RAPPORT: Forslag til regulering av bombekjemikalier

6.10.2 bEhOV FOR REGELVERksENDRINGER
Arbeidsgruppen presiserer en rekke tiltak som allerede
i dag kan sies å være gjeldende ut i fra bestemmelsene
i brann- og eksplosjonsvernloven og forskrift om
håndtering av farlige stoffer. Kravene i gjeldende regelverk
er imidlertid funksjonsbaserte og det er derfor ikke
åpenbart hvilke sikringstiltak som er nødvendige for å
sikre at bombekjemikalier ikke kommer i urette hender.
Arbeidsgruppen foreslår derfor i tillegg tiltak som ikke uten
videre kan utledes av gjeldende regelverk.
Brann- og eksplosjonsvernloven:
Forordningen forutsetter at landene har regler for å
kunne sanksjonere på overtredelser av forordningens
bestemmelser. Det forutsettes at sanksjonene skal være
effektive, proporsjonale i forhold til overtredelsen samt ha
en avskrekkende virkning.
Brann- og eksplosjonsvernloven, som vil være hjemmelslov
for implementering av forordningen, har i dag en
strafferamme på 3 måneder. Selv om brudd på forordningen
vil kunne rammes av bestemmelser i straffeloven,
anbefaler arbeidsgruppen at strafferammen i brann- og
eksplosjonsvernloven heves. DSB har også tidligere tatt
dette opp med Justis- og beredskapsdepartementet.
For å kunne tilbakeholde og varsle relevante myndigheter
om mistenkelige transaksjoner må tollvesenet ha hjemmel
i regelverket. Tollvesenets hjemmel for å formidle
informasjon til politiet ved rimelig grunn til mistanke
om at det kan bli begått en straffbar handling, krever at
strafferammen for denne handlingen er 6 måneder eller mer.
For at tollvesenet skal kunne gi denne type informasjon
til politiet er det behov for en endring i brann- og
eksplosjonsvernloven som i dag kun har en strafferamme på
3 måneder. Dette taler også for at strafferammen i brann-
og eksplosjonsvernloven må endres.
Arbeidsgruppen finner at strafferammen i brann- og
eksplosjonsvernloven, som skal ivareta sikkerheten ved
håndtering av farlige kjemikalier, heller ikke står i forhold
til øvrig HMS-lovgivning som skal ivareta hensynet til
arbeidsmiljøet og det ytre miljø. Her er øvre strafferamme
hhv. 2 år og 5 år.
Forordningen innfører en plikt for landene til å
etablere et system for rapportering av mistenkelige
transaksjoner, og det etableres samtidig en plikt
for aktørene i omsetningskjeden til å innrapportere
mistenkelige transaksjoner. Det er usikkert om brann- og
eksplosjonsvernloven etablerer tilstrekkelig hjemmel til å
innføre et slikt krav overfor aktørene i omsetningskjeden.
42
Lovens § 5 etablerer en hjemmel til å gi forskrifter om den
enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene
ved blant annet eksplosjon og andre ulykker. Dette for
blant annet å utdype § 5 første ledd hvor det heter at enhver
plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik
måte blant annet eksplosjon og annen ulykke forebygges.
Det kan hevdes at det å rapportere om mistenkelige
transaksjoner med bombekjemikalier, inngår som en plikt
enhver har for å forebygge eksplosjon eller annen ulykke
med stoffene, særlig gitt lovens formål om å forebygge
uønskede tilsiktede hendelser. Arbeidsgruppen finner
imidlertid hjemmelen noe ”tynn”.
Lovens § 22 første ledd pålegger virksomheter som
håndterer farlig stoffer eller transporterer farlig gods å
etablere et system for registrering av ulykker og hendelser
som kunne ha ført til en ulykke. Det fremkommer videre
at slike ulykker og hendelser skal rapporteres til sentral
tilsynsmyndighet. I § 22 tredje ledd fremkommer det at
departementet kan gi forskrifter om krav til registrering og
rapportering etter denne bestemmelsen, herunder prosedyre
for rapportering og krav til rapportens innhold. Denne
bestemmelsen er opprinnelig ment å omfatte hendelser
relatert til den lovlige håndteringen med farlige stoffer
som enten har ført til, eller kunne ha ført til en ulykke.
Når lovens formål og virkeområde i 2009 ble utvidet til
også å omfatte uønskede tilsiktede hendelser ble det ikke
vurdert hvordan det skulle ha innvirkning i forhold til
lovens øvrige bestemmelser. Det kan selvfølgelig hevdes
at forskriftshjemmelen, i lys av lovens formål, også
omfatter krav til at virksomhetene skal etablere system for
registrering og rapportering av mistenkelige transaksjoner,
men arbeidsgruppen stiller spørsmål ved denne analogien.
Lovens § 43 inneholder en rekke hjemler til å gi utfyllende
forskrifter. Etter bokstav b kan departementet blant
annet fastsette forskrifter om krav til håndtering av farlig
stoff herunder krav til meldeplikt. Forskriftshjemlene
i § 43 er meget vide og har nærmest karakter av å være
sikkerhetsventil for manglende forskriftshjemler i lovens
øvrige bestemmelser. Det kan argumenters for at § 43
vil kunne hjemle et krav til virksomheter om å melde
mistenkelige transaksjoner til kontaktpunktet.
Arbeidsgruppen anbefaler som nevnt over, at lovens
strafferamme heves. Siden dette medfører at loven uansett
må endres, anbefaler arbeidsgruppen at det samtidig
etableres en klar hjemmel for departementet til å gi
forskrifter om etablering av et system for rapportering av
mistenkelige transaksjoner, og en plikt til å melde om dette
til kontaktpunktet for mottak av slike rapporter.