Verktøy for etablering av fleksible arbeidstidsordninger

More documents

Recommendations

Info

VEDLEGG 8 SKIFTARBEID Av Thore K. Karlsen, Kappa*Fi AS VEDLEGG 8.1 Skiftarbeid generelt I NHOs organisasjonsområde er skiftarbeid i overveiende grad organisert som regulært skiftarbeid i uken, dvs. det omfatter ikke helgen. Utbredelsen av skiftarbeid synes å være svært stabil. NHO gjennomførte i 1998 og 2002 1 representative undersøkelser av arbeidstakernes arbeidstidsordninger og ønsker om arbeidstidsordninger. I begge undersøkelsene svarte 11 prosent at de jobbet skift. Mest utbredt er det vi kaller 2-skiftsordninger. Disse løper fra mandag morgen til fredag kveld. I 1998 svarte 46 prosent av skiftarbeiderne at de arbeidet i 2-skiftsordninger, mens andelen i 2002 var 39 prosent. Arbeidsmiljøloven fastsetter ingen maksimal arbeidstid for disse ordningene, men i henhold til tariffavtaler er arbeidstiden 36,5 timer per uke. Døgnkontinuerlig arbeid, dvs. 3-skiftsordninger som løper fra søndag kveld til fredag kveld økte i samme perioden fra 24 til 28 prosent av alle skiftarbeidere. Eksempler fra bedrifter viser at denne økningen hovedsakelig er kommet i elektroteknisk og mekanisk industri. Den økende konkurransen fra østeuropeiske land tvinger mange til å utnytte produksjonsutstyret 24 timer i døgnet. Døgnkontinuerlig skiftarbeid har i arbeidsmiljøloven en øvre ramme på 38 timer per uke, mens avtalt arbeidstid er 35,5 timer per uke. Helkontinuerlig skiftarbeid, dvs. skiftarbeid som løper hele døgnet også i helgene, er minst utbredt og sank fra 1998 til 2002 fra 11 til 9 prosent av alle skiftarbeidere. Det er i dag vanlig å organisere dette arbeidet i såkalte 5:3 ordninger, dvs. at 5 skiftgrupper deler 3 skift per døgn mellom seg. Arbeidsmiljøloven setter en øvre grense på 36 timer per uke for helkontinuerlig arbeid, mens tariffavtalt arbeidstid er 33,6 timer per uke. På grunn av døgnets inndeling i 24 timer er skiftarbeid som regel organisert i 8-timers skift. Differansen mellom den tariffbestemte arbeidstiden og summen av 8-timers skiftene må da utlignes ved hjelp av fritimer eller fridager. VEDLEGG 8.2 2-skiftsordninger Fordi disse ordningene bare dekker 16 av døgnets 24 timer, er de også lettest å fleksibilisere. Som følge av historisk utvikling og den tradisjonen dette har gitt, starter 2-skiftsordningene normalt kl. 06.00 om morgenen. Skiftveksel er normalt kl. 14.00 og kveldsskiftet slutter kl. 22.00. Etter arbeidstidsforkortelsen i 1987 er det blitt mer og mer vanlig at de ansatte får ta ut differansen mellom tariffens avtalte arbeidstid og den tiden som er innarbeidet gjennom 7,5-timers skift, i form av et kortere skift fredag kveld i turnusen. Den tiden som mangler for å få et helt friskift blir i flere bedrifter innarbeidet i form av tillegg til de øvrige skiftene i turnusen. Friskiftet hver fredag gir bedriften en ekstra kapasitet på et skift per uke for å fange opp topper i etterspørselen uten å måtte ty til nattskift eller helgearbeid. Etter hvert som den ukentlige arbeidstiden er blitt forkortet har det utviklet seg nye alternativer til klassiske 2-skiftsordninger. Det følgende eksemplet imøtekommer mange av de krav bedriftene ser seg tjent med og er i tillegg svært populært blant de ansatte. Eksempel fra en fabrikk: Denne bedriften er en produsent av stålvarer og har i de senere årene fått sterk konkurranse fra Øst-Europa. Den har også store svingninger i etterspørselen og trengte å rydde plass for å ta toppene. I stedet for å kjøre en klassisk 2-skiftsordning med for- og ettermiddagsskift, har den gått over til en ordning med to 12-timers skift i rekkefølge. 1 NHO/Opinion (1998 og 2002): Arbeidstidsordninger. Landsomfattende undersøkelse blant yrkesaktive, Oslo/Bergen Vedlegg 61
62 Vedlegg Turnusen ser ut som i det følgende: Uke 1. Torsdag –fredag -lørdag Uke 2. Mandag –tirsdag - onsdag Arbeidet løper hver dag fra kl. 06.00 til kl. 18.00. Ordningen gir de ansatte en hel uke fri av gangen. Ordningen betales som en 2-skiftsordning, men det gis ingen overtidstillegg for lørdagsarbeid. I arbeidstiden ligger 1 time og tjue minutter pause per dag. Vikarer ved sykdom er det lett å skaffe i en slik ordning, og skulle man trenge å gå over til ordinær 2-skiftsordning i en periode, slipper man å forandre tariffene for lønnsberegning. VEDLEGG 8.3 Døgnkontinuerlig arbeid Døgnkontinuerlig arbeid dekker hele døgnet fra søndag kveld til fredag kveld. Vanligvis starter ukens arbeid kl. 22.00 på søndag kveld og slutter fredag kveld kl. 22.00. Topper i etterspørselen blir i slike ordninger som regel tatt ved hjelp av ekstra skift i helgen. Fordi arbeidsplassene er opptatt hele uken, finnes det ingen andre muligheter med mindre bedriften har investert i ekstra arbeidsplasser. Jeg skal i det følgende vise et eksempel på hvordan en bedrift har skapt større fleksibilitet i en slik ordning uten å bruke helgen. Eksempel fra bedrift: Bedriften er underleverandør til den kontinentale bilindustrien og hadde døgnkontinuerlig arbeid. Den har ofte uventede topper og bunner i etterspørselen som følge av lite oppdrag eller store tidsbundne oppdrag. Toppene ble vanligvis tatt ved hjelp av helgearbeid. Bedriften løste sitt problem på følgende måte: • 3-skiftsordningen ble erstattet med en utvidet 2-skiftsordning og 4 dagers uke. • Ved normal etterspørsel: 1. skift: kl. 06.00 – 15.30 mandag - torsdag 2. skift: kl. 15.30 – 21.00 mandag - torsdag Ukentlig driftstid: 72 timer. • Ved høy etterspørsel: Ekstra skift kl. 06.00 – 15.30 fredag og lørdag Ukentlig driftstid 90 timer. • Ved sviktende etterspørsel: Man kutter ut hele skift. Først det siste per uke, deretter det neste, etc. De ansatte så følgende fordeler ved denne ordningen: - nattarbeidet forsvant - 4-dagers uke ga lange helger - reisetid og kostnader ble redusert
Page 1 and 2:
VERKTØY FOR ETABLERING AV FLEKSIBL
Page 3 and 4:
Utgiver: Næringslivets Hovedorgani
Page 5 and 6:
■ INNHOLD 4 Fleksible arbeidstids
Page 7 and 8:
dadass
Page 9 and 10:
8 Fleksible arbeidstidsordninger
Page 11 and 12: Oversikt 1. Produserte enheter, tot
Page 13 and 14: 12 Fleksible arbeidstidsordninger I
Page 15 and 16: 14 Fleksible arbeidstidsordninger s
Page 17 and 18: 16 Fleksible arbeidstidsordninger D
Page 19 and 20: 18 Fleksible arbeidstidsordninger t
Page 21 and 22: 20 Fleksible arbeidstidsordninger I
Page 23 and 24: ■ LITTERATUR Harder, Elisabeth (2
Page 25 and 26: aaaaa
Page 27 and 28: 26 Vedlegg Arbeidsmiljølovens drif
Page 29 and 30: 28 Vedlegg VEDLEGG 2 Begrensninger
Page 31 and 32: 30 Vedlegg Av Gro Johansen, Kappa *
Page 33 and 34: 32 Vedlegg
Page 35 and 36: 34 Vedlegg VEDLEGG 4 Om tidskonto A
Page 37 and 38: 36 Vedlegg 12. Bestemmelser om hva
Page 39 and 40: 38 Vedlegg før den avtalte avspase
Page 41 and 42: 40 Vedlegg Vedlegg til avtale INNAR
Page 43 and 44: 42 Vedlegg Individuelle arbeidsavta
Page 45 and 46: 44 Vedlegg 1. 50 timer oppspart gir
Page 47 and 48: 46 Vedlegg begrenses til enkeltstå
Page 49 and 50: 48 Vedlegg Glidetid kl. 06.30-08.30
Page 51 and 52: 50 Vedlegg Fleksitid Fleksitid inne
Page 53 and 54: 52 Vedlegg periodens siste tre mån
Page 55 and 56: 54 Vedlegg Kommentar: I flere bedri
Page 57 and 58: 56 Vedlegg Kommentar: Dersom den en
Page 59 and 60: 58 Vedlegg VEDLEGG 7 Prototype for
Page 61: 60 Vedlegg tillegg. Dersom en ansat
Page 65 and 66: asdasd
show all

Verktøy for etablering av fleksible arbeidstidsordninger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?