RAPPORT: Forslag til regulering av bombekjemikalier

Kripos er ansvarlig for et nasjonalt elektronisk
kompetansedelingssystem i politiet med betegnelsen
KO:DE. Dette systemet er tilgjengelig for alle politidistrikter
og omtaler blant annet ulike kriminalitetsområder,
instrukser og lovverk, samt veiledning i forhold
til etterforskning av en rekke forhold. Arbeidsgruppen
foreslår at KO:DE benyttes til å spre veiledningen
og samhandlingsrutinen, slik at mottak av tips om
mistenkelige transaksjoner med stoffer som kan benyttes til
produksjon av bomber, får en riktig behandling.
Når kontaktpunktet blir varslet om en mistenkelig
transaksjon, enten fra lokalt politidistrikt, nasjonale
myndigheter eller de utvalgte private aktørene og
virksomhetene, er det viktig at kontaktpunktet håndterer
dette varselet raskt, og gjør de nødvendige undersøkelser
for å avdekke hvorvidt transaksjonen har/hadde et
legitimt formål eller ikke. I en vurdering av transaksjonens
legitimitet kan det være behov for at flere etater, slik
som DSB og tollvesenet, involveres i prosessen. Det
anbefales at det etableres et samarbeidsforum som består
av kontaktpersoner i aktuelle etater (DSB, tollvesenet,
POD, Kripos) som kan benyttes ved behov for diskusjon/
vurderinger av mistenkelige transaksjoner. Et tilsvarende
samarbeidsforum som fungerer godt er etablert for
narkotikaprekursorer med deltagere fra politi (POD og
Kripos), tollvesenet og Statens legemiddelverk.
Arbeidsgruppen anbefaler med utgangspunkt i
forordningen at det nasjonale kontaktpunktet, når de finner
det hensiktsmessig, gjør bruk av Europols Early Warning
System for å rapportere mistenkelige transaksjoner, tyveri
og svinn til sine internasjonale partnere.
Ved beslag eller funn av kjemiske stoffer vil
politidistriktene, som i dag, kunne sende dette til kjemisk
laboratorium hos Kripos for analyse.
6.8 INFORmAsjON, OPPLæRING
OG VEILEDNING
For å lykkes i arbeidet med å redusere risikoen for angrep
med hjemmelagede bomber er en generelt økt årvåkenhet
i samfunnet viktig. I NOU 2012:14 Rapport fra 22.-juli
kommisjonen fremkommer følgende i pkt 17.4:
“Uavhengig av en eventuell regulering mener kommisjonen
at det er nødvendig med en høyere grad av årvåkenhet
i samfunnet som sådant med hensyn til eksplosiver og
kjemikalier som kan brukes til å framstille eksplosiver,
og andre farlige stoffer. Vi ser at forhandlere ikke har
nok kunnskap om hva de selger, og hva kjemikaliene kan
brukes til. Eksplosiver og kjemikalier oppbevares ikke
alltid forsvarlig. Informasjon til forhandlere, næringsliv og
publikum blir derfor viktig. Det kan virke som terskelen for
å varsle alminnelig politi og PST er høy, selv når det gjelder
transaksjoner som åpenbart burde vekke mistanke. Vanlige
borgeres årvåkenhet kan være avgjørende i arbeidet med å
avsløre angrep.”
Dette gjelder for alle aktører, men særlig hos de som
produserer, importer eller omsetter stoffene i vedlegg 1 og
2. Arbeidsgruppen mener at aktive og målrettede tiltak er
nødvendig for å informere og motivere de ulike aktørene i
omsetningskjeden til å ta nye krav og forventninger innover
seg, samt agere i henhold til disse. Hvis ikke de anbefalte
tiltakene følges opp med informasjon og opplæring vil de
ikke ha ønsket effekt. Vellykket informasjon vil bidra til
bedre sikring, økt årvåkenhet og dermed redusert samlet
risiko.
Som omtalt i kapittel 2 forutsettes det i innledningen
til forordningen at landene setter i verk ulike
informasjonstiltak, også rettet mot befolkningen på et
generelt grunnlag.
For stoffene i vedlegg 1 må alle aktørene i omsetningskjeden
få informasjon om nye krav og forventninger.
De må informeres om at stoffene er forbudt for privatpersoner,
nye krav om registrering og sluttbrukererklæring
i forbindelse med transaksjoner, at kjemikalier skal være
merket, krav til organisatoriske og tekniske sikringstiltak,
og at mistenkelige transaksjoner skal rapporteres. Denne
informasjonen må formidles til blant annet til:
• Importører og produsenter
• Grossister og forhandlere
• Omsetningsledd og butikkpersonale
• Sluttbrukere
• Transportører
• Analyselaboratorier
• Skoler og universiteter
• Nasjonale myndigheter
• Apotekene
Vedlegg 1 omfatter syv stoffer, og det er grunn til å anta
at informasjonsbehovet til de forskjellige målgruppene
vil være ulik avhengig av hvilke av stoffene de håndterer.
Følgelig må både form og innhold tilpasses den enkelte
gruppe for å være effektiv. Dette vil være ressurskrevende.
For stoffene i vedlegg 2 vil disse være tilgjengelig i privatmarkedet.
Det vil imidlertid også her være behov for
39