Verktøy for etablering av fleksible arbeidstidsordninger

More documents

Recommendations

Info

Velges fremgangsmåte b) for å utvikle en ny arbeidstidsordning, må det legges inn et prosesstrinn med forhandlinger etter selve utviklingen. Dersom det f.eks. skal innarbeides i sommerhalvåret, ønsker de ansatte ofte at den innarbeidete tiden skal multipliseres med en faktor når den blir tatt ut som fritid om vinteren. Ved begge fremgangsmåtene a) og b) kan det dukke opp praktiske problemer som må løses. Ved fleksitid kan det f.eks. være behov for at noen er til stede på arbeidsplassen kl. 07.00 selv om glidetiden går til kl. 08.00. Tilstedeværelsesplikten må da på en eller annen måte fordeles blant de ansatte. Et annet eksempel er når industribedrifter bruker fire dagers uke i lavsesongen. Da skal som regel alle bestillinger ut i løpet av torsdagen. Dreier det seg om montasjeprodukter, vil som regel de første stasjonene i linjen være ferdige før de siste og de siste kan bli hengende igjen etter den ordinære arbeidstiden. Dette kan skape unødig lange arbeidsdager på de siste stasjonene og krever en praktisk løsning. En slik løsning kan være en eller annen form for rotasjon den siste timen før arbeidstidens slutt. Dersom slike problemer dukker opp, anbefales det å la mellomlederne utarbeide løsninger på dem. De har som regel både innsikt og myndighet til de nødvendige problemløsninger. Dette bør skje før resultatet av utvikling og forhandlinger blir forelagt de ansatte. ■ 15.Avslutning av prosessen Blir partene enige om et avtaleutkast, kan dette forelegges de ansatte. Det bør stemmes skriftlig over et slikt forslag. Får det tilslutning fra et flertall, skal det behandles på en av de to følgende måter: 1. Dersom det ligger innenfor de rammene avtaleverket ikke foreskriver overtidstillegg for, kreves bare underskrifter fra bedriftens representanter og de tillitsvalgte. 2. Dersom det går ut over tidsrammene for overtidstillegg, må det sendes til det aktuelle fagforbundet og den aktuelle landsforeningen for godkjenning. I tilfelle 1 kan avtalen tre i kraft umiddelbart etter at den er blitt underskrevet. Det anbefales imidlertid å forberede praktiseringen av avtalen grundig – både praktisk og gjennom informasjon til de ansatte. I tilfelle 2 kan man få ja eller nei fra forbundet. Får man ja, er videre prosedyre og fremgangsmåte som ovenfor. Arbeidstakere som kan fremlegge legeattest, har rett til å slippe å delta i arbeidstidsordninger etter arbeidsmiljøloven § 47. Det anbefales også å la arbeidstakere som har gode sosiale grunner for dette – som f.eks. enslige forsørgere – slippe å delta i slike ordninger, selv om man kan kreve dette etter regelen om allmenngjøring av avtaler. Selv om en avtale skulle være ferdig forhandlet og godkjent av de ansvarlige organisasjonene, anbefales det sterkt å vente med iverksetting til de ansatte kan begynne å innarbeide tid på en tidskonto. Avtaler som starter med fritidsuttak og tidsgjeld til arbeidsgiver, skaper stress og misnøye blant de ansatte. Fleksible arbeidstidsordninger 21
■ LITTERATUR Harder, Elisabeth (2001): The Employer of Choice. Norske arbeidstakeres erfaringer med amerikansk management. Hovedfagsoppgave i sosiologi ved Universitetet i Oslo Karlsen, Thore K. (2001): Fleksible arbeidstidsordninger, Oslo NHO/Opinion (1998): Survey om arbeidstidsønsker i den norske arbeidsstyrken, Oslo/Bergen NRK/MMI (2000): Survey om ferie- og fritidsønsker blant norske arbeidstakere, Oslo NHO/Opinion (2002) Survey om arbeidstidsordninger, tidsgoder og inkluderende arbeidsliv. 22 Fleksible arbeidstidsordninger Dersom en avtale partene i bedriften er blitt enige om, ikke blir godkjent av det ansvarlige fagforbundet, oppfordres bedriften til å sende begrunnelsen for avslaget til sin landsforening.
Page 1 and 2: VERKTØY FOR ETABLERING AV FLEKSIBL
Page 3 and 4: Utgiver: Næringslivets Hovedorgani
Page 5 and 6: ■ INNHOLD 4 Fleksible arbeidstids
Page 7 and 8: dadass
Page 9 and 10: 8 Fleksible arbeidstidsordninger
Page 11 and 12: Oversikt 1. Produserte enheter, tot
Page 13 and 14: 12 Fleksible arbeidstidsordninger I
Page 15 and 16: 14 Fleksible arbeidstidsordninger s
Page 17 and 18: 16 Fleksible arbeidstidsordninger D
Page 19 and 20: 18 Fleksible arbeidstidsordninger t
Page 21: 20 Fleksible arbeidstidsordninger I
Page 25 and 26: aaaaa
Page 27 and 28: 26 Vedlegg Arbeidsmiljølovens drif
Page 29 and 30: 28 Vedlegg VEDLEGG 2 Begrensninger
Page 31 and 32: 30 Vedlegg Av Gro Johansen, Kappa *
Page 33 and 34: 32 Vedlegg
Page 35 and 36: 34 Vedlegg VEDLEGG 4 Om tidskonto A
Page 37 and 38: 36 Vedlegg 12. Bestemmelser om hva
Page 39 and 40: 38 Vedlegg før den avtalte avspase
Page 41 and 42: 40 Vedlegg Vedlegg til avtale INNAR
Page 43 and 44: 42 Vedlegg Individuelle arbeidsavta
Page 45 and 46: 44 Vedlegg 1. 50 timer oppspart gir
Page 47 and 48: 46 Vedlegg begrenses til enkeltstå
Page 49 and 50: 48 Vedlegg Glidetid kl. 06.30-08.30
Page 51 and 52: 50 Vedlegg Fleksitid Fleksitid inne
Page 53 and 54: 52 Vedlegg periodens siste tre mån
Page 55 and 56: 54 Vedlegg Kommentar: I flere bedri
Page 57 and 58: 56 Vedlegg Kommentar: Dersom den en
Page 59 and 60: 58 Vedlegg VEDLEGG 7 Prototype for
Page 61 and 62: 60 Vedlegg tillegg. Dersom en ansat
Page 63 and 64: 62 Vedlegg Turnusen ser ut som i de
Page 65 and 66: asdasd

Verktøy for etablering av fleksible arbeidstidsordninger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?