Ny bolig? - Karmsund Avis

6 AKTUELT Torsdag 21. februar 2013 Torsdag 21. februar 2013
AKTUELT 7
Hun overtar som rektor på Vardafjell vgs
Når lærerne og elevene
på Vardafjell
videregående skole
møter etter påskepausen,
er ny rektor på
plass. Ragnhild Aspen
Alvsaker tar spranget
fra jobben som undervisningsinspektør
på Håvåsen skole og
avløser Asbjørn Velde.
Hvor blir så han av?
Fylkeskommunen har
gitt ham nye, krevende
utfordringer.
■ tErJE EMIl JOHANNESSEN
Ragnhild A. Alvsaker blir Vardafjell
vgs’s sjette rektor. Skolens
historie skriver seg tilbake til private
Haugesund Handelsgymnas,
som startet opp rett etter
krigen i 1946. Den flyttet i 1980
fra Risøy til sine nåværende lokaler
på Spannaveien. Da hadde
den forlengst blitt offentlig finansiert
og i 1974 innpasset i ny
skolestruktur for videregående
opplæring. I 1977 fikk skolen sitt
nåværende navn, i påvente av ny
lokalisering vestenfor Vardafjellet.
I dette skoleåret har Vardafjell
vgs 530 elever og 65 ansatte.
Det er lite ved dagens undervisningstilbud
som minner om det
opprinnelige Handelsgymnasiet.
På den annen side har skolen på
fagfelt utviklet undervisningstilbud
som sprenger tidligere
rammer. Gode eksempler på
det er utdanningsprogrammet
International Baccalaureate Diploma
Program, som blant annet
gjør det enklere å søke til
studier i utlandet; videre den den
såkalte Forskningsklassen. Den
er en del av realfagssatsingen i
Rogaland. 3.klasseelevene kan
her begynne å ta ingeniørfag på
HSH. Mye annet rører seg. I høst
starter «Digitalklassen» opp som
et nytt, studiespesialiserende utdanningsprogram.
Velde tilbake
på «Meieriet»
For mange tiår siden
bidro bondesønnen
Asbjørn Velde til driften
av familiebruket
ved å kjøre melk til
Haugesund Meieri i
Karmsundsgata. Etter
påske vil han hver
yrkesdag kjøre fram til
«Meieriet» for å tappe
seg selv for opparbei-
KLARE FOR REKTORSKIFTE: ragnhild Aspen Alvsaker overtar etter påske som rektor på Vardafjell vgs etter Asbjørn Velde. -Jeg skal bidra til å gjøre en god skole
enda bedre, sier påtroppende rektor. Foto: TEJ
dede kunnskaper og
ferdigheter. Realfagene
skal styrkes. En
stor utfordring venter.
Asbjøn Velde har valgt å forlate
rektorjobben på Vardafjell
vgs for å avlevere et siste, tungt
«stunt» i sin yrkeskarriere. Etter
åtte år i rektorjobben har han
sagt ja til å fronte fylkeskommunens
realfagssatsing i nordfylket.
På «Meieriet»vil han sittte tett
på de omfattende aktivitetene
Skal samordne og utvikle
-Jeg forlater en skole i veldig
god drift og som har et høyt
kvalifisert personale med stor
endringsvilje og som fullt ut er i
stand til å møte de utfordringene
som samfunnet gir oss, sier Asbjørn
Velde. Han forlater nå rektorjobben
som han har ivaretatt
siden 2005. Han skal samordne
fylkeskommunens realfagssatsing
i nordfylket og samtidig
jobbe med å utvikle og forbedre
måleindikatorene for kvalitet på
de videregående skolene.
-De indikatorene vi bruker
i dag, kan forbedres. De er for
upresise og fanger ikke opp hele
SAMSPILLERE: Asbjørn Velde flytter etter påske arbeidsplassen sin til det gamle meieriet i Karmsundsgata 51. Her blir
Einar W. Waage (til h.) en av samarbeidspartnerne hans. Foto: TEJ
virkeligheten. Vi må bli mer
treffsikre, slik at arbeidsgiverne
våre, foreldrene gjennom politikerne,
kan bli mer sikre på at vi
er på rett vei med utdanningstilbudet
vårt, sier han. Velde flytter
som EnergiRikes Einar Womersley
Waage i dag har på gang i
store elev- og studentmiljøer. I
samme bygg drifter også Tore
August Bauer-Nilsen nettverket
som Haugaland Skole - Arbeidsliv
har organisert i grensesnittet
mellom grunnskolene på hele
Haugalandet og næringslivet.
Både Waage og Bauer-Nilsen
har tatt kvantesprang i aktivitet
og omfang de seinere årene, for
Waages vedkommende med de
videregående skolene godt involvert.
Når Asbjørn Velde nå skal
jobbe med realfagsutfordringene
på fylkeskommunens vegne, trer
han inn i et landskap der det kreves
enda dypere og mer omfattende
grep. Over 60 prosent av
elevene på studiespesialisering i
regionens videregående skoler er
jenter. Tradisjonelt er det guttene
som velger realfagene.
-Vi må utfordre enda flere gut-
med andre ord ut av skolen for
både å ta næringslivet enda tettere
på pulsen når det gjelder innretningen
og markedsføringen
av realfagene - og vgs-kollegene
i hele regionen når det gjelder
en ny generasjon evalueringskriterier.
Ingenting tyder på at
Asbjørn Velde går mot roligere
dager.
Gunstig tidspunkt
-Jeg synes at det er en stor fordel
å begynne i rektorjobben i
god tId før et skoleår ebber ut,
sier Ragnhild A. Alvsaker. Nå får
hun anledning til å bli skikkelig
varm i trøya før alle arbeidsoppgavene
for et nytt skoleår er delt
ut. Hun har jobbet på Vardafjell
vgs tidligere. I to skoleår var hun
lektor med fagene fransk, norsk
og engelsk. På toppen av det hele
har hun selv vært elev på skolen.
-Jeg var blåruss i 1990. Det ligger
med andre ord et langvarig
positivt forhold til skolen på lur
her, smiler hun snart treogtyve
år etter at russelua ble pakket
ned og hun kastet seg ut i språkstudier
ved Universitetet i Bergen
- og som etter hvert endte
opp i et hovedfag i engelsk. Vel
hjemme igjen, har hun undervist
på Læringssenteret for fremmesspråklige
på Breidablikk og dernest
på Håvåsen i flere år. Etter
de to årene som språklærer på
Vardafjell, har hun vært undervisningsinspektør
på Håvåsen
de fem siste årene. De årene har
hun benyttet til å dyktiggjøre
seg som skoleleder gjennom et
utdanningstilbud BI i Stavanger
har gitt.
Hun var én av åtte godt kvalifiserte
søkere til rektorjobben.
Her var ingenting opplagt. Hun
nådde imidlertid gjennom også
det aller siste og minste nåløyet
og ble tilbudt jobben.
-Det er fantastisk å få være
med på dette, sier hun og gleder
seg til å ta fatt.
ter til å søke studiespesialisering,
sier Velde.
Må tenke nytt
-Men hva med rekruttering av
lærere? Klarer skolene å få inn
gode nok realfagslærere når lønningene
i olje- og gassbransjen
«er hardere enn stål»?
-Til nå har det gått greit, men
på Vardafjell har jeg merket at
det blir stadig færre søkere til
ledige lektorjobber som har hovedfag
i fysikk eller kjemi. Det
bekymrer meg.
-Hva kan du egentlig gjøre
med det?
-Vi må tenke annerledes. Sivilingeniører
som for eksempel
mangler pedagogisk kompetanse
må kunne tilbys denne
som et gratis løp. Vi må kunne
samarbeide med næringslivet
om kombinerte stillinger. Vi har
mange veier som kan gås opp og
Ingen programerklæring nå
-Nå har du vel også betraktet
videregående skole gjennom en
ungdomsskolelærers øyne gjennom
så mange år at du har noe
spennende å tilføre?
-Det er viktigere enn noensinne
av vi utvikler et undervisningstilbud
til våre barn og unge
der vi ser et 13-årig løp i sammenheng.
Fortsatt er det revirer
i forvaltningsnivåene som hemmer
og ikke fremmer sammenhengende
løp for elevene våre,
sier hun og viser blant annet til
at det fortsatt er alt for få elever
i ungdomsskolen som benytter
seg av mulighetene til å ta fag på
videregående nivå. Hun mener
at det er viktig å tette gapet mellom
grunnskolen og videregående
skole:
-Her er mange terskler som må
jobbes med i årene som kommer,
sier den påtroppede rektoren og
forteller at hun selv jobber med
et samarbeidsprosjekt mellom
ungdomsskolene og de videregående
skolene i fremmedspråk, en
ny satsing med et stort potensial
om de lykkes.
-En programerklæring fra den
påtroppende rektoren, spør vi.
Hun tenker seg om noen sekunder
før hun svarer:
-Nei, det er for tidlig. Først må
jeg gjøre meg godt kjent. Jeg vil
ta det rolig i starten, men legger
ikke skjul på at jeg har mye
på hjertet. Først og fremst er
jeg innstilt på å bidra til å gjøre
en god skole enda bedre, sier
42-åringen med et klart og målbevisst
blikk.
Vi ønsker henne selvsagt lykke
til.
jeg gleder meg til å ta tak i disse
utfordringene.
-Du forventer at travle bedrifter
kommer springende...?
-Nei, det gjør jeg ikke. Men jeg
har tro på at stadig flere bedrifter
innser at om de skal ha en faglig
dyktig stab i morgen, må de bidra
til å utdanne ungdom i dag.
De må tenke langsiktig og ta et
medansvar, ellers vil ikke kabalene
deres gå opp.
flott tilvekst
Einar Womersley Waage, daglig
leder i EnergiRike, er glad for
at miljøet på «Meieriet» nå bygges
ut. Asbjørn Velde vil bli en
flott tilvekst til den kompetansen
som er etablert her fra før. Han
mener at det åpner for å ta enda
bedre grep i samspillet mellom
skoleverket og bedriftene.
■ tEJ
styring
savnes
Haugesund kommune gikk med underskudd i fjor. Driftsresultatet
ble negativt, forteller Haugesunds Avis. Underskuddet kom på
15 millioner kroner
Kommunenes Sentralforbund anbefaler å styre mot kommunal
driftsmargin på 3 prosent. Haugesund kommune oppnådde bare
0,01 prosent i pluss, noe som etter regnskapsmessige avsetninger
blir til minus på bunnlinjen.
I Karmøy går det bedre. Når fjorårsregnskapet gjøres opp, vil
det vise en driftsmargin på over 2 prosent og et regnskapsmessig
resultat på bortimot 19 millioner kroner.
Det er blått flertall blant de folkevalgte i begge kommuner, men i
Karmøy er det en mer velutviklet evne på politisk hold til å motstå
fristelsen til å bruke penger en ikke har. Økonomiforvaltningen
preges av større edruelighet på rådhuset i Kopervik enn i bystyresalen
i Haugesund.
Kommuneøkonomien i Haugesund ville ha vært bedre om de
folkevalgte oftere hørte på rådmannen. Rådmenn flest er måteholdne
ledere og Odd Henry Dale er et godt eksempel på kommunale
toppsjefer som forvalter innbyggernes midler med respekt.
Det er ikke Terra-affæren som gjør at den kommunale driften
går i minus, men at de løpende driftskostnadene er større enn
inntektene. Driften er for omfangsrik.
Underskuddet i fjor gjør at Haugesund kommune fortsatt vil
stå på listen over svakstyrte kommuner som er underlagt fylkesmannens
ekstraordinære kontroll. Det er en posisjon som kler et
dynamisk bysamfunn dårlig. Økonomistyringen samsvarer heller
ikke med vestlandsk nøysomhetskultur.
Et langt liv som politisk observatør har lært oss at kommunepolitikere
bør lytte mer til rådmennene, som ofte er skattebetalernes
sanne venner. I Haugesund har det ved flere budsjettbehandlinger
vært slik at bystyret har utvidet pengebruken der rådmannen har
foreslått å stramme til. Uten at det for eksempel noen gang er
dokumentert at flere lærere gir bedre læringsresultat, har bystyret
bidratt til enda mer overfylte lærerværelser fremfor å gripe rådmannens
utstrakte hånd om å begrense undervisningskostnadene.
Haugesund har både respekterte og begavede politiske ledere.
Det er ikke der det skorter, men på viljen til å ta vanskelige valg.
Det er sviktende evne til å innse at å prioritere betyr å forsømme
seg – i gjennomtenkt rekkefølge. Alt er ikke like viktig. Det er
forskjell på det som er nødvendig og det som er ønskelig.
Bystyreflertallets sviktende styringsevne kom senest til uttrykk
ved budsjettbehandlingen i fjor høst, hvor eiendomsskatten ble
vedtatt økt fra neste år for å toppfinansiere kommunalt overforbruk.
Innbyggerne får svi for de folkevalgtes sviktende styringsevne.
Ledelse betyr ikke å snakke folk etter munnen, men å ta bærekraftige
valg. Norges mest avholdte politiker til alle tider, Einar
Gerhardsen, og hans parti vant velgernes tillit i valg etter valg
ved å tvinge dem til å handle på
rasjoneringskort. Folk forsto hva
som var nødvendig. I en tid hvor
offentlige kasser derimot flyter
over av penger, klarer ikke folkets
valgte – i alle fall ikke i Haugesund
– å forvalte rikdommen
uten å oppnå underskudd.
Vel er det så at det skal sterk
rygg for å bære gode tider, men
hadde vært betydelig lettere om
de folkevalgte kunne ta sitt lederansvar
med større alvor.
■ rAGNAr lArSEN
Rett på sak
Flere kommentarer
Vår kommentator Ragnar Larsen skriver flere aktuelle ytringer,
som legges ut på vår hjemmeside. Se www.karmsundavis.no