JAN ERIK VOLD - Samtiden

egen frihet til å se og forme tingene på vår måte. Og vi må helst ikke gjøre det
samme tullet opp igjen: bekjempe autoritet bare for selv å bli autoritære.
II
Paal Brekkes forfatterskap viser en jevn og ubrutt kurve, «stigende» (som det
heter) i kvalitet og formsikkerhet, fra de tidligste utgivelser og fram til 1960,
med Roerne fra Itaka. I 1960–61 gjør Paal Brekke en lengre reise til Østen
(India, Korea, Japan) – i og med den reisen inntrer et «brudd» i hans
forfatterskap. I første omgang med reiseboken, på prosa: En munnfull av Ganges
(1963), i neste omgang med diktsamlingen Det skjeve smil i rosa (1965).
Prosaboken er en personlig, åpen, hud-til-hud-naken skildring av den
prektige intellektuelle skandinavs møte med Østens myldrende menneskeskare,
dens skremmende anonymitet og fattigdom: livet leves, på gatene, tett, synlig og
med alle livets dufter og dunster nært innpå: «Don't touch me», farer nordboeren
opp i søvne og skriker, i mareritt mot møtende mørkere menneskehuder – en
berøringsangst som lammer enhver sindig tanke, etter synet av den spedalske
som raver omkring i slummen og prøver sende sin sykdoms forbannelse videre
til neste kropp. Noen kjøttklumper av armer som veiver rundt i lufta, strakt mot
nordmannen – er bildet en leser sitter igjen med. Boken vakte stor oppsikt i
Norge da den kom, og nådde trolig ut til et større publikum – og mindre
poesilesende finkulturelt? – enn noen av hans tidligere bøker. I 1968 ble den
gjenutgitt, som billigbok, i Fontene-serien.
Denne bredere verdens- og nåtidsfornemmelse ligger tett over diktboken
fra 1965. Den tone av propert språk, som alltid hadde hvilt over Paal Brekkes
dikt, modernistiske eller ikke, er i denne samlingen borte. Verdens jævelskap
presser på. Den diktning som tidligere hadde søkt til forløsning i møtet med et
annet menneske, uironisk og i nød – den skifter her lakmusfarge: Diktene blir
satire, spott og rosa fleip.
Den harmonisering som de tidligere diktbøkene munnet ut i, er oppgitt –
boken stritter av spenning fra dikt 1 til dikt 36. Boken virker som et dementi av
hele det tidligere forfatterskap, er det blitt sagt.
Så var det kanskje en tanke å gå tilbake til det tidligere forfatterskap – ja,
helt tilbake til børjan. Det fins en «skjult» del av Paal Brekkes forfatterskap, i
den forstand at forfatteren selv ikke regner med de første bøkene han skrev, fra
tiden i Sverige som flyktning og politisoldat, de fire siste krigsårene. To
diktsamlinger, to romaner og et skuespill kom ut: Det var, i 1942, diktsamlingen
Av din jord er vi til; i 1943 romanen Fri är du född; i 1945 diktsamlingen
Landflyktig soldat og romanen Sött vin och galla. Dessuten fikk han oppført et
skuespill, i 1945: Jacobsnatten, på Dramatens Studioscen. Diktsamlingene ble
utgitt på norsk, romanene oversatt til svensk. Romanen fra 1943, og diktene fra
1945, er utgitt under pseudonymet Arvid Rhode. Debutsamlingens forfatter er