Forvandling 4 Gedigen fest for Hamsatou 8 Ekstraordinær ... - NMS

t Marie Louise med den mangfoldige
virksomheten sin.
de nå planter på rader, noe som gjør
ugraskampen med enkle redskaper
mye lettere enn før.
Mer avling og
bedre jordkvalitet
Vi måtte også se jordet deres der de
hadde dyrket mais og bønner i flere
år uten jordarbeiding. Han hadde
oppdaget at slitet med å spavende
jorda hvert år ikke var nødvendig.
Jorda ble mye mer full av liv når
den fikk ligge i fred. Det dannet seg
et lag av døde planterester på toppen
som etter hvert råtnet og tilførte
jorda ny næring. Dette
igjen ga gunstige levekår
for mark og andre smådyr
som graver ganger i jorda
og gir den sin fine porøse
struktur, som gir god infiltrasjon
når regnet kommer
og som også holder
på fuktigheten. Porene
sikrer også god lufttilgang
til røttene, og gjør det lett
for dem å finne veier dypt
ned i jorda. Dette er med
på å holde jorda sammen
og hindrer erosjon og utvasking
av det lille jordsmonnet som
fins. Han pratet ivrig om alle fordelene;
mindre arbeid, mer avling og bedre
jordkvalitet. Mange bønder hadde
besøkt ham og sett hva han hadde
gjort, og begynt med det samme på
egen jord. Så hadde de også fått podet
cassava (maniok) fra FaFaFi. Avlingen
kunne da øke fra tre kg, som
var vanlig før, til ti kg pr. plante når
den var podet.
Når de så i tillegg tilførte kompost
til jorda ble det opp mot 25 kg avling
per plante; nesten en tidobling av
opprinnelig resultat.
Flerbruksplanter
De hadde plantet ut furu og eukalypotus-trær
som ga verdifull brensel
og tømmer. De dyrket også nye sorter
av kaffe og ulike frukttrær som de
hadde fått av FaFaFi for utprøving.
Og de prøvde ut andre treslag der
bladene kunne brukes både som fôr
til dyra og til kompost. Mange bøn-
Gi en mann
en fisk, og
han blir mett
en dag. Lær
ham å fiske,
og han har
mat for et
helt liv.
der i nærheten etterspurte også frø
fra disse trærne (Tephrosia og Grotalaria).
Trærne har også evne til å fiksere
nitrogen fra lufta, og har derfor
en viktig funksjon for å bedre jordkvaliteten.
Så dyrket de også en plante
(kaonsoda) som kunne brukes til
mye forskjellig; bladene kunne legges
i vann i 15 dager og vannet brukes
som gjødsel eller som et insektmiddel.
Bladene, som inneholdt mye
nitrogen, var også glimrende å ha
i komposten, eller man kunne koke
dem i vann og avkoket brukes som
medisin mot magesår, mot diare eller
leddsmerter. Røttene kunne males
opp og brukes som legemiddel mot
sår. Alt var å finne i en oppskrift som
var utgitt av FaFaFi.
Profet på eget
hjemsted
Hans store sorg var likevel
at bøndene i hans egen
menighet i den lutherske
kirken ikke var særlig ivrige
etter å ta imot ny lærdom
og erfaring som han
gjerne ville dele videre. I
nabolandsbyen derimot,
der de fleste var katolikker,
hadde nesten alle nå
begynt å pode cassava og
bruke kompost med stor
suksess. Hvorfor lykkes han ikke i
samme grad i sin egen hjemmemenighet?
Kanskje er det noe om å være
profet på eget hjemsted, kanskje er
det janteloven som har sneket seg inn
via norske misjonærer i den lutherske
kirken. Uansett; om utviklingen
går til lutheranere eller katolikker,
om det er de nærmeste eller de som
bor litt lenger unna som tar imot, utvikling
og forandring blir det. Vanlige
ivrige bønder på landsbygda er
med på å føre forandringen videre
til stadig nye. Det går ikke fort, og
det kan ofte bli to skritt fram og ett
tilbake. Men det er dette som er utvikling;
at folk selv tar ansvar for sin
egen situasjon og gjør noe med det.
Det er her FaFaFi og Fanilo og de
integrerte prosjektene kommer inn;
med nye metoder, nye vekster og
sorter, inspirasjon og oppmuntring
og en god porsjon idealisme. Har vi
kunnet bidra til dette, da er vi med
på noe som nytter!!
Per Ivar Våje er
utsending for
NMS på Madagaskar,
og rådgiver
innenfor integrerte
prosjekt,
landbruk og miljø. Han var nylig
med ut på landsbygda utenfor
Antsirabe for å se hvordan kirken
driver utviklingsarbeid, setter bønder
i stand til å dyrke sin egen mat
og føre kunnskapene om dette videre
til andre.
Noen av rismarkene.
Kaonsoda.
Ugrasbekjemping i risen.
Tephrosia.
misjonstidende 3 - 2010 5