner i behovet for investeringer i brukerutstyret. Hovedgrunnen til dette er at det under oppgradering/ombygging av eksisterende bygningsmasse kun gjøres små investeringer i nytt brukerutstyr. Det meste av brukerutstyret gjenbrukes. A- og B-alternativene har likt somatisk funksjonsareal. Forskjellen i bruttoareal mellom A- og B-alternativene knyttes kun opp mot forskjell i de psykiatriske funksjonsarealer. Balternativene kommer ut med et litt lavere kostnadsoverslag, men denne forskjellen vil være så liten at den kan ignoreres under utarbeidelse av overslag over investeringskostnader til brukerutstyr. Av den grunn settes A- og B-alternativene opp med det samme overslaget i tabellene under. 4 Funksjonelle målsettinger og utstyrskonsekvenser 4.1 Perspektiv for ny teknologi Det kan spekuleres i når det kommer nye teknologiske revolusjoner innen diagnostisering og behandling av pasienter. Spådommer innenfor dette feltet går fort ut på dato, og det gjør at nye sykehusbygg bevisst lages så fleksible som mulig, dvs. mest mulig bruk av Hospitalitet as 22.11.2012 Side 4 av 14 1A 1B 2A 2B 3A 3B 4A 4B 0-alt
Page 1 and 2: Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025
Page 3 and 4: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu
Page 5: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu
Page 17: Utviklingsplan Vestre Viken HF Delu

Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?