Ny bolig? - Karmsund Avis

Torsdag 21. februar 2013 Torsdag 21. februar 2013
8 AKTUELT AKTUELT 9
KlArE fOr Å KJØrE GrØNt: foran bioenergibilen til Nærenergi AS: fra venstre Marit Hustvedt (Vindafjord Ap), Henry Sørensen (tysvær Ap), Sigmund lier (tysvær Ap), Hege Haukeland liadal (Haugesund
Ap), tore Meinert, adm. dir. Nærenergi, Eirin Sund (rogaland Ap), Harry Nøttveit, Nærenergi AS og Arne Christian Mohn (Haugesund Ap). foto: tEJ
Vi var der da Meinert
svingte miljøpisken
Tore Meinert er en tøffing.
Han er adm. dir.
i selskapet Nærenergi
AS, en relativt nyetablert
bedrift samlokalisert
med Steinsvik
Production AS på
Frakkagjerd.
■ tErJE EMIl JOHANNESSEN
I seks år har han jobbet beinhardt
for å kunne levere gode,
lokale energiløsninger som ville
fungere som hånd i hanske i forhold
til myndighetenes vedtatte
klimaoffensiv. I hans verden har
det så langt vært Berget som fødte
en Mus.
«Karmsund» var til stede da
Tore Meinert og hans medarbeider
Harry Nøttveit mandag
møtte en bredt sammensatt Apdelegasjon
med 2. nestleder i
Stortingets Energi- og miljøkomité,
Eirin Sund, i spissen. Meinert
og Nøttveit representerer
en bedrift som i 2006 forsøkte
å få fotfeste under firmanavnet
«Nærgass». De ville lansere
naturgassløsninger, i hovedsak
propan, som lokale energikilder
i Naturgassregion nr 1 i Norge.
Rammebetingelsene viste seg
fort å være for dårlige og Meinert
& Co måtte derfor gravlegge
opprinnelig forretningsidé, ta et
stort steg bort fra fossile brenn-
stoffløsninger. Ut av «asken»
kom «Nærenergi», som satser på
biogass og bioenergi som energibærere
for nye boligfelt og næringsbygg
og -områder og som
vil tilpasse seg morgendagens
klimamål. Da kan de ikke bruke
elektrisk strøm til oppvarming.
Meinert og selskapet hans har
de tekniske løsningene til det de
mener er konkurransedyktige
priser. Noen steder rundt om i
landet har de forlengst oppnådd
leveranser. Innimellom finnes
det nemlig kommuner og bedrifter
som velger de tunge, grønne
grepene der bærekraftige energiløsninger
blir utkrystallisert
etter grundige lokale prosesser
og der det legges en politisk vilje
bak beslutningene som sikrer
konsekvens, gjennomføringskraft
og langsiktighet.
Mange skyr unna
I dagens alternative oppvarmingsmarked,
representerer
de imidlertid unntakene. Hovedarenaene
til Meinert og hans
medarbeidere er preget av kommuner
og regioner der gjennomføringen
av energi- og klimaplanene
sniker seg framover med
sneglefart og knapt nok det. De
fleste store boligentreprenørene
skyr fortsatt unna felles, kollektive
oppvarmingsløsninger basert
på andre energikilder enn
strøm. Det samme gjør de aller
fleste kommunene, enten det
gjelder energiomlegging av egne
bygg eller som reguleringsmyndighet.
Det framsettes ikke krav
i reguleringsplanene om at nye
bolig- eller næringsområder skal
ha felles, bærekraftige energiløsninger.
for lite profesjonelt
Tore Meinert framfører sitt
budskap skritt for skritt, saklig
og nøkternt. Han beskriver
en virkelighet som forteller oss
at mange gode intensjoner i klimapolitikken
ikke lar seg gjennomføre
i praksis under dagens
rammebetingelser. De grønne
sertifikatene fungerer ikke etter
hensikten og har et for smalt
virkeområde. Statens virkemiddelbruk
er for blodfattig og på
enkelte områder så mangelfull
eller hullete at fornuftige miljø-
og klimagrep er umulige å ta.
Både Rogaland og Hordaland
har et stort potensial i å bruke
skogsvirke til flisfyringsanlegg,
men miljøet er for lite profesjonalisert.
Uten profesjonelle aktører
og politikere som skjærer
gjennom og legger forholdene
til rette, oppstår det heller ikke
etterspørsel og nye markeder.
Usikkerheten preger alle. Da
skjer ingenting. Men det står
også på holdninger. Han bruker
avfallshåndteringen på Haugalandet
som et godt eksempel.
Avfall er energi, en kjemperessurs.
Det er meningsløst at vi
idag eksporterer avfallet vårt til
forbrenningsanlegg i hele Nor-
den. Det organiske avfallet vårt
utnyttes ikke til biogassproduksjon.
I den sammenheng er kopervikingen
iferd med å gi opp
karmøybuen. Et av motargumentene
mot kildesortering han
har møtt på i sin egen kommune
er at folk sorterer matavfall på en
så sjossete måte at risikoen for å
finne avdankede mopeder i dette
avfallet er overhengende (!).
-Vi kan håndtere vårt eget
avfall og kloakkslam på en mye
mer klimavennlig og bærekraftig
måte enn vi gjør i dag. De kommunale
kostnadene kunne blitt
redusert om vi benyttet organisk
avfall og slam eí en biogassproduksjon.
En slik satsing kunne
ha gitt Haugalandet ny næringsvirksomhet
og tiltrukket seg ingeniører
som ønsker å jobbe med
bærekraftige energiløsninger.
-Vi må derfor se mye mer helhetlig
på dette, sa Meinert og
etterlyste en mye tydeligere politisk
vilje også lokalt med forpliktende
og langsiktige tiltak som
sikrer en systematisk energiomlegging.
-Dere er alt for lite flinke til
å bruke pisken, sa en engasjert
Meinert blant annet.
Ikke fullt så negativt
Tiden for meningsutveksling
var begrenset, men Eirin Sund
rakk å kommentere noen punkter
før delegasjonen dro på neste
besøk i Tysvær. Hun mener ge-
nerelt at utviklingen ikke er fullt
så negativ som Meinert beskriver
den. Energiutnyttelsen i norske
forbrenningsanlegg øker for eksempel
år for år, fra 2010 til 2011
med hele 18 prosent som følge
av utvidelse av eksisterende kapasitet
og bygging av nye anlegg.
I perioden 2007 til 2011 har årskapasiteten
på forbrenning med
energiutnyttelse i Norge økt med
62 %, eller nærmere 700.000
tonn, som følge av deponiforbudet
som kom i 2009. Hun nevnte
at en nasjonal avfallsmelding
er på vei og at en nasjonal biogasstrategi
er under utforming.
Hun var likevel enig i at mange
ting kunne utvikle seg raskere
på alle nivå. En av forklaringene
på at mye har stanset opp er den
lave strømprisen. Hun hadde
notert ned en rekke av de innspillene
som Tore Meinert kom
med, blant annet forslaget om at
biogass burde inkluderes i ordningen
med Grønne sertifikater.
Bruk av avgiftsfrihet på strategisk
viktige satsingsområder er
også aktuelt virkemiddel.
Uansett: dette var en solid
voksenopplæringstime i praktisk
miljøpolitikk med Tore Meinert
som en glimende skolemester.
Frank Krogh Kongshavn
ansatt i «Karmsund»
-Jeg gleder meg til å
jobbe for «Karmsund», sier
Frank Krogh Kongshavn
(34). Mandag denne uken
begynte han i nyopprettet
journaliststilling i avisa.
Han skal jobbe spesielt
med kulturjournalistikk,
men ellers delta som
generalist i redaksjonens
løpende dekning av alt det
som skjer på Haugalandet.
Ansvarlig redaktør Arne Andreassen
er for sin del glad for
å få en ny og ung medarbeider
med på laget. Frank Krogh
Kongshavn har en stor kontaktflate
og stor innsikt i kulturfeltet.
Gjennom prosjektengasjementet
sitt i TV Haugaland nylig, har
han også skaffet seg en solid
innsikt i byens og distriktets næringsliv.
Han vil derfor bli en viktig
bidragsyter i den offensiven
avisa har på gang for å sikre sin
posisjon i det regionale medielandskapet.
-Jeg ser et stort potensial i
«Karmsund» og ser fram til å
fordype meg mer i alt det spennende
som skjer i byen og regionen,
sier Krogh Kongshavn selv.
Han avsluttet på tampen av fjoråret
prosjektet han har kjørt som
freelancer for TV Haugaland det
siste året og var nå på utkikk et-
Tirsdag denne uken ble
de offisielle opplagstallene
lagt frem, og tendensen for
Haugalandet og Sunnhordland
er klar – tilbakegang
over nesten hele fjøla.
Den årvisse rapporten om
opplagstallene i avis-Norge er
som ofte ellers generelt talt begrædelig
lesning. Samtlige av de
store avisene går tilbake, enkelt
aviser kraftig.
Haugesunds Avis går tilbake
med hele 1682 eksemplarer to-
Mini-turneen i februar 2012
og sommershowet på Rica Park i
Sandefjord ble en veldig morsom
affære, med strålende tilbakemeldinger
fra både publikum og
presse. Begeistringen var så stor
at det ble tatt en avgjørelse om å
legge ut på en liten Norges-turné
før showet settes opp i Oslo i
april.
Og førstkommende søndag,
24. februar er de på Tysværtunet
Kulturhus, de to hurraguttene
ter noe annet å gjøre. Tilbudet
fra «Karmsund» passet perfekt
inn.
-Det betyr også at jeg nå definitivt
blir boende i Haugesund,
slår han fast. Kongshavn flyttet
til Haugesund i 2009 for å lage ny
Vise- og lyrikkfestival etter flere
år med litteraturstudier på Universitetet
i Oslo. Han forlot også
et langvarig engasjement i det
litterære tidsskriftet «Bøygen». I
Haugesund ble han raskt ansatt
som arrangementssjef i Åsebygt.
Event av Caiano Eiendom. Her
jobbet han i to år med å få på
beina arrangementer av ymse
slag. Lokal-TV-jobben har etter
alt å dømme trigget skrivelysten
i ham. Når samtalene om en mulig
jobb i «Karmsund» startet,
Opplagstallene frigitt:
Tilbakegang over nesten hele fjøla
talt, noe som tilsvarer en nedgang
på i overkant av seks prosent
siden samme tid i fjor.
Bladet «Sunnhordland» som
blir utgitt på Stord går tilbake
med 339 eksemplarer, noe som
utgjør en avkortning av antallet
aviser med kloss oppunder fem
prosent.
«Bømlo-Nytt» som eies av
Mediehuset Sunnhordland, derimot
øker med 46 aviser, mens de
avisene som ligger på selve Haugalandet,
Vestavind, Grannar,
Ryfylke og Tysvær Bygdeblad
Are Kalvø og Espen Beranek
Holm. Herrene lover en aften
med musikalsk humor, standup,
parodier, gamle favoritter og nye
påfunn. Og en god del tullprat.
Dette blir vårens humoristiske
høydepunkt!
Sunnmøringen, forfatteren og
satirikeren Are Kalvø er kjent for
de fleste. Han har utgitt en rekke
satiriske og/eller tøysete bøker
som «Kunsten å vere neger», «Syden»,
«Harry», «Bibelen 2» og
la han ikke et øyeblikk skjul på
at han anså dette som en spennende
mulighet til å ta i bruk
hele sin kunnskapsbakgrunn,
sitt nettverk ikke minst løfte ut
sine skriveferdigheter i en helt
ny setting.
-Jeg håper at jeg skal bidra til å
øke kvaliteten i avisa ytterligere,
sier han og gleder seg storligen
til fortsettelsen.
■ tErJE EMIl JOHANNESSEN
alle går tilbake. Sistnevnte greier
imidlertid å holde seg relativt stabil,
siden tilbakegangen fra i fjor
er på 1 -ett- abonnement, mens
Vestavind i Sveio har mistet seks
abonnenter, mens Ryfylke har
mistet 97. Grannar går med et
nettotap på hele 134 abonnenter.
Av disse fire avisene er det bare
Grannar som kommer ut to ganger
i uken. De andre tre er alle
rene ukeaviser.
To menn - mange stemmer, innfall
«Våre venner kinesarane». Han
var tidlig ute som standup-komiker
og startet med dette allerede i
1990. Espen Beranek Holm er en
av Norges mest allsidige artister.
Han var popstjerne på åttitallet,
hvor han blant annet ba noen dra
til h....... De siste ti-årene har han
imponert humorpublikum over
hele landet med sylskarpe parodier
og musikalske tolkninger av
kjente og kjære artister.
Vi nordmenn er blitt vanskeligere å lure, tenk det, dere. I alle fall
ifølge en av DNB’s forbrukerøkonomer, eller den ene de har, hvis
de kun har én. Thi, de har sikket flere, uten at det skal få ha noen
innflytelse på det videre løp nedover i spalten. Men økonomen er
ialle fall glad på våre vegne. En av de millioner av undersøkelser vi
til enhver tid har gående viser i dette tilfellet at vi i år brukte mindre,
eller færre penger på Valentinsdag - til handelsstandens formodentlige
irritasjon og smule sorg. En klar indikator på at vi ikke lenger
er så lette å lure, hvilket igjen vil si at vi er blitt smartere. Eller er vi
bare blitt mer forsiktige med pengene våre? Da ser vi kjapt bort fra
disse som havner i fjernsynets luksusfelle. Undersøkelsen viser at de
580.000 nordmenn som feiret dagen ville bruke 224 millioner kroner
- en halvering fra fjoråret. Ting kan med andre ord tyde på at vi som
folkeferd er i ferd med å bli lynende intelligente, eller bare ekstremt
mer forsiktige. Osloborgerne er forresten de suverent dummeste,
selv om også de har redusert sin begeistring for Hr. Valentin og de
utgifter som følger i romantikerens kjølvann. Dagen er for øvrig blitt
feiret i England siden 1600-tallet. Men det endte riktig ille for søte
Valentin, skjønt det gjør det vel for alle til slutt, etter hvordan man
ser det. Kort og brutalt fortalt endte Valentin sine dager som et steinet
menneske i 273 e.Kr. Fordi han ikke ville vedkjenne seg kristendommen.
Vi snakker om at det er så hakkende gale nå til dags, med
terrorisme, krig og korrupsjon, men de var sannelig ikke for katten
før heller. Skulle dagens tilhengere av teorien om menneskets utvikling
fra amøbe, via krill, flyndre, marsvin og apekatt - til menneske
blitt steinet ihjel, hadde det blitt kamp om steinene, sannelig. Nå kan
jo de fleste steiner brukes om igjen, så det store problemet hadde det
likevel neppe vært.
Sist slapp vi ekteparet Eva og Torleiv Olsvold da de spanderte
en Farris på hverandre - uten forpliktelser. Vi lar to av Geitafjellets
absolutte kontinuitetsbærere i fred og søker oss nedover fjellet, eller
Djupaskarsveien. Og med en tøff økt bak drosje-rattet lar vi også
Rune Larsen få hvile. Istedet henger vi oss på ornitolog Nils Nebbe
fra Øvregata. Med plasmafjernsyn, elektrisk tannbørste, dusjkabinett
og de beste utsikter til gåselever og nye hansker til jul. Tidligere mest
kjent for sitt forhold til måkehakehale spesielt, og for fuglebestanden
generelt. Han har skrevet flere bøker om fuglelivet i havgapet, og han
har sågar kledt seg ut som fugl ved enkelte anledninger. Det var også
Nebbe som sto bak kortfilmen «En sul-nekes surrogate kjønnsmodning,
og eventuelle konsekvenser av slik modning - under forutsetning
av at slik har funnet sted». Ja, Nebbe fikk sågar en pris for sin
informative og klargjørende tittel på filmen. En film som i skrivende
stund er sett av åtte personer, inkludert Nebbes foreldre og besteforeldre,
samt én hubro. Nebbe er for øvrig ikke opprinnelig haugesunder.
Han trådte faktisk sine barnesko på Utsira. Så det er lett å
formode at han fikk fugleinteressen inn ganske tidlig, ja sågar før
hanen gol. Eller var det gjøken? Tidlig var det i alle fall. Som vi vet
er Utsira et paradis for fuglekikkere. For disse som smyger seg frem
i taren eller lyngen med en kikkert eller to mellom øynene. I uke
etter uke, måned etter måned kan de holde det gående. Rekorden
for en fuglekikker skal være 74 døgns kikking sammenhengende.
Riktignok har de krav på fem minutter hver time, til nødvendige
ærender. Uten at dét skal forringe prestasjonen. Det sies at rekordholderen
alene slet ut flere hundre fugler på det viset. Opp med
kikkert, ned med kikkert, opp, ned.... Det er klart det gjør noe med
fuglene. Men da Nebbe satte sjøben østover, til Haugesund, skjedde
det noe med ham. Særlig forholdet til fugler endret seg. Ja, han hang
bent frem kikkertene fra seg og søkte andre interesser. Salmer og
skriftsteder sto ham særlig nært. Men selv om han søkte seg inn mot
det teokratiske, med altervin og usyret brød så var han en munter
skapning, når han bare fikk tenkt seg om. Ja, så munter, sies det, at
han hadde tatt det med et smil om tannlegen hans hadde sagt at han
måtte belage seg på utlagt tann, i tillegg til tre rotfyllinger og femten
amalgam. Eller om fastlegen hadde diagnostisert ham til dobbelsidig
EMG. Okei, hadde pasient Nebbe svart, og spurt om det var
alt. Vi følger vår venn Nebbe, som rusler nedover mot bykjernen og
nærmer seg inngangspartiet på Vår Frelsers Menighetshus (VFM).
Han hadde hørt rykter om noe menighetsbingo. Men hvem var det
som sto og lurte rundt hjørnet? En mann med caps og håret rett ut.
Vedkommende ga seg raskt til kjenne, thi han skjønte at han var observert.
«Du kjenner vel meg? spurte mannen med capsen og håret.
Joda, Nebbe kjente til vedkommende. Er det ikke selveste Saltveiten?
Spurte han.
Kilde; Trengereidbakken
Familielag
Ukens Knut;
Hendes næse gik så overdådig
opad, fyrvogteren sa en dag at hendes
næse den stod på tærne.
(Rosa)
■ SVEIN O. HANSEN
Drøsen