Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF
Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF
Hovedprogram utstyr - Vestre Viken HF
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Utviklingsplan <strong>Vestre</strong> <strong>Viken</strong> <strong>HF</strong> Delutredning forenklet <strong>Hovedprogram</strong> <strong>utstyr</strong><br />
Den mest brukte tracer i dag har en halveringstid på 109 minutter, og det er i utgangspunktet<br />
ikke noe i veien for at Norsk medisinsk syklotronsenter AS (NMS) kan supportere<br />
tracere til PET/CT-skannere i en fremtidig utvikling av det diagnostiske tilbudet i VV <strong>HF</strong>.<br />
Det er to vurderinger man bør undersøke nærmere i forhold til å introdusere PETteknologi<br />
i VV <strong>HF</strong>:<br />
Kapasiteten ved NMS sett i lys av en stadig økende bruk av PET-teknologi<br />
De tracere som i fremtiden kan vise seg å være spesielt nyttige kan ha halveringstider<br />
som er så korte at syklotron, med produksjonsanlegg, må ligge rett ved siden<br />
av PET-skanner<br />
Radiofarmaka gir et vesentlig påslag på driftskostnader til PET-skannere, og de<br />
offentlige refusjonsordningene er nøye regulert. Det er viktig å følge med på hvordan<br />
refusjonsordningene endrer seg for å kunne vurdere økonomien i fremtidige<br />
investeringer i nytt PET-<strong>utstyr</strong><br />
Allerede nå ser man at PET/MR-modaliteter vil komme, og denne nye kombinasjon av<br />
diagnostiske bilder vil kanskje sørge for ytterligere økning av etterspørsel etter flere syklotroner<br />
i det sentrale østlandsområdet. I dag planlegges det et PET-senter ved Universitetet<br />
i Nord-Norge, inklusive syklotron og produksjonsanlegg for radiofarmaka. Vår erfaring<br />
fra Tromsø tilsier at det trengs en budsjettramme på 350 – 400 MNOK for å opprette et<br />
fullverdig «PET-senter» i <strong>Vestre</strong> <strong>Viken</strong> <strong>HF</strong> som inkluderer støttearealer, syklotron og produksjonsanlegg<br />
for radiofarmaka.<br />
I følge Strategi 2025 2 antydes det langt på vei at det innen få år vil anskaffes en PET/CTskanner<br />
i VV <strong>HF</strong>. Det vil si at nødvendige beslutninger rundt anskaffelse av syklotron og<br />
produksjonsanlegg vil da være tatt innen oppstart av et byggeprosjekt. Refusjonsordninger<br />
må da være avklart slik at de økonomiske forutsetninger for et fremtidig <strong>utstyr</strong>sprosjektet<br />
er kjent. PET/CT-skannere som anskaffes de nærmeste årene vil man anta blir<br />
medflyttet til nye bygninger.<br />
4.3 Kostnadskrevende <strong>utstyr</strong> innen behandling<br />
Strategi 2025 skisserer at det mest sannsynlig skal etableres stråleterapivirksomhet i helseforetaket<br />
i form av en satellitt til OUS <strong>HF</strong>. Bygningsmessig og <strong>utstyr</strong>smessig er dette<br />
kostbart, og kostnader til dette vil måtte utdypes på et senere tidspunkt dersom de regionale<br />
føringer for kreftbehandling blir endret og VV <strong>HF</strong> skal ha en stråleterapisatellitt. Det<br />
er åpenbart at midler til å dekke et slikt prosjekt vil måtte komme i tillegg til de investeringskostnader<br />
som er skissert i kostnadsoverslaget i utviklingsplanen.<br />
Kirurgiske inngrep med operasjonsroboter har klare fortrinn med tanke på å nyttiggjøre<br />
seg spisskompetanse regionalt/nasjonalt/internasjonalt. Det er også sannsynlig at presisjonen<br />
i enkelte typer inngrep er bedre med operasjonsrobot. Robotene kan plasseres i<br />
moderne operasjonsstuer uten vesentlig ombygging, og det er å forvente at eventuell investering<br />
i operasjonsroboter kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for<br />
utdypning. En operasjonsrobot koster i størrelsesorden 20 millioner kroner.<br />
Intervensjons<strong>utstyr</strong> er en annen type kostnadskrevende medisinsk-teknisk operasjons<strong>utstyr</strong>.<br />
Intervensjons<strong>utstyr</strong>et kan ta røntgenbilder under selve operasjonen, og slike stuer<br />
må gjerne være litt større enn en vanlig operasjonsstue da det skal være plass til et sjalterom<br />
med skjermer til å vise røntgenbildene. Slikt <strong>utstyr</strong> koster i størrelsesorden 15-20<br />
millioner ekstra per stue, noe som kommer i tillegg til noe økte byggekostnader som følge<br />
av behov for større operasjonsstuer. Det er å forvente at eventuell investering i intervensjonsstue<br />
kan dekkes innenfor de ordinære budsjetter, se tabell 8 for utdypning.<br />
4.4 Sammenligning av funksjon mellom SØ <strong>HF</strong> og VV <strong>HF</strong><br />
Helseforetakene Sykehuset Østfold <strong>HF</strong> (SØ <strong>HF</strong>) og <strong>Vestre</strong> <strong>Viken</strong> <strong>HF</strong> (VV <strong>HF</strong>) har mange<br />
likhetstrekk som gjør det naturlig å bruke erfaringer fra nytt sykehus i SØ <strong>HF</strong> ved utarbeidelsen<br />
av forenklet HPU for VV <strong>HF</strong>. Viktige stikkord er at ingen av helseforetakene har<br />
universitetsstatus eller tunge region- eller landsfunksjoner. Det gjør at foretakene har<br />
2 Strategi 2025 VV <strong>HF</strong> (vedtatt av styret 21/12/2012)<br />
Hospitalitet as 22.11.2012 Side 6 av 14