Verktøy for etablering av fleksible arbeidstidsordninger

(jf. Karlsen 2001). Disse faktorene illustrerer hvorfor det er viktig at
en fleksibel arbeidstidsordning er bedriftstilpasset.
Innarbeidingen bør her skje i fellesskap, da dette gir den beste flyten
i produksjonen – og dermed den beste utnyttelsen av den ekstra
arbeidstiden.
Innen tjenesteyting knyttet til åpningstider kan ekstraarbeidet finne
sted med den bemanningen man til enhver tid trenger.
Julebordsesongen i restaurantbransjen er et eksempel på dette.
Fritidsuttaket bør derimot utformes så attraktivt som mulig for
arbeidstakerne. Selvsagt må mesteparten av den innarbeidete tiden tas
ut i lavsesongen, men de ansatte bør også få muligheten til å ta ut en
del av den i form av individuelle fridager. Det siste er et sterkt og
utbredt ønske blant mange arbeidstakere (jf. NHO/Opinion 1998
og NRK/MMI 2000).
Den årlige arbeidstiden skal forkortes, men bedriften
ønsker å opprettholde driftstiden
Denne situasjonen har forekommet med jevne mellomrom i etterkrigstiden.
Da den ukentlige arbeidstiden ble satt ned til 37,5 timer
i 1987, fortsatte flere bedrifter med 40 timers uke eller med en
ukentlig arbeidstid mellom 37,5 og 40 timer. Dette førte til at de
ansatte innarbeidet opp til 15 ekstra fridager i året. Disse ble enten
gitt som sammenhengende ferie i lavsesongen, som inneklemte
fridager og tillegg i jule- og påskeferie, i form av kortere arbeidsuke
i lavsesongen eller som en kombinasjon av disse.
Som vi kan se, utgjør dette også en form for innarbeiding i normaleller
høysesongen og fritidsuttak i lavsesongen. Men for å kunne
fortsette som før, måtte bedriftene for det første erkjenne når de
hadde lavsesong og for det andre utnytte denne kunnskapen til å gi
de ansatte de fridagene de opparbeidet seg.
Flere bilverksteder reagerte på arbeidstidsforkortelsen i 1987 med å
inndele de ansatte i puljer for å opprettholde åpningstidene. Puljene
jobbet vekselvis tidlig og sent og fikk utlignet den ekstra arbeidstiden
med fri hver annen eller tredje fredag.
I forbindelse med innføringen av den femte ferieuken har flere
bedrifter valgt løsninger der de ansatte enten inndeles i puljer, eller
den utvidete ferien legges i bedriftens lavsesong.
Uberegnelige svingninger og attraktive
arbeidstidsordninger
Løsningen på disse problemene ligger som oftest i innføringen av en
eller annen form for tidskonto. Det opprettes en tidskonto for hver
ansatt. Arbeidstid ut over den tariffbestemte normalarbeidsdagen eller
-uken kan settes inn på denne kontoen. Vanligvis avtales det en øvre
ramme for hvor mye tid som kan settes på konto, f.eks. 75 timer. Når
det maksimale timetallet er oppnådd, må arbeidstakerne ta ut fritid
før de får anledning til å sette inn mer tid på kontoen.
En tidskonto er en elegant løsning på problemet med uberegnelige
Fleksible arbeidstidsordninger
13