januar/februar

Postabonnement B 

Returadresse 

Forsvarets respons senter 

Bygning 65 

Oslo mil/Akershus 

NO-0015 OSLO 

FORSVARETS FORUM NR 1/2 JAN/FEB 2013 

NR 1/2 13 

JANUAR/FEBRUAR 

STØY 

Mange har en støyutsatt arbeidsplass, 

men Forsvaret har ikke oversikt over 

hørselsskadene. SIDE 34 

INTERPRESS NORGE 

ISSN 0809-845X Kr. 39,- 

RETURUKE 10 FORSVARETS FORUM 

SAMTALEN: Kvinnemangelen SIDE 30 

PORTRETT: Afghanistan-ambassadøren SIDE 46 

AKTIV: Royal Marines på norsk skiskole SIDE 64

aktuelt 

4 JANUAR/FEBRUAR 2013 

GRANDIS-SLAGET 

GRANDIOSA CULTURA GAMES: 

Kva får sjefar, professorar og tilsette 

ved Forsvarets høgskule til å gå med ei 

pizzaeske på hovudet? Jo, ein aktivitets - 

dag på Sognsvann i desember. Idrettsforskar 

Haldor Skard ved Noregs 

idretts høgskule leier det som består 

av ei rekkje fysiske øvingar. Resten av 

dagen står andre aktivitetar for tur. 

– Vi blei litt vel ivrige og heldt nesten 

på å kverke kvarandre, ler Ivar Metlid, 

ein av dei FHS-tilsette (svart trøye). 

– Økta viser at ein kan ha det veldig 

morosamt med enkelt utstyr, fortel 

rådgjevar Christian Kjelstrup 

(blå t-skjorte) på biletet. 

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

JANUAR/FEBRUAR 2013 

5

innhold 

Satsar 

på sanitet 

Sjøforsvaret vert enda 

betre på sanitet og set 

opp traumeteam til 

Adenbukta. 

24 


dokument 

6 JANUAR/FBRUAR 2013 

Forsvarsstøy 

Målingar viser at dei nye 

korvettane bråker så mykje at 

mannskapet må sove med 

høyrselsvern. 34 

aktiv 

Britar på norsk skikurs i Finland 

Kvifor lærer britane telemarkssvingar av nordmenn – i Finland? Vi blei med. 64 


BEHANDLAS: Inne i 

Havaritanken på 

Haakonsvern får markørar 

sanitetsbehandling. 

portrett 

Sendebudet 

fra Afghanistan 

Ambassadør Manizha Bakhtari (41) har opplevd 

mange sider av hjemlandet. 46 

aktuelt 

Sabotør på hjemmebane 

Joachim Rønneberg (93) var leder for Tungtvannsaksjonen i 1943. Spesialsoldat Tomas Adam 

har gjennopplevd aksjonen. 18 

FOTO: ARNE FLAATEN 

13 

FORSIDEN: 

Trond Arne Rønning sjekker et F-16-fly 

i Bodø. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

LES 

SOLDAT 

NYTT 

INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 1/2 - 2013 34. årgang 

MILITÆRVAKTA 

Oslo-ungdom om Forsvaret 

FrP vil gi mer dagpenger 

Sandra Borch: Ja til kjønnsnøytral 

verneplikt 

«USA er det siste 

landet i vesten der 

sex veltar 

generalar» 

IVAN KRISTOFFESEN 

Tidlegare redaktør i Nordlys 

8 Kort fortalt 

10 Dette skjer 

16 Fotoikonar 

18 Tungtvassaksjonen 

22 Kunstoffiseren 

23 Livet: Stein Olav Henrichsen 

30 Samtalen 

46 Portrett: Manizha Bakhtari 

50 River flyhangarar 

52 Nato sin mann i Moskva 

60 Forsvaret og eg: Sandra Borch 

63 Miniportrett: Tage Marthon Gilje 

70 Nye filmar 

72 Miks 

74 Kryssord 

77 Forsvaret sine informasjonssider 

DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 22. JANUAR 


7

FOTO: TROND ENEMO 

FOTO: 330-SKVADRONEN 

kort fortalt 

Spadestikk på Bæreia 

Byggingen av et nytt og moderne for - 

legningsbygg og rehabilitering av dagens 

hovedbygning er satt i gang hos Forsvarets 

veteran senter på Bæreia. Nybygget får navnet 

Meymaneh og vil inneholde 24 moderne forlegningsrom, 

stort møterom og rom for lege 

og sykepleier. 

Hjelper måtte hjelpes 

Redningshelikopteret på Banak måtte selv ha 

hjelp etter ei hard landing på en fjelltopp. 

Det var rett før jul at helikopteret landet på 

fjelltoppen. Det måtte senere berges av et 

russisk MI-26-helikopter, som løftet ned Sea 

King-en. 14. januar ankom havaristen med 

veitransport til AIM Norways verksted på 

Kjeller. Den mest synlige skaden var understellet 

som var knekt. 

Kartlegger helsefare 

Forsvaret vil se på om det er sammenheng 

mellom utarmet uran og kreft hos Kosovoveteraner. 

Norske styrker deltok i Natos 

operasjoner i Kosovo fra 1999. Forsvarets 

sanitet skal nå kryssjekke ulike helseregistre 

for å avklare om det er overhyppighet av 

sykdom hos disse veteranene. Statens 

strålevern gjennomgikk i 2001 den inter - 

nasjonale forskningen på bruk av utarmet uran 

i Kosovo. Det ble da ikke påvist sammenheng 

mellom utarmet uran og helsefare. 


Etterretning fulgte gisseldramaet tett 

Det var den 17. januar at en terrorgruppe 

angrep et gassanlegg i sørøst-Algerie. Dagen 

etter gikk algeriske styrker til angrep mot gisseltakerne. 

Militæraksjonen varte til og med 

20. januar. Totalt 17 Statoil-ansatte var ved gassanlegget, 

fem nordmenn var fortsatt savnet da 

F gikk i trykken. Norsk etterretning fulgte gisselaksjonen 

i Algerie tett, ifølge utenriksminister 

Espen Barth Eide. 

– Norge har en moderne etterretningstjeneste 

som er i internasjonal førsteklasse. Gjennom 

dette dramaet har de kunnet skaffe informasjon 

Fatal 

ulykke 

ble film 

27 år etter tragedien i Vassdalen 

er det lagd en kortfilm om skredulykken 

hvor 16 soldater omkom. 

Premieren fant sted på filmfestivalen i 

Tromsø i januar. Eivind Hovin, som 

var sersjant og lagfører i 1986, er en 

sentral skikkelse i filmen. Sammen 

med de fleste overlevende fra troppen 

besøkte han Vassdalen høsten 2011. 

Da var også regissør Gunnar Sohlberg 

Hagen med på turen. 

– I varierende grad sliter folk fortsatt 

med traumer – jeg merker det selv 

også. Men de fleste er i jobb og klarer 

seg bra. Med filmen føler jeg det er satt 

et verdig punktum, sier Hovin. 

«Den siste marsjen» er 40 minutter 

lang og er produsert av «News On 

Request» i Bodø. 

TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 

og analysere informasjonen, sier Eide til NRK. 

Regjeringen var svært opptatt av å holde disse 

opplysningene tilbake mens aksjonen pågikk. 

Man var opptatt av å ikke si noe som kunne 

påvirke hendelsesforløpet. Forsvaret sendte to 

fly med medisinsk fagpersonell for å bistå og 

evakuere rammede. Evakueringsflyet tilhører 

SAS, men disponeres av Forsvaret. Det ble også 

sendt et Hercules transportfly. Flyet var 

bemannet av sanitetspersonell fra ulike miljøer 

i Forsvaret, deriblant Forsvarets spesialstyrker. 

GJENSYN: Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen – 

sammen med systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun fra 

339-skvadronen. 


F er utgitt av Forsvarets forum 

på oppdrag frå Forsvars staben. 

Bladet har som oppgåve å for midle 

informasjon og debatt. Redaksjonen 

har ei fri og uavhengig stilling 

formulert i Lov om redaksjonell 

fridom i media og Redaktørplakaten. 

Inn haldet treng difor ikkje vere 

uttrykk for kva den politiske eller 

militære leiinga måtte meine. 

Medlem av: 

European Military 

Press Association 

F • Forsvarets 

forum ønskjer å 

rette seg etter 

reglar for god presse skikk slik desse 

er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. 

Den som meiner seg ramma av 

urettmessig omtale i bladet, 

vert oppmoda til å kontakte 

redaksjonen. Ein kan også klage til: 

Pressens Faglige Utvalg, 

Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, 

Tlf.: 22 40 50 40. 

Dette produktet er trykt etter 

svært strenge miljøkrav og er 

Svanemerkt, CO2-nøytralt og 

100 prosent resirkulerbart. 

Trykk: Aktie trykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL 

Redaktør: ERLING EIKLI 

Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD 

På høg tid 

Når eg vert eldre, må eg sannsynlegvis bruke 

høyreapparat som direkte resultat av å ha vore soldat. 

Det seier den røynde offiseren oberstløytnant Rune 

Wenneberg i eit intervju i denne utgåva av F. Wenneberg 

er no tryggingsinspektør i Hæren. 

Andre som er omtalte i vår reportasje om støy i Forsvaret, 

snakkar ikkje om høyreproblem i framtida. Dei 

slit med dårleg høyrsel allereie, og dei er mange. Kor 

mange som har fått nedsett høyrsel på grunn av 

arbeidet, veit vi ikkje. Det veit ingen – heller ikkje Forsvaret. 

Dei fleste soldatar i risikoutsett teneste har blitt følgde 

opp av arbeidsgjevaren. Forsvarets sanitet har målt 

høyrsla, og den einskilde kan gå tilbake og finne 

utviklinga og status i journalen sin. Det er sjølvsagt 

viktig for – så vidt mogleg – å unngå vidare reduksjon 

av høyresansen og hindre at arbeidstakaren får oppgåver 

han eller ho ikkje lenger meistrar. Arbeidsgjevaren 

har ansvar for at den tilsette ikkje blir utsett for 

helseøydeleggjande situasjonar. Difor kan også 

erstatning kome på tale. 

No veit alle at militær teneste kan vere risikofylt, til 

dømes under internasjonale operasjonar. Blir ein skoten 

på, er det fare for meir enn høyrsla. Vi vil aldri kunne 

fjerne alle farefulle situasjonar. Det er ikkje til hinder 

for at alt blir gjort der det kan gjerast noko for å verne 

den enkelte. 

«Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie 

noko om omfanget av høyrselsskadane totalt» 

20 år siden 

redaksjonelt 

■ Lærlinger i flyfag hadde langt høyere lønn enn 

sine lærere. Befalet måtte jobbe opptil 12 år for å 

nå sine elevers lønn. – Vi føler oss forbigått, sa 

fenrik Tore Liverød ved Bodø hovedflystasjon. 

■ Forsvarsdepartementet avslo søknaden fra en 

24-årig Asker-mann da han søkte om fritak fra 

militærtjeneste med bakgrunn i sin overbevisning 

som buddhist. Saken endte i herredsretten, og 

her fikk mannen medhold i sitt krav om fritak. 

Forsvarets sanitet skal ha ros for det omfattande 

arbeidet som er gjort for å kartleggje høyrsla til den 

enkelte. Det er likevel meir enn underleg at etaten ikkje 

enno har greidd å organisere det omfattande materialet. 

Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie noko om 

omfanget av høyrselsskadane totalt, om kvar risikoen er 

størst – og om dei viktigaste årsakene. Slik kunnskap 

gjer det lettare å setje inn målretta tiltak. 

Når sant skal seiast, har vel ikkje alle tilsette vore like 

flinke til å bruke det verneutstyret som er tilgjengeleg 

heller. Dei har ikkje teke problemet på alvor før det var 

for seint. Det har hatt noko med kulturen å gjere, sjølv 

om haldningane har endra seg noko dei siste tiåra. 

Vi kan vone at tilhøva har vorte betre, men eigentleg 

veit vi det ikkje. Brigader Dag Hjelle i Forsvarets sanitet 

seier til F at dei planlegg ei undersøking av høyrselsdata 

frå journalane til soldatar frå internasjonal teneste. Dei 

har vore så opptekne av anna arbeid, som skade - 

rapporten for Afghanistan, at denne høyrselsunder - 

søkinga ikkje har kunna vore gjort tidlegare. 

Det kan ikkje vere den einaste grunnen. Forsvarets 

sanitet har no hatt mange år på seg til å gjere noko meir 

med materialet sitt. 

I alle høve er det godt at dei som steller med slikt i Forsvaret, 

omsider seier dei ser alvoret. Det er ikkje for 

tidleg. 

50 år siden 

■ Den norske FN-bataljonen var endelig klar for innsats i 

Kongo. Den norske luftvernartilleribataljonen drev intensiv 

trening på Gardermoen før avreisen den 14. januar. Da skulle 

333 norske soldater reise til en egen brakkeleir i Kamina. 

■ Tekniker Ivar Brattli ved Bodø hovedflystasjon fikk mer enn 

heder og ære for en oppfinnelse til motorfestene på J. 47 flymotorer. 

Luftforsvarets premieringsråd tildelte han den nette 

sum av 2 000 kroner for oppfinnelsen som sparte 

Luftforsvaret for nesten 50 000 kroner i året. 


9

dette skjer ›› februar 

■ MØTE OG SEMINAR 

30/1-1/2: Forsvarssjefen på nordisk baltisk møte 

i Litauen. 

1-3/2: Internasjonal tryggingspolitisk konferanse 

i München. 

4/2: Flo tema i Oslo militære samfund. 

4-5/2: DSB sin årlege konferanse om 

samfunnstryggleik i Oslo. 

5/2: Folk og forsvar-konferanse i Alta. 

5-6/2: Cold Weather seminar Gardermoen. 

5-7/2: Luftmaktseminar i Trondheim om UAV. 

6-7/2: Arbeidsmøte FSB-FOH i Kirkenes. 

11/2: «Smart defence» i Oslo mil. samfund. 

11-12/2: Tryggingskonferanse, 

Atlanterhavskomiteen Oslo. 

13-22/2: Skredvarslingskurs i Troms. 

18/2: Cyberforsvaret i Oslo mil. samfund. 

19/2: Langeland-saka og landssvik i Lingeklubben, 

Oslo. 

21-22/2: Forsvarsministermøte i Nato. 

26/2: FFI-forum om forsking på årskull. 

4/3: E-tenesta tema i Oslo mil. samfund. 

■ KULTUR 

27/1: Garden sin festkonsert i Oslo konserthus. 

30-31/1: Stabsmusikken & Tor Endresen i Bærum 

kulturhus og Lillestrøm kultursenter. 

1/2: Kommandanten sin festkonsert i Håkonshallen. 

10/2: FMKN spelar i Alta. 

13/2: Kveldskonsert med Gardemusikken på Rena. 

14/2: Stabsmusikken på Akershus: Tristan & Isolde. 

25-27/2: 70-årsmarkering for Vemork-aksjonen. 

28/2: Stabsmusikken og musikkstudentar saman 

på Akershus festning. 

1/3: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo. 

■ IDRETT 

13/2: Forsvarssjefen sin skidag i Oslo. 

2/3: NM i pistollangrenn Lygna, NROF Oslo. 

■ ØVINGAR 

1-14/2: Argo i Sverige. 

4-8/2: Kvitmink i Troms. 

4-15/2: EODEX i Ofoten. 

11-15/2: Føringsøving KS på Setermoen. 

25/2-15/3: Tundra, Ørlandet. 

4/3: Start Thor og Rein 1. 

■ ANDRE HØGDEPUNKT 

30/1: Boklansering på PRIO, Midtausten. 

4-17/2: Vinteraktivitetar på Bæreia. 

11-19/2: HV-utveksling med Minnesota 40 år. 

15/2: Søknadsfrist lærlingordninga. 

25-28/2: Nestkommanderande for Nato i Europa 

vitjar Noreg. 

4/3: E-tenesta legg fram si opne vurdering. 

10 


FRAMTIDA: Om nokre år er Noreg med på å operere store UAV-ar frå ein base i Italia. 

Bileteksempel: Global Hawk. FOTO: USAF 

Deler erfaringar 

Luftmaktseminaret om ubemanna fly blei fulltegna 

på rekordtid. 

Når Noreg blir medeigar i Nato sitt fellesprosjekt 

med ubemanna fly, tar det bokstaveleg 

av – i dobbel tyding. 

– Vi ser på interessa at det tar av nå. Dei 

250 plassane på luftmaktseminaret var fullteikna 

før fristen gjekk ut, fortel sjef på 

Luftkrigsskolen (LKSK), oberst Ole Asbjørn 

Fauske. LKSK er arrangør på vegner av 

Generalinspektøren i Luftforsvaret. Og dei 

har lukkast med å knyte til seg mange 

interessante foredragshaldarar frå inn- og 

utland tre dagar i byrjinga av februar. 

– Dette skal jo ikkje vere eit teknologiseminar; 

vi skal heller sjå på kva 

denne type teknologi betyr for Forsvaret. 

Kva har han å seie for forsvars- og tryggingspolitikken, 

for folkeretten og for bruk 

av militærmakt og strategiar? ramsar 

Fauske opp. 

Folkeretten. Norsk bruk av UAV avgrensar 

seg i dag til å vere eit lite fly som hjelper 

folk på bakken med å observere i nærområdet. 

Dei flya som Nato stasjonerer i 

Italia, vil likne meir på det amerikanske 

Global Hawk, altså fjernstyrte fly på 

storleik med eit kampfly som kan halde seg 

i lufta i timevis og ha oppdrag med å 

observere eller levere våpen i store område. 

NB: 

– På seminaret ynskjer vi å problemati - 

sere det som kan verke som lettvinte løysingar 

– eit billig fly styrt av ein pilot som 

sit langt unna målet. Vi veit at når teknologien 

er der, blir han også brukt. Men 

kva seier folkeretten, kva slags erfaringar 

har brukarane – i praksis amerikanarane – 

kva slags perspektiv har andre land? Og vi 

avsluttar med å sjå meir på lokale visjonar 

her heime i nord, seier Fauske. 

Erfaringar. Fauske påpeiker at seminaret på 

Luftkrigsskolen eigentleg er eit militær - 

maktseminar for alle delar av Forsvaret. 

Det går fram av lista over dei som skal ha 

ordet, her er alle forsvarsgreinene, 

forskings miljøa og den politiske leiinga 

representert. Halvparten av dei som skal 

halde foredrag er frå utlandet. Til dømes 

skal ein amerikansk UAV-pilot fortelje 

korleis dei lærer opp folka sine, og dei 

utdannar fleire UAV-pilotar enn vanlege 

kampflypilotar i dag. 

Staden er Trondheim i dagane 5. til 7. 

februar om du vil lære meir om fjernstyrte 

våpenplattformer. 


15. februar er frist for å søke lærlingordning og seniorkurs. 

1. mars er søknadsfrist for å bli spesialsoldat og for treårig krigsskole. 

På samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det gjelder teknologi og 

materiell, må vi gjøre det samme med den menneskelige kapitalen. 

Vår menneskelige kapital 

I 2013 går vi ikke bare inn i et nytt år. Vi går inn i en 

ny langtidsperiode med en ny fireårsplan for 

utviklingen av Forsvaret. Målene for forrige periode 

er nådd, og vi kan si at den store omstillingen fra et 

invasjonsforsvar til et innsatsforsvar nå er gjennomført. 

Forsvaret har lykkes svært godt med denne 

omstillingen, og vi trekkes frem som et eksempel til 

etterfølgelse innen statlig sektor. Det at Forsvaret har 

hatt et rekordhøyt tempo med krevende operasjoner 

særlig internasjonalt, men også hjemme i samme 

periode, gjør det desto mer imponerende. Dette har 

vært krevende for personellet og for organisasjonen, 

men det har gitt oss et vell av erfaringer og et svært 

godt utgangspunkt for kommende periode. Til tross 

for at denne store omstillingen er over, vil vi også i 

neste periode være avhengige av å endre oss for fortsatt 

å være et tidsmessig og relevant forsvar. Endringene 

vil særlig gjelde Luftforsvaret og vil være 

knyttet til innfasingen av nytt kampfly F-35. 

At menneskene er det viktigste i en organisasjon, er 

for meg en selvfølgelighet. Særlig gjelder dette i en 

organisasjon som Forsvaret som både har gjennomgått 

store omstillinger og samtidig hatt soldater 

i kamp i flere internasjonale operasjoner de siste 

årene. Samtidig viser historien at vi i Forsvaret ikke 

alltid klarer å leve opp til ambisjonen om å sette 

menneskene i sentrum. To viktige momenter for å 

lykkes med dette nå er kompetansestyring og 

ivaretakelse av Forsvarets personell. 

De to momentene henger sammen, men la meg dvele 

særlig ved det første momentet: kompetanse. På 

samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det 

gjelder teknologi og materiell, må vi også gjøre det 

samme med den viktige menneskelige kapitalen. Vi 

må bli enda flinkere til å rekruttere, ta vare på og 

videreutvikle dyktige medarbeidere. Selv om Forsvaret 

fungerer meget godt i dag, må vi planlegge for 

fremtiden og tenke langsiktig. Det er derfor svært 

gledelig at forsvarsministeren nå arbeider med en 

kompetansemelding for forsvarssektoren. Denne 

stortingsmeldingen vil danne utgangspunkt for en 

kommende reform innenfor kompetanse- og 

personellområdet i Forsvaret. Dette handler ikke om 

at personellet i Forsvaret ikke er kompetent i dag. Det 

handler om å sikre rett kompetanse for å møte 

fremtidens utfordringer. De må kunne mestre ny teknologi 

og det stridsmiljø som de skal kunne operere i. 

Jeg mener vi må være kontinuerlig nytenkende og 

kreative i hvordan vi tiltrekker oss og utvikler 

dyktige mennesker. Vi må se med nye øyne på 

hvordan vi samarbeider om og utveksler kompetanse 

med resten av samfunnet. Vi trenger en 

struktur som gjør at våre ansatte har sikkerhet og 

trygghet i livsløpet uten å måtte presses oppover i 

hierarkiet. Det må legges til rette for ordninger som 

sikrer at de som vil bli spesialister på sitt fagfelt, kan 

ha en karriere som verdsetter nettopp det. Og det er 

viktig å legge forholdene og virkemidlene til rette 

slik at Forsvaret kan anvende kompetansen der det er 

behov for den. 

Dette er tiltak og utvikling som ikke skapes over 

natten. Kompetansemeldingen vil være en vitamininnsprøytning 

i det gode arbeidet som allerede 

gjøres, og et startskudd for 

videreutviklingen av 

hvordan vi tar vare på vårt 

gull, den menneskelige 

kapitalen. Min 

målsetting er at 

personellet i Forsvaret 

skal oppleve at de er 

den viktigste ressursen, 

ikke bare høre det i 

festtaler. Her har alle 

ledere et ansvar, men et 

særlig ansvar hviler på 

skuldrene til oss i forsvarsledelsen 

som skal 

gi retningen for dette 

arbeidet. Ambisjonen 

for oss alle må være at 

Forsvaret også skal 

være en foregangsetat 

innenfor kompetansestyring 

og ivaretakelse av 

vårt personell. 

Harald Sunde, 

forsvarssjef 

«Vi må se med nye øyne på hvordan vi samarbeider om og 

utveksler kompetanse med resten av samfunnet» 

ledelsen 


11

Frustrerende forfall 

Tette urinaler, kaldt vann i dusjen og fuktskader i tak: Det er langt fra alt som er på stell på Huseby. 

– Det er ikke noe gøy å dusje i kaldt vann. Det 

er heller ikke noe særlig med vasker og urinaler 

som er tette, sånn som det er nå, sier Edvard Olai 

Brekke Værland mens han viser fram badet kompaniet 

deler. 

Værland er tillitsvalgt i 1. kompaniet i Hans 

Majestets Kongens Garde (HMKG). Han forteller at 

morgenstellet og det å holde seg proper blir vanskelig 

når ting ikke fungerer som det skal. Det 

skaper frustrasjon blant medsoldatene. 

Minusgrader inne. – Leiren er ikke dimensjonert 

for så mange soldater som er inne nå, forklarer Ole 

Marius Knudsen, avdelingstillitsvalgt på Huseby. 

Rundt 900 vernepliktige soldater tjenestegjør til 

enhver tid på Huseby leir. Det medfører at det er 

stor slitasje og mye som går i stykker. 

Knudsen understreker at det har blitt bedre på 

Huseby med tanke på blant annet ventilasjon og 

inneklima. Rett før jul opplevde likevel flere 

vernepliktige en kjølig slutt på sin førstegangstjeneste. 

Da ble det byttet ut en hovedtavle som 

styrer ventilasjon og varme, noe som førte til 

varmetap innendørs. 

– Det ble jo fikset, men det tok litt tid og vi skulle 

gjerne sett at det var planlagt litt bedre, sier 

Knudsen om de rundt 50 soldatene som tilbrakte 

dagene før dimisjon i temperaturer målt ned til 

åtte grader. 

– Helst skulle vi hatt en ny eller plettfri leir, men 

alt går på budsjett. 

Pusses opp. Ifølge Forsvarsbygg er det drift- og 

bruksslitasje som krever mest oppfølging på 

leiren. Huseby skiller seg ikke noe negativt ut 

sammenlignet med andre leire, ifølge Forsvarsbygg, 

men: 

– Det er et betydelig vedlikeholdsetterslep på 

mye av bygningsmassen i Forsvaret. Huseby leir er 

rundt 30 år og inne i en fase der vedlikehold er helt 

nødvendig, sier Ketil Dinesen som er eiendomssjef 

for Forsvarsbygg i markedsområdet Oslo. 

6, 5 millioner kroner er satt av for vedlikehold av 

Huseby leir i 2013, en økning på drøye tre 

millioner kroner fra fjoråret. Det er først og fremst 

kasernene der de vernepliktige bor som står på 

dagsorden. Det skal blant annet brukes 400 000 

kroner for å rette opp fukt- og lekkasjeskader, samt 

at flere branndører og ovner skal skiftes ut. 

– Er Huseby en prioritert leir? 

– Vi har mange leire som skal følges opp så 

prioriteringene skifter fra år til år. 

– Jeg føler likevel at vi har en god dialog med 

brukerne og at vi følger opp når fornyelse er 

nødvendig, sier Dinesen. 


TETT. Et av pissoarene var ute av drift. 

– Et tilbakevendene problem, sier Værland. 

Verst for vernepliktige. – Soldatene lider under av 

at det ikke er definert noen minimumsstandard 

for boforholdene på kasernene, sier landstillitsvalgt 

i Tillitsmannsordningen (TMO), Ole 

Kirkerød. 

Selv om ikke Huseby er den leiren der de største 

problemene forekommer, forteller Kirkerød at 

boforhold er noe av det de får flest klager om. 

Likevel har bostandard for vernepliktige hatt et 

større fokus i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet 

de seneste årene. Men det er et godt stykke igjen til 

forholdene er tilfredsstillende. Imidlertid er det et 

godt stykke igjen før forholdene er tilfredsstillende. 

– Hvis et bomiljø utgjør en helserisiko for de 

vernepliktige, er det uklart om bygget skal stenges; 

og om soldatene skal ta inn på hotell eller sove i 

telt, sier Kirkerød som savner klare retningslinjer. 

Kirkerød peker også på at dialogen og samhandlingen 

mellom Forsvarsbygg som eier og Forsvaret 

som bruker, kan bli bedre. 

– Den er av og til haltende, avslutter landstillitsvalgt 

Ole Kirkerød. 

Oberstløytnant Ole Anders Øie er sjef for HMKG. 

Han sier dette om forholdene i leiren: 

– Vi er opptatt av at soldatene skal ha det bra, og 

har en god dialog med Forsvarsbygg om å bedre 

forholdene på Huseby. 

ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no 

FOTO: PEDER TORP MATHISEN 

KALDT VANN: Tillitsvalgte Edvard Olai Brekke Værland (t.v.) og Ole Marius 

Knudsen forteller at flere av soldatene irriterer seg over kaldt vann i dusjen 

og tette pissorarer. 

akkurat nå 

F inviterer gode skribenter til å 

kommentere aktuelle temaer. Denne 

gang tidligere redaktør av Nordlys, 

Ivan Kristoffersen. 

USA er det siste land i vesten der sex 

velter generaler. 

Skandale, sex og såpe 

USAs krigføring i Irak og i Afghanistan var omstridt. Men 

store kriger som kostet mange liv, hadde i hvert fall noen prakteksemplarer 

av generaler som opprettholdt inntrykket av lederskap 

og heltemot. 

Sist høst falt de begge to i en utrolig blanding av skandale, sex 

og såpe som rammet toppene i det amerikanske forsvar og 

etterretningsorganisasjonen CIA. Det skjedde etter at en 37 år 

gammel gift kvinne i Tampa, Florida, Jill Kelley, gikk til politiet 

og meldte noen truende tekstmeldinger som ba henne holde 

«labbene» vekk fra CIA-sjefen David Petraeus. Meldingene ble 

sporet tilbake til en annen kvinne, Paula Broadwell. Hun ble 

årsak til at USAs mest berømte general måtte gå fra jobben som 

CIA-sjef. Sporene førte videre til en annen firestjernes general 

med fortid fra Afghanistan, John Allan, og hans forhold til Jill 

Kelly. 

Kort tid etter valget av Barack Obama til en ny periode som 

president fikk amerikanerne en skandale på toppnivå i fanget. 

Petraeus var selve den amerikanske helten og mistet jobben som 

CIA-sjef. Det er en sak med dimensjoner av moralisme, militaris - 

me og noen sjeldne dyder eller som en kommentator skrev i 

Politiken: «En kombinasjon av moderne overvåking og moralbegreper 

med rot i Det gamle testamentet har felt to av de øverste 

soldater i verdens mektigste hær.» 

USA er det siste land i den vestlige verden der sex kan velte 

generaler. Samtidig er det pikante sexdrama et tegn på de forandringer 

som preger verdens mest avanserte nasjon, vitenskapelig 

og økonomisk, selv om jomfrufødselen og Første Mosebok har 

stått sterkere enn big-bang og Darwin. Republikanerne slikker 

sine sår etter mormoneren Mitt Romneys nederlag for Obama, en 

begivenhet som markerte slutten på den hvite manns dominans. 

Nye velgergrupper har tatt et historisk oppgjør med gamle 

moralnormer, som forbud mot homoseksualitet og kampen mot 

selvbestemt abort. Likevel har 23 delstater beholdt lover som forbyr 

homosex, sodomi og sex utenfor ektsekap, selv om 

påtalemaktene klokelig har unnlatt å praktisere denne type forbud. 

I 2003 avsa USAs høyesterett en dom for at frivillig sex mellom 

voksne mennesker er lovlig. 

Generalenes fall er nymoralisme som sovende politisk ideologi, 

men tuftet på en gammel skrekkopplevelse fra den kalde krigen: 

Generalenes seksuelle legning, for ikke å snakke om deres seksuelle 

adferd, kunne gi åpning for fiender som brukte pressmetoder 

for å få tilgang til militære og andre hemmelighetene i 

fedrelandet. Det er bare tull, skrev forskeren John Prados i Washington 

Post. Han viste til at ingen fremmede makter gidder å 

bruke de gamle, vel pleide lokkeduene når de kan hacke seg inn 

på de militære dataprogrammer. 

Moral: Krigene har forandret seg, og generalene er bare 

mennesker. 


13

FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI 

klipp 

Gransking? 

Når Arbeiderpartiet og Høyre vil begrave krigsinnsatsen, 

henger det sammen med at krigens 

resultater er svake eller uklare. 

Dagbladet på lederplass om det 

norske bidraget i Afghanistan 

Nato og freden 

Om Nato bidro til å fjerne de gamle skiller i 

Europa, er det av forståelige grunner ingen som 

kom på den tanke å gi prisen til forsvarsunionen. 

Ivan Kristoffersen, Nobelpris-kommentar i Nationen 

Makten 

Det er ingen overdrivelse å påstå 

at militær makten er langt mer 

disiplinert enn penge makten. Til 

tross for at den økonomiske 

makten rår over over langt støre 

ressurser. Hvorfor? 

Steinar Brox, 

spaltist, i Romerikes Blad 

Med livet som innsats 

Vi jobber med livet som innsats. Det har hendt flere 

ganger at jeg har hørt prosjektilene, kastet meg på 

skuteren og kjørt det jeg var kar om. 

Johan Anders Oskal, 

reindriftsutøver i skytefeltet Mauken/Blåtind, til Nordlys 

Tynn kar 

Bror min var så smalskuldret, så da han var i 

Forsvaret, fikk han ikke sekk og gevær. Han fikk 

Lüger og stresskoffert. 

NSB-pendler på toget mellom Stange-Oslo 

God mat 

Maten er det ingenting i veien med. Den smaker 

godt, er variert og næringsrik. For dem som kla g er: 

Prøv en tur i militæret for å sammenligne. 

Morten Ek, innsender, i Budstikka, om Bærum sykehus 

Lær av Forsvaret! 

Vi må se til og lære av Forsvaret når politiet og 

den sivile beredskapen skal forbedres og 

gjennomgå nødvendige forandringer. 

Statsminister Jens Stoltenberg, til Østlendingen 

Gleder seg 

Jeg gleder meg til Forsvaret, men jeg må bli ferdig 

med skolen først. 

Sindre Aarbø (14) som ved en feil har mottatt tre sms-er fra 

Sjøforsvaret om problemer med kystvaktskipene, til Dagbladet 

De unge i Afghanistan 

Når jeg møder den unge generation i Afghanistan, 

må jeg si at jeg har full tillit til at det aldri vil 

lykkes Taliban å komme tilbage med deres middelalderlige 

ideer og innhylle Afghanistan i et 

mørke. 

Anders Fogh Rasmussen, Natos generalsekretær 

i nyttårsintervju med Jyllands-Posten 

Grønland 

Den viktigste oppgaven for forsvaret er i 

fremtiden å medvirke til en stabil utvikling rundt 

Grønland. Politiken på lederplass 

Sverige 

Gripensatsingen er skadelig både for forsvaret og 

for demokratiet. Man kan bare håpe at sveitserne 

avbestiller. Forsvarsindustrien kommer sikkert til 

å overtale politikerne likevel. 

13 

Expressen på lederplass 

nye stillinger ligger inne i planen når 

Forsvarets bedriftshelsetjeneste (FBHT) 

strømlinjeformer sin nye organisasjon i 

løpet av 2013. I dag bruker flere avdelinger sivile 

eller lokale helsetjenester, men med 40 tilsatte skal 

FBHT favne hele landet. 

– En ny forskrift til Arbeidsmiljøloven beskriver 

strengere krav til kompetanse og volum på tjenesten, 

og over halvparten av landets arbeidstakere 

er i en virksomhet som er forpliktet til å være tilknyttet 

en bedriftshelsetjeneste. Forsvaret har gjort 

verdivalget om å tilby alle ansatte dette, og vi 

kommer til å organisere landet i fem regioner, forteller 

bedriftsoverlege og faglig koordinator Gunnar 

Skipenes. 

Ubehagelig 

Fire jagerfly fløy like over hustakene til et gårdsbruk på sørenden av Stugusjøen i Tydal. Folkene 

på gården fikk seg en ubehagelig opplevelse da jagerflyene plutselig kom brølende i lav høyde. 

Flere krøtter ble skremt, og dagen etter var de ennå ikke kommet til rette. 

Avisa Selbyggen 

Europa 

Selv om det samlede europeiske forsvarsbudsjettet 

utgjør om lag halvparten av det 

amerikanske, er EU-landene bare i stand til å utføre 

en tidel av den amerikanske hæren gjør. 

Daniel Cohn-Bendit, medlem av Europaparlamentet 

for De Grønne, til Information, København 

Helt flate 

Forsvaret kan ha brutt både egne rutiner og loven 

om helligdagsfred de siste dagene. For tirsdag 

bråvåknet bygdefolket til artilleridrønn klokka 

6.35, og søndag braket det fra skytefelt til langt 

på kveld. – Vi legger oss helt flate, sier informasjonssjef 

Marianne Øiahals i Hæren. Nye Troms 

tall 175 


Joda. Cyberforsvaret er en fin gjeng som gjør en 

veldig viktig jobb. Men hvor stor var sokken de røyka 

da de gikk for nettopp det navnet? 

@STIANHOPMARK 

Hva med de som har særaldersgrense og ikke får 

lov til å jobbe etter fylte 60 år? Skal de også ha 

lavere pensjon? #Debatten 

@OFAUSKE 

Ta tatovering om vinteren sa de, så slipper den 

sol og saltvann. De har tydeligvis ikke hørt om 

nettingen i #Forsvaret 

20 

@OLEKIRKEROED 

millioner kroner ligger inne i 

rammeavtalen mellom Steria og 

Forsvaret når firmaet skal støtte 

Forsvaret i arbeidet med kompetansestyring. 

Forsvaret står overfor flere utfordringer på 

kompetansefronten, deriblant rask teknologisk 

utvikling, skiftende operasjonsområder, 

interne omstillinger og økt konkurranse 

om arbeidskraft. Dette gjør at organisasjonen 

beveger seg fra tradisjonell 

personellforvaltning over til en mer fremtidsrettet 

satsing på medarbeiderne – sett opp 

mot Forsvarets samlede behov. 

Avtalen går i første omgang over ett år, 

men med opsjon på ytterligere tre. 

Følge oss også på 

http://www.facebook.com/Forsvaretsforum 

TEGNING: ODDMUND MIKKELSEN 

millioner kroner ble i 

fjor utbetalt som 

redusert lønn og 

sluttvederlag til personell som har 

forlatt Forsvaret i forbindelse med 

omstillingen. Det er syv millioner 

mindre enn 2011 og 15 millioner 

mindre enn i 2010, viser tall fra 

Forsvarets lønnsavdeling. Ved siste 

årsskifte var det fortsatt 669 

personer som nøt godt av avgangsstimulerende 

tiltak. Fra 

2000 til 2005 var det over 4000 

personer som ble innvilget sluttpakke 

fra Forsvaret. 

fire kjappe 

Navn: Lasse E. Johnsen (46) 

Stilling: Oberstløytnant i Forsvarsstaben, 

personellavdelingen 

Aktuell: Velferdshyttene skal vurderast 

– Har Forsvaret mange 

velferdshytter? 

– Svært mange avdelingar har velferdshytter 

som vert brukte av dei tilsette. 

Hyttene vi har oversikt over, er registrerte 

med ulik nemning, så det er vanskeleg 

å seie eksakt kor mange som vert 

brukte til velferd. 

– Og no vil Forsvarsstaben (FST) 

kvitte seg med dei? 

– Det er ikkje eit mål å kvitte seg med 

dei, men det er vitkig ikkje å sitje på 

meir areal enn strengt tatt naudsynt. 

Derfor ønskjer FST å utrangere hytter 

som vert lite brukte, og som avdelingane 

meiner er uturvande. Dette arbeidet 

vert gjort i samarbeid med DIF-ane. 

– Betyr hyttene mykje for 

personellet? 

– Plassering og standard er avgjerande 

for kor mykje hyttene vert brukte. 

Hyttene er eit godt personellpolitisk 

verkemiddel for dei tilsette i Forsvaret, 

og det er viktig at mange av dei vert 

førte vidare og er tilgjengelege ved behov. 

Fleire avdelingar gitt innspel på at 

det først og fremst er hytter som vert 

lite brukte, som ein ønskjer å utrangere. 

– De vurderer også endra tilgang? 

– Vi ønskjer at hyttene skal vere tilgjengelege 

for alle tilsette. No er det 

berre 16 velferdshytter ved feriesenteret 

på Håøya som er mynta på alle i 

Forsvaret. Desse vert drifta gjennom 

Forsvarets bustad- og velferdsteneste, 

mens alle dei andre vert drifta lokalt. Vi 

ønskjer framleis lokal drift, men vil at 

alle hyttene skal verte marknadsførte på 

tilsvarande måte som Håøya. 




15

fotoikonar 

Berømte krigsbilete og deira opphav 

Fotografen 

Don 

McCullin 

1935- 

McCullin er fødd og oppvaksen i Nord- 

London. 

Den fotografiske karrieren hans byrja 

med ein fotoassistentjobb under verneplikta 

i Royal Air Force. 

Først i 1959, etter han hadde fått 

publisert eit bilete av ein ungdomsgjeng 

i hans eige grannelag, byrja den 

lange karriera som reportasjefotograf. 

I nesten 20 år arbeidde han for the 

Sunday Times Magazine med rapportar 

frå menneskeskapte katastrofar rundt 

om i verda. Bortsett frå svelte - 

katastrofar og aidsepidemien vart det 

for ein stor del krigsreportasjar frå 

Biafra, Vietnam, Nord-Irland og 

Midtausten. 

Det sosiale engasjement til McCullin 

er sterkt, ein serie skildringar frå 

fattigdom i eige land høyrer også med 

til dei namngjetne bileta hans. Krigsbileta 

hans viser den meiningslause 

lidinga som både soldatar og sivile vert 

utsette for. Særleg krigen i Biafra vart 

ein vekkjar for McCullin. Å stå andlet til 

andlet med hundrevis av sveltande 

born og berre ha eit kamera med seg, 

var eit mareritt han slit med sjølv i dag. 

I dei seinare åra har McCullin 

konsentrert seg om landskapsfotografering, 

ifølgje han sjølv ei slags 

flukt frå tidlegare traumatiske opplevingar. 

Kristne falangistar, slaget ved Karantina, Beirut 1976. FOTO: Don McCullin/Contact Press Images/ Alloverpress 

I 1976 var det borgar - 

krig i Libanon. Dagen 

dette biletet vart teke, var 

McCullin i Beirut og råka på 

ei gruppe kristne falangistar 

som fortalde at dei skulle 

«utrydde rotter», noko som 

tydde å myrde palestinarar. 

McCullin fortel i eit intervju 

om hendinga: «– dette var 

den verste dagen min hittil. 

Gutar og menn mellom 14 og 

60 år vart sorterte ut av befolkninga. 

Dei vart plasserte i 

grupper på 30 og vart så 

massakrerte. Deretter sette 

falangistane fyr på dei. Eg 

fekk klar melding om at 

dersom eg så mykje som 

peikte kameraet i retning av 

dei, vart eg beinveges 

skoten. Det tvilte eg ikkje på. 

På veg vekk frå dette 

helvetet vart eg merksam på 

denne gruppa, med trendy 

slengbukser, kalasjnikovar, 

rare hattar og ein som spela 

på mandolin. Rett framføre 

låg ei død palestinsk jente – 

nærmast som eit krusifiks i 

gata. Dei ropa på meg og 

ønskte at eg skulle ta eit 

bilete av dei. Eg var så redd 

at eg så vidt greidde å løfte 

kameraet for ei eksponering, 

eg rakk ikkje ein gong å måle 

lyset. Aldri har eg frykta slik 

for mitt eige liv.» 

Kjelder: Intervju i the 

Economist, Wikipedia, the Digital 

Journalist. 

16 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013 17

aktuelt 

SABOTØREN 

Først etter angrepet på Hiro - 

shima forsto Joachim Rønneberg 

omfanget av Tungtvann s - 

aksjonen. 

– Vi skjønte at fabrikken på Vemork hadde stor 

betydning. Flere fly med britiske soldater hadde 

gått tapt i forsøket på å ta seg dit. Likevel skulle 

operasjonen gjennomføres – koste hva det koste 

ville, forteller Joachim Rønneberg. 

I år er det 70 år siden det som blir kalt den dristigste 

sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig. 

Om natten 28. februar 1943 sprengte en 

gruppe norske soldater produksjonsutstyret for 

tungtvann som tyskerne trengte for å utvikle 

atomvåpen. 

– Vi visste på forhånd at oppdraget var å ødelegge 

en fabrikk som laget et spesielt stoff. Men 

det var ikke før atombombene ble sluppet over 

Japan mot slutten av krigen at jeg forsto den fulle 

betydningen av aksjonen. Først da fikk vi se den 

enorme kraften i våpenet som tyskerne hadde forsøkt 

å utvikle, forteller Rønneberg. 

Enveisbillett. Vi befinner oss i stua hos den eneste 

gjenlevende tungtvannssabotøren. Gjennom 

vinduet i huset utenfor Ålesund har vi utsikt mot 

skarpe snødekte tinder i horisonten. Det var der 

Rønneberg i ungdomsårene lærte seg å overleve i 

vinterfjellet. Denne erfaringen var en forutsetning 

for senere å kunne gjennomføre Tungtvanns - 

aksjonen. 

– Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme 

forhold. På mange måter lærte jeg dette på 

turer ute i Sunnmørsalpene, sier han og peker ut 

mot vinduet. 

For Hardangervidda er et ugjestmildt sted i 

februar. Dagene er korte og kulda bitende. Men 

det var altså her at seks soldater fra Kompani 

Linge kom dalende i fallskjerm en månelys natt 

senvinteren 1943. Der slo de seg sammen med fire 

andre norske soldater i Grouse-gruppen. De hadde 

overlevd flere måneder i fjellet med uvær og 

matmangel. 

Vanskelige valg. Sammen begynte de planleggingen 

av den viktigste fasen av oppdraget – selve 

angrepet mot fabrikken 

– Det var stor sannsynlighet for at flere av oss 

18 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013 

19

aktuelt ›› Vemorkaksjonen 

GUNNERSIDE: Det er 70 år siden Tungtvannsaksjonen. Joachim Rønneberg er den siste sabotøren og forteller om operasjonen. 

«Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme forhold» 

JOACHIM RØNNEBERG 

ÆRET: Her hilser Kong Haakon på (fra venstre) Knut Haukelid, Joachim Rønneberg, Jens-Anton 

Poulsson og Arne Kjelstrup. FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM 


ville miste livet. Selv om vi hadde planlagt 

retretten var det usikkert om vi noen gang kom 

til å gjennomføre den. Dersom vi ble oppdaget, 

skulle vi kjempe oss fremover for å fullføre 

jobben. Å rømme eller bli tatt til fange var ikke et 

alternativ, sier Rønneberg som var leder for 

aksjonsgruppen med kallenavn Gunnerside. 

Nå sto han overfor den vanskelige avgjørelsen 

om hvordan de skulle komme seg fram til målet. 

– Vi kunne krysse hengebroen over juvet. Men 

vi var avhengig av å overrumple vaktene før de 

fikk slått alarm. Det var svært risikabelt, forteller 

han. 

Samme dag som angrepet skulle finne sted, 

sendte Rønneberg derfor sersjant Claus Helberg 

ned i juvet for å rekognosere. Både tyskerne og 

lokalbefolkningen mente det var helt umulig å ta 

seg opp de stupbratte skrentene. Men til alles forundring 

kom Helberg tilbake og fortalte at han 

hadde funnet en vei opp til jernbanelinjen som 

førte inn på fabrikken. 

Sporløst. Det er her sabotørene befinner seg om 

kvelden 27. februar 1943. Med uniformer gjennomvåte 

av svette etter klatringen, kutter de seg 

gjennom gjerdet inn til fabrikkområdet. Der tar 

de seg inn i bygningen hvor de overrumpler en 

vakt og plasserer sprengstoffet. Et halvt minutt 

«Vi var avhengig av å overrumple vaktene før de fikk slått alarm» 

etter at lunten er tent, lyder et brak idet tankene 

med 900 kilo tungtvann går i luften. Alarmen går 

og ganske snart leter store tyske styrker forgjeves 

etter nordmennene som allerede er på vei bort 

uten å etterlate seg spor i den harde snøen. 

De har klart det umulige og kan nesten ikke tro 

det selv. Uten å bli oppdaget har de sneket seg inn 

under nesen på tyskerne og satt en stopper for 

muligheten til å produsere atomvåpen. Ingen av 

de norske soldatene som deltok mistet livet. 

Tungtvannsaksjonen har derfor blitt stående som 

en av de mest vellykkede spesialoperasjoner 

under krigen. Selv 70 år etter brukes den fortsatt 

for å lære opp nye generasjoner av spesialsoldater. 

Spesialsoldater. – Hvert år gjennomfører Fallskjermjegertroppen 

en øvelse i fotsporene til 

tungtvannssabotørene. Den gir et godt treningsutbytte 

som også er overførbart til de opera - 

sjonene vi gjennomfører i dag. Det går på evnen til 

å overleve under vanskelige forhold. Men like 

verdifullt er det for de unge spesialsoldatene å 

lære om «spiriten» sabotørene hadde til oppdraget. 

Det var en enorm offervilje og ønsket om å 

gjøre en innsats for landet. Så når dagens fallskjermsoldater 

står i Hercules-flyet og skal hoppe 

ut over vidda, vet de mye om den historiske 

rammen for treningen. Dette er den beste måten å 

JOACHIM RØNNEBERG 

holde Linge-tradisjonen levende på, sier Tomas 

Adam som jobber som avdelingshistoriker ved 

Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando. 

Klatring. Tilbake i Ålesund står Rønneberg på 

toppen av en tysk kommandobunker med utsikt 

over kysten av Sunnmøre. 

– Den viktigste avgjørelsen under krigen var da 

jeg dro hjemmefra for å melde meg til krigstjeneste. 

Allerede da hadde jeg akseptert muligheten 

for å miste livet i kamp, sier han og peker ut ruta 

han fulgte ombord i fiskeskøyta «Sigurd» med 

kurs mot Storbritannia i 1941. 

Rønneberg har blitt 93 år gammel. Men han blir 

fremdeles ivrig når han kikker ut over skrenten 

som skråner bratt ned mot sentrum nedenfor. Han 

vokste opp ved foten av byfjellet Aksla. Og det går 

en rød tråd fra han klatret i bergveggen for å 

plukke nyper som guttunge – til han forserte det 

bratte juvet ved Vemork som Linge-soldat. 

– Men i barndommen ble vi stoppet av de 

voksne som lurte på om vi var helt tullete, smiler 

han. 

SVEIN ARSTAD sa@fofo.no 

Foto: ARNE FLAATEN 

Tungtvannsaksjonen 

Operasjon Gunnerside 

■ En militær, sabotasjeaksjon under andre 

verdenskrig. 

■ Målet var å sprenge Norsk Hydros fabrikk på 

Vemork som produserte tungtvann. Tyskerne 

trengte dette i forsøket på å produsere 

atomvåpen. 

■ 28. februar 1943 gjennomførte ni soldater fra 

Kompani-Linge operasjonen. 

■ Operasjon Grouse/Swallow besto av: 

Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut 

Haugland og Claus Helberg. 

■ Operasjon Gunnerside besto av: 

Joachim Rønneberg, leder, Knut Haukelid, 

Fredrik Kayser, Kasper Idland, Hans Storhaug og 

Birger Strømsheim. 

Filmer om Tungtvannsaksjonen 

Det er spilt inn to spillefilmer om aksjonen på 

Vemork. «Kampen om tungtvannet» fra 1948 er 

den norske versjonen, hvor flere av de som 

deltok i aksjonen spiller seg selv. 

«The Heroes of Telemark» er den engelske 

versjonen fra 1966. Her spiller Kirk Douglas og 

Richard Harris to av hovedrollene. 

Litteratur 

Knut Haukelid: «Kampen om tungtvannet» – 

Nasjonalforlaget, Oslo, 1953 

Thomas Gallagher: «Assault In Norway: 

Sabotaging the Nazi Nuclear Program», 

Harcourt Brace Jovanovich, New York, 1975 

Jens-Anton Poulsson: «Aksjon Vemork : vinterkrig 

på Hardangervidda», Gyldendal, Oslo, 1982 

Jomar Brun: «Brennpunkt Vemork : 1940 – 

1945», Universitetsforlaget, Oslo, 1985 

Richard Wiggan: «Operation Freshman : The 

Rjukan heavy water raid 1942», Kimber, London, 

1986 

Dan Kurzman: «Blood and Water», Henry Holt, 

New York, 1997 

Ray Mears: «The real heroes of Telemark», 

Hodder & Stoughton, London, 2003 

Jostein Berglyd: «Operasjon Freshman : Forløp 

og etterspill», Vigmostad & Bjørke, Bergen, 2005 

Jens-Anton Poulsson: «Tungtvannssabotasjen» – 

Orion, Oslo, 2006 

Jens-Anton Poulsson: «The heavy water raid» – 

Orion, Oslo, 2009 

Rune Borgan Isaksen: «I sabotørenes fotspor» 

ESMA Forlag, Lalm, 2010 

Gunnar Myklebust: «Tungtvannssabotøren», 

Aschehoug, Oslo, 2011 

Jack Rostøl og Nils Helge Amdal: «Kasper Idland, 

fra krig til kamp», Commentum forlag, Sandnes, 

2011 


21

annonser 

Kunstoffiseren 

Kristin Arntzen Andersen hoppet av fra 

Sjøforsvaret for å bli illustratør. Men så valgte 

hun uniformen på nytt. 

SATSER: ORLOGSKAPTEIN Kristin Arntzen Andersen satser på 

Forsvaret – og kunsten. 

Sjøoffiseren og illustratøren 

bor med mann og to voksne 

døtre bare noen minutters 

kjøretur fra Haakons vern. For 

tiden er det her, ved spisebordet, 

hun maler bildene sine. Ofte er 

det naturmotiver med dyr. Med 

storslagen panorama til fjorden 

et steinkast unna mangler det 

ikke inspirerende omgivelser. 

– Jeg gleder meg til å få eget 

atelier i februar, sier hun. 

Det blir liggende i Bergen 

sentrum og skal også være åpent 

for publikum. 

Full av farger. Egentlig var det 

møbelsnekker hun ville bli. 

Men Forsvaret fremsto som et 

trygg ere valg. 

– Den kreative siden av meg 

har alltid vært der. Etter hvert 

presset behovet for å bruke de 

kunstneriske evnene seg mer og 

mer frem. Jeg var full av farger 

som ville ut, forteller hun. 

– Likevel gruet jeg meg til å 

fortelle omgivelsene at jeg ville 

drive med kunst. Heldigvis var 

reaksjonene positive, også fra 

familien, som har støttet meg 

fullt ut. 

Eget firma. Sjøforsvaret innvilget 

tre års permisjon. Etter to år på 

illustratørstudiet på Norges 

Kreative Fagskole i Bergen 

brukte hun det siste permisjonsåret 

på å praktisere kunnskapene. 

– Da startet jeg også eget firma 

og la grunnlaget for en virksom - 

het som kan drives ved siden av 

offisersjobben min. 

Offiseren var bestemt på å gå 

tilbake til Sjøforsvaret etter endt 

permisjon. 

– Hadde jeg fulgt hjertet mitt, 

ville det nok blitt kunstneryrket 

på heltid. Så derfor velger jeg 

heller å ha en fast jobb og så 

benytte muligheten til å gå av 

med pensjon om sju år, sier 

Arntzen Andersen. 

GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no 


«Jeg var full av farger som ville ut» 

KRISTIN ARNTZEN ANDERSEN, illustratør 

livet 

I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere 

til å skrive om det å være menneske. 

Stein Olav Henrichsen 

om: kunst 

■ Munch-museets direktør 

Å se seg selv i Munch 

2013 er året vi skal feire av en av våre sterkeste og mest kjente stemmer, 

Edvard Munch. Aktiviteter gjennom hele året og over hele verden skaper 

muligheter til å bli bedre kjent med 

en av våre største kunstnere. Som ung 

musikkstudent gikk jeg ofte på 

Munch-museet for å høre konserter. 

Ofte gikk jeg også inn for å se utstillingene 

og ble etter hvert sterkt 

fasinert av kunstneren Edvard 

Munch. Måten Munch skapte visuelle 

fortellinger på, fascinerte meg. Han 

behandlet noen av livets største spørsmål 

slik at en ikke bare kjente seg 

igjen og kunne identifisere seg med 

dem, men at man også kunne oppleve 

å bli bedre kjent med seg selv. 

Jeg har senere erfart at Munchs kunst 

gjennom sin energi, sine sterke 

tematikk og sin direkte måte å 

henvende seg til tilskueren på har 

vært inngangen for mange til den 

fantastiske verden billedkunsten representerer. 

Da jeg kom til Munchmuseet 

i 2010 som nyansatt direktør, 

var det første som overrasket meg, 

den enorme interessen internasjonal 

presse og kolleger fra kunstmuseer 

over hele verden viste museet og 

Munchs kunst. Jevnlig kom det besøk 

til museet fra de profilerte mediehus 

fra de store byene, men også fra bortgjemte 

små plasser. De mest prestisjetunge 

museer banket også på 

døren. Det som overrasket meg like 

mye, var hvor lite dette var kjent i 

Norge. 

Edvard Munch betyr åpenbart mye 

for mange mennesker over hele 

verden og er i høyeste grad en viktig og relevant stemme i det internasjonale 

samfunn selv i 60 år etter sin tid. Hans betydning ble understreket 

i året som gikk både ved rekordbesøkene på utstillinger i Paris, 

Frankfurt, Bremen og London og ved salget av «Skrik» i New York, som 

satte rekord for et kunstverk solgt på åpen auksjon: 119 millioner amerikanske 

dollar. Både hans kulturelle og økonomiske verdi ble grundig 

fastslått. 

«Kunsthistorien er historien om hvordan mennesket til alle tider og steder 

har uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer og kunnskaper» 

Siden jeg tok min utdannelse innen 

musikk og dessuten tidlig utviklet 

en interesse både for billedkunst og 

litteratur, har livet mitt i stor grad 

vært fylt av kunst. Gjennom denne 

interessen har jeg fått anledning til å 

oppleve hva mennesket siden 

tidenes morgen har reflektert over 

og vært opptatt av. Det er mange 

som ikke tenker over at kunsthistorien 

er historien om hvordan 

mennesket til alle tider og steder har 

uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer 

og kunnskaper. 

Kunsthistorien representert ved 

litteratur, musikk, dans, drama, 

billedkunst og andre uttrykk 

inneholder menneskets samlede erfaring 

og refleksjoner innenfor de 

eksistensielle spørsmål i livet. 

Spørsmål som vi alle strever med å 

forstå, uttrykke og leve med. Av den 

grunn mener jeg at kunst er viktig 

for alle mennesker fordi den representerer 

opplevelse, kunnskap og 

ny erkjennelse – muligheter for et 

rikere og mer spennende liv. 

I 2013 er det 150 år siden Edvard 

Munch ble født på Løten i Hedmark, 

og jubileet skal feires bredt gjennom 

hele året med utstillinger hjemme 

og ute, bokutgivelser, konserter, forestillinger, 

forskningsseminarer og 

Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE 

en rekke andre aktiviteter. Følg med 

på Munch150.no. For min del håper 

jeg mange vil bruke den anledning jubileet skaper, til å bli bedre kjent 

med en av Norges sterkeste og mest kjente stemmer. Hvis jubileet i tillegg 

kan skape en åpning inn i kunstverden for nye kunstelskere, har vi 

oppnådd det vi ønsket. Ha et godt Munch-år! 


23

aktuelt 

IKKE EKTE: Markøren har 

avrevet fot, men dette er 

bare en øvelse. 


TRAUME 

Sanitetskunnskapene blir enda viktigere 

når Norge overtar kommandoen i Adenbukta. 

LYDBILDE SERIE: 

HAVARI 


25

aktuelt ›› sanitet i Sjøforsvaret 

TRENING: Havaritanken på Haakonsvern kan brukes til trening av en rekke forhold som kan 

inntreffe på sjøen. TEGNING: FORSVARET 

En skrikende mann, et avrevet bein og 

vann som fosser inn gjennom skipssiden er 

synet som møter to sanitetssoldater. Raskt 

begynner de behandlingen av den hardt skadde 

mannen. Mens blodstrømmene stoppes og 

sårene stabiliseres, begynner skipsrommet å 

fylles med vann. Eksplosjonen har laget hull i 

skipssiden, og snart må de få den skadde videre 

til operasjonsbordet om bord i KNM Fridtjof 

Nansen. På stedet overtar to soldater som sørger 

for at hullet i skipssiden tettes. 

Fiksjon eller virkelighet? Marinens jegervåpen 

trener sanitet og forbereder seg for å mønstre på 

KNM Fridtjof Nansen når fartøyet 6. juni overtar 

kommandoen i Adenbukta. Markørene er ingen 

hvem som helst, de er innleide engelskmenn fra 

Amputees in Action – markører som fra før av 

har amputasjoner, enten det er ett eller to bein 

eller armer som mangler. 

Beinet til markøren er fra før borte etter 

motorsykkelulykken for 40 år siden. Med 

sminke, effekter og falskt blod ser det ille ut, og 

sanitetssoldatene bruker både torniquet og 

Traumeteam til Adenbukta 

■ Sjøforsvaret oppretter tre fremskutte traumeteam, 

to av disse skal brukes i Natos operasjon i Adenbukta. 

■ Det er Fregattvåpenet, Marinens logistikkvåpen og 

Marinens jegervåpen som skal ha vært sitt team. Teamet 

fra Marinens jegervåpen er foreløpig ikke operativt. 

■ To av teamene vil gå på skift på KNM Fridtjof Nansen, 

mens ett tredje skal være i beredskap i Norge. 

pressbandasjer for å stoppe blødningene. 

En meter unna ligger det som var foten. Bare 

skoen synes. 

Ekte opplevelse. – Vi behandler 

de kritiske skadene først, kommer 

oss i sikkerhet og får evakuert 

pasienten, forteller sanitetssoldat 

og løytnant Helge Nordgård 

(bildet). 

– Hvor reelt opplever du dette? 

– Det er veldig ekte. De har jo mistet beinet fra 

før. Når vi har kjørt caser for operatører som aldri 

har møtt denne typen markører før, får de en 

sjokkartet opplevelse, sier løytnanten i taktisk 

båtskvadron, en avdeling under Marinens jegervåpen. 

Han har vært sanitetssoldat siden 2009 og 

har erfaring fra blant annet Afghanistan. 

– Havaritanken egner seg godt i sanitetstrening, 

det er bevegelse og andre elementer som er 

mer utfordrende enn noe som ligger i ro. De kan 

simulere lys, lyd, roping, skyting. Det er veldig 

støyende, trangt og hardt fysisk, noe som er reelt 

i en gitt situasjon på sjøen, mener Nordgård. 

KRENGER: På «dekk» skaper krengingen autentiske forhold for sanitetssoldatene. 

Traumeteam. Sjøforsvaret har de siste årene 

satset ekstra sterkt på trening innen sanitet og 

traumebehandling. Årsaken er blant annet 

deltakelse i internasjonale operasjoner, som 

den Nato-ledede Ocean Shield i Adenbukta. 

Fremskutte traumeteam (FTT) med leger, 

kirurger og sykepleiere skal arbeide om bord i 

KNM Fridtjof Nansen under den seks måneder 

lange operasjonen fra juni. Langt fra land og 

langt fra sykehus som takler avanserte skader, 

er de nødt til å ta høyde for at det verste kan 

skje. Ikke bare med dem selv, men også med 

pirater de eventuelt får inn fra hendelser på 

havet. 

Sør-Afrika. Det siste året har traumeteamene 

forberedt seg gjennom blant annet hospitering 

ved et universitetssykehus i Sør-Afrika der 

pasientene daglig kommer inn sykehusdørene 

med langt verre skader enn i Norge. 

– Det er stikkskader, skuddskader og voldsomme 

bilulykker i et ganske stort omfang. 

Å jobbe der gir mange års erfaring på bare 

få uker i forhold til jobben hjemme, forteller 

lege og kapteinløytnant Øystein Tandberg i 

Marinens jegervåpen. Han har i to omganger 

hospitert ved det sørafrikanske sykehuset. I 

tillegg får han vanlig praksis ved å jobbe på 

Haukeland 

universitetssjukehus i Bergen. Forsvaret har 

avtale om at deres leger får jobbe der halve året. 

Også det gir verdifull erfaring, men: 

– Til sammenligning opplevde jeg én stikkskade 

på Haukland i løpet av 18 måneder, 

forteller Tandberg. 

Forskjell. Tactical Combat Casualty Care er en 

behandlingsrekkefølge for stridsskader, den 

skiller seg naturlig fra behandlingsrekkefølgen 

på et sykehus. 

– I en stridssituasjon er vi opptatt av å få både 

pasient og sanitetssoldater i sikkerhet slik at 

behandlingen kan fortsette på en sikker plass. 

Fordelen om bord i et skip er at det gjerne er 

tryggere, det er få som skyter på deg inne i 

skipet, sier Tandberg. 

Men det er andre farer: vanninntrengning og at 

skipet er i bevegelse. Det er i tillegg trangt å for- 

flytte seg med utstyr og pasient. Tradisjonelt 

trenes det mye mot brann-, klem- og fallskader 

på et skip. I felt er det mer skudd- og eksplosjonsskader 

som er viktig trening. Men det er heller 

ikke utenkelig med skuddskade på et skip. 

Utdanning. – I Sjøforsvaret har vi i mye 

sterkere grad jobbet med å 

utvikle kompetansen på sanitet 

som en følge av de internasjonale 

operasjonene vi har vært 

med på, forteller Roar Størksen 

(bildet), stabsoffiser i Sjøforsvarets 

sanitet. Alle rekrutter på 

Madla må gjennom nivå to på sanitetsutdanningen, 

man trener mer spesifikt på skade - 

scenario i en internasjonal operasjon, og Sjøforsvaret 

setter opp de tre kirurgiske teamene. 

– Nå jobber vi spesifikt mot Standing Nato 

Maritime Group 1 (Natos maritime utrykningsstyrke). 

Den er i Adenbukta, og truslene er 

pirater og andre væpnede grupperinger til sjøs. 

Det er slik at vi kan bli skadet selv, eller vi kan 

skade andre, og når avstandene er så store, og 

kravet er at man skal kunne være hos kirurg 

innen to timer, er vi nødt til å ha en kirurgisk 

kapasitet om bord i fartøyet, forteller Størksen. 

Viktig variasjon. Den skadde pasienten i 

havaritanken har nå kommet opp på dekk og 

vekk fra fare. Han skriker ennå. 

Tandberg, som er sensor, ser fornøyd ut. Like 

fornøyd over det faktum at han jobber i Forsvaret, 

selv med lavere ordinær lønn enn sine 

kolleger på sivile sykehus. 

– Den største fordelen er muligheten til å gjøre 

det som er annerledes, og variasjonen. Samt 

kursing, hospitering og utvikling av ferdigheter. 

Alt fra å være på båt, til å kjøre snøskuter og 

undervise i sanitet eller drive egenutvikling. 

– Det er ikke alle i det sivile som kunne tenke 

seg å ha en slik jobb. Mine sivile kolleger er nok 

mer ambisiøse i forhold til sin akademiske 

karriere, mens jeg er mer ambisiøs i forhold til å 

ha en jobb jeg trives i, sier han. 

PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 



annonse

samtalen 

F utfordrer to personer til å snakke sammen om ett tema. Denne gang: kontreadmiral 

Louise Dedichen og tidligere vernepliktig Alice Asplund – om det å være kvinne i Forsvaret 

og hva som kan gjøres for å rekruttere og beholde flere kvinner. 

Navn: Alice Asplund Fra: Eidsvoll 

Alder: 24 Stilling: Tidligere vernepliktig, jobber nå som 

portør ved Akershus universitetssykehus 


Den nakne sannhet 

Alice Asplund var soldaten som ble tvunget til å bade naken 

og forlot Forsvaret etter endt tjeneste. Louise Dedichen har 

også dårlige erfaringer, men har blitt kontreadmiral i et 

mannsdominert miljø. 

Det er september 2011. Asplund stortrives 

som hovedtillitsvalgt for soldatene ved 

Forsvarets operative hovedkvarter på 

Reitan. Hverdagen er spennende og 

variert. Opprinnelig begynte hun som 

vakt og sikringssoldat i leiren, men fikk 

ny stilling for tre måneder siden. Akkurat 

nå befinner hun seg på en feltøvelse på 

Heggmoen. Etter å ha vært ute på patrulje 

hele dagen kommer troppen hennes fram 

til et tjern. Her blir de 30 soldatene 

beordret av troppssjefen til å kle seg nakne 

og intimvaske seg. Asplund er en av tre 

kvinner i troppen. Likevel skal alle stille 

seg på rekke rad og gå ut i vannet 

samtidig. Deretter vaske seg under 

armene og i skrittet i påsyn av fire mannlige 

befal. Asplund nekter. 

Dedichen: Jeg ble skikkelig sinna og lei 

meg når jeg hørte hva du hadde vært utsatt 

for. Du må fortelle selv hvordan du opplevde 

det. 

Asplund: Jeg hadde hørt på forhånd om at 

både kvinner og menn måtte bade nakne 

sammen i felt. De syntes det var helt forferdelig, 

og jeg var fast bestemt på at jeg 

ikke ville gjøre det samme. Så jeg gjemte 

meg bak en bil og hørte at de andre badet. 

Troppssjefen, en løytnant, skrek og mente 

han kunne tvinge meg. Jeg ba om å få 

beholde undertøyet på eller bade lenger 

unna, men det var ikke mulig. Badingen 

var ikke noe problem, men jeg ville ikke 

vise meg fram naken. 

Dedichen: Selvfølgelig ikke. 

Asplund: Løytnanten var så autoritær og 

skummel at jeg begynte å gråte, mens jeg 

fortsatte å nekte. Guttene i troppen ble 

beordret til å se en annen vei, og han ropte 

navnet mitt igjen. Da var han var så sint at 

jeg er sikker på at han ville båret meg uti 

om jeg ikke gjorde som han sa. Jeg skjønte 

på stemmen hans at det ikke hjalp å si noe 

mer. 

Dedichen: Du følte sikkert at alle sto og 

ventet på deg. 

Asplund: Ja, sånn var det. En av de andre 

jentene sto der naken og sa «kom igjen nå 

gjør vi det». Så da måtte jeg bare ta av meg, 

gå ut i vannet og vaske meg mens befalet 

sto og fulgte med. Det var veldig, veldig 

ekkelt. 

Dedichen: Dette skulle jo aldri ha skjedd. 

Det er så trist fordi vi ønsker at jenter som 

deg skal ha det fint i Forsvaret og være med 

på noe meningsfylt. Denne hendelsen er 

brudd på alt, på godt vett, på respekt og på 

likeverd. Jeg er mor til to jenter på 20 og 

21, så det er lett for meg å sette meg inn i 

situasjonen. Hva hvis det hadde skjedd en 

av mine døtre? Det var ille, men jeg synes 

det er flott at du åpenbart har håndtert det 

veldig bra. 

Asplund: Jeg anbefaler fortsatt jenter å gå 

inn i Forsvaret. Det var en kjempeherlig 

tid – bortsett fra det som skjedde. Man får 

så mange nye venner, utfordringer og man 

får testet seg selv på ulike måter. Bare vit 

på forhånd at du faktisk kan si nei til 

befalet, du må tenke med hodet ditt. Jeg 

skulle ønske at soldatene lærte mer om 

Tillitsmannsordningen på rekruttskolen, 

om reglementet i Forsvaret, hvor grensene 

går. Informasjon om sånne ting bør 

komme tidlig. Vi hadde jo jentemøter en 

gang i uka og ble veldig sammenspleiset. 

Samtidig så vi såpass opp til befalet at vi 

gjorde alt de sa. 

Dedichen: Badeepisoden viste at du visste 

hva som var rett og hva som var galt. Det 

synes jeg var veldig sterkt av deg. 

Asplund: Det var nettopp derfor jeg turte 

å nekte så godt jeg kunne. Det at jeg var 

hovedtillitsvalgt og hadde kjennskap til 

reglementet ga meg selvtillit og gjorde 

meg modigere. 

Dedichen: Opplevde du at Forsvaret 

ryddet opp i situasjonen i etterkant? 

Asplund: Ja, men først etter at jeg gikk til 

mediene. Etter øvelsen meldte jeg fra til 

Salten politidistrikt som tok saken videre 

til militærpolitiet. Løytnanten som 

beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten 

en stund, det var litt etterforskning, og 

plutselig var han tilbake. Det hadde gått 

nesten to måneder uten at noe skjedde. 

Det synes jeg var veldig urettferdig. 

Samtidig hadde jeg hørt at lignende episoder 

hadde skjedd andre steder. Jeg ville 

ikke at noen andre, verken gutter eller 

jenter, skulle gjennomgå det samme som 

meg. Derfor bestemte jeg meg for å gå til 

Avisa Nordland med historien min. 

17. november 2011: «Tvunget til å bade 

naken» lyder førstesideoppslaget til Avisa 

Nordland. Saken eksploderer i både riksdekkende 

og lokale medier. Asplunds historie 

er hovedoppslaget i TV2 Nyhetene og 

en av toppsakene i NRK 1 Dagsrevyen 

samme kveld. Mediedekningen fortsetter i 

over en uke. En samlet forsvarsledelse 

beklager hendelsen og mener den er totalt 

uakseptabel. Asplund møter daværende forsvarsminister 

Espen Barth Eide og generalinspektøren 

for Luftforsvaret Finn Kristian 

Hannestad. Begge gir henne sin fulle støtte. 

Dedichen: Det må ha vært helt overveldende, 

du var jo på alle kanaler. 

Asplund: Telefonene ringte hele tiden fra 

NRK, TV2 og alle andre medier. Batteriet 

gikk tomt med én gang på grunn av alle 

anropene, og moren min måtte avlaste 

meg litt i perioder. Jeg skrev ned alt jeg 

skulle si for å få fram det jeg ønsket. 

Dedichen: Du var veldig flink. Jeg er 

imponert over måten du håndterte det på. 

Asplund: Det var nok en fordel at 

mediestormen var en stund etter selve episoden. 

Jeg klarte å holde meg rolig og fattet 

hele tiden. Løytnanten som beordret badingen, 

ble tatt ut av stillingen og sendt for 

å jobbe i en annen leir. Jeg vet ikke om han 

fikk refs eller bot, det har vært litt dårlig 

informasjon rundt akkurat det. Det 

viktigste er uansett at noe liknende aldri 

skjer igjen, og det tror jeg ikke det vil. 

Etterpå var jeg glad og lettet for å ha fått 

det ut og slippe å gå rundt med den fæle 

følelsen. 

Dedichen: Du gjorde alt riktig. Tenk på 

hvor mange andre jenter du hjelper. Det er 

ikke et slikt miljø vi vil ha i Forsvaret. Det 

er mye oppmerksomhet rundt verdispørsmål 

i Forsvaret så eksemplet ditt kommer 

til å leve lenge. 

De to diskuterer hvorfor Forsvaret sliter 

med å rekruttere flere kvinner, om det har 

med holdninger til kvinner å gjøre. Ifølge 

stortingsmelding 36 skal begge kjønn på 

sikt være likt representert på alle nivåer i 

Forsvaret. Målet er minimum 20 prosent 

kvinner blant befal og vervede innen 2020. 

Det er i dag ni prosent kvinner blant befal 

og vervede i Forsvaret. 

Dedichen: Det er veldig trist at vi ikke 

klarer å få opp kvinneandelen. For to år 

siden satte Forsvarets høgskole i gang et 

prosjekt der vi forsøkte å finne ut hvorfor. 

Da jeg begynte i 1983, var vi cirka fem 

prosent jenter i Forsvaret. I år 2000 skal det 

være femten prosent jenter sa vi da. Og nå 

er vi i 2012. Hvorfor får vi det ikke til? 

Svarene fra undersøkelsen var veldig 

triste: Mange jenter opplever ikke å få 

respekt når de er i Forsvaret. 

Asplund: Før jeg begynte i Forsvaret, 

tenkte jeg at eventuell mangel på respekt 

ville komme fra mannlige medsoldater, 

ikke fra befalet. I stedet var det motsatt. Jeg 

ble veldig godt mottatt av mine 

medsoldater og opplevde ingen ubehageligheter. 

Det tror jeg har 

sammenheng med at jentene 

» 

melder seg frivillig, vi gjør vårt 

aller beste og står virkelig på. 

Navn: Louise Kathrine Dedichen 

Fra: Fredrikstad 

Alder: 48 Stilling: Sjef for Forsvarets høgskole 


31

samtalen ›› kvinner 

Dedichen: Følte du deg ønsket? 

Asplund: Absolutt. 

Dedichen: Min erfaring er at det hjelper å være 

flere jenter. Vi må prøve å unngå at de yngste 

jentene kommer til tjenestesteder der de er alene 

eller veldig få. Det tror jeg er kjempeviktig. Det er 

ingen som ønsker å føle seg ensom eller 

annerledes. 

Asplund: Det er hyggelig med kompiser, men 

det er ikke alt du kan snakke med dem om. Jeg 

var eneste jenta på kasernen i Bodin leir i tre 

måneder. Da savnet jeg romvenninner. Hvis det 

er flere kvinnelige befal, tror jeg dessuten det er 

større sjanse for at kvinnene får lyst til å fortsette. 

Dedichen: Ja, det er et problem at mange slutter, 

selv når de har lang utdanning i Forsvaret. De 

slutter gjerne når de har fått barn. Det er ofte 

vanskelig å kombinere to karrierer, spesielt hvis 

begge jobber i Forsvaret. Vi må jobbe med tilrettelegging 

for familier. Det er store utfordringer 

i systemet, og jeg er opptatt av at vi møter dem på 

en positiv måte. 

Asplund: Etter episoden lekte jeg med tanken på 

å søke befalsskole. Jeg ville gjøre ting ordentlig i 

motsetning til løytnanten som beordret badingen. 

Men episoden «satt» litt, det hele var 

veldig tøft for meg. I stedet søkte jeg på stilling 

som landstillitsvalgtstilling. Først og fremst fordi 

jeg likte arbeidsoppgavene og å utrette noe for 

soldatene. Samtidig tenkte jeg at det var litt 

tryggere og ikke så mye ut i felt. Den fikk jeg 

ikke, og nå jobber jeg som portør ved Ahus. Min 

videre plan er å søke Politihøgskolen. 

Dedichen: Du velger en utdanning som har 

mange likhetstrekk med utdanningen i Forsvaret. 

Det må gjøres mer for å beholde kvinnene 

i organisasjonen. Vi kunne ha beholdt deg. Ved å 

snakke med deg og høre på hvilke behov du har 

er jeg helt sikker på at vi kunne fått deg inn på 

befalsskole. 

Asplund: Jeg har faktisk savnet Forsvaret en del i 

det siste. Ikke bare det sosiale, men jobben også. 

Dedichen: Kanskje vi klarer å lirke deg tilbake i 

Forsvaret i løpet av denne samtalen. Det hadde 

vært utrolig moro. Du har jo masse viktige 

erfaringer å fortelle til andre jenter. Etterpå må 

du gi meg emailadressen din. Du kan søknadsfristen 

15. april? Det skader jo ikke å søke? 

Asplund: He he. Nei, det gjør vel ikke det. 

Dedichen: Jeg har også fått veldig mye ut av å 

jobbe i Forsvaret og synes jeg har en flott arbeidsplass. 

Samtidig skal man ikke være blind for at 

det skjer uheldige episoder. Selv har jeg også 

noen erfaringer jeg helst skulle vært foruten. 

Ting jeg skulle ha taklet annerledes når jeg ser til- 


bake på det nå, men man lærer så lenge man 

lever. 

Året er 1983. Dedichen er fast bestemt på å 

begynne Handelshøyskolen i Bergen, men 

kommer ikke inn. Helt tilfeldig treffer hun på 

noen som overbeviser henne om at Sjøkrigs- 

«Svarene fra undersøkelsen var veldig triste: 

Mange jenter opplever ikke å få respekt når de er i Forsvaret» 

LOUISE DEDICHEN 

skolen har omtrent parallelle muligheter som 

Handelshøyskolen. De fysiske kravene og den 

harde konkurransen gjør at hun får lyst til å 

søke. Dedichen kommer inn som én av tre 

kvinner den sommeren. Lite anende om at hun i 

framtiden blir Norges første kvinnelige 

admiral. 

Asplund: Hvordan ble du tatt i mot av dine 

medsoldater da du begynte? 

Dedichen:Veldig bra, selv om kvinner i Forsvaret 

var en kuriositet. Sånn er det ikke nå. Det har blitt 

veldig normalisert. Men akkurat som for alle de 

årene siden, er jeg også nå ofte i situasjoner, for 

eksempel i møter, der vi bare er én eller to kvinner. 

Jeg er helt sikker på at Forsvaret som arbeidsplass 

ville blitt veldig mye bedre, for begge kjønn, hvis 

det var flere kvinner på alle nivåer. Forsvarets 

største utfordring er mangel på kjønnsbalanse. 

Flere kvinner vil gjenspeile samfunnet vi skal forsvare 

i større grad. 

Asplund: Jentene bør få bedre informasjon om 

hvilke stillinger som finnes. De fleste jenter tenker 

sikkert det bare er å krabbe i gjørme og gå i fjellet å 

skyte, men det er så mye annet du kan gjøre. 

Dedichen: Her tror jeg vi har mye ugjort arbeid. Vi 

må bli flinkere til å vise fram at det er uendelig 

mange arbeidsoppgaver i Forsvaret. Hvordan skal 

vi kommunisere det, allerede på barneskolen og 

ungdomsskolen? Vi må i alle fall begynne tidligere 

enn når de skal søke studiested, da er det for sent. 

Andre muligheter er langt inne i tankesettet 

allerede. 

Asplund: Da er det viktig å tenke på hvordan Forsvaret 

reklamerer. Kampanjer med bilder av jenter 

er kjempebra. Det er lurt å få det fram at det faktisk 

er normalt med jenter i Forsvaret. 

Dedichen: Jeg liker veldig godt den kampanjen 

som går nå, «For alt vi har og alt vi er». Den 

appellerer til følelser og verdier. Å velge Forsvaret 

er på mange måter et verdivalg. 

Asplund: For å få flere jenter inn i Forsvaret hadde 

det kanskje vært lurt å få alle jenter på sesjon. Du 

får mye informasjon, kan spørre om ting og få svar 

og åpnet øynene litt. Det blir ikke det samme å 

sitte hjemme og bare se på Internett. Jeg er for 

kjønnsnøytral verneplikt fordi jeg mener kvinner 

og menn skal ha de samme mulighetene. 

Dedichen: Hva tror du venninnene dine synes om 

det? 

Asplund: De fleste av dem er kanskje ikke så interesserte. 

Men hvis man får presentert mulighetene 

på en ordentlig måte, tror jeg det er større sjanse for 

at man vil vurdere dem. 

Dedichen: Det er lett å legge katalogene som 

kommer i posten bort hvis man ikke vet noe om 

det på forhånd. Dette er jo et politisk spørsmål som 

det blir spennende å følge framover. Tiden er 

egentlig overmoden. Det vil bli mange motargumenter, 

for eksempel at kvinner bruker tid på 

å føde barn. Jeg har samme holdning som deg. Fordelen 

med kjønnsnøytral verneplikt er at Forsvaret 

kan velge blant de beste guttene og jentene. Vi skal 

ha et forsvar med gode holdninger der folk 

behandler hverandre med respekt. 

Januar 2013: Asplund har fått noe å tenke på. 

Samtalen med Dedichen har gjort henne nysgjerrig 

på Forsvaret – igjen. Foruten å søke 

Politihøgskolen har Asplund bestemt seg for også å 

søke befalsskole i Forsvaret. Hun savner miljøet. 

Det er først og fremst de gode minnene hun sitter 

igjen med fra Forsvaret. 

MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no 


«Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten, 

det var litt etterforskning, og plutselig var han tilbake» 

ALICE ASPLUND 


33

PÅ ØRA LØS 

Forsvaret vet ikke hvor mange som har fått støyskader. 

Trond Arne Rønning har allerede mistet noe hørsel. 


dokument 

» 


35 

FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ

» 

dokument ›› støyskadene 

FØR AVGANG: Trond Arne Rønning sjekker at det ikke er lekkasjer, og at ror og bremser fungerer. 

I flyshelter 502 i Bodø har 

kaptein Trond Arne Rønning 

(bildet) i 132 Luftving nettopp gitt 

piloten «Dozer» tommelen opp. Et 

brummende sus fyller betonghvelvingen 

når startmotor og hovedmotor 

drar igang. Den kraftige stål - 

porten ligger flat i golvet, og to svære luker slipper 

eksosen ut i andre enden. 

Helsefarlig. I 25 år har 44-åringen «håndtert» jagerfly. 

Som crew chief foretar han siste sjekk før flyene 

kan ta av. Han er også på plass når de skal tilbake i 

hangaren etter endt tokt. Nå går Rønning rundt 

flyet. Med lommelykt sjekker han at det ikke er 

lekkasjer, at ror og bremser fungerer. Så fjernes 

sikkerhetspinner og bremseklosser, kommunikasjon 

kobles fra og flyet er klart til å takse ut av 

hangaren. 

130 000 hestekrefter fra Pratt & Whitney går nå 

på 70 prosent gasspådrag. Lyden er kraftig, hvinende. 

Å jobbe her uten hørselvern er direkte helse- 


«Flystøyen går lett gjennom kraniet, vi fikk mast oss til noen flygerhjelmer som vi tilpasset» 

TROND ARNE RØNNING, kaptein 

farlig. Det vet Rønning godt, så hørselvernet er på 

plass. 

Utenfor tas en siste sjekk av flyet og tommelen 

kommer igjen i været. Flyet med halenummer 690 

takser til take-off sammen med fem andre. Pilotene 

skal øve sammen over Vestfjorden. 

– Flystøyen går lett gjennom kraniet. Vi fikk 

mast oss til noen flygerhjelmer som vi tilpasset, og 

de gir bedre hørselvern enn øreklokker. I tillegg 

har vi plastpropper støpt til ørene våre. Men det er 

hele tida snakk om kompromiss – vi kan jo ikke 

stenge all lyd ute, for vi må også kunne snakke 

med piloten, forteller han. 

På sikt får de kanskje propper med innstøpte 

høyttalere. Slike er allerede i bruk i helikopter. 

F-16-dipen. De rundt 30 flymekanikerne og flere 

vernepliktige jobber med jagerfly i Bodø. De er alle 

bevisste på bruk av dobbelt hørselvern. De har 

hørselsjekk hvert år, og det er der det registreres en 

svikt på ett spesielt frekvensområde. 

– Vi kaller det for F-16-dippen. Den har ikke noen 

Mer enn 30 

erstatningssaker 

Statens pensjonskasse har 

registrert et 30-talls saker om 

hørselsskader i Forsvaret de 

siste ti årene. Vi kan ikke være 

sikre på at tallet ikke er 

høyere, da vi må lete opp 

sakene manuelt, forteller 

avdelingsleder Rachel Husebø 

Chambenoit. De fleste sakene 

har ikke ført til utbetaling. Det 

skyldes at de ikke har ført til 

varig arbeidsuførhet eller 

minimum 15 prosents 

invaliditet. 

praktisk betydning, for det er ikke på talefrekvensen, 

og vi føler oss ikke tunghørte, understreker 

Rønning. 

– Nå er vi veldig bevisste på å beskytte hørselen. 

Og vi har heller ikke jobbet med Starfighteren, som 

hadde kraftigere støy på lavere frekvensområder, 

supplerer kaptein Hans-Olav Magnussen (49), også 

han crew chief. Så spørs det hvordan F-35 blir, i 

flymiljøet sies det at støybildet blir merkbart verre. 

B-stempel. Kaptein Odd Ingar Valstad jobbet i mer 

enn 30 år på «linja» i Bodø. I fjor fikk han Bstemplet. 

I rullebladet står det at flyteknikeren 

ikke lenger kan jobbe i støysoner. Grunn: Han 

hører for dårlig. 

– Jeg skal innrømme at jeg ble overrasket. Jeg 

visste at jeg hørte dårlig, men ikke at det var så ille. 

Eller at jeg hørte noe dårligere enn de andre som 

jobbet med F-16-fly. Og det er ikke sånn at jeg 

plutselig begynte å høre dårligere i fjor, men det 

var vel da Forsvaret bestemte seg for å praktisere 

regelverket. 

– Mangler 

kunnskap 

Odd-Gøsta Willoch har B-stempel i 

rullebladet sitt. Han skadet seg på 

skytebanen. 

– I 14 dager hadde jeg smerter og 

øresus, men jeg registrerte aldri 

skaden. Jeg trodde heller ikke jeg 

hadde fått nedsatt hørsel – det 

merket jeg først etterpå da jeg søkte 

Krigsskolen og hadde negativ helseprofil, 

sier han. 

Willoch utdannet seg til tekniker i 

stedet og jobber i dag som redningsutstyrstekniker. 

Han er også verneombud 

på Rygge flystasjon. 

– Vi har fått bedre hørselvern, men 

mangler kunnskap. For hvilket vern 

skal man bruke når? Et F-16 fly 

påvirker deg på en helt annen måte 

enn et helikopter. Forskjellige lyder – 

og ulik belastning – krever ulikt vern. 

Her kan Forsvaret bli mye flinkere. 

«Kaffebaren vår lå ti-tyve meter unna «linja». Vi spiste aldri med hørselvernet på, for å si det sånn» 

– Hva betyr B-stemplet i praksis? 

– At jeg ikke kan utføre alle oppgavene med et jetfly. 

Jeg kan for eksempel ikke starte opp et F-16-fly 

mens det er i hangar. Da bråker det for mye. Og hvis 

jeg vil ut i en internasjonal operasjon, så kan jeg 

bare søke administrative stillinger. Som flytekniker 

betyr det at jeg ikke vil kunne gjøre jobben min, 

sier han. 

Valstad har fått den samme F-16-dippen som teknikerne 

i Bodø snakker om. Han hører ikke høye 

frekvenser. 

– Jeg har jobbet med jetfly siden 1979. Den gang 

var det Starfighter det gikk i. Jeg husker at vi brukte 

det samme hørselvernet som vi hadde på skyte - 

banen. Heldigvis har hørselvernet blitt bedre. Flere 

steder jobber teknikere med de samme hjelmene 

som pilotene bruker. 

Valstad arbeider fortsatt med F-16-fly – men har 

flyttet til Rygge. Jobben er å ta i mot fly og helikopt - 

er, som regel lander drøyt 30 F-16-fly i året. Det får 

han lov til – på tross av B-stemplet, men han har 

noen restriksjoner. Han må for eksempel starte opp 

B-STEMPEL: Odd-Gøsta Willoch (t.v.) og Odd Ingar Valstad kan ikke jobbe i støysoner. 

ODD INGAR VALSTAD, kaptein 

flyene utendørs, og det tar lengre tid. Og så må han 

hele tiden ha på hørselvern. 

– Men dere brukte jo også hørselvern før? 

– Ja, men bare når vi selv var på jobb. Gikk vi forbi 

et fly som var i ferd med å bli klargjort, puttet vi 

fingrene i ørene. Og kaffebaren vår lå ti–tyve meter 

unna «linja». Vi spiste aldri med hørselvernet på, 

for å si det sånn. 

Tall ikke undersøkt. Forsvarets sanitet har data fra 

hørselsundersøkelser av samtlige vernepliktige og 

av alle soldater som har vært i internasjonal tjeneste, 

men det er så langt ikke gjort noen 

totalvurdering av hørselsutviklingen for alle 

offiserer og soldater, verken for de to gruppene eller 

for Forsvaret generelt. 

Det bekrefter brigader Dag Hjelle 

(bildet), sjef for Medisinsk avdeling 

i Forsvarets sanitet (FSAN). 

– Vi ikke har tatt ut tallene og sett 

på utviklingen, men vi har sett at 

det er behov for å gjøre en under- 

søkelse av utviklingen på dette området. 

Hjelle peker på at slike sammenlignbare undersøkelser 

er enklest å gjennomføre om de rettes inn 

mot en bestemt gruppe ansatte i Forsvaret som 

man følge over tid eksempelvis vernepliktige. 

– Å ta hele Forsvaret under ett vil være en svært 

stor analysejobb, forteller han. 

Han legger samtidig til: 

– Forsvarets sanitet har planlagt en nærmere 

undersøkelse på hørselsdataene som er lagret i 

journalene til soldater fra internasjonal tjeneste. 

Dette gjør vi fordi vi ser at det har vært registrert 

hyppige hørselskader i sammenheng med andre 

skader i forbindelse med utenlandstjeneste. 

Hjelle sier gjennomføring av andre undersøkelser 

har gjort at en total hørselsoversikt ikke har vært 

laget før. Blant annet var undersøkelsen knyttet til 

å finne tallmaterialet til Forsvarets skaderapport 

for Afghanistan 2001–2010 svært tidkrevende, der 

FSAN analyserte helsedata for de 

» 

omkring 7000 veteranene som til da 

hadde tjenestegjort i Afghanistan. 


37


Skadelig støy 

Hørselsskade kan oppstå når du stadig utsettes for sterk støy. Når øret utsettes for 

kraftig støy (over 130-150 dB), senkes følsomheten. Særlig farlig er skarpe smell 

(impulslyd). Dette skjer så raskt at øret ikke rekker å sette ned følsomheten. 

Desibel (dB) 


Støynivåer over 80 dB 

(A) medfører risiko for 

hørselsskade. 

50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 150 160 

* Arbeidstilsynets 

grenser 

65 dB 

Vanlig 

80 dB 

Roping ! 

160 dB 

RIFLESKUDD 

tale 

En vanlige 

jaktrifle 

utløser 

mellom 150 

og 160 dB 

lydtrykk ved 

øret til 

skytteren. 

55 % 

av skadene 

registrerte i kamp i 

Afghanistan 

mellom 2001 

og 2010 var 

hørselsskader. 

Kilde: Arbeidstilsynet, Soundscope, forskning.no og Forsvaret 

91 dB det er lov* å 

arbeide i to timer. 

103 dB: kan arbeide i 

sju og et halv minutt. 

130 dB er grensen for 

impulslyd i en normal 

arbeidssituasjon. 

150 dB 

Jetfly som starter 

IMPULSLYD 

Impulslyd er meget 

sterk og kortvarig støy 

som eksplosjoner, slaglyd, 

skudd fra gevær. 

Ved slike skarpe 

smell er det trolig 

Ciliene (nervetråder i 

sneglehuset som skal 

oppfatte høye frekvenser) 

som blir skadd. 

» 

Passiv holdning 

overrasker 

– Det er på fartøy vi har sett støyskadeproblematikken 

tydeligst de siste årene. 

Det er også noe vi har tatt opp flere 

ganger, sier Eivind Solberg i Befalets 

fellesorganisasjon. 

Han roser forskningsprosjektet i Sjøforsvaret, 

men mener at det er helt 

nødvendig med flere strakstiltak. 

– Slik vi ser det, har Forsvaret vist liten 

vilje til å igangsette slike tiltak. Og vi 

synes det er hoderystende at Forsvaret 

ikke har oversikt over hørselsskader. Det 

viser at Forsvaret ikke tar hørsel på 

alvor. 

– Er støyskader noe som dere har vært 

opptatt av tidligere? 

– Vi har tatt det opp med grenstabene og 

diskutert det i Forsvarets arbeidsmiljøutvalg. 

Der er det fattet både vedtak og 

tilrådinger som går på støy. Derfor er det 

underlig at Forsvaret har en så passiv 

holdning til problemstillingen. 

«Forestill deg lyden av en trikk som bråbremser. Slik høres det ut hele tiden» 

– 16 prosent av skadene i Afghanistan er relatert til 

hørsel. Burde ikke det være nok til at FSAN gjorde 

sammenlignbare undersøkelser? 

– Fra tid til annen har vi fått bekymringsmeldinger 

om støyproblemer knyttet til internasjonale 

operasjoner. Vi har målinger på hver enkelt tjenestegjørende, 

men har foreløpig ikke laget samlet 

statistikk over dette. Dette skal vi se nærmere på i 

helserapport som kommer til våren. Dette er en 

omfattende og krevende oppgave som baserer seg 

på analyser av data registrert i Forsvarets helseregister. 

Skyter først. På Kløfta viser butikksjef Atle Eriksen 

frem en forretning proppfull av verktøy som 

bråker, snøfresere og motorsager. 

Men det er støyen i hodet som 24 timer i døgnet 

forstyrrer den tidligere offiseren. 

– Jeg har fått kraftig tinnitus etter tjenesten i 

Afghanistan. Forestill deg lyden av en trikk som 

bråbremser. Slik høres det ut hele tiden, forteller 

han. 

TINNITUS: Atle Eriksen mener hørselsskader ikke blir tatt på alvor i Forsvaret. 

ATLE ERIKSEN, Afghanistan-veteran 

Vi skrur tiden tilbake til vinteren 2009. Atle 

Eriksen er mentor for en afghansk avdeling i 

Ghormach-provinsen. Han har vært i felten 

nesten sammenhengende i et halvt år. Når det 

blir problemer med å skaffe nok soldater til neste 

OMLT-bidrag, melder han seg frivillig for seks 

måneder til. Det blir en periode hvor de norske 

soldatene havner i harde kamper nesten hver 

uke. 

– Fienden venter ikke til vi har fått på oss hørselvern. 

Og som mentor skal man kunne kommunisere 

med soldatene rundt seg hele tiden. 

Dessverre fikk vi ikke utdelt integrerte hørselvern 

som kunne kobles på sambandet. Derfor 

droppet vi ørebeskyttelsen. Det handlet rett og 

slett om å overleve der og da, forklarer Eriksen. 

I Afghanistan merker han at det piper i ørene 

hver gang han har vært i kamp. Men det gir seg 

vanligvis etter en stund. Men så en dag blir ikke 

pipingen borte. 

Tinnitus. Da Atle Eriksen etterlyste bedre hørsel - 

vern i 2009, var pengesekken tom. Soldater i 

OMLT-bidraget måtte derfor låne utstyr av amerikanerne. 

Han er overbevist om at han ikke 

hadde pådratt seg hørselsskader dersom 

mentorene hadde fått beskyttelsen de ba om. 

– Jeg føler at hørselsskader ikke blir tatt på 

alvor. Jeg har ikke sovet ordentlig siden 2009 på 

grunn av tinnitus. Det kan være like ødeleggende 

for livskvaliteten som å miste et bein 

eller en arm. Forskjellen er at det er vanskeligere 

å bevise at man har konstant øresus. 

Hvordan har oppfølgingen fra Forsvaret vært? 

– Latterlig, svarer han kontant, og fortsetter: 

– Man skriver en skademelding i utlandet. Så 

kommer du hjem og tar hørselstester på Sessvollmoen. 

Legen konstaterer at man nesten er døv på 

det ene øret. Forsvaret skriver skademelding igjen. 

Deretter er det bare å trekke kølapp hos NAV, forklarer 

Eriksen. 

På tre år har han hatt 36 ulike 

saksbehandlere å forholde seg til. 

– Én av dem spurte meg om jeg » 


39


UT I KULDA: CV-90-laget gjør seg klare til å gå i klinsj med Telemark bataljon. 

«Hvis jeg lukker luka mi, blir det mye bråk, men beltene hører jeg lite til» 

» trodde at NAV driter penger. Det har vært en hard 

kamp mot systemet ettersom tinnitus gir liten 

erstatning som yrkesskade, sier 

Eriksen. 

Sikkerhetsinspektør Rune 

Wenneberg (bildet) tror 

mørketallene er store. 

– Jeg kjenner personlig til et 

titalls grenaderer og offiserer som 

har tinnitus og aldri har sagt fra til en lege om 

det. De er livredde for å miste muligheten til å 

gjøre jobben sin. Selv er jeg forberedt på at når jeg 

blir eldre, må jeg sannsynligvis bruke høreapparat 

som et direkte resultat av å ha vært 

soldat, sier oberstløytnant Wenneberg. For Atle 

Eriksen er skaden allerede uopprettelig. Han har 

tatt i bruk ulike teknikker for å håndtere den 

konstante støyen. 

– Jeg bruker høreapparat på dagtid. Om natten 

har jeg to høyttalere som plasseres under 

hodeputen. Slik ligger jeg med lyden av 

bølgeskvulp for å motvirke pipingen i øret. Det 

JØRGEN NESMOEN, vognfører 

hjelper i hvert fall litt. Men samboeren blir jo helt 

gæren hvis jeg spiller for høyt, smiler han. 

Dupper av. I en CV-90-vogn i Blåtind skytefelt sitter 

skytter Martin Wiik og venter. 

– Det er jo egentlig litt kul lyd fra 605 hester, sier 

19-åringen. Bak i stridsrommet sitter åtte soldater 

og venter på å rykke ut under øvelse Rein. Hørsel - 

vern er «på», men lyden fra den svenskbygde 

stormpanservogna trenger likevel godt inn i 

kroppen. 

– Selv om det blir mye lyd, tror jeg ikke støy er 

noe problem. Vi har veldig gode hodesett, de er 

omtrent lydtette. Med en bryter kan vi åpne for lyd 

utenfra – om vi vil. Når vi er ute i felten, er det 

vogner som er i gang overalt, men jeg opplever det 

ikke som noe problem, sier skytteren fra Lillestrøm, 

og får samtykke fra vognfører Jørgen Nesmoen 

(20). Han sitter så å si «oppi» motoren. 

– Hvis jeg lukker luka mi, blir det mye bråk, men 

beltene hører jeg lite til. Jeg har alltid på øreklokkene, 

det må vi for å ha kommunikasjon på 

370 støyskader 

meldt på åtte år 

Fra 2005-2012 har Arbeidstilsynet 

fått 370 støymeldinger fra 

Forsvaret. Rådgiver Kari Lysberg 

tror likevel at mørketallene er store. 

– Vi har regnet ut at det i snitt er 

rundt fem prosent av legene som 

melder saker videre til oss, så det er 

all grunn til å tro at det er stor grad 

av underrapportering, sier hun. 

Åtte av ti meldinger fra Forsvaret 

gjelder vedvarende jevn støy som 

for eksempel fra et motorrom i et 

fartøy eller i et helikopter. 

Impulsstøy, fra eksplosjoner eller 

avfyring av håndvåpen, er den nest 

største synderen og står for 80 av 

de 370 meldingene. 

vogna, sier menig Nesmoen. Nå gir Askim-gutten 

gass, og all støyen kommer i en salig resonans i 

stridsrommet. Nå er det ikke mulig å føre noen 

samtale med sidemannen. Spesielt er støyen fra 

beltene – som har 12 snøsko hver – dominerende. 

Utrolig nok dupper flere av karene i stridsrommet 

av. Varmen og den dunkle belysningen får 

de fleste til å døse der de sitter med håndvåpen, 

stridsvest, hjelm og en gul propp i øret. 

– Det er greit å sove litt når vogna kjører, eller vi 

må vente. Det er faktisk behagelig. På en måte blir 

vi glad i vogna vår. Og jeg føler meg trygg på at Forsvaret 

har gjort seg erfaringer med hva som kan 

være farlig støy, sier lagfører Halvor Tobro (18). 

Som andre soldater målte han hørselen både på 

sesjon og ved innrykket, og den er forhåpentlig 

også i orden ved dimisjon til sommeren. Øreproppene 

brukes flittig, i tillegg har de et sett vanlig 

hørselvern (øreklokker) i ryggsekken. De brukes 

når det skytes med skarpt. 

» 

– Det tas hensyn til støy. Og 

Forsvaret vil bare ha folk med 

VOGNFØREREN: Jørgen Nesmoen har 

alltid øreklokker på – det må han ha for 

å kommunisere med de andre i vogna. 


41

» 


god hørsel. I min avdeling var det en tømrer som 

etter et par uker ble dimittert, han oppnådde bare 

karakteren 4 på hørsel og var ganske lei seg. Du 

må visst ha minst 6, sier Tobro. 

Nå gleder han seg til å gå i klinsj med proffene 

fra Telemark bataljon, fienden under øvelsen. 

– Trekker fram til neste eksponering, roper 

Tobro, og det mekaniserte infanterilaget springer 

ut av vogna og til en haug 50 meter lengre fram. 

Ingen fiende er å se – ennå. 

Døv. – Dessverre er det blitt slik at hørselsskader 

er blitt en «folkesykdom» i de profesjonelle 

avdelingene, sier Rune Wenneberg. Han har selv 

fått redusert hørsel etter tjeneste i Afghanistan. 

– Vi hadde ikke fått utlevert integrerte hørsel - 

vern og gikk derfor i kamp uten ørebeskyttelse. 

Jeg husker spesielt en episode hvor vi går i et 

bakhold. Jeg sitter inne i kjøretøyet og snakker i 

radioen. Det er derfor helt uaktuelt for meg å 

bruke ørepropper. Jeg går ut av Ivecoen samtidig 

som skyt teren på taket åpner ild mot fienden 

med et tungt maskingevær. Jeg står rett ved siden 

av våpenet og mister hørselen fullstendig på 

grunn av trykkbølgen. Skytteren roper til meg, 

men jeg hører ikke hva han sier. Det tar flere 

minutter før jeg er istand til å kommunisere 

igjen, sier Wenneberg. 

Han mener at man kunne unngått denne typen 

situasjoner med integrerte hørselvern 

– Teknologien var tilgjengelig. Vi sendte inn 

bekymringsmeldinger uten at noe skjedde. Dette 

handler ikke bare om å beskytte egen hørsel, 

men også om å oppnå større operativ evne og 

øke sikkerheten, sier han. 

Hørselvern. Før avdelingen reiste fra Afghanistan, 

gjennomførte Wenneberg en uoffisiell spørreundersøkelse 

blant soldatene i Task Unit fra 

Telemark bataljon. Det viste seg at hele 83 prosent 

opplevde selv at de hadde fått nedsatt hørsel under 

deployeringen. 

– Hovedutfordringen ligger hos soldater som 

bærer samband, sier Wenneberg. 

Snart felles 

journalsystem 

– Forsvarets bedriftshelsetjeneste 

har i dag ingen total oversikt 

over støyskader hos personellet, 

sier Gunnar Skipenes, Forsvarets 

bedriftsoverlege. Årsaken er 

at det er brukt ulike journal - 

systemer. Nå er bedriftshelse - 

tjenesten samlet til én enhet, og 

planen er å samle journal - 

systemene i ett system. 

– Vi skal bruke 2013 til å få 

dette på plass, sier Skipenes. 

Oppgaven for bedriftshelse - 

tjenesten skal blant annet være 

å bidra til reduksjon av risiko i 

Forsvarets virksomhet. Derfor 

skal de også til en hver tid være 

oppdatert på de utfordringene 

den enkelte avdeling og arbeidstaker 

har. 

Nå jobber Hæren med å skaffe aktive hørselvern 

som kombinerer tre behov: beskyttelse mot støy, 

kommunikasjon med omverdenen og få radiotrafikken 

igjennom. 

– Det er gjennomført et prosjekt på dette som nå 

ligger til godkjenning hos Forsvarsdepartementet, 

som vi forventer vil løse denne utfordringen. I tillegg 

har Hæren selv kjøpt 5000 aktive hørselvern. 

Jeg håper vi klarer å få disse ut til de avdelingene 

som har størst behov så fort som mulig, sier 

Wenneberg. 

Frykter mange skader. – Vi kan ikke se bort fra 

at Forsvaret kan komme i en 

situasjon hvor folk som har fått 

ødelagt hørselen sin, går til sak 

mot Forsvaret, sier hovedverneombud 

Roger Jakobsen (bildet). 

– Frykter du det? 

– Jeg frykter det. Og da kommer 

Forsvaret i mange tilfeller til å ha en dårlig sak. 

Det vil selvfølgelig være et spørsmål om bevis- 

– Mange har 

hørselsskader 

Hovedverneombud i Hæren, major 

Thomas Norman Hansen, mener 

Forsvaret nå må skaffe seg oversikt 

over de mange hørselskadde. 

– De siste årene har jeg jobbet 

mye med beskyttelse av hørselen. 

Jeg har truffet mange med hørselskader 

og erfarer også at offiserer 

prøver å skjule skader av frykt for 

karrieren. Når vi prøver å få ut 

fakta, er det ingen som kan gi det, 

Forsvaret har ikke oversikt over 

situasjonen, påpeker Norman 

Hansen. 

Han har møtt flere offiserer med 

høreapparat, men vet altså ikke 

hvor stort problemet er. 

– Vi brukte ett år på å finne 

fakta om hørselskader i OMLT IV 

fra Afghanistan. Noen måtte også 

testes på nytt. 

SOVER I BRÅKET: Soldatene trosser støyen i CV-90-en og tar seg en lur. Til høyre lagfører Halvor Tobro. RØD SONE: Erlend Sunde og Kaja Irgens Hansen kartlegger KNM Gnist for støy. 

«Jeg føler meg trygg på at Forsvaret har gjort seg erfaringer med hva som kan være farlig støy» 

HALVOR TOBRO, lagfører 

førsel, og det er ikke sikkert Forsvaret vil tape 

alle sakene, men det vil uansett få store konsekvenser 

for omdømmet vårt. 

– Er det arbeidsgivers ansvar at ansatte får dårlig 

hørsel? 

– Ja. Ifølge arbeidsmiljøloven skal ansatte ha et 

godt og trygt arbeidsmiljø – og de skal ikke 

påføres dårligere helse. Det gjelder også hørsel. 

– Men det er vel noen ganger at man ikke har 

noe valg, som for eksempel i en internasjonal 

operasjon? 

– Det stemmer, og det er et kjempedilemma. Vi 

er i krig og noen ganger må vi skyte før vi tar på 

hørselvernet. Men vi kan ikke risikere at folk 

mister hørselen sin heller. Det som er så skum - 

melt med dårlig hørsel, er at det ikke er reversibelt. 

Og det rammer sjeldent med én gang, konsekvensene 

kommer heller over tid. Forsvaret har 

ikke vært flinke nok til å ta hørsel på alvor, men 

dette vet vi også for lite om. Det må forskes mer, 

og vi må få konkrete tall på bordet. Det er arbeidsgivers 

plikt å finne ut av dette, sier Jakobsen. 

«Her inne er det så mye lyd at man må sove med hørselsvern» 

ERLEND SUNDE, forsker 

– Vi vet at nytt utstyr av og til vil bråke mer, 

men vi vet ikke alltid hvordan støyen vil ramme 

de ansatte, sier han. 

Jakobsen vil ha flere forebyggende tiltak. Aller 

helst vil han ha støyreduksjon som en viktig 

problemstilling tidlig i et investeringsløp. 

– Det må bli slik at når Forsvaret skal kjøpe 

nytt, så er støy en viktig faktor i kravspesifikasjonene. 

Hvor mye vil det bråke? Og hva har vi 

tenkt å gjøre med det? Det koster å støyisolere, 

men det vil være en katastrofe å anskaffe noe 

som vi ikke kan bruke i fred fordi det støyer for 

mye. 

Støyprosjekt. Utenfor sørlandskysten pløyer KNM 

Gnist seg gjennom bølgene så skumspruten slår 

over dekk. Innenfor korvettens komposittskrog er 

vi omringet av et kakofoni av lyd. Det høyfrekvente 

hvinet fra fire flymotorer blander seg med 

lyden fra ventilasjonssystemet. Det vibrerer kraftig 

i skroget. Slikt blir det støy av. Farlig mye støy, skal 

vi tro målinger utført av Universitetet i Bergen 

(UiB). Om bord er to forskere som tilhører støyprosjektet 

i Sjøforsvaret. Erlend Sunde og Kaja Irgens 

Hansen fra UiB er i gang med å kartlegge skipet for 

støy. Resultatene er langt fra oppløftende. 

– Støynivået på lugaren er spesielt viktig. Man 

bør ha områder hvor ørene får hvile, forklarer 

Sunde, og lener seg over køyesenga. Han holder en 

mikrofon over hodeputa og trykker på knappen. 

Sekunder senere dukker «79,9 decibel» opp på 

displayet. 

– Her inne er det så mye lyd at man må sove med 

hørselsvern, konstaterer han. 

Tidligere har Sunde vært om bord på tre andre 

skip i Skjold-klassen samt kystvaktfartøyer og 

fregatter. Før støyprosjektet avsluttes i 2015 skal 

alle 52 fartøyene i Sjøforsvaret kartlegges. 

Regelverk. Fra kontorvinduet på Haakonsvern ser 

vi ned på skipene som ligger fortøyd ved kaien. 

– Vi har lenge visst at støy er et 

» 

problem. Tidligere kartlegginger 

har vist at mange ansatte i Sjøfor- 


43


«Etter noen dager om bord blir man ør i hodet og sliten i kroppen» 

ROY DYPDAHL, MASKINSJEF 

Gummi kan 

redusere støyen 

Forsvarets forskningsinstitutt 

gjorde 

sommeren 2008 støy- og 

vibrasjonsmålinger i CV 

90 på Rena med tanke på 

innmontering av nytt 

datautstyr og talegjenkjenningssystem. 

Effektivt lydtrykk lå på 

mellom 90 og 125 desibel 

under kjøring og helt opp 

i 142,7 dB under skyting. 

Når CV-90-parken nå skal 

moderniseres, vurderes 

det å utstyre alle 144 

stormpanservognene 

med gummibelter, noe 

som vil redusere både lyd 

og vibrasjoner betraktelig. 

Vibrasjoner 

kan gi skader 

– En portugisisk forskergruppe 

mener det over tid oppstår 

skader på menneskekroppen 

som følge av lavfrekvent støy 

og vibrasjoner. De har påvist 

små endringer i markører som 

finnes i blodet og vevsendringer 

rundt hjertet og i 

lungene, såkalt vibroacoustic 

disease. Få andre forskere har 

forsøkt å etterprøve funnene. 

Vi vil ikke avvise påstanden, 

men klarer ikke å finne til - 

svarende resultater, sier 

forsker Jan Ivar Kåsin ved 

flymedisinske institutt. 

FYSISK STØY: Maskinsjef Roy Dypdahl mener påkjenningen støyen gir er som å være på en rockekonsert. GATLING: Det er målt 159 desibel i Bell-kabinen. Da hjelper det bare litt med hørselvern. 

» svaret får nedsatt hørsel som følge 

læringsevne er noen av effektene vi forventer å som målte hele 90 decibel på dametoalettet. 

– Gatling er ekstrem. Det er lett kaliber, men du 

av jobben de gjør. Og foreløpige 

finne, sier Koefoed. 

– Skjold-klassen er ekstreme fartøyer hvor ytelse 

sitter tett innpå våpenet. For eksempel er skyting 

resultater viser at det er korvettene 

går ut over komforten. Derfor er det også begrenset 

med Leopard-stridsvogn ikke i nærheten like 

som er det største problemet, sier 

Hørselvern. Tilbake på KNM Gnist sitter skipssjef hvilke støybegrensende tiltak man kan gjen- 

plagsomt. Det skyldes at rundt 50 Gatling-skudd 

Vilhelm Koefoed (bildet) som er sjef 

Richard Salomonsen og skuer ut over vannet som nomføre. Montering av lydabsoberende plater vil 

går av i sekundet, og kabinen i Bell- 

for Støyprosjektet i Sjøforsvaret. 

nå ligger blikk stille. Likevel er vi nesten nødt til å gjøre skipet tyngre. Derfor må man også se på 

helikopteret blir nærmest som en 

– Hensikten med prosjektet er å 

rope for å overdøve motorstøyen som omgir oss. andre tiltak som endret seilingsmønster og bruk av 

resonanskasse, forklarer forsker Jan 

finne ut hvilke tiltak som kan bidra til å 

– Det er klart vi er bekymret. Men vi har tatt flere avanserte hørselvern, sier han. I messa sitter Roy 

Ivar Kåsin (bildet) på Flymedisinsk 

redusere støynivået om bord. Dessuten må vi til- grep allerede. Alle om bord får et par formstøpte Dypdahl. Som maskinsjef har han kanskje den 

institutt. 

passe regelverket slik at det er relevant i forhold ørepropper. Skipet vil gå oftere til kai og ligge med mest støyutsatte jobben om bord. Og i hjørnet er 

Han har forsket på lavfrekvent 

til tjeneste på sjøen. Det meste av forskrifter og avslått motor. Dessuten har vi isolert enkelte volumet på TV-en skrudd nesten på fullt. Men selv 

støy og vibrasjoner. Støyen i 

regler er basert på en åtte-timers eksponering. støykilder og ønsker oss nye hørselvern med innehar han alltid vært nøye på å bruke hørselvern. 

helikopter er verre enn i andre fly, men helse- 

Dette er normalt på land. Men på skip blir man bygget kommunikasjon. Dette vil bidra til at 

– Jeg har jobbet på Skjold-klassen i flere år og har 

skader oppstår sjelden hos militære piloter fordi 

utsatt for støy 24 timer i døgnet, kanskje flere mannskapet ikke slites ut unødvendig, sier han. fortsatt helt topp hørsel. Men etter noen dager om 

de som oftest bruker dobbelt hørselvern og de flyr 

uker i strekk. Vi må derfor ha dette utgangs- 

Så langt viser målingene fra UiB at hele skipet er bord blir man likevel ør i hodet og sliten i kroppen. 

ikke så mange timer per dag. Unntaket er én pilot 

punktet for å finne ut hvilke støygrenser som «rødt». Det vil si at man må bruke hørselvern over- Støyen merkes fysisk. Det kjennes rett og slett som 

som fikk tinnitus og måtte slutte å fly. Men det 

skal gjelde om bord, sier han. 

alt. 

om man har vært på en skikkelig rockekonsert, 

skyldtes Gatling-skyting fra helikopteret og ikke 

Men det er ikke bare faren for hørselsskader som – En tommelfingerregel er at man kan utvikle sier han. 

selve flygingen. 

skal kartlegges. Som del av arbeidet ser de også på hørselsskade når støynivået overskrider 85 decibel 

– Etter å ha brukt Gatling montert på Bell i 

hvordan støyen virker inn på den generelle helse- i løpet av en åtte timers arbeidsdag. Men dersom Verstingen. Gatling-mitraljøsa – som brukes i Bell- 

Afghanistan noen år, har vi innført restriksjoner 

tilstanden. 

man utsettes for dette over lengre perioder må helikopteret – er verstingen når det gjelder støy i 

på skytingen. Det er montert opp en duk mellom 

– Økt blodtrykk samt redusert konsentrasjon og støynivået naturlig nok ligge lavere, sier Sunde, Forsvaret. Den gir fra seg hele 160 decibel. 

piloten og våpenet, den fjerner seks desibel, og 


«Det skal ikke skytes mer enn tre minutter daglig» 

JAN IVAR KÅSIN, forsker 

det skal bare i nødsfall kunne skytes med løpet 

rettet forover. Det skal heller ikke skytes mer 

enn tre minutter daglig, slik at støyen holdes på 

et akseptabelt nivå, sier Kåsin. 

Han har selv målt 159 desibel i Bell-kabinen, 

bak hodet til piloten. Da hjelper det bare litt med 

hørselvern. Til sammenlikning er støyen fra en 

F-16 som tar av med etterbrenner betydelig 

lavere! Nærmere bestemt rundt 145 dB. 

– Støy er den mest utbredte arbeidsrelaterte 

helseplage. Det oppstår dessverre også en del 

hørselskader i Luftforsvaret, kanskje rammes så 

mye som ti prosent av de ansatte. Som oftest 

handler det om motorkraft, og militære fly bruker 

ikke samme teknologi som sivile fly. Derfor vil F- 

35 bare gjøre forholdene mer utfordrende enn de 

har vært med F-16, sier leder av Flymedisinsk 

institutt, lege Anthony Wagstaff. 

Betonggulvet vibrerer. I Bodø er F-16-flyene landet. 

Halenummer 690 vinsjes baklengs inn i hangaren 

med motoren i gang. For å få ut siste rest av driv- 

stoff fra motoren brukes 75 prosent gasspådrag i et 

lite minutt. Betonggulvet vibrerer under oss. En 

bøtte fanger opp et par liter flybensin. 

– Det gjør rett og slett vondt å droppe hørselvernet, 

sier Rønning når det blir stille. 

Men det varer ikke evig: En tankbil kommer for 

å fylle opp 6000 liter drivstoff. Rønning får sin 

timesdose med flyklargjøring daglig. På øvelser er 

det flere timer hver dag. 

– Vi føler oss skikkelig pumpa når vi drar hjem 

etter nattflygingsøvelser, det er gjerne en kombinasjon 

av lang arbeidsdag og støy. Det er helt 

klart ikke et sunt arbeidsmiljø, fastslår 

flymekaniker Trond Arne Rønning. 



OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no 



PAAL RAVNAAS pr@fofo.no 




FOTO: 339 SKVADRONEN 45

portrett 

Det er særlig to barndomsminner som har 

festet seg hos Manizha Bakhtari (41), 

Afghanistans ambassadør til de nordiske 

landene på fjerde året. 

Det ene er et godt minne. 

– Jeg kan fortsatt gjenkalle duften og smaken 

av kaken som jeg den dagen spiste på restaurant 

Khaybar. 

Hun var da en jente på tre–fire år og hadde vært 

på kino med faren i Kabul, der familien bodde. 

Kinobesøk var forbeholdt den intellektu elle 

eliten. 

– Jeg husker ikke filmen, bortsett fra at den var 

skummel, og jeg gråt. Men det var beroligende å 

ha far ved siden av, forteller hun. 

Fire år senere er situasjonen en helt annen for 

åtteåringen Manizha. Faren, Wasef Bakhtari, er i 

opposisjon til makthaverne og har sittet i fengsel 

i tre år. Nå står hans eldste datter og venter på en 

stor slette ved Pul-e-Charkhi- fengselet. Uvitende 

om døden og torturen som finner sted innenfor 

veggene der. Det er kaldt og nesten mørkt. 

Sammen med henne er moren Norya og den vanligvis 

sprudlende lillesøster Narwan. Jentene har 

på seg sine fineste klær, som bare brukes ved 

viktige anledninger. Shahrzad, den yngste søsteren, 

er for liten til å være med. 

Alle tre er trette, men tanken på å endelig se 

igjen faren gjør at de holder ut, mens timene går. 

Navn: Manizha Bakhtari Født: 1971 

Sted: Kabul, Afghanistan Sivilstatus: Gift, fire barn 

Sendebudet 

Manizha Bakhtari fikk se livet fra innsiden av burkaen. 

Så ble hun Afghanistans sendebud i Norge. 

Rundt dem er det kaotisk. Folk kommer og går, 

noen roper, andre gråter. Det er morens eldre bror 

som til slutt kommer med beskjed om at Wasef 

ikke er å se blant de løslatte fangene. Familien 

kjører fra fengselet, moren hulker. Da de kommer 

hjem, snur plutselig stemningen brått og 

uventet: Huset er omringet av glade naboer og 

slektninger. Inne sitter en tynn og svak mann. 

Hodet er barbert, og kroppen full av skader. Det 

er faren. 

– Den dag i dag er jeg selvsagt glad for at han 

kom tilbake til oss, til tross for både fysiske og 

mentale skader. Jeg tror min fars sjel fortsatt ikke 

er leget etter det han opplevde, forteller Manizha 

Bakhtari. 

Opplevelsene fra barndommens Afghanistan 

står i sterk kontrast til den situasjonen hun nå er 

i. Vi møter 41-åringen i ambassaden på Oslos 

beste vestkant. Lokalene er nøytralt innredet og 

kunne tilhørt en hvilken som helst vestlig 

ambassade. Bare gulvteppet er orientalsk. Vi tas i 

mot av den ungarske sekretæren Klara. En annen 

kvinne, asiatisk, bringer oss te og kjeks. Manizha 

Bakhtari strekker frem en feminin hånd og hilser 

vennlig. Håndtrykket er mykt, fremtoningen 

likeså. Det faste, bunnløst mørke blikket vitner 

om at man ikke skal skue en kvinne på håret, 

eller hodeplagget, for den saks skyld. Det kan 

ligge mer bak enn første øyekast tilsier. Det sies 

at hun er ekstremt høflig og respektfull mot alle 

rundt seg. Uten å gå på akkord med sin integritet 

og overbevisning. Mild, men langt fra svak. 

La oss fastslå med det samme: Manizha 

Bakhtari er en uvanlig kvinne. Høyt utdannet, 

frittalende, feminist og med en omfattende 

karriere bak seg. Har rukket å få fire barn. Kombinasjonen 

samfunnstopp og firebarnsmor er 

ikke bare utradisjonelt i Afghanistan, det er 

ganske uvanlig også i Norge. 

Hun er langt hjemmefra, men ambassadøren 

glemmer ikke hvor hun kommer fra. 

– Du må minne meg på å rette på skjerfet hvis 

det faller ned, sier hun smilende, henvendt til 

fotografen vår og knyter hodeplagget av silke 

slik det sømmer seg, så det dekker mesteparten 

av håret. 

Som barn var Manizha Bakhtari ikke vant 

med å dekke seg til i det hele tatt. Så kom 

Mujahedin til makten, og delvis tilsløring ble 

påbudt. Da var hun 25 år, gift og tobarnsmor. 

Med Taliban fulgte burkaen, en total tildekking. 

– Som datter av moderne og intellektuelle foreldre 

var det et sjokk å måtte begynne å bruke 

burka. For hvert steg jeg tok i den, var det vanskelig 

å puste. Det var som om 

» 

noen tråkket på stoltheten min. 

Afghanske kvinner ble redusert 

«Som datter av moderne og intellektuelle foreldre var det et sjokk å måtte begynne å bruke burka» 


47

portrett ›› Manizha Bakhtari 

Milepæler: 10 år: Storesøster til to og elev ved barneskolen i Kabul. 20 år: Uteksaminert fra Kabul universitet, som journalist. 

30 år: Firebarnsmor. Drev lite forlag i Pakistan. 40 år: Ambassadør til de nordiske landene, i Oslo. 

til en anonym, identitetsløs flokk av blåkledde. 

Som en saueflokk. 

Da det ble for farlig for faren å oppholde seg i 

Afghanistan etter Talibans inntog, flyktet 

familien. Søstrene dro til Tadsjikistan og 

Australia. Sammen med mann, barn og sine foreldre, 

dro Manizha Bakhtari til Pakistan. Moren 

Norya døde av kreft der, bare 48 år gammel. 

– Vår store sorg er at vi måtte begrave mor i 

Islamabad, fordi vi ikke hadde mulighet til å få 

brakt henne hjem til Afghanistan. 

Eksiloppholdet i Pakistan varte i fire år. 

Manizha bodde på ett rom med mann og tre, etter 

hvert fire, barn. Der startet også ekteparet et lite 

forlag, som de livnærte seg av. I tillegg klarte hun 

å gjennomføre engelskstudier. 

– Det var tøffe år, vi var i et fremmed land. Et 

ungt par som skulle få endene til å møtes og 

familielivet til å fungere under spesielle 

omstendigheter. Men jeg er stolt av hvordan 

mannen min og jeg har klart brasene sammen, vi 

er et bra team. 

I dag er ektemannen, Naser Hotaki, sjef for en tvstasjon 

i Kandahar og bor i Kabul. De ses hver 

gang hun er i Afghanistan, som er om lag hver 

fjerde måned. 

– Han er snill og har alltid støttet meg. Alle 

ektepar opplever utfordringer, men i dag kan jeg 

si at vi er et mønsterpar. 

Til tross for at foreldrene var uvanlig liberale i 

afghansk målestokk, var det de som arrangerte 

ekteskapet for unge Manizha. Enkelte tradisjoner 

kommer man tross alt ikke unna i Afghanistan. 

– Naser kommer fra en familie som har samme 

posisjon i samfunnet som min egen. Før forlovelsesseremonien 

hadde jeg bare sett et foto av 

ham. Jeg stolte på mine foreldres vurdering. 

Tre av parets fire barn, sønnen Mustafa og de to 

eldste døtrene, Mariam og Nosheen, studerer nå i 

USA. Moren besøker dem en gang i året. I Oslo 

bor hun sammen med den yngste datteren, 11åringen 

Parniyan, som går på norsk skole. 

Manizha smiler varmt ved tanken på datteren. 

Når ikke mor jobber i ambassaden eller er på en 

av sine mange reiser, så er det Parniyan hun til - 

bringer tiden sammen med. 

– Det er lett å se at norske barn får en annen 

oppdragelse enn barn i Afghanistan. Parniyan 

motsier meg mer enn sine eldre søsken noen 

gang har gjort. Kanskje hadde det vært enklere 

hvis hun var mer som et typisk afghansk barn, 

som lydig lytter mens foreldrene snakker. Men 

jeg ser det positive i å vokse opp som jente i 

Norge og ha egne, sterke meninger. 

– Selv vokste jeg opp i et hjem der ethvert 

individ hadde rett til å si «nei». Likeverd og 

respekt var grunnpilarene i oppdragelsen mine 

foreldre ga meg. Verdier som jeg vil gi videre 

til egne barn. I tillegg til utdannelse; det er 

nøkkelen til et godt liv, både for enkelt - 

mennesket og nasjoner. 

Kanskje er det oppveksten med krig og uro som 

har formet Manizha Bakhtari til den sterke, 

fremgangsrike kvinnen hun er. Merittlisten 

hittil kan ta pusten fra noen og en hver, også 

kvinner som har langt flere muligheter og 

mindre motgang i livet. Hun kunne tatt den 

enkleste veien, bare vært hustru og mor, slik 

man forventer av afghanske kvinner. 

– Jeg skal ikke påstå at det alltid har vært lett, 

til tider har jeg hatt flere jobber samtidig og i 

tillegg en familie å ta meg av. Men jeg har i 

grunnen likt å være travelt opptatt, det har 

vært tilfredsstillende å føle seg nyttig og 

verdifull. 

Før ambassadøren gikk inn i politikk og diplomati, 

var hun journalist. Etter å ha jobbet i 

mediene i flere år, begynte hun å undervise på 

universitetet i Kabul. Fire lærebøker forfattet av 

Manizha Bakhtari er fortsatt del av pensumet 

der. Parallelt med fulltids undervisningsjobb, 

var hun også engasjert av Cooperation Center 

for Afghanistan (CCA), en frivillig, politisk uavhengig 

organisasjon som blant annet jobber for 

fred og mot undertrykking. Tilfluktshus for 

kvinner og barn er et av tiltakene, i et land der 

familievold er et omfattende problem. 

– Det langvarige arbeidet for CCA, i tillegg til 

egne erfaringer med kvinneundertrykkelse fra 

den første tiden med Taliban, har formet mitt 

sterke engasjement mot kjønnsdiskriminering. 

Vi har blant annet jobbet hardt med å 

implementere FN resolusjon 1325 for kvinner, 

fred og sikkerhet og danne kvinnenettverk. 

Å kjempe de undertryktes sak, gjennom CCA og 

mediene, forhindret ikke at Manizha Bakhtari i 

2008 ble håndplukket til å jobbe for det 

afghanske utenriksdepartementet. Veien fra 

stabssjef til ambassadør ble kort. 

– Jeg føler meg respektert i hjemlandet mitt. 

Familienavnet betyr nok en del, faren min er 

høyt ansett både som tidligere politisk opposisjonell 

og poet. 

Ambassadøren er ikke blind for utfordringene 

hjemlandet fortsatt har foran seg. Men for henne 

er Afghanistan så mye mer. Landet hvor hun er 

født, oppvokst og har tilbrakt mesteparten av 

sitt voksne liv. Mange andre i den intellektuelle 

eliten har søkt utover grensene for utdanning og 

jobb, Manizha Bakhtari har vært trofast mot sitt 

fødeland. Hun er et barn av den privilegerte, 

intellektuelle eliten, men hun er også en 

respektert representant for sitt folk. 

– Å introdusere meg selv som Afghanistans 

ambassadør til Norge gjør meg stolt. Og glad for 

å være den som skal bygge et enda bedre forhold 

mellom landene våre. 

Som ambassadør forholder hun seg både til 

myndighetene i hjemlandet, i Norge og i de 

øvrige nordiske landene. I tillegg de faste 

rutinene ved ambassaden, reiser og andre 

offisielle oppgaver, sørger Manizha Bakhtari for 

å alltid være tilgjengelig for eksilafghanere som 

holder til i hennes ansvarsområde. 

– Jeg prøver så godt jeg kan å hjelpe dem med 

ulike problemer. Ett eksempel er afghanske pass, 

som er håndskrevne og derfor har skapt en del 

problemer. Derfor har jeg satt i gang dialog med 

norske myndigheter om dette. 

Bakhtari snakker seg varm når fremtiden for 

hjemlandet er tema. 

– Bildet mediene viser, er stort sett forferdelige. 

De viser aldri steder og hjem hvor kjærlighet 

finnes. Vi har vakre, grønne enger og ørkener. Vi 

har gode menn som prøver å gjøre Afghanistan til 

et bedre sted, og sterke kvinner som kjemper for 

sine rettigheter. Jeg ser unge gutter og jenter som 

stolt går på skole og universitet. 

– Hvordan ser du for deg situasjonen i Afghanistan i 

tiden fremover? 

– Jeg håper på et moderne, demokratisk sam - 

funn, uten diskriminering. Måned for måned 

skjer det fremskritt. Økonomien går rett vei, og vi 

vil finne måter å utnytte naturressursene på. 

– Men krigen har preget meg som person. I dag 

bor jeg i Oslo, en av de tryggeste byene i verden. 

Men jeg klarer likevel ikke å sove uten å dobbeltsjekke 

at alle dører er låst. 

At Manizha Bakhtari endte opp i politikken, var 

egentlig mot farens vilje: den tidligere lederen av 

det marxistiske partiet Shole Jawed. Partiet var et 

av de største i 1960-tallets Afghanistan. Egne lidelser 

gjorde at Wasef Bakhtari standhaftig prøvde 

å holde sine døtre unna politisk virksomhet. 

– Hjemmet vårt var i stedet fylt av litteratur og 

kultur. 

Bøkene har alltid vært en viktig del av Manizha 

Bakhtari. Foreldrene traff hverandre da begge 

studerte persisk litteratur ved Universitetet i 

Kabul, hvor faren senere ble professor. Deres 

eldste datter har selv en mastergrad i persisk språk 

og litteratur. Blant bøkene hun har skrevet, er det 

også en novellesamling. 

– Finner du fortsatt tid til å skrive skjønnlitterært? 

Spørsmålet gjør Bakhtari alvorlig. 

– Nei, det er noe jeg har lagt helt på hyllen inntil 

videre. Jobben som ambassadør krever fullt fokus. 

Spesielt som kvinne har jeg alles øyne på meg. Da 

kan jeg ikke risikere å gi inntrykk av at jeg ikke gir 

alt. 



«Vi har gode menn som prøver å gjøre Afghanistan til et bedre sted, og sterke kvinner som kjemper for sine rettigheter» 


49

teknikk&viten 

Rivetesten 

En testriving av to flysheltere på Bardufoss sist høst 

avgjør om andre betonghangarer lider samme skjebne. 

Forsvarsbygg har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet 

revet to betonghangarer for å 

skaffe seg erfaring om teknikk og kostnader, og 

om det er praktisk å fjerne mellom 30 og 50 

hangarer det ikke lenger er behov for. 

– Vi har aldri gjort dette før. Vi skal nå komme 

med en anbefaling til departementet om de andre 

hangarene i Skifte eiendom sin portefølje, de 

befinner seg på flere flystasjoner. Rivinga på 

Bardufoss kostet om lag 3 millioner kroner, sier 

regionsjef Trond Eliassen i Skifte eiendom. 

Kildesorteres. Utfordringen er de tykke og godt 

armerte betongveggene med svært solide hydraulisk 

drevne stålporter. Særlig de shelterne som 

ble ført opp på slutten av 80-tallet er vriene. De 

består av om lag 1900 kubikkmeter betong fordelt 

på 1100 kvadratmeter gulv i en bueformet 

hvelving. 

– Det har likevel gått greit. For oss er dette en 

helt vanlig jobb, hvor vi må tappe olje, frese vekk 

pcb-maling og klippe stålporten i tillegg til å 

banke og tygge sund betongen. Til slutt kilde - 

sorterer vi massene, forklarer daglig leder 

Torbjørn Haugo i Norsk Saneringsservice. 

Noen dusin sheltere over hele landet står i fare 

for å bli revet – de kostet flere hundre millioner å 

føre opp. Mange synes det er ille å rive solide 

bygg som uten vedlikehold kunne stått i mange 

år til. I Bodø er det foreslått å gjøre en flyshelter 


om til idrettshall. For Forsvarsbygg er imidlertid 

poenget at noen må betale husleie dersom 

ubrukte bygg skal få stå. Det overordnede målet 

er å redusere antallet kvadratmeter golvareal. 

Standard. Forskningssjef Helge Langberg i Forsvarsbygg 

Futura er ikke overrasket over at rivingen 

på Bardufoss har vært en relativ enkel operasjon. 

– Disse hangarene hadde nok mer armering 

enn vanlig i sivile bygg, men ellers standard 

betong, sier han. 

I dag bygges det nesten ikke stillinger i betong, 

de siste ti årene har Forsvarsbygg heller ikke 

forsket på betong; fokus har i mye større grad 

vært på beskyttelse av leire i internasjonale operasjoner, 

med stedlige ressurser. 

To meter tykk. I forbindelse med omstillingen fra 

et mobiliserings- til et innsatsforsvar er mange 

militære anlegg i betong revet de siste årene. 

Kystfortene er et eksempel på det, et annet er 

sperrestillingene i det såkalte Frøy-anlegget i 

Troms, som nå skal saneres. Og på Karljohansvern 

i Horten har rivefirmaet slitt med 

armeringsvaiere og to meter tykk betong i 

sambandsbunkeren som tyskerne i sin tid bygde. 


«Disse hangarene hadde nok mer armering 

enn vanlig i sivile bygg» 

Forskningssjef HELGE LANGBERG i Forsvarsbygg 

BETONGPRØVE: To hangarer for jagerfly er i høst sanert 

på Bardufoss. FOTO: TORBJØRN LØVLAND 

TYGD SUND: En eldre og en nyere betong - 

shelter ble senhøstes revet på Bardufoss. 

FOTO: TORBJØRN LØVLAND 

notert 

Inflasjon i navigasjon. Kina blir det tredje landet i 

verden med egen satellittnavigasjon. Ifølge BBC skal 35 

satellitter opp innen 2020 og dekke hele kloden. 

Europeiske Galileo kommer også, og nå har et amerikansk 

selskap fått de militære med på en test som innebærer at 

GPS-signaler forsterkes og videresendes på mobiltelefon, 

slik at man også innendørs kan få lokalisering med noen 

centimeters nøyaktighet, skriver New Scientist. 

Robot-rekord. En video fra det amerikanske militære 

forskningsinstituttet DARPA viser en gepardliknende robot 

som på tredemølle løper i nesten 40 km/timen før den 

faller. Nå skal den testes i terreng og dra med seg kraftforsyning, 

det blir mer krevende, skriver Defense.org. 

Mikroprosjekt. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) skal 

lede et treårig europeisk prosjekt hvor målet er å finne 

sensor- og beskyttelsessystemer mot elektromagnetisk 

stråling. Infrastruktur kan bli satt ut av spill med mikrobølgevåpen, 

og samfunnet er mer sårbart i dag enn på 

60-tallet. For 38 millioner kroner skal prosjekt Hipow 

involvere i alt ti land i forskningen, melder Ingeniøren. 

Twitter overtar. Det israelske forsvaret kunngjorde først 

på Twitter at de hadde tatt livet av Hamas sin toppleder 

Ahmed al-Jabari, med bilde av den drepte. Bladet New 

Scientist tror sosiale medier i framtida vil kunne erstatte 

pressekonferanser, selv om amerikanske myndigheter 

fortsatt advarer mot å dele informasjon fra innsatsområder 

på nettet. 

Bomskudd. To iranske Su-25-jagere bommet da de 

prøvde å skyte ned en amerikansk UAV av typen Predator. 

Dronen var på rekognoseringsoppdrag i internasjonalt 

luftrom over Persiabukta da de to jagerne angrep bakfra. 

– Sukhoi er primært egnet mot bakkemål, og pilotene må 

ha vært uten erfaring med luftmål – eller kanskje de bare 

skjøt varselskudd, er kommentarene fra amerikansk hold, 

ifølge Military.com. 


51

utland 

Moskvalosen 

Geir Osen har vært sjef for Kystvakten. 

Nå skal han lose det militære samarbeidet 

mellom Nato og Russland videre. 

– Det er ingen hemmelighet at Nato og 

Russland er uenige på en del områder. Men vi 

prøver å distansere oss fra politikken og fokusere 

på de militære samarbeidsprosjektene. Russland 

er jo en stormakt som er viktig for sikkerheten i 

verden, sier Geir Osen. 

Vi befinner oss på kontreadmiralens kontor i 

sentrum av Moskva. Osen har tidligere sittet fire 

år som norsk forsvarsattaché i Russland. I april 

2012 tok han over som Natos øverste militære 

representant i landet. 

– Jeg fungerer som bindeleddet for å skape 

et best mulig militært samarbeid. Hvert år 

blir en arbeidsplan vedtatt i Nato-Russland-rådet. 

Min oppgave er å gjennomføre de aktivitetene 

som kommer frem i dette dokumentet. Jeg 

rapporterer direkte til militærkomiteen ved Natos 

hovedkvarteret i Brussel to ganger i året, sier han. 

Felles utfordringer. Akkurat nå handler mye 


om uttrekningen fra Afghanistan, forklarer 

Osen. Når de internasjonale styrkene trekker 

seg ut, er planen å frakte en del utstyr via russisk 

territorium. Ro og stabilitet i Afghanistan er 

i høyeste grad også i russisk interesse, påpeker 

Osen. Et annet område hvor Nato og Russland 

har sammenfallende mål, er Adenbukta. 

– Russiske krigsskip har lenge patruljert havstrekningen 

hvor somaliske pirater utgjør en 

trussel. Og selv om de ikke offisielt har vært 

integrert i Nato-operasjonen «Ocean Shield», så 

har likevel samarbeidet vært svært tett. Det 

gjelder også søk og redning til havs hvor det har 

vært arrangert flere øvelser etter Kurskulykken 

i 2000. Nato og Russland har også 

felles utfordringer knyttet til terrorisme. Derfor 

har vi blant annet deltatt sammen i Operasjon 

«Active Endeavour» i Middelhavet. Og så samarbeider 

vi om «Theatre Missile Defence», som 

handler om beskyttelse av militære styrker mot 

«Mine russiske kolleger snakker om de samme truslene som vi gjør» 

GEIR OSEN, kontreadmiral 

rakettangrep, samt utveksling av militært 

personell i de akademiske miljøene, særlig mellom 

Nato Defence College i Roma og Generalstabsakademiet 

i Moskva, sier han. 

Suksess. For at samarbeidet skal fungere så 

godt som mulig, er det viktig å bygge gode 

personlige relasjoner. 

– Forholdet mellom mennesker er antagelig 

like viktig som store skrevne avtaler. Dette fikk 

jeg erfare som sjef for Kystvakten hvor vi hadde 

ansvaret for å hevde norsk suverenitet i 

Barentshavet. I dette arbeidet var vi avhengige 

av tett kontakt med vår russiske motpart. Et 

annet eksempel er Elektron-saken. Sjefen ved 

Forsvarets operative hovedkvarter hadde et 

personlig forhold til sjefen for den russiske 

nordflåten. Derfor var det enkelt for dem å ha 

en god dialog. Det gjorde at situasjonen ikke 

eskalerte ytterligere. Norge og Russland har et 

godt bilateralt forhold, men Nato er også hjørnesteinen 

i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. 

Derfor er det viktig, sett fra et 

nasjonalt perspektiv, at Nato og Russland samarbeider 

godt, forklarer Osen. 

Russland ruster opp. Som del av jobben følger 

han nøye med på utviklingen i det russiske forsvaret. 

Økonomisk vekst har ført til økte forsvarsbudsjetter 

samtidig som mange Nato-land 

kutter kraftig. Osen ser likevel ikke noen 

problemer med denne utviklingen som blant 

annet har ført til økt flyaktivitet langs norskekysten. 

– Dette er et ledd i den russiske forsvarsreformen 

hvor man vektlegger evnen til å 

kunne reagere raskt og forflytte militære 

styrker. Det pågår samtidig en storstilt 

modernisering. Fram til 2020 skal det 

brukes rundt 4000 milliarder kroner på nytt 

utstyr. Men fra Natos side blir ikke dette sett på 

som et problem. Russland utgjør ikke noen 

militær trussel, og vi har et velfungerende 

partnerskap. Dessuten selger jo faktisk flere 

Nato-land militært utstyr til Russland, forklarer 

han. 

Gjestfrihet. Erfaringen som norsk forsvarsattaché 

kommer godt med i den nye jobben. 

Etter fire år i landet snakker han språket og har 

blitt godt kjent med den russiske kulturen. 

– Gjestfriheten er helt spesiell. Jeg har også 

reist en del rundt, blant annet med den transsibirske 

jernbanen fra Vladivostok til Moskva. 

Det er en tur på nesten tusen mil. Ellers har jeg 

besteget Elbrus, Europas høyeste fjell. Vi brukte 

en uke, men det er egentlig ikke en veldig 

strevsom bestigning. Jeg har vært mer sliten 

etter enkelte jaktturer hjemme i Harstad, 

smiler Osen. 

Utelukker ikke Nato. Selv om forholdet mellom 

Nato og Russland har hatt sine opp- og nedturer, 

så beskriver han det militære samarbeidet 

som godt. Det arrangeres jevnlig felles 

møter og øvelser, og det er planer om å utvide 

den praktiske samtreningen. På spørsmål om 

Russland noen gang kan bli medlem av Nato, er 

han heller ikke fullstendig avvisende. 

– Mine russiske kolleger snakker om de 

samme truslene som vi gjør. Felles utfordringer 

løses best ved felles innsats. Det er vanskelig å 

forutse hvordan verden ser ut om ti år. Men det 

er slett ikke umulig at Russland en gang i 

fremtiden kan bli medlem i organisasjonen. Jeg 

utelukker i hvert fall ingenting, sier Osen. 


FOTO: ERLING EIKLI 

«Russland utgjør ikke noen militær trussel, og vi har et velfungerende partnerskap» 

GEIR OSEN, kontreadmiral 

BINDELEDD: Kontreadmiral Geir Osen 

koordinerer det militære samarbeidet mellom 

Russland og Nato. 

JANUAR/FEBRUAR 2013 53

utsyn 

KNUT S. VIKØR, 

professor i Midtøsten-historie 

Universitetet i Bergen 

Fleire ting tyder på at det framleis vil ta tid før regimet til 

Bashar Al-Assads fell. 

Kvar går Syria? 

Kampane i Syria blir stadig hardare, 

men dreg også ut i langdrag. Står vi overfor 

eit snarlig samanbrot av regimet? I media 

kan ein få dette inntrykket, og endringar kan 

skje fort når dei først kjem. Men det er også 

teikn som tyder på at det kan ta tid før vi ser 

ein slutt. 

Overvekt i tal. I tal har regimet framleis ein 

heilt overlegen styrke. Det gjeld både talet på 

soldatar, artilleriet og ikkje minst 

luftherredømmet. Det har vore ei jamn sildring 

av deserteringar som har styrkt opprørsgruppene, 

men ikkje massive avhopp der til 

dømes heile einingar har skifta side. Dei 

viktigaste delane av militærapparatet ser ut 

til å ha halde seg lojale. I tillegg har regimet 

kunna byggje på støtte frå «shabiha», eit 

samleomgrep for alt frå regimetru militsar til 

reine kriminelle bandar som herjar i krigsområda. 

Frigjorde område. Trass i dette overtaket i tal 

er det likevel klart at opprørsgruppene jamt 

har styrkt seg. I nokre månader kunne opprørarane 

kortvarig ta kontrollen over somme 

regionar, men måtte vike da regimet slo tilbake. 

I dag er mange av dei «sikra» for opprørarane, 

bortsett frå for luftangrep. Det er ei 

markert endring, men gjeld framleis berre 

ein liten del av landet. Derfor er det mest 

trulig at situasjonen kan halde fram 

Russland advarer 

Norsk deltakelse i et amerikansk rakettskjoldprogram vil føre til 

en heving av det militære trusselnivået i Europa. Det vil også 

Russland være nødt til å svare på, skriver den russiske vise - 

statsministeren Dmitry Rogozin på sin Facebook-side. Han 

advarer norske og polske politikere mot å delta aktivt i 

rakettskjoldprogrammet og mener det vil være uklokt, ifølge 

Natos nyhetskanal Natosource. Programmet skal etter planen 

være operativt fra og med 2018. 

nokolunde som i dag, iallfall i dei månadene 

vi kan ha oversikt over framover. 

Spenningar. Regimet har jo også reell støtte. 

Todelinga «folket» mot «makta» er for enkel. 

Krigen er blitt meir og meir etnisk, og mange 

frå minoritetane (alawiyaer, kristne, 

kurdarar) fryktar opprørarane meir enn 

regimet. Til saman utgjer desse tre gruppene 

over ein tredel av folketalet i landet. Ein del 

kurdiske område har starta sitt eige opprør 

både mot regimet og opposisjonen. Og trass i 

at mange land har godkjent Nasjonalkoalisjonen, 

så er opprøret langt frå samla. Det er 

langt igjen før Koalisjonen har autoritet over 

militsane inne i landet. Dei kjempar mykje 

kvar for seg, delt geografisk eller ideologisk. 

I spørsmålet om til dømes kva rolle islam 

skal ha, spenner dei frå sterke, reint sekulære 

og liberale grupper (Syria var eit av dei mest 

sekulære arabarlanda), til vage og moderate 

islamske krefter, via ulike typar radikale 

islamistar og jihad-grupper. Tyngdepunktet 

ligg nok her i midten, og mange reagerer på 

at Vestmaktene har terrorstempla den 

effektive, men radikale jihadist-gruppa 

Jabhat al-Nusra. Desse vil på si side ikkje vite 

av Koalisjonen. Slike spenningar kan få konflikten 

til å vare lenge etter at Assad-regimet 

ein gong fell. 

«Opprørsgruppene har jamt styrkt seg» 

vår store verd 

Mislykket redningsaksjon 

Samme dag som offensiven i Mali startet 12. januar, forsøkte franske 

spesialstyrker å befri landsmannen Denis Allex som har sittet tre år i 

fangenskap i landet. Ifølge franske kilder skal to spesialsoldater ha 

mistet livet i aksjonen samt at 17 militante islamister tilknyttet al- 

Shabaab ble drept i skuddvekslingen som fulgte. En talsmann for terrororganisasjon, 

som har bånd til Al-Qaida, hevder Denis Allex ble 

henrettet noen dager etter aksjonen. Franske myndigheter mener imidlertid 

at Allex ble drept i forbindelse med redningsaksjonen. 

ATHEN, 8. JANUAR: Ei vakt frå den greske presidentgarden marsjerer under eit sjeldsynt snøfall. Vaktstyrken vert kalla Evzonar og er ein del av den greske 

hæren. Dei er blant anna kjende for sine karakteristiske uniformer med fustanella, klesplagget som minner om ein skotsk kilt. Evzonane byter posisjon kvart 

kvarter, og elles står dei heilt i ro. FOTO: ARIS MESSINIS / AFP / SCANPIX 

Utsetter kampflylevering 

Tyrkiske myndigheter vil forskyve de første 

leveransene av kampflyet F-35 med to år. De 

første flyene skal leveres i 2017, samtidig som 

Norge får sine første. I motsetning til Norge har 

Tyrkia ikke tidligere justert sin anskaffelsesplan 

som følge av endringene USA annonserte i 

2010, melder Forsvarsdepartementet. Det skal 

ikke få større betydning for Norges kjøp. 

Amerikansk støtterolle 

utland › 

Amerikanske styrker skal innta en støtterolle i 

Afghanistan i løpet av våren. Samtidig skal 

afghanerne ta hovedansvaret for landets 

sikkerhet. Dette ble president Hamid Karzai og 

president Barack Obama enige om da Karzai 

besøkte Washington i januar. USA holder nå 

muligheten åpen for å beholde styrker i 

Afghanistan også etter 2014. 


55

Arkivfoto: TORBJØRN KJOSVOLD/FMS 

mediegruppen 

Syrias 

kjemiske 

våpen 

Syria har angivelig et av 

verdens største lagre av 

kjemiske og biologiske våpen. 

Forsvarets mediegruppe 

■ Bistår mediene og andre interesserte 

med fagmilitære vurderinger i aktuelle 

konfliktområder. 

■ Bidrar med fagmilitære opp lysninger, 

kommentarer og analyser i form av 

seminarer, kurs, fore lesninger og 

publikasjoner. 

min 

Burde det være mer åpenhet om hva 

Etterretningstjenesten driver med? 

Hva mener nettleserne? Ja: 22,7% Nei: 51,4% Vet ikke: 15,9% 

Si din mening du også på www.fofo.no 

Terje Nilsen (64), 

pensjonert offiser, Honningsvåg 

– Det er vanskelig å si; e-tjenesten 

kan ikke gå ut med det de jobber 

med. Men kanskje i enkelte 

tilfeller. 

Alexis Ramirez (20), 

menig Bodø 

– Ja. Noe må være hemmelig, 

men mer åpenhet kunne gi 

bedre rekruttering og gi en 

annen oppfatning hos folk flest. 

CIA mener Syria lenge har hatt 

et kjemisk våpenprogram, og at de 

kan utstyre luftbårne raketter, 

ballistiske missiler og artilleri med 

disse våpnene. Så sent som i 

sommer innrømmet syriske styresmakter 

for første gang at de har 

kjemiske våpen, men hevdet slike 

våpen bare vil tas i bruk i forsvar 

mot andre stater. Ifølge flere vestlige 

etterretningsorganisasjoner skal 

Syria ha omlag 1000 tonn med 

kjemiske våpen, som sennepsgass 

og saringass. 

Det internasjonale samfunn – med 

USA i spissen – gikk like før jul ut 

med klare advarsler til de syriske 

styresmakter om konsekvensene 

ved eventuell bruk av kjemiske 

våpen. Kilder både i og utenfor Syria 

frykter en hardt presset president 

Bashar al-Assad vil kunne komme 

til å bruke kjemiske våpen mot sitt 

eget folk. Ikke minst ettersom 

etterretningsrapporter meldte om 

forflytning av syriske kjemivåpen. 

President Barak Obama mener bruk 

av kjemiske våpen utgjøre en «rød 

linje» for det syriske regimet. Hva 

som eksakt ligger i dette, er uvisst, 

men det må kunne tolkes i retning 

av at USA vil gripe inn militært, 

enten alene eller sammen med 

andre, hvis slik bruk finner sted. 

Frykten dreier seg imidlertid ikke 

bare om syriske styrkers potensielle 

bruk av slike våpen, men også 

dersom våpnene skulle komme i 

hendene på ikke-statlige 

grupperinger. 

Syria er ikke part i kjemivåpenkon- 

Skribenten 

Per Ivar Fjeldahl (47), 

oberstløytnant, Rygge 

– Nei, det ligger i tjenestens 

natur. Det er en grunn til at 

virksomheten er skjermet. 

Vi får vite det vi trenger. 

Lars Morten Bjørkholt 

MAJOR 

Militærjurist og medlem 

av Forsvarets høgskoles 

mediegruppe 

vensjonen – et standpunkt de kun 

deler med syv andre stater i verden. 

Den utbredte internasjonale tilslutning 

til et forbud mot bruk av 

kjemiske våpen i krigføringen gjør 

det imidlertid svært sannsynlig at 

en straffedomstol vil konkludere 

med at det foreligger et generelt 

internasjonalt forbud basert på 

internasjonal sedvane – som også vil 

gjelde for Syria. Det er tvilsomt om 

al-Assad lar seg skremme av et 

potensielt rettsoppgjør i etterkant 

av konflikten. For å håndtere en 

eventuell bruk eller ukontrollert 

spredning av kjemivåpen vil den 

mest aktuelle responsen i første 

omgang være av militær art. Forhåpentligvis 

med mandat fra FNs 

sikkerhetsråd. 

Et angrep på de kjemiske 

våpenlagrene vil innebære flere 

utfordringer. Blant annet oppdatert 

og presis informasjon om 

våpenlagrenes posisjon og beskaffenhet. 

Etter et bombeangrep vil det 

være utfordringer i forhold til å 

begrense følgeskadene ved spredning 

av de kjemiske stoffene. Den 

siste problemstillingen kan løses 

gjennom bruk av luftleverte brannbomber 

som kan hindre en ukontrollert 

spredning av dødelige 

kjemikalier. 

PS! Norsk manual i krigens folkerett 

forventes utgitt av forsvarssjefen i 

nær fremtid. Den er utarbeidet ved 

Forsvarets høgskole og vil gi Forsvaret 

et praktisk oppslagsverk i forhold 

til gjeldende regler om blant 

annet regler for kjemiske og andre 

typer våpen. 

Jan Erik Reiersen (54), 

kjøretøytekniker, Rygge 

– Nei, jeg mener at det er åpenhet nok. 

Det viktigste er at Etterretnings tjen esten 

får gjort sine arbeidsoppgaver, vi har ikke 

behov for å vite detaljene. 

meniges 

mening 

Hege Therese Solberg 

Landstillitsvalgt 

Tilhørighet 

Nå er det klart for nok en soldataksjon, og vi i 

Tillitsmannsordningen gleder oss til å se 

hvordan aksjonsdagene blir gjennomført på 

avdelingene. 

Soldataksjonen er en holdningsskapende aksjon som 

blir arrangert hvert år med forskjellige dagsaktuelle temaer. 

Kommende soldataksjon har fått navnet «Til kamp mot 

fienden i egne rekker» og omhandler en soldats tilhørighet 

blant sine medsoldater, innad i en tropp, et kompani og hele 

Forsvaret. 

Tilhørighet er en viktig faktor i Forsvaret. Gjennom ett år i 

førstegangstjenesten skal man gjennom prøvelser, man skal 

teste sine grenser og mange vil ofte ha hjemlengsel eller 

lengte etter venner og kjæreste. Tilhørighet går på det psykososiale 

arbeidsmiljøet, og har en klar kobling til trivsel, 

motivasjon og holdninger. Overgangen fra det sivile til det 

militære er for mange en utfordring. Det å bli tatt i mot på en 

fullverdig måte under innrykk er essensielt for inntrykket av 

Forsvaret, og ikke minst motivasjonen til å fullføre tjenesten 

på en best mulig måte. 

Siste års vernepliktsundersøkelser, en årlig undersøkelse 

som går ut til alle vernepliktige, viser at mobbing og trakassering 

fortsatt er et problem som må fokuseres på. 

Alle bærer et ansvar om å gå frem som et forbilde. Om en 

soldat utestenger en annen, vil mange soldater følge han 

første. Dette er noe av det aksjonen forhåpentlig vil bidra til å 

forhindre i fremtiden. Viktigheten av å ha samhold innen en 

tropp er ekstremt viktig for at dagene skal gå rundt. Man er 

ofte avhengig av hverandre, og derfor er det viktig å 

inkludere alle. 

Alle skal trives i denne organisasjonen, og soldatene skal gå 

ut av førstegangstjenesten med et positivt bilde av Forsvaret. 

Førstegangstjenesten skal være et år der soldatene har fått 

nye venner, de skal ha opplevd hvor mye samholdet er verdt, 

følt trygghet, og ikke minst at de har hatt et fantastisk bra år. 

For at alle skal oppleve dette må vi må ta vare på hverandre! 

«Samhold innen en tropp er ekstremt 

viktig for at dagene skal gå rundt» 

Kristian Haugen (36) markedsfører, 

Akershus festning 

– Jeg mener de er åpne nok, de kan 

ikke dele for mye. Det er ikke 

nødvendig å fortelle alt som skjer 

til enhver tid. 


57

meninger 

Internasjonale operasjoner og bistand 

Samtalen viser en fastlåst og lite nyansert debatt med liten vilje til nytenking, skriver Leif Svendsen. 

I FF nr 11/12 er det en samtale mellom Elisabeth 

Rasmusson, generalsekretær i Flyktningehjelpen, 

og kommandør Lars Arne Aulie, 

kontingentsjef i Afghanistan 1 halvår 2012. 

Ingressen til artikkelen er god, «Den ene roser 

militæroperasjonene, den andre roser 

humanitæroperasjonene. Men bistå hverandre 

var helt uaktuelt.» Ingressen, men også selve 

samtalen, tydeliggjør en fastlåst debatt, liten vilje 

til nytenking og lite nyansert. Den viser 

riktignok til den spesielle situasjonen i Afghanistan, 

men er typisk for de fleste debatter om forholdet 

mellom militære styrker og bistandsmiljøet. 

Spesielt bistandsrepresentanter er helt 

avvisende til samarbeid. 

Det tradisjonelle synet er at organisasjonene er 

nøytrale og uavhengige, de militære er part i 

saken. Ofte er det tilfelle, men slett ikke alltid. 

Militære styrker kan overvåke en våpenhvile 

eller fredsavtale og slik sett være helt nøytrale. 

FNs styrke i Sinai er et eksempel. Norsk Folkehjelp 

støttet åpent opprørsbevegelsen SPLA i 

Sør-Sudan. ”Alle” støttet ANC i Sør-Afrika i sin 

tid. Det er selvsagt ikke noe galt i dette, men upolitisk 

er det ikke. Det er heller ikke upolitisk å la 

jentene gå på skole i Afghanistan. Mye av 

bistanden er tuftet på verdier som i deler av 

verden sees på som politiske. Rollene er ikke alltid 

så klart definert som organisasjonene ofte 

hevder. 

Samarbeid med myndighetene er helt 

nødvendig, selv om organisasjonene er uavhengige 

og selv vurderer hvordan og hvor de vil 

jobbe. Men aktiviteter må samordnes med 

myndighetene hvis de skal være bærekraftige. 

Selv om man ikke liker landets styre eller 

diktator, arbeider man jo indirekte med å styrke 

landets evne til å styre og forbedre levevilkår for 

folk. Den massive humanitære innsatsen i 

Afghanistan er indirekte en støtte også til 

myndighetene, selv om en nødlidende befolkning 

er målet. Opprørsbevegelsen i Eritrea i sin 

tid og i Sør-Sudan hadde neppe klart seg så godt 

uten den humanitære hjelpen. I Afghanistan er 

det vel ingen norsk organisasjon som ønsker et 

Taliban tilbake, selv om man ikke støtter en 

bestemt politisk leder. 

Alle er enig i at koordinering er nødvendig. 

NATOs styrker I Afghanistan hadde tidvis store 

koordineringsproblemer, de humanitære 

organisasjonene sliter med å koordinere sine 

aktiviteter. Ikke rart det er vanskelig å 

koordinere humanitære organisasjoner og 

militære. De humanitære organisasjoner vil jo 

heller ikke ha noe med de militære å gjøre. Ras- 


samtalen 

F utfordrer to personer for å snakke om ett tema. Denne gang: Generalsekretær Elisabeth 

Rasmusson og kommandør Lars Arne Aulie om humanitær og militær innsats. 

Navn: Elisabeth Rasmusson Fra: Oslo 

Alder: 58 Stilling: Generalsekretær i Flyktninghjelpen 

30 NOVEMBER 2012 

Helt uten bistand 

Den ene roser militæroperasjonene, den andre roser 

humanitæroperasjonene. Men å bistå hverandre var helt 

uaktuelt. 

Aulie: Vi er i Afghanistan på forskjellige 

premisser. ISAF har tatt side til fordel for 

de afghanske myndighetene. Derfor var 

det viktig for oss i Faryab at de afghanske 

offisielle myndighetene lykkes. En viktig 

forutsetning for at det skal fungere er at 

det er noenlunde fred. Da var det viktig for 

PRT-en å bygge opp under folkets tillit til 

de lokale myndighetene. 

Rasmusson: Du peker på den helt 

sentrale forskjellen mellom Forsvaret og 

Flyktninghjelpen i Afghanistan. Forsvaret 

er der for å støtte afghanske myndigheter. 

Vi tar ikke side fordi vi må bli oppfattet 

som nøytrale. Samtidig har vi selvfølgelig 

også dialog med myndighetene, men også 

her er det viktig å skille mellom 

humanitær og militær innsasts. Jeg husker 

vi dro til Qaisar etter trykk fra guvernøren 

i Meymaneh. Selv om det da var 

myndighetene som ba oss om det, gjorde vi 

våre egne vurderinger. Vi endte opp med å 

dele ut nødhjelpspakker. Det har jo også 

skjedd at ambassaderepresentanten i PRTen 

har fortalt oss om områder med 

humanitære behov. Vi lytter, men sjekker 

alltid selv. 

Aulie: Den store frustrasjonen for PRTsjefen 

var at de så behovene, men ikke 

kunne gi noe mer hjelp i etterkant. De så 

unger uten sko og landsbyer i stor nød i 

områder der norske soldater risikerte sine 

liv. Da bør det følges opp fra norsk side. 

Der mener jeg vi har mye å lære. 

Rasmusson: Norge har en helhetlig 

strategi. Forsvaret skal oppnå politiske mål. 

Vi skal svare på de humanitære behovene. 

Det er viktig og nyttig å skille. Når militære 

rensker et område og ser at det er store 

behov, skal ikke de humanitære gå inn å 

svare på behov som en del av operasjonen. 

Vi må i etterkant kunne gå inn i et område 

og gjøre våre egne vurderinger. Det er det 

store skillet. På den måten blir det forstått at 

vi opererer på et annen grunnlag enn det 

militære styrker gjør. 

Aulie: Forsvaret har ikke hatt politiske mål, 

men militære. Det har gått på å skape 

sikkerhet og hjelpe den afghanske hæren til 

å ivareta seg selv. Strategien overfor 

Afghanistan på alle nivåer har endret seg på 

de ti årene vi har vært der. Til slutt var det å 

understøtte sikkerhetsstyrkene, noe vi kom 

veldig langt med i Faryab. 

Rasmusson: Hvis vi går tilbake til det opprinnelige 

målet, at det ikke skal være noe 

arnested for terrorister, har det kommet opp 

igjen som et mål. Men det har vært et hav av 

mål og mange steder ble de militære 

trukket inn for å oppnå mål som de ikke 

har forutsetning for eller kompetanse til å 

gjøre. Det må ha vært frustrerende. 

Aulie: Det at målsettinger skifter og 

utvides, gjør at det blir vanskeligere å 

fokusere. Vi som militære er vant til å løse 

oppdrag under skiftende forhold og 

omstendigheter. Vi forholder oss lojalt til de 

ordre vi får. Det har vi også gjort i Afghanistan. 

En halvtime tidligere står en mann i 

marineuniform før avtalt tid utenfor 

Fredssenteret på Vestbanen. Den tidligere 

kontingentsjefen i Afghanistan møter oss 

med et kraftig håndtrykk. 

Elisabeth Rasmusson kommer hastende 

akkurat til tid. 

Det er travle tider i Flyktninghjelpen. 

Rasmusson: Det er viktig at vi snakker 

sammen, men vi er i Afghanistan på grunn 

av én eneste ting: humanitære behov. Vi er 

musson vil også holde seg borte fra områder som 

er «frigjort» for ikke å få en sammenblanding. 

Lokalbefolkningen er vel ikke så dumme at de 

ikke ser forskjell på soldater og sivile hjelpearbeidere. 

Det forutsetter riktignok at militære 

opptrer i uniform og er gjenkjennelige. 

Beskyttelse av hjelpearbeidere i kraft av det 

humanitære arbeidet de gjør, er ikke uvanlig. 

Lokalbefolkningen kjenner deg, vet hva du står 

for og gjør. I en borgerkrigssituasjon eller lignende 

er du ofte tryggere lokalt enn andre steder. 

Men dette gjelder ikke overalt. Det gjelder 

mindre i byer enn på landsbygda. Det gjelder 

ikke nødvendigvis i visse islamistiske miljøer 

hvis du bygger jenteskoler, arbeider for 

homofiles rettigheter eller lignende. Selv 

vaksineprogrammer kan medføre livsfare, som i 

Pakistan nylig. FN og Røde Kors ble angrepet i 

Irak med mange drepte, bistandsarbeidere er 

henrettet på åpen gate i Kabul. Det er altså ikke 

slik at humanitær bistand alltid gir beskyttelse. 

Også militære styrker er ofte avhengig av sivil 

tillit og ønsker å støtte bærekraftige samfunn. 

Det kan bety støtte til det sivile samfunn. I noen 

land gjør kamphandlingene dette mer vanskelig 

enn i andre mer «fredelige» konflikter. 

Situasjonen må vurderes i det enkelte tilfelle og i 

det enkelte land. Hva som er riktig og naturlig i 

en del av verden, kan være helt feil et annet sted. 

Poenget med disse linjer er å vise at problemstillingene 

ikke er så skjematiske som spesielt 

organisasjonene vil ha det til. Foreløpig stopper 

i Faryab, Nangarhar, Herat, Kunduz, 

Mazar-e-Sharif, Sari Pul og Kabul, så mye 

er konsentrert om den nordlige delen av 

landet. Den største delen av vår operasjon 

er å svare på behovene til de som er fordrevet 

på grunn av konflikt. Vi bygger hus, 

gir juridisk rådgivning, driver utdannings - 

prosjekter, deler ut nødhjelpspakker og 

hjelper til etter naturkatastrofer. 

Aulie: Det var en veldig streng vinter i år. 

Rasmusson: Ja, det er mange som har 

frosset ihjel. Den verste vinteren var nok i 

2008. I en teltleir for internt fordrevne ved 

Kabul kikket jeg inn i et telt, og der lå en 

mann som hadde frosset ihjel. Samtidig 

løp små barn rundt uten sko og sokker. 

Det var sikkert 15 minusgrader. Det er 

tøffe klimatiske forhold. 

Aulie: Det er voldsomme variasjoner fra 

sommer til vinter. Og der skal de bo... Det 

er et tøft folk. 

Rasmusson: Afghanere er hardføre, de 

tåler nok mer enn oss nordmenn, men 

samtidig har de rett til humanitær hjelp og 

beskyttelse. Uavhengig av norske politiske 

prioriteringer samarbeider vi med andre 

relevante hjelpeorganisasjoner og norske 

myndigheter. I 2009 tok vi initiativ til å få 

opprettet et kontor for uavhengig 

humanitær koordinering. Spesialut - 

sending Kai Eide var ikke spesielt 

begeistret for ideen. Vi mente at det var 

viktig at den humanitære koordineringen 

til 750 millioner kroner per år skjedde uavhengig 

av det militære prosjektet i landet. 

Aulie: Ja, ok. 

Rasmusson: Det er ikke slik at vi arbeider 

isolert. Vi forstår at man er nødt til å samarbeide 

for å dekke behovene der de er 

størst, og for å unngå at det blir overlapp 

der vi gjør de samme tingene. 

Aulie: Det er koordineringen som er den 

store utfordringen i Afghanistan. Det er 

nøkkelen. For å utnytte milliardene Norge 

bruker mest mulig effektivt, må arbeidet 

koordineres med myndighetene, militæret 

og med organisasjonene. Vi i Forsvaret må 

være bevisste på at vi er der for å løse én 

type oppdrag og så er det noen andre som 

løser de andre. Men hvis det Forsvaret gjør 

ikke ses i sammenheng med det de sivile 

gjør, så blir det fort at vi jobber mot 

hverandre – i stedet for til beste for 

afghanerne. 

Rasmusson: Der er jeg uenig med deg. De 

humanitære må koordinere seg i mellom 

for å få et så riktig bilde som mulig på 

bakken og for å fylle behovene mest mulig 

effektivt. Men slik koordinering skal ikke 

være en del av den militærpolitiske 

koordineringen. 

Året er 2009. Elisabeth Rasmusson 

besøker et sykehus etter kamper der barn 

og sivile havnet mellom opprørere og 

sikkerhetsstyrker i Kunar-provinsen. På 

sykehuset ligger lemlestede og uskyldige 

barn hardt skadet. Synet opprører henne, 

for barna har ingenting med konflikten å 

gjøre. 

Rasmusson: Det er viktig at det militære 

koordinerer for seg. Jeg skulle ønske de 

hadde bedre samarbeid da alle lands 

styrker var fullt inne. Det er stor forskjell 

på hva de norske styrkene gjorde i landet 

og for eksempel de amerikanske og tyske. 

Det var ikke standardisert. 

Aulie: Den overordnede intensjonen fra 

det internasjonale samfunnet må være 

koordinert, altså landenes politikk. Uten 

koordinering vil utslagene bli uheldige. 

Det så vi i en rapport om bruken av 

bistandsmidlene i Afghanistan, og 

mangelen på kontroll. Det bidrar til 

svekket støtte i det norske folket og 

mindre vilje til støtte når vi ikke har kontroll 

på hvordan vi bruker ressursene. ISAF 

er en sum av landenes politikk og da må vi 

se helheten av alle de norske ressursene 

under ett. 

Rasmusson: Bistandsmidler skal ikke 

skusles bort, men Afghanistan er preget av 

korrupsjon. Veldig mye penger har gått 

inn i statsapparatet, men det har ikke 

kommet ut så mye skole, helse og hjelp i 

andre enden. Som bistandsorganisasjon 

må vi redegjøre for hver eneste krone. Men 

det er stor forskjell på det som 

har blitt borte i frivillige 

denne diskusjonen før den har begynt, fordi noen 

mener svarene er gitt. 

Afrika kan være neste sted for et større antall 

norske styrker. Der blir det sannsynligvis færre 

skarpe oppdrag enn i Afghanistan. En norsk avdeling 

med materielle og menneskelige ressurser med 

«tid til overs» midt i et fattig område, kan ikke bare 

sitte med hendene i fanget. Helst bør de samarbeide 

og rådføre seg med profesjonelle organisasjoner 

fordi bistand krever refleksjon, erfaring og 

profesjonalitet. Men hvis disse organisasjonene 

ikke er på bakken eller som Rasmusson antyder, 

ikke ønsker å gå inn for å unngå «sammenblanding», 

da må avdelingen gjøre noe. Og dette er 

utfordringen. Alle bistandsarbeidere vet at 

personer med initiativ og penger kan representere 

et stort problem. Veldedighetstenkningen er nærliggende, 

de ser og definerer «problemet», ser løsningen 

og løser «proble met». Dette er en fristelse 

for militære. Alle bistandsarbeidere vet at de lokale 

definerer helt andre problemer enn vi ofte gjør. Det 

er helt avgjørende at offiserer har noe kunnskap 

om hva man ikke skal gjøre, hvordan man evt skal 

nærme seg et samfunn der behovene oppfattes 

som skrikende. Krigsskolen har i mange år vært 

opptatt av problemstillingen, men ellers har 

debatten begrenset seg til at militære skal holde 

seg unna bistand. 

Det er på høy tid at debatten blir mer nyansert 

og åpen. 

LEIF H. SVENDSEN 

Bistandsarbeider og studiesjef (dekan) (ret), Krigsskolen 

» 

Navn: Lars Arne Aulie Fra: Lillehammer, bor i Drøbak 

Alder: 50 Stilling: Kontingentsjef i Afghanistan, 1. halvår 2012 

NOVEMBER 2012 31 

Ett år som vernepliktig 

Det handler ikke bare om å leke krig. 

Personlig visste jeg ikke at man kunne bli så 

glad i det livet. Jeg tok et valg i løpet av det siste 

året på videregående skole, fordi jeg ikke hadde fått 

full klarhet i hva jeg kunne tenke meg å studere 

videre. Jeg må ærlig innrømme: Jeg hadde ikke 

mye kjennskap til det norske forsvaret da jeg 

meldte meg som vernepliktig. Men jeg visste at jeg 

ønsket en opplevelse for livet, og det skal jeg love 

deg at jeg fikk. 

Og ja, det har vært mange dager hvor jeg har vært 

langt nede, mange ting jeg ikke forsto meningen 

med og mange prøvelser. Men jeg kom meg gjennom, 

og jeg ble sterkere både fysisk og psykisk. 

Viljen til å klare noe og fullføre noe, har alt å si. 

Aldri gi opp, ikke på grunnlag av at noen ber deg, 

om det eller beordrer deg til det, men fordi du ikke 

tåler nederlaget selv, fordi du ønsker å forbedre deg 

og fordi du vil være en del av samholdet og skape 

tillit i laget/troppen. Du ønsker å være en person 

de kan regne med, og som fullfører det du starter 

på, som har ryggen til makkeren din uansett hva. 

Da tenker jeg ikke bare i jobbsammen heng, men 

også etter endt tjeneste. Det er først da du har en 

bror og søster for livet. 

Et liv i Forsvaret er ikke for alle, det er ingen 

hemmelighet. Men man trenger ikke dedisere hele 

livet for å få et inntrykk av hva det kan være, og 

om det er et liv for deg. Mestringsfølelse er gull 

verdt, og det gir deg evnen til å se at du kan sette 

større mål. Det gir deg «guts» til å jobbe mot noe 

du ikke trodde var mulig, søke jobben du ikke 

trodde du kunne håndtere, som du kanskje ikke 

visste du ville ha. Uansett om du ønsker å jobbe 

videre i Forsvaret eller ikke, så har du godt av ett år 

som vernepliktig. Forsvaret gir deg fokus på det 

som er viktig i ditt liv, ikke i alle andres. Misforstå 

meg rett, det er en jobb som skal gjøres, men når du 

er så langt nede mentalt og fysisk (og det kommer 

til å skje), kan jeg love deg at du får orden i 

sysakene. Det er en tøff vei å gå, men når helvetet 

er over, kommer du til å sette pris på den veien, 

ikke nødvendigvis fordi den var så vanskelig, men 

fordi du til daglig har muligheten til å jobbe mot 

personlige mål og mål du selv ikke vet du har. Det 

du får igjen, er verdt hver eneste dråpe med svette. 

YVONNE CUNNINGHAM 

meninger 

annonse 


59

folk 

jubilantar 

30 år 

Kenneth Vennesland Andersen, Linderud 

Eivind Hagen, Bardufoss 

Mari Rønning Hanum, Oslo 

Andreas Hegle, Brekstad 

Erlend Hojem, Reitam 

Anders Karlsøen, Rygge 

Bård Kristiansen, Setermoen 

Johan Kårstad, Haakonsvern 

Hanne Sandnes, Linderud 

Carsten Walmsnæss, Rena 

40 år 

Per Yngve Birkely, Porsangermoen 

Bjørn Breistein, Bergen 

Torgeir Strømsvik, Kolsås 

Ann Kristin Dyrkolbotn, Oslo 

Hilde Enger Haugen, Sessvollmoen 

Torgeir Brøndbo, Kirkenes 

Arne Torsvik, Haakonsvern 

Tom Pettersen, Andøya 

Helge Øvreberg, Bergen 

Audun Skaret, Huseby 

50 år 

Hilde Jacobsen, Reitan 

Gina Gabrielsen, Harstad 

Ivar Erling Grøtan, Værnes 

Gry Hege Johansen, Sessvollmoen 

Roger Myrvoll, Bodø 

Thor Randulff, Stavanger 

Helge Rikardson, Setermoen 

Henning Henry Sulen, Bergen 

Roar Karsten Tverelv, Reitan 

Carl Erik Dahl, Bergen 

60 år 

Eva Halvorsen, Sortland 

Geir Arne Balstad, Ramsund 

Ole Kristian Branæs, Oslo 

Trond Einar Hegglund, Værnes 

Svein Torgersen, Dombås 

Bertil Eriksen, Bjerkvik 

Thore Magnussen, Andenes 

Aud Synnøve Skogby, Oslo 

Jan Helge Rasmussen, Haakonsvern 

Øyvind Hvinden, Kjeller 

nytt om navn 

Siviløkonom Cecilie Stadaas (49) 

tiltrer i løpet av vinteren som økonomidirektør 

i Forsvarsbygg. 

forsvaret&eg ›› Sandra Borch 

Fryktar ei nedbygging 

– Mi første kampsak for Senterpartiet då eg 

byrja i lokalpolitikken som 18-åring, var kjønnsnøytral 

verneplikt. Senterpartiungdommen er 

ikkje samd med resten av Sp i dette spørsmålet, 

og det vil bli ein av dei hardaste kampane på 

landsmøtet i april, seier Sandra Borch. Den 

profilerte leiaren av Senterungdommen har eit 

uvanleg sterkt engasjement for Forsvaret til ungdomspolitikar 

å vere. 

– Forsvaret inneber enorme moglegheiter for 

jenter som mange går glipp av. Ikkje minst ville 

ein høgre kvinneprosent vere bra for Forsvaret 

mellom anna i internasjonale operasjonar. 

– Kva ville du gjere viss du var forsvarssjef eller forsvarsminister 

for ein dag? 

– Eg ville auka talet på vernepliktige soldatar. 

Verneplikta er ein av de viktigaste byggje - 

steinane i Forsvaret og samfunnet generelt. 

Borch er nærmast fostra opp på at Forsvaret er 

særs viktig for Nord-Noreg. 

– Eg brenn for at det skal halde fram med å vere 

slik også i framtida, seier ho. 

Borch er fødd og oppvaksen i Lavangen, berre 

ein times køyring frå Bardufoss. Ho og vennene 

steikte vaflar til utanlandske soldatar på militærøving. 

– Noregs geografiske plassering set oss i ei særstilling, 

og eg ser ikkje vekk ifrå at folk i nord har 

ei sterkare kjensle av dette, ikkje minst når det 

gjeld utfordringar i samband med kontroll av 

grenseområda. Eg fryktar at med ei blå regjering 

vil det bli nedbygging av Forsvaret, særleg i nord. 

Ho har sjølv brukt mykje tid på å setje seg inn i 

utfordringane for Forsvaret. 

– Eg har vitja dei aller fleste leirane i Troms og 

hatt mange møte med Vernepliktsverket og 

Tillitsmannsordninga. Praksisplassen min på jusstudiet 

hadde eg hos Forsvarsbygg. 

– Har du nokre råd til kvinner som ynskjer 

karriere? 

– Ein må vere uredd, tore å ta utfordringar og 

hive seg utpå. 

I søkelyset. Borch har vist seg å vere meir uredd 

enn dei fleste og stod støtt då ho hamna i ein 

svært så offentleg debatt med partileiar Liv Signe 

Navarsete i haust. 

– Eg har slutta å lese kommentarfeltet i nettavisene. 

Men internt i partiet blir vi godt drilla i å 

takle søkjelyset frå media. 

Ungdomspolitikaren er berre 142 centimeter 

høg, dei siste ti centimeterane er resultat av operasjon 

i ryggen då ho var 13 år. Å vere kortvaksen 

gjer at ein skil seg ut. 

– Eg har alltid vore van til blikk og kommentarar, 

det er gjerne ein styrke i politikken. 

Sjølv hevdar Borch at ho ikkje har, eller til no 

har hatt, langsiktige ambisjonar som politikar. 

– Eg har gjort det som har vore moro og interessant 

til ei kvar tid, og så har sjansane dukka 

opp undervegs. 

– Kva hvis sjansen til ein ministerpost skulle dukke 

opp i framtida? 

– Då ser eg ikkje vekk ifrå at Forsvaret kunne 

vere ein interessant post, seier ho med eit smil. 



«Verneplikta er ein av de viktigaste byggjesteinane i Forsvaret» 

Oberst Geir Anders 

Fagerheim (44) er utnevnt 

til avdelingsdirektør i Forsvarsdepartementet. 

Oberstløytnant Ellef Thorud Iversen 

(47) er etter endt internasjonal 

innsats i ny stilling som senior 

stabsoffiser i Forsvarsdepartementet. 

Sivilingeniør David Halvorsen (35) er 

ny direktør i Forsvarsbygg utleie. 

Han overtok jobben etter Pål 

Benjaminsen ved årsskiftet. 

Benjaminsen (62) ble samtidig 

kundeansvarlig i Forsvarsbygg 

eiendom. 

Major Dag Dæhli (55) er tilsatt som 

avdelingslege på Sessvollmoen. 

Oberstløytnant Per Ingar 

Enger (49) har fra årsskiftet 

ny stilling som 

senior stabsoffiser i Oslo. 

Major Niels Jahren (56) er tilsatt som 

avdelingslege på Jørstadmoen. 

Major John Ødegaard (36) er tilsatt 

som avdelingslege på Huseby. 

Oberstløytnant Stig Magne Hagen 

(53) begynte på nyåret som sjef for 

Operasjonsstøtteavdeling Troms/ 

Finnmark, med kontor på Bardufoss. 

Oberst Gjermund Eide 

(47) utnevnes til brigader 

i Hæren og nestleder i 

kommunikasjonsenheten 

i Forsvarsdepartementet. 

Stein Hammer (45) blir oberst og 

nk/stabssjef ved Flos divisjon for 

landkapasiteter. 

Morten Refstad (44) ble ved årsskiftet 

kommandørkaptein og senior 

stabsoffiser i Forsvarsdepartementet, 

seksjon for 

strategisk analyse og langtidsplanlegging. 

FORSVARSVEN: Sandra Borch 

fryktar nedbygging av Forsvaret i 

Nord-Noreg. 

Sandra Konstance 

Nygård Borch (24) 

■ Ferdig utdanna jurist i fjor. 

■ Leiar for Senterungdommen 

sidan 2011. Tok attval 

i november 2012, utan 

motkandidat. 

■ Vart vald inn til kommunestyret 

i Lavangen for 

Senterpartiet i 2007. 

■ Leiar for Troms Senterungdom 

2007–2009. Frå 2009 

medlem av sentralstyret i 

Senterungdommen. Internasjonal 

leiar 2009–2010 og 

organisatorisk nestleiar 

2010–2011. 

■ 2. vararepresentant til 

Stortinget frå Troms frå 2009, 

og medlem av Troms fylkesting 

frå 2011. 

Soldater hjem fra Afghanistan. 

18. januar kom 200 nye soldater 

hjem, etter et halvt år i 

Afghanistan. Det ble markert 

med medaljeseremoni hvor blant 

annet forsvarsminister Anne- 

Grete Strøm-Erichsen (bildet) 

deltok. Soldatene tilhørte NCC 22 

og NSE 22 og har hatt base i 

Mazar-e-Sharif. 


61

folk 

brudeparet 

Laurdag 21. juli gav Bård Kristiansen 

(29) og Elisabeth Sørdal (32) 

kvarandre sitt ja i nydelege 

Hamardomen. Etter veker med regn 

vakna brureparet til solskin. Med brurekjolen 

på slep gjekk turen rett til 

frisøren for ein siste finpuss for brura, 

mens brudgommen polerte skoa sine. 

Etter ein nydeleg vigsel med solosong 

og vakker musikk naut familie og 

venner sommarvêret i flotte omgjevnader 

på Staur gard i Stange der 

det vart feira bryllaup tre dagar til 

endes. 

Bryllaupsreisa gjekk til Stockholm, men 

det tok ikkje lang tid før pliktene kalla 

paret nordover att. Elisabeth frå 

Kristiansund møtte Bård frå Hamar 

nettopp i nord – i Kirkenes i 2006. Da 

jobba dei begge i Forsvaret. No har dei 

flytt til Setermoen der Elisabeth er i sivil 

jobb i skoleverket, mens Bård stendig 

har uniforma på. Dei har fått ei dotter, 

og livet smiler til den vesle familien. 

– Familie, venner og forlovarar medverka 

til at dette vart ein av dei beste 

dagane i livet vårt, konkluderer eit takksamt 

brurepar. 

FOTO: RICARDO FOTO 

Heidra for tapperheit. I desember tok elleve 

soldatar i mot Forsvarets innsatsmedalje i 

Fanehallen for heltemodig innsats i 

Afghanistan. 

– Det er ein stor ære. Medaljen er samstundes 

ein anerkjenning for heile kontingenten, 

meiner Henrik Hani Aboushanif. 

Saman med Michael Thomassen utviste han 

ekstraordinært mot under ein hending i 2009. 

Ivecoen dei begge jobba i blei utsatt for fiendtlig 

åtak, men saman sørgja dei for at opp- 


haldt 

– kven der? 

Ein kjend person 

– anten frå kultur livet, 

mediene, politikken 

eller idretten – er skjuld 

bak ein militær effekt. 

Kven? 

OM PERSONEN RØPAR VI: 

LILYHAMMER 

TRØNDER 

PEER GYNT 

Løysing: Kåre Conradi 

Treningssenteret er det nærmaste Kåre Conradi kjem Forsvaret. 

– Eg tenkjer først og fremst på Garden når det gjeld Forsvaret. Det er jo eit av dei 

viktigaste nasjonale symbola vi har. Eg spela tidlegare baryton, og derfor låg det i 

korta at eg skulle til Gardemusikken, seier den folkekjære skodespelaren. 

I sommar har han hatt suksess med sine tolkingar av Ibsen. Conradi har spela for 

fulle salar i Skottland og stakk også innom dei norske soldatane som opptredde 

under Edinburgh Military Tattoo. Der framførte han ein monolog frå stykket sitt om 

Peer Gynt. 

– Eg kom inn på Statens Teaterhøgskole i 1992. Nokre år seinare gjekk eg rett 

over i jobb på Nationaltheatret. Eg venta heile tida på å bli innkalla til Forsvaret, 

men plutseleg fekk eg brev om at eg var friteken frå militærteneste, fortel han. 

Conradi fekk derfor ikkje si tid i kongens klede. Likevel hender det at han får ein 

liten smak på korleis livet som soldat artar seg. 

– Det nærmaste eg kjem Forsvaret er når eg blir pusha av den personlege 

trenaren min. Eg får litt av militærkjensla når han står og skrik meg i øyret, smiler 

Conradi. 


draget denne dagen likevel blei løyst. 

– Det følast veldig bra å få ein påskjøning for 

innsatsen med ein litt høgtideleg seremoni, 

synast Thomassen. 

Dei andre som fekk Forsvarets innsatsmedalje, 

var: Torgeir Grindskar, Nicolay Halden 

og Jørund Kolsvik. Eirik Kristoffersen, Joar 

Eidheim og fire soldatar som ikkje skal 

nemnast med namn, blei tildelt Forsvarets innsatsmedalje 

med rosett. (mbh) 


Løysninga sendas på e-post til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F • Forsvarets forum 

Oslo Mil/Akershus, 0015 Oslo. 

Svarfrist: 20. februar. 

... og her ein vinnar 

som får ti Flax-lodd: 

Berit Eriksson, 

Rena 

ÆRE: Alle blei gratulert av forsvarssjef Harald Sunde. 


FOTO: FORSVARET 

Ein propell i lufta 

Tage Marthon Gilje (30) tykkjer han har fått kremjobben som redningsmann i 330-skvadronen. 

Han byrja med befalsskulen for kavaleriet og 

var eit par år i Panserbataljonen på Setermoen. 

Då han drog til Afghanistan med Storme 

sk adronen, hadde ein kompis – som òg skulle 

på redningsmannsopptak – overtydd den unge 

vossingen om at redningsmann på helikopter 

måtte vere målet. 

– Eg jobba fem år før eg fekk til ein god søknad. 

Eg var ute av Forsvaret nokre år og utdanna meg 

som sjukepleiar og på ambulanse. Eg var gjennom 

ein rimeleg tøff seleksjon på opptaket som 

varte i sju dagar. Der er det ein fordel å ha både 

klatre- og dykkarerfaring, seier 30-åringen. 

Då vi ringde for å avtale intervju, var han klar 

til å køyre utfor ein fjelltopp i Myrkdalen ved 

Voss. Han driv med såkalla speedriding – ski og 

fallskjerm. Og er sjølvsagt fast inventar med fallskjerm 

på Ekstremveko på Voss, det er årets 

høgdepunkt … 

– Du er ikkje redd for sjølv å måtte hentast av 

redningshelikopter? 

– Nei, eg tek forholdsreglar og ingen sjansar. 

– Hender det at du føler deg utrygg i 

jobben? 

– Eg henta ein gong opp ein mann frå ei råkk i 

isen der det kunne ha vorte farleg. Og eg har vore 

heisa ned på båtdekk i 15 meter høge bølgjer der 

det nesten oppstod skade. Men det har gått bra. 

Så har eg også minne som når ein hentar opp eit 

tre veker gamalt spedbarn og mora hennar frå 

ras og flaum. 

– Hugsar du kor mange du har redda i dine fem år 

på Sea King og Lynx? 

– Nei, vi har ikkje tal på slikt. Men i snitt er det 

eit oppdrag per døgn når vi har vakt. 

Og nokre gonger føler ein at vi har redda liv, 

andre tilfelle har ikkje like lukkeleg utfall. Dette 

er både ein fysisk og psykisk tøff jobb, men 

skvadronen og mannskapet har ein open dialog, 

og vi snakkar saman. Det unike miljøet i 330 gjer 

Minneord 

Generalmajor Sven Arnljot Sved gikk 

bort 30. desember 2012, 77 år gammel. 

Sven Sved var en markant skikkelse i 

For svaret og startet det viktige arbeidet 

med å utvikle Hæren fra mobiliseringsforsvar 

til innsatshær. Dette er Forsvarets siste hilsen 

til en av Hærens fremste ledere. 

Sven Sveds store arbeidskapasitet, omsorg og 

tydelige lederskap var avgjørende for en svært god 

at folk blir der lenge, og eg vil påstå at Noreg har 

ein veldig profesjonell og kanskje den beste redningstenesta 

i verda, seier Gilje. 

Løytnanten har jobba ut frå fleire basar i fem 

år. Til sommaren skal han ut i ny jobb på Banak. 

I jula melde han seg til vakt i Florø, for som han 

seier det: Han har ei forståingsfull dame og 

ingen born, og byter gjerne jula mot til dømes 

Ekstremveko på Voss. Der har han både 

leilegheit og hytte. På nyåret var første vakt på 

Rygge. Han går normalt sju dagar på og to veker 

fri, og så kanskje kurs nokre dagar. Ein redningsmann 

treng mykje etterutdanning og 

trening. 

– Eg har eit håp om å kunne ha dette som jobb 

heile livet. Medrekna sivil sektor er vi om lag 110 

redningskvinner- og menn i Noreg, og dei eldste 

har passert 50, fortel han. 

Han er av dei best lønte løytnantane i landet. 

Men det er nok ikkje pengane som lokkar i 

denne jobben. 

– Og iblant får du vel helikopteret til å setje deg 

av på ein fjelltopp slik at du kan kjøre ned på 

ski? 

– Nei, då ville det nok bli oppstyr. Men frå lufta 

ser eg toppar eg bestemmer meg for å prøve, eller 

fine strender. Eg driv også litt med surfing, men 

ikkje like mykje som med klatring og fallskjermhopping. 


miniportrett 

PÅSKEFERIE: Tage Marthon Gilje på påskeferie i Arizona i fjor, 7000 fot over bakken. FOTO: PRIVAT 

og innholdsrik karriere i Forsvaret. Han ble uteksaminert 

fra Krigsskolen i 1962, Hærens stabsskole 

i 1973, den britiske stabsskolen i 1974 og Forsvarets 

sjefskurs i 1991. General Sved hadde variert og bred 

avdelingssjefstjeneste. 

Han tjenestegjorde som personellsjef i Hærstaben 

og Forsvarets overkommando, deretter som sjef for 

Distriktskommando Østlandet i 1989, før han overtok 

som Generalinspektør for Hæren i 1993. 

General Sved ledet Hæren i en viktig periode og 

startet det viktige arbeidet som har resultert i 

dagens innsatshær. Sven Sved var først og fremst 

kjent for sin usedvanlige evne til å komme i kontakt 

med mennesker, underordnede så vel som over- og 

sideordnede. Han var resultatbevisst og systematisk i 

sitt lojale arbeid for nødvendig omstilling i Hæren 

etter den kalde krigens slutt. Han avsluttet sin aktive 

tjeneste i 1996 og fortsatte sitt virke i det private 

næringsliv. 

Takk for god vakt, general Sven Arnljot Sved. 

PER SVERRE OPEDAL, 

Generalinspektør for Hæren 


63

aktiv 


SKISKOLEN 

Norske instruktørar lærer britiske soldatar å stå på ski i Finland. 

LYDBILDE SERIE: 

SKISKOLEN 


65

aktiv 

– Ok, i dei neste telemarkssvingane 

skal de lene kroppen så langt fram de berre klarar, 

seier Gorm Gunleiksrud, instruktør på Alliert 

Treningssenter på Porsangmoen. 

Dei ti britane gjer som dei vert fortalde, og 

resultatet er høgst varierande. Somme kjem seg 

greitt gjennom, mens andre går på trynet. 

– Korleis kjendest det? spør instruktøren i botnen 

av bakken. 

– Det var vanskeleg å få kontroll på skia, dei 

gjekk litt sine eigne vegar, er svaret frå ein av 

deltakarane. 

Og slik held det fram. Dei varierer på tyngde - 

punktet, avstanden mellom beina, armstillinga og 

rotasjonen. Oppdagingslæring, kallar han det. 

– Vi går gjennom heile kroppen, og eg ønskjer at 

dei skal lære gjennom å røyne og forstå ting sjølve 

framfor å verte fortalde kva dei skal gjere. Tele - 

markskøyring er så mykje meir enn å plassere det 

eine beinet framføre det andre, seier Gunleiksrud. 

«Miserable». – Vi kjem hit fordi forholda er 

elendige. Det er iskaldt, mørkt og øyde. Men 

klarar vi å overleve her, kan vi overleve kvar 

som helst, seier Shane Booth frå Royal Marines. 

Vi er i Saariselkä, nord i Finland. Vinden samarbeider 

med minusgradene og bit seg gjennom 

dei vindtette kleda. Femtiseks britiske 

soldatar er på vinterkurs. Somme er nybyrjarar, 

mens andre har vore her før. Målet er at dei 

sjølve skal verte instruktørar. 

I tre kalde månader er dei stasjonerte på 

Alliert treningssenter på Porsangmoen. Det er 

ein del av ei åtte månader lang utdanning for å 

bli «mountain leader». Dei skal kunne operere 

og overleve over heile verda, under alle forhold 

og er spisskompetansen til britane innanfor 

fjell- og vinteroperasjonar. 

– Vi byrjar med to veker grunnleggjande skiøvingar. 

Fram til slutten av mars skal vi trene 

meir på vinteroperasjonar rundt Porsangmoen. 

Det er overleving, overvaking og rekognoser - 

ing, seier Booth. 

Det er ikkje kven som helst som kjem inn på 

utdanninga. Dei aller fleste deltakarane har 

fleire rundar i internasjonale operasjonar bak 

seg, og kurset går for å vere eit av dei hardaste i 

England. 

Nedover. Dei har teke turen over til Finland for 

å køyre nedover. 

– Samanliknar du ein nybyrjar og ein røynd 

skiløpar med tung sekk i laussnø, held dei 

nesten same tempo bortover og oppover. Men 

nedover er det enormt stor skilnad, seier 

Gunleiksrud. 

– Her er det skiheisar, så på fem dagar får dei 

den mengdetreninga dei treng, held han fram. 

Utdanninga er nivådelt. Dei som har eit 

høgare instruktørnivå frå tidlegare vintrar, 

fungerer som instruktørar for dei som er på et 

lægre nivå. Gunleiksrud pluss ein innleigd sivil 

instruktør held kurset på det høgaste nivået, 

mens Royal Marines stiller med resten av 

instruktørane sjølve. 

– Soldatane i gruppa mi har lært å køyre 

telemark før. Denne veka bruker eg til å friske 

opp kunnskapen deira, finpusse teknikken, og 

gi dei fleire øvingar dei kan bruke når dei 

sjølve skal instruere, seier Gunleiksrud. 

Bidrag til NATO. – Kva får Noreg ut av å ut danne 

britar til å stå på ski? 

– Eg meiner det er et viktig fordi vi trenar opp 

styrkane som skal hjelpe oss dersom det ein 

dag kjem eit åtak mot Noreg. Det er eit særs 

viktig bidrag til forsvarsevna til Noreg at så 

mange soldatar som mogleg rundt om i Europa 

meistrar vinteroperasjonar, seier Gunleiksrud. 

Det har aldri vore så mange deltakarar på 

kurset som i år. 

VARIASJON: Når ein varierer på tyngdepunktet, går det anten bra eller ikkje så bra. 19 soldatar deltok 

på det øvste nivået, og ti bestod kurset. 

DEMONSTRASJON: Instruktør frå Alliert treningssenter Gorm Gunleiksrud viser og forklarer før britane sjølve skal prøve seg i skianlegget i Saariselkä. SAMARBEID: Shane Booth (t.v.) og Gorm Gunleiksrud har samarbeidd om skiutdanningsprogrammet 

som vert brukt i Royal Marines. 


«Tele markskøyring er så mykje meir enn å plassere det eine beinet framføre det andre» 

GORM GUNLEIKSRUD, instruktør 

– Stort fokus på Afghanistan har gjort at 

britane har mista mykje av kompetansen sin 

innan skiutdanning. No vil dei ha han opp og 

stå igjen, blant anna fordi dei planlegg å sende 

mange på øving i Noreg neste vinter. Da vil dei 

ha eit instruktørkorps klart, seier han. 

– Og kvifor lærer dei å stå på telemark? 

– Ein må stå mykje på ski for å bli god, men 

det er ikkje moro å ploge nedover dag ut og dag 

inn. Ein må gjere noko som er stadig vanskelegare. 

I ein pressa stridssituasjon fell gjerne 

prestasjonsnivået nokre hakk, men kan du stå 

på telemark, har du god margin til å ploge deg 

effektivt ned ein bakke, seier Gunleiksrud. 

– Men vi kjem nok aldri til å sjå ein brite med 

stor sekk køyre telemark i ein stridssituasjon. 

I Finland: 

CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 

Offisielt utdanningsprogram 

Gunleiksrud og Booth har dei siste fire 

åra utvikla det nye skiutdanningsprogrammet 

til Royal Marines. Det vart 

godkjent i fjor. 

– Det er ei handbok for instruktørar 

som byrjar med at soldatane skal venje 

seg til å ha to meter lange treplankar på 

beina. Til slutt skal alt gå automatisk, 

seier Booth. 

Gunleiksrud etterlyser noko tilsvarande 

i Noreg: 

– Det er mykje bra skiundervisning 

rundt om i avdelingane, men eg tykkjer vi 

manglar eit konkret, gjennomtenkt 

utdanningsprogram der alle elementa 

som bør vere med, vert omtalte i rett 

rekkjefølgd, seier han. 


67

kultur 

– Nei! 

– Åhh, fy faen! 

Det går et gisp blant publikum idet en mann i 

slutten av 30-årene retter en revolver mot skoleelevene. 

En gruppe 18-19 åringer trekker seg tilbake 

i setene og krymper seg sammen. 

Nervøsiteten brer om seg i den mørklagte 

salen. 

To klikk lyder, og ved det tredje avtrekket 

smeller det. 

Kruttrøyken siver sakte fra munningen, og det 

river i nesen av kruttrøyk. 

Og det blir stille. 

Crescendo. Mannen i 30-årene er 

Amund Sjølie Sveen (bildet), og 

bakgrunnen for skuddet er 

klimakset i det musikalske 

foredraget «Sound of Freedom». 

Rundt én time har elevene ved 

Ski videregående sittet benket 

lyttende til hva han har å fortelle: om hvordan 

musikk og lyd påvirker kroppen, mentalt og 

fysisk, og hvordan musikk blir brukt i krig. Ikke 

minst: hvordan det føles å få rettet et våpen mot 

seg. 

«Sound of Freedom» er et audiovisuelt sceneshow 

der publikum skal bli utfordret i sitt syn 

på Norge og bruken av makt. 

«Dette overbeviser meg om at Norge vil klare 

seg godt etter at oljen er borte.» 

Sitatet som står skrevet på lerretet er fra tidligere 

statssekretær i Forsvarsdepartementet, 

Roger Ingebrigtsen, og henspiller på den norske 

våpenindustriens vekst. Amund Sjølie Sveen, 

slagverkeren, musikeren og sceneartisten, forteller 

at han er bekymret for det selvbildet nordmenn 

har av sitt eget land som en «fredsnasjon». 

Ifølge Sveen er det ikke et politisk innlegg, 

snarere en bevisstgjøring rundt en problematikk 

som har opptatt ham lenge. 

Lydterror 

Musikk kan være så mye mer enn bare underholdning. 

Åpenhet. – Vi nordmenn vil helst at noen skal ta 

seg av problemene uten at vi ønsker å vite for 

mye om hvordan det blir gjort, sier Sveen i det 

han pakker utstyret på Ski videregående skole. 

– Men hvis vi først skal sende noen ut for å 

drepe, må vi også kunne stå for det. 

– Hvordan er ditt forhold til Forsvaret? 

Den utdannede slagverkeren og musikkpedagogen 

fra Vadsø ser opp og tenker noen 

sekunder før han svarer: 

– Førstegangstjenesten ble utsatt på grunn av 

utdanning, så sluttet Forsvaret etter hvert å innkalle 

meg. Jeg er ikke pasifist og jeg har ikke noe 

spesielt forhold til Forsvaret som sådan. 

Til tross for en tydelig skepsis mot våpenindustrien 

er ikke foredraget på Ski 

videregående misjonerende. Det skal mane til 

refleksjon og det åpnes opp for spørsmål etter at 

siste skudd er avfyrt. 

Og tenåringene brenner inne med spørsmål 

etter den rundt timelange forestillingen: 

– Hvorfor gjør du dette? lyder det fra salen. 

– Jeg gjør det fordi dette er spørsmål det er 

viktig å tenke på: Dere som sitter her, skal 

stemme på politiske partier, noen av dere skal 

kanskje til Afghanistan i framtiden. 

– Våpenproblematikk er noe som angår dere 

alle, svarer Sveen. 

Beste våpen. Sindre Hansrud er en av tenåringene 

fra skolen. Han virker oppriktig 

engasjert over det han har sett og hørt, uten at 

han ble overrasket over det som ble presentert. 

– Det viktigste er jo å passe på hvor våpnene 

Norge selger havner, og det er bra at det blir satt 

spørsmålstegn ved ting som ikke blir tatt opp til 

vanlig. 

– Men for de som ikke visste noe om dette, 

virker det kanskje avskrekkende. Likevel vil jo 

jeg at norske soldater skal ha de beste våpnene 

som er på markedet. 

«Musikk og lyd blir brukt for å påvirke underbevisstheten» 

Tortur. «I love you, you love me.» Sangen fra det 

amerikanske barneprogrammet «Barney and 

Friends», om en kosete og vennlig dinosaur, 

dundrer over høytalere. Det starter mykt og stille, 

men da musikken tipper over 100 decibel, og strobelysene 

blinker intenst, er det rett og slett ubehagelig 

å være i salen. Tanken på å bli utsatt for 

dette i time etter time, uten begrep om tid og rom, 

virker uutholdelig. 

Og for de som en gang hadde et godt forhold til 

Barney, er den illusjonen trolig brutt. 

Scenen er hentet fra oppsettingen til Sveen og 

har til hensikt å vise hvordan musikk kan fungere 

som tortur. 

– Det kan være fra en fangetransport i en konteiner 

eller fra en fengselscelle, forklarer Sveen. 

Han forteller at musikk og lyd blir brukt for å 

påvirke underbevisstheten slik at fanger kan røpe 

hemmeligheter. Musikk eller støy over lengre tid 

kan bryte ned mennesker fullstendig, det kan også 

brukes til å motivere til visse handlinger. 

Musikk og krig har alltid gått hånd i hånd, sier 

Sveen. 

Takker. Forestillingen på Follo folkehøgskole som 

nå er over, har fulgt samme mønster. Det hele 

avsluttes med et skudd og spill på brukte artillerigranater. 

Idet Sveen pakker sammen, kommer en høyreist 

lyslugget 20-åring bort. Han er en av ungdommene 

som overlevde Utøya-massakren – og mens noen 

valgte å forlate salen da revolveren ble rettet mot 

publikum – ble han sittende. 

– Det var noe veldig målbevisst med blikket ditt 

som jeg syntes var vanskelig og ubehagelig, sier 

han. 

– Men tusen takk for at du kom, dette kommer 

jeg til å huske. 


FOTO: WERNER JUVIK 

Musikk i krig 

■ Musikk har spilt en sentral rolle i 

krigføring i flere tusen år. 

■ Hovedsakelig hadde det to 

målsettinger: som et kommunikasjonsmiddel 

samt som en form for 

psykologisk krigføring. 

■ En av de eldste referansene er fra 

«Det gamle testamentet» der et 

bukkehorn visstnok skulle ha jevnet 

Jerikos murer til jorden. 

■ I nyere tid har musikk fått en mer 

seremoniell rolle i krig. Likevel benyttet 

blant annet kineserne seg av 

messingblåsere under Korea-krigen, 

både for å avskrekke og kommunisere. 

Kilde. Magasinet «Military History» 

PÅVIRKNING: – Musikk og lyd kan 

brukes til å påvirek underbevisstheten, 

sier Amund Sjølie Sveen. 


69

kultur 

Offiserskorpset og krigen 

Oppfølgeren til «Vi er jo et militært parti» kaster 

nytt lys på mange sider av Norge i krig. Boken 

beskriver meget godt de kaotiske vårdagene 

etter 9. april 1940 hvor mange militæranlegg ble 

overgitt uten kamp og NS-offiserenes rolle. 

Konfliktene mellom en svak og ubesluttsom 

norsk regjering, offiserer med ulike lojalitetsbånd, 

tyskerne, Quisling og NS er spennende lesning. 

Episoder, som de 500 internerte offiserers 

«opprør» på Grini for en fredsavtale med tyskerne 

mens kampene fremdeles pågikk i Nord- 

Norge, er ukjent for de fleste. 

12 000 offiserer avla æresord på at de ikke 

skulle ta til våpen mot tyskerne, så lenge krigen 

varte, og var dermed ute av spill. Noen brøt 

æresordet og kom seg ut av landet for å kjempe, 

mens 1100 som ikke ville fornye det i 1943 ble 

sendt til Tyskland. En stor del av offiserskorpset 

samarbeidet aktivt med administrasjonsrådet og 

Reichskommisarat Norwegen, deltok i arbeidstjenesten, 

NS, hirden eller gikk i tysk tjeneste. 

AKSJONEN: Navy Seals operasjon i Abbottabad, der Osama bin Laden ble drept, surnet et allerede dårlig forhold mellom USA og Pakistan. 

Terror og tortur 

Kathryn Bigelow følger opp suksessen fra Hurt Locker med sin intense skildring av jakten på bin Laden. 

«Zero Dark Thirty» var omdiskutert før den ble 

vist. Både lekkasjer fra Navy Seals og CIA dannet bakteppet 

for handlingen som utspilte seg på lerretet – 

informasjon som strengt tatt skulle vært hemmelig. 

Og hva med budskapet filmen er beskyldt for å være 

budbringer av: Er tortur greit så lenge det kan forhindre 

terror? 

Spørsmålene var mange i forbindelse med 

lanseringen, og diskusjonen vil trolig fortsette nå som 

filmen når et bredere internasjonalt publikum. 

Verdens største og mest velfinansierte etterretningsapparat 

brukte ti år på å finne og drepe tidenes mest 

ettersøkte mann. Mennesker, etiske prinsipper og en 

enorm sum penger gikk tapt i dragsuget etter 11. 

september 2001. Og filmen gir et innblikk i dette. 

Tortur. I «Zero Dark Thirty» blir vi vitne til ubehagelige 

torturavhør på såkalte Black Sites i Midtøsten og Europa 

og heseblesende spaning i Pakistans bakgater. 

Regissør Bigelow har igjen alliert seg med Mark Boal, 

kjent fra «Hurt Locker», og laget en drivende og intens 

film med dype moralske implikasjoner. Det gis ingen 

svar, det mer antydes, og filmen er blottet for flaggveivende 

patriotisme. Oppbygningen til klimakset 

fungerer godt, selv om regien kunne vært strammet en 

smule. De få actionsekvensene er troverdige og sitter 

som et skudd, og skuespillet er gjennomgående godt. 

«Zero Dark Thirty» er allerede hyllet av et samlet 

amerikansk kritikerkorps og kan vinne hele fem Oscar, 

blant annet for beste film. 

Og om det ikke er årets heteste kandidat, fortjener 

den uansett en plass blant dem. 


Zero Dark Thirty 

Premiere: 8. februar 

Regi: Kathryn Bigelow 

Sjanger: Thriller/drama 

Skuepillere: Blant andre James 

Gandolfini og Jessica Chastain 

Spilletid: 2 timer og 37 minutter 

FOTO: JONATHAN OLLE/COLUMBIA PICTURES 

Oppgjøret etter krigen belyses også. Hva ble 

dysset ned, hvilke spørsmål ble ikke stilt, hvem 

ble dømt, hvem gikk fri og hvorfor? Etter fem år 

med okkupasjon var en total opprydding neppe 

mulig. Mange offiserer ble tatt til nåde og slapp 

inn igjen da det nye forsvaret skulle bygges opp. 

Mange som begynte i Forsvaret på 60-tallet vil 

nok erindre spenninger mellom eldre befal med 

krigsbakgrunn. 

Heroisk 

om Lincoln 

Omsider tar Steven Spielberg for seg 

den mest dramatiske perioden i USAs 

historie, nemlig den amerikanske borgerkrigen 

1861–65, hvor president Abraham 

Lincoln klarte å avskaffe slaveriet og 

samle nasjonen. 

Spielberg leverer en film som tar for seg 

den 16. presidentens siste måneder, fra 

januar til 15. april 1865, da han blir 

snikmyrdet. 

Overbevisende portretterer Day-Lewis 

en statsmann som ikke bare har politisk 

teft og rettferdighetssans, men også 

medlidenhet for de mange lidende 

soldater. Overraskende få scener er fra 

slagmarken, Lincoln kjemper krigen med 

ord. 

Vel mye tid omhandler «The 13th 

Amandment», grunnlovstillegget hvor 

slavene frigis. Det føles litt på sidelinjen å 

måtte bli kjent med hver og en av 

representantene som stemmer ja til å 

oppheve slaveriet. Interessant nok viser 

filmen noen mindre kjente siden ved 

Lincoln, som at han hadde god humor- 

istisk sans. Men jeg savner flere nyanser. 

Som alltid i en Spielberg-film står 

familien sentralt, og vi blir også kjent 

med Lincolns nevrotiske kone og hans to 

sønner, der eldstemann tjenestegjør i 

krigen. 

«Lincoln» er et vellaget, men et langtekkelig 

helteportrett av en klok statsmann 

i en vanskelig krig. 

NILS GJERSTAD 

«Like gode nordmenn» er et meget interessant 

og velskrevet bidrag til vår historie om krigen. 

Mange spørsmål besvares, men også nye 

reiser seg: Blir vi noen gang ferdig med denne 

krigen? 

ERIK IANKE 

Lincoln 

Premiere 1. februar 

Am. drama 

Regi: Steven Spielberg 

Skuespillere: Daniel 

Day-Lewis, Sally Field, Joseph 

Godon-Levitt, David Strathairn 

Spilletid: 2 timer og 29 minuter 

«Like Gode Nordmenn? 

Den norske 

militærfascismens 

historie II» 

Lars Borgersrud 

Scandinavian Academic Press 

Oslo 2012 

648 sider 

PRESIDENTEN: Abraham Lincoln går for å være en av de største 

presidentene i USAs historie. 

70 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013 71 

annonse 

FOTO: DAVID JAMES/DREAMWORKS II

Fransk vitnesbyrd 

FOTO: INGJERD TERESE SKAUG ROBIN 

mix 

BESØK: Ambassadør Tarald Brautaset (t.v.) fikk besøk av André Roux. Til høyre 

forsvarsattaché Torbjørn Eidal. 

Her er den franske krigsveteranen André 

Roux (95), fra Norgesfelttoget i 1940, på 

besøk i den norske ambassaden i Paris. 

Før jul ble han mottatt av ambassadør 

Tarald Brautaset og forsvarsattaché Torbjørn 

Eidal. 

Med alvorlig mine og skjelvende røst 

fortalte Roux om da han som vernepliktig 

tjueåring ankom Namsos i april 1940. 

– Vi kom seilende midt på natten med en 

engelsk minesveiper, forteller han. Om 

bord var det både franskmenn, engelskmenn 

og polakker. 

– Jeg husker situasjonen som kaotisk. Til 

og med matrosene ble sendt ut i kampene, 

4000-5000 briter og 600 franskmenn 

mistet livet, forteller han. 

Krigsvete ranen husker at han var i en 

tropp på om lag 150 personer og under 

kommando av general Carl Gustav Fleischer. 

De allierte styrkene hadde fortsatt 

overtaket på tyskerne da Roux og de 

allierte troppene ble kalt tilbake fordi Benelux-landene 

og Frankrike ble angrepet. 

– Jeg forlot Namsos i den engelske 

marinens båt HMS Hardy. 

Skipet ble senket like etter at han hadde 

gått om bord i et vanlig passasjerskip. I 

ettertid har Roux besøkt Norge tre ganger 

og deltatt på 17. mai-feiring. 

– Jeg kommer gjerne til tohundreårsfeiringen 

av grunnloven i 2014, dersom 

jeg fortsatt er i live da, legger han 

smilende til. 

INGJERD TERESE SKAUG ROBIN 

zz 

Offiser blir kirkeverge 

Det er noen likheter mellom i det å lede 

soldater i strid og det å være kirkeverge i Trysil. 

Frank W. Lie Bråten har tjenestegjort i Kosovo, og han har 

ledet soldater i strid i Afghanistan. Nå fristet nye utfordringer 

etter 17 år i Forsvaret. 1. januar sluttet han i jobben som 

personelloffiser ved AFA-kontoret i Elverum for å gjøre noe 

helt nytt – som kirkeverge i Trysil. 

– Dette er en lederstilling, i likhet med det jeg har hatt i Forsvaret. 

Jobben blir å lede mennesker som har høy kompetanse 

på sitt område. Jeg kommer ikke til å blande meg inn i notene 

til organisten. Det handler om å la folk få gjøre det de er gode 

til, sier Bråten til Lokal-Avisa Sør-Østerdal. 

Som kirkeverge får han ansvaret for tolv ansatte, sju kirker 

og åtte kirkegårder. Og som i andre kommuner er det begrenset 

med midler til drift. Utfordringene blir mange, blant 

annet brannsikring av kirkene i bygda. 

36-åringen lukker imidlertid ikke helt døra igjen for Forsvaret, 

men forteller til lokalavisa at han i noen år fremover 

har lyst til å prøve seg på «andre sida av gjerdet». 

– Jeg har lyst til å bruke mine ledererfaringer til noe nytt, 

sier Bråten. 

KIRKENS SOLDAT: Frank W. Lie Bråten går fra offiserjobb til 

kirkevergejobb i Trysil. FOTO: STEIN CATO NYBAKKEN 

Sølvfisk til kampanje om Forsvaret 

Filmen «For alt vi har. 

Og alt vi er» kan vinne 

den prestisjefylte reklameprisen 

Gullfisken 

2. februar. Gullfisken er 

en årlig kåring av de 

beste norske reklamefilmene 

som har 

gått på TV 2 sine 

kanaler. 

Hver måned i 2012 har 

juryen kåret en sølvfiskvinner. 

Reklamebyåret 

Ernö står bak kampanjen 

i samarbeid med 

Forsvarets mediesenter. 

– Den handler om at vi 

har det veldig bra i Norge, 

og at det er mye i landet vårt som det er verdt å 

forsvare, forklarer avdelingsleder for markeds- 

kommunikasjon Michael Bruteig ved FMS. 

Det er TV-publikum som avgjør hvem som blir 

årets Gullfisk ved å stemme på sin favoritt. 

Nr. 24 ble halehelt nr. 58 

Motstandsmannen Gunnar Sønsteby pryder 

nå halen på ett av flyselskapet Norwegians fly. 

Bildet av Norges høyest dekorerte person ble 

tatt i mai-dagene i 1945 og viser Sønsteby i 

kapteinuniform. 

– Gunnar Sønsteby er en av våre store helter 

og han representerer våre veteraner og verdier. 

Han var derfor det naturlige valget da ideen om 

en halehelt fra Forsvaret tok form, sa 

NOMINERT: Forsvarets reklamefilm ble Sølvfisk-vinner for desember. 

Regissør er Marius Holst. 

PÅ HALEN: Gunnar Sønstebys enke Anne-Karin Sønsteby avduket flyet. Til venstre Bjøn Kjos og til 

høyre Erik Gustavson. FOTO: ERLING EIKLI 

generalmajor Erik Gustavson i Forsvarsstaben. 

– Vi i Norwegian er glad for at vi på denne 

måten kan hedre en krigshelt og synliggjøre det 

Forsvaret gjør for landet vårt, sa Bjørn Kjos. 

Til stede under avdukningen, som ble foretatt 

av Anne-Karin Sønsteby, var store deler av 

familien og mange venner Gunnar Sønsteby. 

Kort tid etter tok flyet av med kurs for 

Bardufoss. 

OrdApp-en 

Har du noen gang 

revet deg i håret av fortvilelse 

over ordforkorttings-syken 

i 

Forsvaret? Fortvil ikke. 

Sindre Sørhus (23) fra 

Cyberforsvaret lanserte 

for kort tid siden sitt antidepressiva: appen 

Militære forkortelser. I januar inneholdt den 

allerede 750 militære forkortelser. Det er 

norske og engelske forkortelser i arkivet, og 

antallet forventes å øke i takt med at appen 

får flere brukere som sender inn forslag. 

– Det er viktig å understreke at dette er 

militære forkortelser, ikke bare Forsvarets. 

Jeg håper at vi med denne appen kan nå målgrupper 

som Forsvaret til vanlig ikke treffer, 

sier Sørhus. 

Appen mlitære forkortelser er tilgjengelig 

for både iOS- og Android-brukere. 


Karaokemester 

Johanne Brekke synger i kor. Kanskje var 

erfaringa fra kor også årsaken til at hun gikk 

helt til topps i karaoke-NM i Forsvaret. 

Ti deltakere fra ti leireer stilte opp i den 

militære karaokefinalen på Sessvollmoen, og 

Johanne var eneste jente. Hun framførte 

vinnerballaden «At last» og klarte med det å 

ta vandrepokalen nordover til Skjold. 

– Jeg er litt sånn syngedame, og jeg har 

sunget i kor i mange år. Men på Skjold blir 

det mindre tid til å synge, medgir Fitjar-jenta, 

som fikk vinnerlåta innspilt på CD som del av 

premien, samt konsert på Gartneriet. 

Johanne sier at hun foretrekker å synge 

ballader, og hun vil gjerne fortsette med 

sang og musikk, men noen levevei blir det 

neppe. Kanskje fortsetter hun heller i Forsvaret? 

Faren hennes var også mange år i Kystartilleriet. 

Om det militære karaokemesterskapet er 

det å si at kvaliteten var noe ujevn. Troppsassistenten 

fra Ingeniørbataljonen var blant 

dem som hevet nivået. Andreplassen gikk til 

Gjermund Fure fra Madla. 


FOR FULL HALS: Johanne Brekke fra Skjold. 

FOTO: ODA SOLBERG, LEIRAVISA MYGGEN. 


ordgolf hva er dette? 

Ved å bytte ut én bokstav om gangen, uten å forandre rekkefølgen 

på bokstavene, skal du gå fra et ord til et annet. Det gjelder å nå 

målordet ved hjelp av færrest mulig ord eller «slag». 

Egennavn eller dialekt kan ikke brukes. 

Eks: FEIL skal bli RETT: feiT – feTt – Rett. 

Månedens oppgave er RAUTER skal bli til NYTTÅR 

Blant dem med færrest ord, trekkes en vinner som får 15 Flax-lodd. 

Send løsningen til konkurranser@fofo.no eller på postkort til: 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. februar 

x-ord 

I forrige nummer var det 

dessverre feil i kryssordet. 

Det beklager vi. 

Denne utgavens kryssord 

har det samme bildet som 

forrige nummer, men er 

ellers helt nytt. 

Vi ønsker alle lykke til! 

Send riktig løsningsord til 

konkurranser@fofo.no eller 

på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Du kan også svare på konkurransesidene 

på www.fofo.no. 

Leveringsfrist: 

20. februar 

Lykke til! 

NAVN: 

74 


ADRESSE: 

Forrige nr.: Vinner av 15 Flax-lodd: 

Grethe Bråten, Undrumsdal 

En militær effekt viser seg i bildet. Hvilken? Send løsningen til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 0015 OSLO. Du kan også svare 

på konkurransesidene på www.fofo.no. Svarfrist: 20. februar 

Bildet sist gang var et koøye 

Vinner av 15 Flax-lodd: 

Cornelius Slebakk, Bergen 

hodebry premienøtta 

Film og musikk 

Hvem synger tittelsporet på den nyeste James 

Bond-filmen? 

I hvilke filmer finner vi rollefiguren Buzz 

Lightyear? 

Litteratur 

Hvem skrev kriminalromanen 

«Nobels testamente»? 

Hvem skrev romanen «Halvbroren»? 

Sport 

Hvor mange ganger har Aksel Lund Svindal vunnet 

den totale verdenscupen i alpint? 

På FIFAs verdenslag i fotball for herrer er det kun 

en spiller som ikke spiller for enten Barcelona eller 

Real Madrid. Hvem? 

Geografi 

Hva heter Europas lengste elv? 

Hvor munner elven Orkla ut? 

Forsvaret 

Hva heter Norges nordligste festning? 

Ordet militær kommer fra det latinske ordet 

miles som betyr hva? 

Finalen 

Hva er timotei? 

Hva slags materiale var flåten Kon-Tiki bygd av? 

Hva slags rett får man om man tar 

råmelk fra kua i en krukke, kjele eller 

liknende, plasserer denne i et 

kokende vannbad og lar det stå der 

i nesten en time? 

Løsningen sendes til konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til F - Forsvarets forum, Oslo 

mil/Akershus, 0015 OSLO. 

Svarfrist: 20. februar 

Løsning i nr. 12: «Kollagen» 

Vinner av 15 Flax-lodd er: 

Gunn Aarnes, Akkerhaugen 

finn fem feil 

VINN FLAX-LODD! 

Kikk godt på bildene, og finn fem feil ved 

bildet nederst. 

Send løsningen til 

konkurranser@fofo.no 

eller på postkort til 

F - Forsvarets forum, Oslo mil/Akershus, 

0015 OSLO. Du kan vinne 

15 Flax-lodd. 

Du kan også svare på konkurranse sidene 

på www.fofo.no. 



Thor Erik Ytre-Arne, Langhus 

På hvilken side 

kan du lese om 

Jakten på 

Osama bin 

Laden? 

? 

Send ditt svar til 

konkurranser @fofo.no. 


Vi trekker ut en vinner 

som får tilsendt 15 

Flax-lodd. 

Løsning i nr. 12: side 35 


Bjarne Flæsen, Bodø 

Film og musikk: 

1 stjerne: Adele. 2 stjerner: 

Toy Story-filmene. 

Litteratur: 1 stjerne: Liza 

Marklund. 2 stjerner: Lars 

Saabye Christensen. 

Sport: 1 stjerne: To. 

2 stjerner: Falcao 

(Atletico Madrid). 

Geografi: 1 stjerne: Volga 

(3692 km). 2 stjerner: 

Orkdalsfjorden ved 

tettstedet Orkanger. 

Forsvaret: 1 stjerne: 

Vardøhus festning. 

2 stjerner: Soldat. 

Finalen: 3 stjerner: En 

gressart (det vanligste 

forgresset i norsk landbruk). 

3 stjerner: 

Hovedsakelig balsatre. 

SVAR HODEBRY: 


75

annonser 


Les i Soldatnytt 

Les kva Framstegspartiet 

vil gjere med dimme - 

pengane, kva Sandra Borch 

tykkjer om kjønnsnøytral 

verneplikt, og kva Osloungdommen 

tenkjer om 

Forsvaret. 

INFORMASJONSBLAD FOR VERNEPLIKTIGE I FORSVARET Nr. 1/2 - 2013 34. årgang 

MILITÆRVAKTA 

Oslo-ungdom om Forsvaret 

FrP vil gi mer dagpenger 

Sandra Borch: Ja til kjønnsnøytral 

verneplikt 

– Eg skal drepe deg, 

roper markøren og 

gyv laus, medan vakta 

kommanderer bestemt, 

og forsvarar 

seg. Dei nye vakt - 

soldatane til FAKT og 

OPSTØ har vore gjennom 

eldprøva i arrestasjonsteknikk, 

batong, og skyting. 

Tilbake i Afghanistan 

Telemark bataljon er igjen i Afghanistan – denne gang som rådgivere for det 

afghanske politiet. 78 

«Utfordringen blir om vi klarer 

å få med oss personellet videre» 

BÅRD REIDAR SOLHEIM 

Oberst 

Sjef ved 132 Luftving 

87 

FOTO: ASGEIR SPANGE BREKKE 

AKTUELT FRA FORSVARET 

På de neste sidene gir vi deg reportasjestoff 

og informasjon fra hver enkelt forsvarsgren 

og flere av Forsvarets avdelinger. 

Stoffet, med unntak av reportasjene 

(som er skrevet av Fs journalister), kommer 

fra de respektive avdelingers informasjonsmedarbeidere. 

78 Beste elev 

79 Kommentar: Eksplosivrydderne 

80 Passer på silda 

81 Eierbytte for skip 

81 Skoledager hos Kystvakta 

ELEV: Henrik Johansen og 

sanitetsassistent Silje Fosse. 

82 Kommentar: Hovedbasen i nord 

84 Veteranen Sea King 

86 F-35 i krevende test 

88 HVs øyne og ører 

90 Mer operativ effekt 

90 Tester skjønn i filmskytebane 

91 Kommentar: Trenger de beste 

92 MTB-er i sivil drakt 

93 Kommentar: Felles for alle 

94 Tettere samarbeid om øvelser 

95 Kommentar Rollen i 

nordområdene 

96 Ikke helt ferdig intranett 

NYTT NETT: Katrine Gramshaug. 

97 Kommentar: Cyberkonferansen 


FOTO: INGRID ASPØY FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 

77

HÆREN 

Beste elev 

Ni intense uker på skolebenken 

ga toppkarakterer og sabel. 

Sersjant Joachim Moe Kolle (24) ble beste 

elev på det ni uker lange Grunnleggende befalskurset 

(GBK) ved Hærens befalsskole (HBS). Her 

danket han ut et trettitalls medelever. 

Karriere. – Jeg hadde et dårlig utgangspunkt fra 

videregående, nå var jeg innstilt på å gjøre det 

bra for å kunne gi meg selv muligheter og en 

karriere, forklarer Kolle. Han legger til at han ikke 

hadde klart det uten god hjelp og støtte fra kurskameratene. 

Kolle ønsker å gjennomføre videre 

utdanning i Forsvaret og sikter seg derfor inn på 

en livslang karriere i uniform. 

Afghanistan. – Prisen deles ut for fremragende 

resultater, forklarer sjef ved HBS Morten Eggen. 

GBK er krevende og intensivt, og kurset 

inneholder mye teori og praksis, hvor kjernen er 

militærledelse og instruksjon. 

I tillegg til å gjennomføre GBK har Kolle nå reist 

til sitt andre oppdrag i Afghanistan. Han og drøyt 

70 andre soldater og befal reiste i begynnelsen av 

januar til Mazar-e-Sharif der de inngår i det nordiske 

rådgivingsstyrken Police Advisory Team 

(PAT). 

TRUDE HANSEN, presse- og informasjonskonsulent 

TOK REVANSJ: Sersjant Joachim Moe Kolle fikk 

toppkarakterer i Forsvaret. 

FOTO: TANJA RENATE AAKERØY 

Ønsker flere livvakter. Militær livvaktavdeling (ML) er en operativ enhet som utfører livvaktstjenester i 

konfliktområder og internasjonale operasjoner. Nå er ML på jakt etter søkere som har gjennomført førstegangstjeneste 

og er i god fysisk og psykisk form. Søknadsfrist for livvakttjenesten er allerede 1.februar 

og grovuttak og seleksjon starter i mars 2013. 

– Det er en variert og krevende tjeneste. Ferdighetsnivået på våre ansatte er høyt, og fokuset ligger 

blant annet på stridsteknikk, skyting og kjøring. Nærkamp og sanitet er også viktige fag for en livvakt, 

sier avdelingssjef og kaptein Rune Børstad. 

TOPP MODERNE: Det er med selvtillit og moderne utstyr Lars Lervik og de norske soldatene nå har tatt fatt i det nye og krevende oppdraget. FOTO: TANJA RENATE AAKERØY 

Rådgiverne 

Telemark bataljon er tilbake i Afghanistan – som rådgivere for 

afghansk politi. 

Oppdraget kom i sommer. Siden har 

soldatene i Telemark bataljon, med støtteavdelinger, 

gjort seg klar for avreise. Nå er de drøyt 

70 soldatene på plass i Afghanistans fjerde 

største by, Mazar-e-Sharif. 

Helhet. Det afghanske politiets oppgaver er å 

håndheve lov og orden og ivareta sikkerheten 

for innbyggerne med tanke på opprørsaktivitet. 

Oppdraget til det nordisk-sammensatte Police 

Advisory Team (PAT) går derfor ut på å være 

rådgivere for politiet i Mazar-e-Sharif. Tidligere 

har norske soldater drevet mentorering av 

afghanske sikkerhetsstyrker, noe som betyr en 

langt tettere oppfølging, dette oppdraget blir 

annerledes hevder bataljonssjef Lars Lervik. 

– Vi skal ikke trene enkeltmannsferdigheter, 

men systemet som helhet, vi skal bidra til å 

styrke politiet og deres legitimitet blant befolkningen, 

forklarer Lervik. Han legger til at opp- 

draget ikke var beskrevet i detalj før avreise, 

og derfor må politiet selv få være 

med å bestemme oppdragets retning 

underveis. 

Forberedelser. I tillegg til effektiv trening 

i Østerdalen garnison har bataljonen 

deltatt på Nato-øvelse i Frankrike hvor 

det ble fløyet inn et trettitalls afghanske 

politimenn. Her fikk soldatene realistisk 

trening gjennom planlegging og gjennomføring 

av oppdrag med tolk. På den 

avsluttende øvelsen i forkant av oppdraget 

trente soldatene på «worst-case 

scenario» som anslag mot styrken, i tillegg 

til folkemengder som opptrer 

fiendtlige. 

Utfordring. Sikkerhetssituasjonen i 

Mazar-e-Sharif er kompleks, og det er 

flere lokale variasjoner, til tross for dette 

Hæren retter. I forrige 

nummer av F kom vi i skade 

for å påstå at Ingeniør - 

bataljonen er hjemmehørende 

på Setermoen. Det 

riktige er selvfølgelig 

Maukstadmoen/Skold. 

er det en rolig by i henhold til afghansk 

målestokk. 

– Trusselnivået er lavere i byen enn i 

Faryab-provins hvor norske soldater har 

hatt tyngst tilstedeværelse tidligere, forklarer 

Lervik. 

Et hektisk bybilde med mange flere 

men nesker og trafikk enn hva tilfellet 

var i Meymaneh er nytt for soldatenene. 

Det vil være en av hovedutfordringene i 

opp draget. 

– Mye folk og trafikk blir en utfordring, 

selv med generell lav trussel. Dette 

er fordi overraskelsesmomentet er stort i 

et slikt bilde, forklarer troppssjef i Force 

Protection Anders Møller. Sammen med 

troppen legger han til rette for at rådgivningen 

kan skje på en sikker måte. 

TRUDE HANSEN, 

informasjonskonsulent i Hæren 

her&nå 

ANNE RYDNING 

Brigader 

Sjef Forsvarets kompetansesenter 

for logistikk og operativ støtte 

Våre eksperter på ammunisjon og 

eksplosiver klare for økt innsats på 

hjemmebane. 

Eksplosivrydderne 

Hæren leverer trygghet for den norske befolkningen hver dag. 

Eksplosivrydderne i EOD-troppen ved Forsvarets ammunisjonsog 

EOD skole (FAES) er et godt eksempel, enten ved bistand til 

politiet eller som en del av Hærens brigadesystem. 

Oppdragsløsning i Afghanistan har naturlig nok vært prioritert 

de siste årene. Når vi nå sakte, men sikkert vender nesen hjem 

blir ammunisjonsog eksplosivryddepersonell mer tilgjengelig 

enn tidligere. De blir gripbare bidragsytere i Hærens og Forsvarets 

samfunnsoppdrag: å forsvare Norge og norske interesser. 

EOD-troppen har økt samarbeidet med Brigade Nord. Tett samarbeid 

med pansret ingeniørkompani C på Rena og deltakelse på 

øvelser med hurtig rekasjonsstyrke-avdel- 

«Å BIDRA TIL 

SAMFUNN- 

SIKKERHET ER 

ET VIKTIG 

OPPDRAG» 

inger (HRS) er bevis på dette. Under øvelse 

Rein 2 ble et EOD-lag avgitt til 2. bataljon, 

hvor laget fikk trent på å løse oppdrag i et 

nasjonalt scenario i et urbant miljø. 

Oppdragsløsning som ga meget godt utbytte 

og gode erfaringer. 

Deltagelse på øvelser i brigaderammen er 

særdeles viktig for FAES. Der får troppen 

trent på sine faglige disipliner, samtidig 

som den får øvd i et større samvirkesystem. Brigaden er en naturlig 

samvirkepartner da dette er landstyrkenes største og mest 

sammensatte avdeling. Både under nasjonal innsats og i internasjonale 

operasjoner vil Brigadens avdelinger kunne ha behov for 

eksplosivryddekapasitet. Samtrening og god kunnskap om 

hverandre er derfor avgjørende. 

Å bidra til samfunnsikkerhet er et viktig oppdrag. FAES som avdeling 

er en ressurs for hele Forsvaret og det sivile samfunn. Støtte 

til det sivile samfunn initieres av Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH) og gjennomføres som støtte til Politiet via FOH, og 

reguleres av Bistandsinstruksen. Dette ble sist øvd gjennom del - 

tagelse på øvelse Mjøsa med EOD-kapasitet fra FAES. Under denne 

øvelsen ble det trent samvirke med både Heimevernet og Politiet. I 

tillegg har FAES nasjonal terrorberedskap fire måneder i året. 

Gjennom samtrening med aktuelle samvirkepartnere sørger 

FAES for å opprettholde en kompetent, fleksibel og gripbar eksplosivryddekapasitet 

for Hæren, Forsvaret og det sivile samfunn. 

Dette samtidig med at avdelingen sikrer Forsvarets avdelinger 

tilgang på ammunisjonsog eksplosivryddepersonell. 

Sammenhengen mellom operative leveranser, utdanning og 

fagutvikling er viktig for alle avdelinger ved Forsvarets kompetansesenter 

for logistikk og operativ støtte (FKL). FAES 

materialiserer dette på en meget god måte, og setter en god 

standard for hvordan overføre kompetanse fra operasjoner til fagutvikling 

og utdanning. 

78 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013 79 

FOTO: FORSVARET

SJØFORSVARET 

PÅ 

VAKT 

FOR SILDA 

Fiskarfartøya leiter etter silda i djupet av 

Nordsjøen. KV Bergen er på plass for å 

følgje flåten og for å passe på. 

– Å vere på Kystvakta er litt spesielt. Her ute er 

vi på jobb, kvardag som heilagdag, døgnet rundt, 

heile året. Når resten av Sjøforsvaret legg til kai, er 

me framleis ute på havet og på jobb. Kystvakta 

skal til kvar tid vere på havet, fortel skipssjef på 

KV Bergen, kapteinløytnant Ståle Vorland. 

Hjelp. Oppgåvene til Kystvakta strekkjer seg vidt, 

men hovudoppgåva under fisket av nordsjøsilda i 

desember er fyrst og fremst å vere til stades. Under 

sildefisket kan opptil 500 000 kilo fangast per 

kast. 


– Det er ikkje lov å dumpe fangst som har 

vore i ei ihopsnurpa nót og teken inn til 

skutesida, fortel skipssjefen. Sild som har vore 

i nóta, vert då rekna som død eller døyande 

på grunn av trengsel og stress. Av den grunn 

er det då ikkje lov til å dumpe fisken, då må 

heller fiskarfartøya hjelpe kvarandre. Får ein 

båt meir enn det han har plass til å frakte med 

seg til land, må andre fartøy kome til og overta 

resten av fisken i nóta. Dette er saker som 

Kystvakta har ansvaret for å passe på, fortel 

Vorland. 

Følgjer silda og fiskarflåten. Under fisket følgjer 

KV Bergen silda og fiskarflåten. Dei 30 mann som 

arbeider på fartøyet, er ei blanding av meinige og 

sivilt og militært tilsette. Alle dei militært tilsette 

er klarerte for inspeksjonar, medan dei meinige 

ofte er med som vitne. 

– Det er spanande å vere med på inspeksjonar. 

Me får sjå mykje, treffe litt andre menneske enn 

dei på fartøyet vårt, og fungerer som assistentar, 

fortel meinig Silje Fosse, som eigentlig er sanitetsassistent 

om bord. 

KV Bergen gjer fleire inspeksjonar i døgnet. Om 

bord i fiskarfartøyet sjekkar dei at alle papira er i 

orden, at maskevidda i nøtene og trålane er store 

nok, dei måler storleiken på fisken og sjekkar kor 

stor innblanding det er av andre slag fisk enn det 

som mannskapet opplyser at dei fiskar etter. Om 

ikkje alt er som det skal, kan inspektørane åtvare 

på fleire måtar. 

– Den mildaste forma for sanksjonar vi brukar, 

er skriftlege åtvaringar, fortel nestkommanderande, 

løytnant Tor Anders Puck. 

Vidare kan inspektørane melde hendinga til offentleg 

styresmakt. Då straffast fiskarane gjerne 

med bøter. Kystvakta kan bringe utanlandske 

båtar til land og melde frå til påtalemakta om dei 

ser det som naudsynt. 

Få feil. – Heldigvis så finn me stort sett få store 

feil og manglar. Fiskarane er som oftast flinke folk 

som held seg til dei lovene og reglane som gjeld, 

fortel Vorland. Som regel synest fiskarane det er 

greitt at me kjem om bord og sjekkar. På den 

måten får dei òg sjølv vite om dei gjer sakene sine 

riktig. 

Nokre dagar kan det vere trygt for fiskarflåten å 

OPPSYN: Med politimynde på havet har 

Kystvakta ei viktig oppgåve, særleg under 

høve som fiske av nordsjøsilda. 

ha Kystvakta i nærleiken. Det er til dømes fort 

gjort for fiskarbåtane å køyre seg fast i si eiga nót 

eller eigen trål. Då kan Kystvakta kome til hjelp 

og få fiskarbåtane laus. 

– Jobben vår er fyrst og fremst å vere til stades og 

passe på ressursane i havet, fortel skipssjef 

Vorland. Sildefisket er ikkje eit spesielt høve, men 

ein heilt vanleg dag på jobben for KV Bergen. 

INGRID ASPØY, presse- og informasjonsassistent 

i Sjøforsvaret 

JANUAR/FEBRUAR 2013 81 

FOTO: INGRID ASPØY

SJØFORSVARET 

Reine-klassen 

byter eigarar 

Kystvakta og Marinens logistikkvåpen 

har teke over kvart sitt fartøy 

frå Sjøheimevernet. 

I statsbudsjettet for 2013 vart det avgjort at 

Sjøforsvaret skulle overta fartøya Magnus 

Lagabøte og Olav Trygvasson frå Sjøheimevernet. 

Endringar. Fartøya vart bygde i høvesvis 2011 og 

2010 av Gryfia shipyard i Szczecin, Polen. Fartøya 

høyrer til Reine-klassen, som er ei modifisert utgåve 

av Nornen-klassen til Kystvakta. 

Magnus Lagabøte vart ein del av Kystvakta 15. 

januar og deretter sett rett ut i teneste. Det vil 

seinare verte gjort endringar på fartøyet for å tilpasse 

det til lettbåtane til Kystvakta. Dette vil 

truleg skje i mars. 

Godt eigna. Magnus Lagabøte går inn i ei rolle 

som indre kystvakt i kystnære område utanfor 

Finnmark. 

– Fartøyet har ein konstruksjon som taklar hardt 

vêr, noko som gjer at det eignar seg godt for ei 

indre kystvaktrolle. Funksjonell ombygging skal 

skje ved eit seinare høve, seier sjefen for 

Kystvakta, flaggkommandør Lars Saunes. 

Olav Trygvasson vart teke over av Marinens 

logistikkvåpen 11. januar. 

– Fartøyet skal brukast som skulefartøy for 

navigasjon til å støtte Sjøkrigsskulen, seier senior 

stabsoffiser, orlogskaptein Thorvald Dahll, 

Marinens logistikkvåpen. 

Skage S. Skrunes, presse- og informasjonsassistent 

i Sjøforsvaret 

ENDRINGAR: Reine-klassen skal endrast noko. 

FOTO: NILS BERNT RINDE 


GOURMET: Kråkebollar vart 

henta opp fra fjøra. 

FOTO: MARIUS ANDRÈ J. STENBERG 

SKOLE TIL SJØS 

90 lærlingar bruker eit skoleår i arbeid for Kystvakta – kvart år. 

Dei to elevane Henrik Johansen (17) og 

Sigurd Pedersen (18) går matroslinja på Ytre 

Namdal vidaregåande skule. Over ein periode 

på nesten tre veker skal dei segle med KV 

Bergen. 

– Det er triveleg her. Eg hadde sett meg føre 

at det skulle vere mykje meir militært og 

strengt, fortel Pedersen. 

Gutane er til no veldig nøgde med opplegget 

som er laga i stand for dei på kystvaktfartøyet. 

– Her får me jobbe mykje meir praktisk og 

opplever meir enn kva me gjer på skule- 

benken heime. Det er på same tid mykje nytt 

og masse for oss å lære. Eg trivst, fortel ein 

smilande Johansen. 

Kombinerest. Løytnant Tor Anders Puck er 

nestkommanderande på KV Bergen og har 

hovudansvaret for elevane medan dei er til 

havs. 

– For oss så handlar det om å vise ungdomane 

dei sjansane me kan tilby dei på 

havet. Mange av elevane vel å ta læretida si i 

oljenæringa, så det er viktig for oss å syne for 

Marinemat frå fjøra. Før jul fekk kokkane på fregatten KNM Thor Heyerdahl ei oppgåve 

utanom det vanlege. Under kyndig rettleiing frå Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat 

laga dei til eit måltid av ingrediensar dei sanka i fjøra sjølve. Blant dei kortreiste råvarene 

var breiflabb, kråkebollar, krabber, tang og algar. Marinbiolog Arne Duinker meiner dette 

er kunnskap som Marinen kan gjere seg god nytte av både her heime og på tokt i utlandet. 

Fregattmannskapet fekk bistand frå Dykkar- og froskemannssenteret på 

Haakonsvern til å hente opp delikatessene. 

dei at det òg finst gode høve i Forsvaret. 

Hjå oss kan dei i tilegg «spare» eit år ved å 

kombinere fyrstegongstenesta med 

læretida, fortel løytnanten. 

130 elevar. Gjennom faget «Prosjekt til 

fordjuping» er målet at elevane i den 

vidaregåande skulen skal få eit innsyn i 

korleis arbeidslivet fungerer. Kystvakta er 

ein stor lærebedrift, og i året 2012 hadde 

kystvaktfartøya om lag 130 elevar frå 

vidaregåande om bord. Desse vert 

spreidde over heile kystvaktflåten, og 

elevane kan ha opp til tre veker til sjøs. 

Elevane sett pris på tida på fartøyet, og 

Gjennom faget «prosjekt til 

fordjuping» får elevane 

oppleve kvardagen i 

Kystvakta. Her er elevane 

Henrik Johansen og Sigurd 

Pedersen med på fiskeriinspeksjon. 

FOTO: INGRID ASPØY 

det er skipssjef på KV Bergen, 

kapteinløytnant Ståle Vorland, godt nøgd 

med. 

– Det er gjevande for oss å ha engasjert 

ungdom med oss. På Kystvakta har me tid 

til dei, og elevane kan lære mykje – om 

dei berre vil det sjølv. Me har mykje kompetanse 

om bord, og me trivst saman. 

Dette viser seg att på elevane som gjerne 

ynskjer seg tilbake etter ein periode som 

utplasseringselevar. Det tek me som eit 

godt teikn, fortel skipssjefen. 

INGRID ASPØY, presse- og 

informasjonsassistent i Sjøforsvaret 

her&nå 

HARALD-MAGNE FURU 

Kommandørkaptein 

Sjef for Ramsund orlogsstasjon 

Ramsund orlogsstasjon har utviklet 

seg fra lokalt forsvarsanlegg til 

hovedbase i nord. 

Hovedbasen i nord 

Ramsund her gjennom de siste 100 år vært en sentral base 

for Sjøforsvarets etablering og virksomhet i nord. I forhold 

til Norges sikkerhetspolitiske situasjon og i de senere år 

med sterkt søkelys på nordområdene har Ramsund spilt en 

sentral rolle. 

I 2010 ble Ramsund orlogsstasjon tilbakeført til 

Sjøforsvaret og omfatter i dag Ramsund og Trondenes i 

Harstad. Utviklingen ved orlogsstasjonen de siste to årene 

viser et sterkere søkelys mot Ramsund og Trondenes som 

en moderne base med kvalitative kapasiteter rettet mot 

Sjøforsvarets avdelinger. I Ramsund er FLO vedlikehold 

maritime etablert med et moderne verksted. De har fagkompetanse 

til å støtte alle Sjøforsvarets fartøyer og avdelinger 

unntatt fregattene, med 

«VI HAR SETT 

EN BETYDELIG 

ØKNING I BRUK 

OG AKTIVITET» 

vedlikehold og modifiseringer. 

De to siste årene har vi sett en betydelig 

økning i bruk og aktivitet. 

Hovedoppdraget til orlogsstasjonen er 

å levere kvalitetsmessige og effektive 

basetjenester til brukere i Sjøforsvaret. 

I tillegg til dette skal vi støtte øvrige 

militære avdelinger med støttetje- 

nester. Sjef Ramsund orlogsstasjon er lokal koordinerende 

myndighet for region Ramsund og Harstad som strekker seg 

fra Herjangen i nord og vestover. Dette innebærer et 

koordinerende ansvar for Forsvarets aktiviteter innenfor 

gjeldende region. 

Ramsund orlogsstasjon er etablert med to baseavdelinger i 

henholdsvis Ramsund og Trondenes. Vakt og sikring er en 

av våre hovedoppgaver. Dette medfører at vi er eneste 

militære avdeling i regionen som har en gripbar vakt- og utrykningsstyrke 

som er tilgjengelig 24/7 – 365 dager i året. 

Dette er en ressurs som også er gripbar ved ulykker hvor 

Forsvaret må bistå det sivile samfunnet. Ved basen er det 

etablert et moderne skyte- og øvingsfelt for både konvensjonelle 

styrker og spesialstyrker. 

Forsvarets tilstedeværelse og satsing på Ramsund og 

Trondenes tilsier at dette er en sikker arbeidsplass for ca. 

400 personer. Forsvaret satser i dag på videreutvikling og 

vekst i Ramsund og Harstad, eksempelvis skyte- og øvingsfelt, 

etablering av flytekai og understøttelse av ubåt i nord, 

oppgradering av boligmasse og messer, samt PCB-opprydding 

i Ramsundet. 

I tiden fremover vil vi nok se en større tilstedeværelse av 

marinefartøy ved basen som et resultat av satsningen. 


LUFTFORSVARET 

VETERANHJELPEN 

Over 36 000 pasienter og mennesker i nød er reddet av Sea King siden 1972. 

Etter 40 år i tjeneste mener mange den for 

lengst burde vært pensjonert. Likevel er redningshelikoptrene 

til 330 skvadronen klare til 

å redde liv på 15 minutters beredskap, døgnet 

rundt, hele året og over hele landet. 

Trygghet. Over 36 000 pasienter og mennesker 

i nød har funnet tryggheten i Sea Kingens velutrustede 

kabin siden 1972. Historien om Sea 


King er en historie om mennesker. Mennesker 

som basehopperen som berges fra en fjellhylle, 

fiskeren som heises opp fra en havarert skute, 

hjertepasienten hvis eneste mulighet til å nå 

frem til et sykehus i tide er et helikopter som 

har flydd i 40 år. Sea King har alltid levert den 

tryggheten disse menneskene trenger. 

Krevende vedlikehold. Snart er det slutt. Sea 

King flyr på overtid. Vedlikeholdet av maskinene 

blir mer og mer krevende. 

– At maskinene fortsatt flyr og er klar til innsats 

over 98 prosent av tiden, er ene og alene 

takket være den innsatsen og kompetansen til 

de som til daglig skrur og vedlikeholder maskinene, 

forteller skvadronssjef ved 330 

skvadronen, oberstløytnant Svein Tore 

Pettersen. 

98 prosent operativitet er høyt. Ingen andre 

nasjoner som opererer Sea King kan vise til det 

samme, til tross for at 330 skvadronen nå har 

kortere beredskap, opererer fra flere baser og 

flyr flere oppdrag enn flåten i utgangspunktet 

var dimensjonert for. 

– Men vi merker selvsagt at helikopteret drar 

på årene. Det blir mer og mer utfordrende å 

skaffe reservedeler, så vi ser frem til at 

Justisdepartementet leverer nye redningshelikopter, 

forteller Pettersen. 

Nytt. Justisdepartementet er godt i gang med anskaffelsen 

av nye helikopter. Hele Sea King 

flåten skal være byttet ut innen 2020, til en 

kostnad på rundt 17 milliarder kroner. I 

desember gikk anbudsfristen ut, og i løpet av 

2013 vil det bli avgjort om det blir Sikorsky S-92, 

Agusta Westland AW-101 eller NH-90 som de 

neste tiårene skal ta vare på mennesker i nød. 

– Inntil nye helikoptre er på plass, skal vi 

gjøre alt vi kan for at Sea King fortsatt skal 

være klar til å redde liv, sier skvadronssjef 

Pettersen. 

LARS WILLIAM WROLDSEN, 

kommunikasjonssjef i Luftforsvaret 

TRYGGHET: Sea King har 

levert trygghet for mennesker 

i nød i 40 år. 

FOTO: HENNING LILLEGÅRD 


LUFTFORSVARET 

Testes til det 

ekstreme 

Nye F-35 fly skal tåle svært tøffe 

påkjenninger. Nå testes flyene i California. 

Testflygeren Vincent «Ice» Caterina lar sin 16 

tonn tunge F-35A falle mot jorden mens han 

tvinger nesa på flyet opp og bort fra fartsretningen. 

Hele maskinen rister, en stor hvit kondenssky 

formes bak ham. Påkjenningen er 

enorm, men maskinen lystrer fortsatt stikka, og 

motoren går som den skal til tross for at luftinntakene 

peker nesten 50 grader bort fra der de 

gjerne vil være. På en F-16 hadde grensen blitt 

nådd allerede ved 25 grader. F-35 derimot kan fly 

under disse ekstreme påkjenningene og sørge for 

at flygeren fortsatt kan løse oppdraget. 

– Dette er noe av den mest krevende testingen 

som har blitt gjort på F-35 så langt, og igjen har 

maskinen bevist at det ikke er noe å si på egenskapene 

i lufta, tvert imot, forteller brigader og 

tidligere F-16 flyger Morten Klever, som er 

nestleder i det norske kampflyprogrammet. 

2013 et viktig år. Mens testingen fortsetter i 

USA, er det også utvikling i programmet her 

hjemme. I 2013 vil regjeringen be Stortinget om 

fullmakt til å bestille de første flyene som etter 

planen skal leveres til Norge i 2017. 

– Grunnen til at dette skjer nå, er at vi ønsker å 

sikre at overgangen mellom F-16 og F-35 skjer på 

best mulig måte, forklarer Anders Melheim, som 


FOTO: BØRGE SANDNES/HV-01 

er programdirektør i kampflyprogrammet i 

Forsvarsdepartementet. 

– Vi har som mål at F-35 skal kunne begynne 

grunnleggende operasjoner i Norge, altså nå 

«Initial Operating Capability», fra 2019. Da må 

vi ha fly, personell, base og tilstrekkelig erfaring 

bak oss til å vite at vi kan gjøre jobben. Da må vi 

begynne bestillingene nå. Dette gjør at 2013 blir 

et svært viktig år for programmet». 

Dette er fremtiden. Fra siste F-35 leveres til 

Norge rundt 2024 har man planlagt at F-35 skal 

være i drift i minst 30 år. Det vil si at flyet vil 

være en helt sentral del av det norske forsvaret 

frem til 2054 eller lenger. I denne perioden skal 

det kunne løse alle typer oppdrag for Norge i 

fred, krise og krig, og Morten Klever er klar på at 

dette er det bare et bemannet kampfly som F-35 

som kan gjøre. 

– Selv om andre teknologier og kapasiteter er 

på vei, så vil disse i overskuelig fremtid bare 

supplere, og ikke erstatte, bemannede kampfly. 

Derfor investerer både vi og en rekke andre land 

i akkurat dette flyet. Dette er fremtiden, sier han. 

ENDRE LUNDE, 

Kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet 

Reddende engler. Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt da nabo og 

HV-soldat Hans Jørgen Skukkestad reddet livet hans med hjertekompresjon. 

Hjerteinfarktet i fjor var så alvorlig at førstehjelpen var avgjørende. Lauritzen fikk møte 

sine redningsmenn. På bildet står (fra venstre) Hans Jørgen Skukkestad (HV-01), 

helikopterpilot i 330 skvadronen Dag Jakobsen, Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand, 

anestesilege ved Ullevål sykehus). 

HARD TEST: Omfattende testning av Norges nye kampfly F-35 

pågår for fullt av amerikanske piloter. FOTO: LOCKHEED MARTIN 

her&nå 

BÅRD REIDAR SOLHEIM 

Oberst 

Sjef ved 132 Luftving 

Utfordringen blir om vi klarer å 

få med oss personellet videre. 

Status Bodø 

Bodø Hovedflystasjon ble vedtatt nedlagt i 

Stortinget 14. juni 2012. 

Når jeg møter kollegaer fra andre avdelinger i 

Forsvaret, får jeg ofte spørsmålet: «Hvordan er stemningen 

oppe i Bodø?» Svaret mitt er: – Stemningen 

er god – slik jeg har opplevd den siden jeg for første 

gang satte mine ben på stasjonen i 1989. 

Dette tror jeg ikke er fordi personellet ved Bodø 

hovedflystasjon ikke respekterer, eller ser alvoret i, 

stortingets vedtak i juni i fjor, men heller et uttrykk 

for en enorm lojalitet og stolthet til arbeidet den 

enkelte gjør på flystasjonen. De ansatte venter fortsatt 

spent på avklaringer fra Luftforsvarets ledelse 

når det gjelder den detaljerte 

«AVDELINGER MÅ 

NÅ FRAM MED 

TILBUD TIL ALLE 

DELER AV DEN 

MODERNE 

FAMILIEN» 

planen for når drift av de 

ulike kapasitetene skal avsluttes 

i Bodø. Men i den daglige 

driften ser jeg stor innsats 

– som alltid. 

Utfordringen for 

Luftforsvaret i tiden fremover 

er hvordan vi kan få med oss 

videre både det personellet 

som er nødvendig for å drifte 

et kampflyvåpen i verdens- 

klasse og ikke minst den kvaliteten som «ligger i 

veggene» etter over 60 års drift. 

Det jeg er sikker på, er at de ansatte i Bodø er beredt 

til å møte de utfordringene som ligger foran oss i årene 

som kommer. 

Den enkelte medarbeider må i løpet av de nærmest 

årene ta noen valg. Valg som vil prege familiers 

fremtid. Derfor legger jeg også vekt på at de avdelinger 

i Forsvaret som har ambisjoner om å overta 

noen av flystasjonens svært kompetente medarbeidere, 

må nå fram med tilbud til alle deler av den 

moderne familien. 

Tross omstillingen, året vi nå går inn i, ser ut til å 

bli det travleste på lang tid for de ansatte. I tillegg til 

å drifte kampflyberedskapen i nordområdene gjennom 

Nato QRA (Quick reaction Alert) skal vi fortsette, 

og utvide, det nordiske kampflysamarbeidet. 

Vi skal delta på komplekse øvelser i inn- og utland, 

og vi skal sist, men viktigst, følge opp mottoet som 

står på patchen på skuldrene til mine ansatte – 

«Alltid beredt til strid» –i en uforutsigbar verden. 


GRAFIKK: TORE ELLINGSEN 

HEIMEVERNET 

ØYNE OG ØRER 

Heimevernets overvåking og kontroll er sentralt for Forsvaret. 

E t ko omplett 


opplegg 

for 

O/K kan 

bestå av 

det 

te: 

Ko Kontroll 

ollpatrul 

truljer rulj 

I den hensikt hen hensikt hen hensikt å 

å k o n t r rol 

olle 

r e 

og/eller ler vise tils tilst 

ede edevæ 

værelse. 

or 

Overvåking og kontroll (O/K) er et av 

HVs kjerneoppdrag, i tillegg til objektsikring. 

Den omfatter summen av tiltakene som 

settes i verk for å avdekke aktivitet som truer 

HVs egne oppdrag. 

– Effektiv overvåking og kontroll gir derfor 

sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å 

iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde, 

forklarer kaptein Tore Allan 

Grønning, Han er en av forfatterne av 

«Håndbok for Overvåknings- og 

Kontrolltroppen». 

Informasjon. Kjernen i overvåking og kontroll 

er å ha best mulig kontroll over hva som 

foregår i et operasjonsområde. Dette utføres 

ofte av egne O/K-tropper – som direkte støtte 

til et objektsikringsområde som passer på et 

viktig objekt. I tillegg har distriktssjefen egne 

utrykningstropper (URS) som fungerer som 

sjefens knyttneve eller reserve. Disse kan 

reagere på det O/K-troppene finner. 

Hensikten med O/K er å skaffe opplys- 

Overvåking og kontroll innebærer: 

ninger om motstanderens styrke, gruppering 

og virksomhet i et område, forklarer kaptein 

Grønning. 

– Målet er å bruke denne kunnskapen til å 

hindre fiendtlige aksjoner eller å bekjempe 

fiendtlige styrker/ grupperinger. 

Avgjørende. En kombinasjon av observasjonsposter 

og patruljer vil i mange tilfeller 

være den beste tilnærmingen til løsning av 

et overvåkningsoppdrag. Til mobil overvåking 

bruker HV primært patruljer med 

kjøretøy. Disse kontrollerer veisystemer og 

viktige lende i tilknytning til egne objektsikringsoppdrag. 

– Noe av det viktigste for en sjef er å ha best 

mulig kontroll over hva som foregår i eget 

operasjonsområde, herunder også aktivitet i 

naboteiger, som kan få konsekvenser for 

egen oppdragsløsning, oppsummerer 

Grønning. 

RUNE HAARSTAD, presse- og informasjonsoffiser 

i Heimevernet 

Veeikontrollpost 

( VKP) 

Etablere 

og driftt 

e v ei eikontrollpost 

( VKP) i å14 

■ Avpatruljering av viktige vei- eller jernbanestrekninger 

■ Avpatruljering av viktige områder til fots, med kjøretøy, fartøy eller småfly 

■ Etablering av observasjonsposter 

■ Etablering av veikontrollposter 

■ Etablering av andre kontrollposter inn mot objekter eller viktige områder 

■ Oppklaring hvis uvedkommende/mistenkelige virksomhet rapporteres 

■ Grensekontroll 

Veikontrollpost 

Nivå 1: Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy 

Posten registrerer passerende OOG 

G kjøretøy, KKONTROLL 

O NTR og Oalle 

LL 

registreringsnummer noteres. 

Utenlandske kjøretøy henvises til søkegruppen for 

kontroll. 

Nivå 2: Stansing av alle kjøretøy med kontroll 

Registrering av identitet og registreringsnummer. 

Mistenkelig kjøretøy henvises til søkegruppen for 

skarp kontroll. 

Nivå 3: Skarp kontroll 

Alle kjøretøy stanses. 

Registrering av identitet og registreringsnummer. 

Nivå 4: Veikontrollposten sperres for all ikke 

autorisert adgang 

Livvakt eller eskorter som er meldt skal ikke 

avkreves legitimasjon. 

Militært personell med gyldig feltrop kan ved tvil 

om identitet avkreves militær identifikasjon. 

Kontaktpatruljer 

er 

I den hensikt å oppp 

retthold 

etth ett olde visue visu ll kon 

o takt 

med definert 

personell/ o a v vde 

dde delin lin g g. 


89

HEIMEVERNET 

Økt operativ effekt 

Fornying skal øke den operative 

effekten i Heimevernet. 

Den viktigste bidraget til samfunnet er beredskapsklare 

avdelinger. 45 000 soldater over 

hele landet kan settes opp, og gjøres klare til oppdragsløsning. 

Av disse skal HV i fremtiden ha 

3000 soldater fra innsatsstyrkene som er klare 

innen 24 timer. 

Styrking. Heimevernet er den suverent største 

delen av Forsvaret, dersom vi måler i antall 

kvinner og menn. Hovedoppdraget er å beskytte 

mennesker og viktig infrastruktur over hele 

landet. Dette er et oppdrag som krever store 

styrker. For å sørge for at dette blir styrker med 

operativ effekt, vil HV sette i verk en rekke tiltak, 

som skal gjøre oss bedre i stand til å løse oppdrag. 

Distriktene styrkes med kompetanse fra 

Sjøheimevernet og overtar ledelsen av alle HVstyrkene. 

I tillegg vil innsatskommandoene i SHV 

styrkes med stadig tjenestegjørende offiserer. 

Distriktsstabene styrkes med stillinger innen beredskap 

og planarbeid. 

Evne. Norge er et langstrakt land med enorme 

arealer, og Forsvarets stående styrker er relativt 

få i antall. 

– Det er derfor stor sannsynlighet for at det fra 

Forsvarets side er HV-soldaten som først møter 

utfordringen når det oppstår en krise i landet, sier 

generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund. 

Når områdestrukturen har trent på sine lokale objekter, 

og når materiellet er lagret lokalt, oppnår 

Heimevernet den beste reaksjonsevnen fra 

Forsvarets side på de aller fleste plasser i landet, 

mener Lund. 

RUNE HAARSTAD, 

presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet 

BEDRE FORBEREDT: HVs nye tiltak skal øke den 

operative evnen. Målet er å gjøre Heimevernet 

bedre i stand til å løse oppdrag. 

FOTO: RUNE HAARSTAD 


Beste elev. 42 nyutdannede UB-korporaler fikk sine distinksjoner 

og diplomer for fullført skolehalvår under HVs befalsskoles juleavslutning 

i desember. Etter jul startet de på sitt plikthalvår i ulike 

stillinger i Heimevernet og Hæren. Flere utmerkelser ble delt ut, 

blant annet til UB-korporal Jakob Tønnesen (bildet) som var beste 

elev på sitt kull. Major Rino Kristoffersen og kommandør Lars A. 

Aulie var til stede på avslutningen. 

FOTO: VELFERDEN, GP 

SNURR FILM! 

På filmskytebanen får HVs befalselever kjørt seg. 

Scenarioene de trener på, er nøye utarbeidet 

for å teste soldatenes skjønn. Målet er at de skal 

handle i henhold til vurderingsevne (Rules of 

engagement) og har hjemmelsgrunnlag i det de 

foretar seg. 

– Vi har hendelser for både nasjonale og 

internasjonale operasjoner, rundt 80 totalt, sier 

major Øyvind Omholt. 

De fleste er hverdagssituasjoner som kan 

løses uten våpenbruk, og stort sett holder det at 

eleven bruker stemmen. 

– Med dagens trusselbilde er det noe av det 

mest realistiske vi kan trene på, sier Omholt. 

Kan eskalere. «Lykke til videre med orienteringen», 

sier en av befalselvene. Han har 

akkurat hjulpet en dame som har løpt feil og 

har med andre ord ikke vært nødt til å bruke 

makt for å løse sin oppgave. 

– Trening i maktanvendelse (TIM) er veldig 

viktig og filmskytebanen gir en unik «live 

interaction». Soldatene får til de grader trent på 

å kommunisere, forteller Omholt. 

Eskalerer soldaten, eskalerer det på film 

også, figurantene reagerer nemlig kontant på 

det soldaten gjør. Formålet er gjøre soldaten 

bedre. 

HV i Stor-Oslo i 65 år. Gjennom egne ord og bilder er HV-02s eget 

personell bidratt i en bok om hovedstadens HV-distrikt, fra opprettelsen i 

1947 og frem til i dag. Siden HV-02 er lokalt rekruttert berører denne 

boken de fleste av de over 90 000 menn og kvinner som gjennom årene 

har tjenestegjort der. HV-02 har utviklet seg fra en stor og relativt enkelt 

organisert, trent og utrustet avdeling, til dagens mindre og mer 

spesialiserte. For de som er interessert i boka, send epost til hv-02boka@ok-service.no 

VAKTSOM: Befalselev Ørjan Sandvik Tønnensen er 

på vakt. Sersjant Thomas Dahl og medelevene 

følger nøye med på filmskytebanen. 

FOTO: MARTHE BRENDEFUHR 

Bedre grep. Omholt er en av ildsjelene 

som jobbet med å få filmskytebanen opp å 

gå. Prosjektet med filmskytebanen startet i 

2002 og ble ferdigstilt i 2006. Da fikk samtlige 

HV-distrikt hver sin. 

– De siste fem–seks årene har soldatene 

blitt veldig bra, de vurderer situasjonene og 

er mentalt på plass. Måten de handler på 

viser at de har et godt verdigrunnlag og 

menneskesyn. Det som alle derimot må 

trene mer på, er ildhåndgrep og våpendrill 

– det er jevnt over for dårlig, sier Omholt. 

Forståelse. Situasjonene de må håndtere 

varierer fra strippeforespørsler til 

skuddvekslinger. Det utfordrer både 

soldatenes situasjonsforståelse og reaksjonsevne. 

Befalselev Alf Arnesen (19) 

innrømmer at han har oppdaget nye sider 

ved seg selv. 

– Jeg lærte meg selv bedre å kjenne i for- 

hold til hvordan jeg oppfører meg i utrygge 

situasjoner. Jeg ble mer usikker enn jeg 

trodde jeg kom til å bli bare av at det kom 

noen inn i bildet. Det var ikke alltid grunn 

til det, siden de fleste situasjonene var helt 

vanlige, sier han. 

Medsoldat Jørg Sondre Tomstad (22) 

føyer til at det tok lang tid før han brukte 

de maktmidlene han hadde til rådighet, og 

han fikk en bedre forståelse for hvor 

grensene går. 

– Forsvaret bør satse mer på TIM. Det er 

på mange måter en bevisstgjøring på et av 

de viktigste aspektene til Forsvaret. Det å 

bruke makt er jo ikke noe man skal ta lett 

på, påpeker Tomstad. 

MARTHE BRENDEFUHR, elev HVBS 

her&nå 

KRISTIN LUND 

Generalmajor 

Generalinspektør for Heimevernet 

Antallet kvinner i Forsvaret er for 

lavt. Dermed går vi glipp av 

mangfold og viktig kompetanse. 

Trenger de beste 

Forsvarets oppgaver blir mer spesialiserte og bredere 

sammensatt. Veien mot bedre oppgaveløsning går blant annet 

gjennom økt mangfold og riktig kompetanse. Perspektivene 

til kvinner og menn er forskjellige på grunn av utdanningsbakgrunn, 

ferdigheter, personlige egenskaper, erfaring og livsløp. 

Vi trenger de beste, og Forsvaret må derfor kunne velge 

fra hele befolkningen: fra begge kjønn. Dermed gjenspeiler 

også Forsvaret samfunnet på en bedre måte. 

Heimevernet rekrutterer lokalt. Vår organisasjon skal «verne, 

vokte og virke» fra Lindesnes i sør til Honningsvåg i nord. 

Særlig våre nordligste fylker er tynt befolket, og vi har derfor 

«NÅ ER TIDEN 

MODEN FOR AT 

ALLMENN 

VERNEPLIKT 

INKLUDERER 

KVINNER» 

en utfordring med å løse vårt militære 

samfunnsoppdrag, fordi vi simpelthen 

ikke får nok personell. Verneplikt for 

kvinner kan – som ett av flere tiltak – 

avhjelpe dette. Samtidig får vi tilført 

kvinner med unik sivil erfaring og kompetanse. 

Mye av min karriere er tilbrakt under 

fjerne himmelstrøk. Fra min tid i 

Libanon, i Saudi-Arabia, i Bosnia, i 

Kosovo og i Afghanistan har jeg opp- 

levd nettopp hvordan kvinneperspektivet er særdeles viktig 

med tanke på det fredsoppdraget en flernasjonal styrke er satt 

til å løse. 

I flere av de konfliktområdene hvor Forsvaret er engasjert 

internasjonalt, er det vanskelig for mannlige soldater å få kontakt 

med kvinner og barn. Dette er kulturelt betinget, fordi 

kommunikasjon mellom lokale kvinner og mannlige utenlandske 

soldater er ikke akseptert. Kvinner i uniform kan 

dermed være en del av fredsløsningen og en langsiktig utvikling 

i positiv retning. 

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 omhandler kvinner, fred 

og sikkerhet og vektlegger at kjønnsperspektivet skal inkluderes 

i militære operasjoner. Norge har forpliktet seg til å 

følge opp denne, og som nasjon må vi derfor øke kvinneandelen 

nasjonalt og internasjonalt. 

I 2013 er det 30 år siden Norge innførte full yrkesmessig 

likestilling i Forsvaret. Dette har ikke vært nok – fortsatt er 

kvinnene sterkt underrepresentert i vårt moderne innsatsforsvar 

og vi går derfor glipp av mange av de beste. 

Som kvinne og som generalinspektør er jeg utålmodig. Nå er 

tiden moden for at allmenn verneplikt inkluderer kvinner . 


LOGISTIKK 

Hauk-klassen 

Type: Patruljebåt og 

missiltorpedobåt 

Fart: 32 knop 

Vekt: 120 tonn 

(uten besetning og last) 

Besetning: 24 personer 

Tjenestetid: 1977-2008 

Skjold-klassen 

Type: Kystkorvett 

Fart: 60 knop 

Vekt: 273 tonn 

(uten besetning og last) 

Besetning: 20 personer 

Tjenestetid: 2008 – 

... men er det ikke? 

Ikke mye minner om gammel storhetstid for de gamle missiltorpedobåtene. 

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er i 

sluttfasen av en omfattende prosess med å 

avhende flere av Sjøforsvarets gamle MTB-er i 

Hauk-klassen. Totalt seks båter har blitt solgt til 

en kjøper i England, og de to første båtene ble 

overlevert allerede før nyttår. 

Strenge føringer. Etter å ha tjenestegjort i 


FOTO: FORSVARET FOTO: FORSVARET 

Flere vil bygge. I februar vil flere av verftene som har svart på Forsvarets logistikkorganisasjons 

«Request for Information» komme til Norge og presentere sine ubåtløsninger. Dagens Ula-klasse 

undervannsbåter når sin tekniske levealder etter 2020. 

– Informasjonen fra industrien er viktig for å kartlegge kostnader, ytelse, produksjonstid og andre 

HAUGAARD 

viktige aspekter knyttet til en eventuell anskaffelse av nye undervannsbåter. Verftenes presentasjon, 

svar og tilhørende dokumentasjon vil bli nøye gjennomgått og analysert det neste halve året, sier kom- 

TORGEIR 

mandørkaptein Mads Eidem i FLO Maritime kapasiteter. Anbefalingen er planlagt å fremlegges i 2014, 

deretter vil den valgte løsningen fremlegges for Stortinget i 2017. FOTO: 

FORANDRET: De som kjenner båttypen, vil nok dra kjensel på de gamle MTB-ene. FOTO: DAG OVE ROKSTAD 

Sjøforsvaret i over 30 år ble seks fartøyer kjøpt 

for 25 millioner kroner av en engelsk kjøper. 

Den er lite som minner om at dette tidligere 

har vært militære fartøy – slik de står i dag. Etter 

strenge føringer fra Utenriksdepartementet, har 

båtene blir fullstendig avmilitærisert. Dette er for 

å forhindre at de skal bli brukt til militære formål 

andre steder i verden. Dette har ført til at båtene 

er nesten ugjenkjennelig for den fleste som 

kjenner dem fra før. 

– De har blitt tømt for alt av våpen og våpensystemer, 

samt at det har blitt gjort omfattende endringer 

på styrhuset og broen til båtene, sier 

Orlogskaptein Bjørn Stavrum. Han har vært tung 

involvert i prosessen og er svært fornøyd med 

avhendingen av fartøyene. 

Erstattes. De gamle MTBene ble i 2008 

erstattet av toppmoderne kystkorvetter i 

Skjold-klassen. De nye fartøyene kan 

skilte med stealth-teknologi, mer avanserte 

våpenplattformer og en toppfart på 

over 60 knop. De norske kystkorvettene 

er også blant verdens raskeste krigsskip. 

– Selv om det er vemodig å selge videre 

båter med så mye forsvarshistorie, er vi 

svært fornøyde med erstatteren, sier 

Stavrum. 

Lang og tro tjeneste. Den første MTB-en i 

Hauk-klassen kom til Norge i august 1977, 

og ytterligere 13 båter ble levert i perioden 

frem til 1980. MTB-ene sin hovedoppgave 

var å patruljere norskekysten, 

men de deltok også i internasjonale ope- 

rasjoner. I 2003 deltok fire MTB-er i operasjonen 

«Active Endevour», hvor oppdraget 

var å eskortere fartøy trygt gjennom 

Gibraltarstredet. I 2006 deltok de 

også i en FN operasjon utenfor kysten til 

Libanon. Da var oppdraget å forhindre 

våpensmugling inn i landet. 

– Disse fartøyene har gjort jobben sin for 

Norge og for Forsvaret. Nye og mer moderne 

båter har nå erstattet disse gamle 

traverne, og jeg syntes det er meget 

positivt at vi har muligheten til å selge de 

videre for en god pris, sier Stavrum. 

ALEKSANDER HAGE, 

informasjonsrådgiver i FLO 

her&nå 

KJELL SKAUGEN 

Brigader 

Sjef FLO Forsyning 

Forsyningstjenesten er mer enn 

«Bukse under lang – frotté». 

Felles for alle 

Alle som har vært inne til tjeneste i Forsvaret, har hatt befatning 

med depoter og derigjennom et forhold til begrepet 

«Bukse under lang – frotté». Som ett ledd i å modernisere 

logistikk og forsynings tjenesten ble det utarbeidet et nytt forsyningskonsept 

som ble iverksatt i 2005. Hovedtrekkene i det 

nye konseptet er tuftet på moderne varestrømmer basert på 

blant annet «Just in time»-prinsipper. Et felles forsyningskonsept 

for Forsvaret forutsetter sentral styring, innføring og 

bruk av rammeavtaler, samt lokale lagre med militærspesifikt 

materiell. Hoved- og regionale lagre i den enkelte forsvarsgren 

er nedlagt. 

Sett sammen med innføringen av ett felles integrert forvaltningssystem 

i juni 2008, hvor forsyningsprosessen er definert 

og modellert, er det bevist over tid at forsyningsvirksomheten 

er noe mer enn «Bukse under lang – frotté». Bruk av felles prosesser, 

godkjente roller og ett regnskapssystem stiller helt nye 

krav til kompetanse og bruk av EDB som verktøy. Dette betyr 

at forsyningsdivisjon er en kompetansekrevende organisasjon 

hvor evnen til å se egen rolle i en helhetlig sammenheng står 

meget sentralt. Dette gjelder innenfor 

«ET FELLES 

FORSYNINGS- 

KONSEPT FOR 

FORSVARET 

FORUTSETTER 

SENTRAL 

STYRING» 

driftsanskaffelser, i materiellstyringssammenhenger, 

ved transportplanlegging 

og innenfor lager- og depotdrift. Alt 

henger sammen i ett felles integrert 

system. 

Jeg er meget stolt av å være sjef for en 

divisjon hvor daglige leveranser står i 

fokus og hvor det stilles meget store forventninger 

og krav til de leveranser 

som divisjonen er ansvarlig for. Det har 

vært en krevende reise å komme dit vi 

er i dag, men i felleskap har vi oppnådd 

en klar dreining fra å være stasjonære 

og statiske til å innrette oss mot større fleksibilitet for å 

ivareta operative leveranser både hjemme og ute. Styrende 

dokumenter angir at forsyningsvirksomheten i neste langtidsperiode 

skal ytterligere moderniseres og teknologisk fornyes 

for å kunne understøtte innsatsforsvarets behov på en 

fremtidsrettet og kostnadseffektiv måte. 

Dette betyr en ytterligere fokus og innretning hvor 

leveranser og prioriteringer for å opprettholde stridsevnen må 

forbedres og videreutvikles. I denne sammenhengen vil kompetanse 

og felles forståelse for bruk av ett felles forvaltningssystem 

fortsatt stå sentralt. 

Som et ledd i videreutvikling, fornying og modernisering vil 

det også være nødvendig å se på varestrømmene for å se om 

de er forenlige med den understøttelsen som morgendagens 

dataverktøy gir. Det er nødvendig å se nærmere på organisering 

av innkjøp- og lagerdrift, med større fokus på 

sentralisering. Videre utvikling, fornying og modernisering 

skal ikke gå på bekostning av forsvarlig materiellkontroll. 

Forsyningsdivisjonen innehar en meget viktig rolle gjennom 

materiellregnskapsføring og dialog med Forsvarets avdelinger. 

Denne skal også forbedres og prioriteres i neste langtidsperiode. 


HOVEDKVARTERET 

Tettere samarbeid skal 

gjøre fremtidige øvelser 

både smartere og bedre. 

I år vil Forsvaret gjennomføre fire øvelser 

innenfor det nye øvelseskonseptet fellesoperative 

arenaer. 

– Hensikten er å utnytte treningen som skjer i de 

ulike forsvarsgrenene der det er naturlig i tid og 

rom. Det vil si at dersom grenene er i samme område 

til samme tid kan de gi hverandre støtte, opplyser 

oberst Atle Stai, avdelingsleder ved øvingsavdelingen 

til FOH. 

Utredning. Tidligere har Forsvaret hatt én stor 

vinterøvelse hvert år, der alle forsvarsgrenene er 

med. Fra i år vil vinterøvelsen bli holdt i partallsår 

mens fellesoperative arena-øvelser erstatter vinter- 


øvelsen i oddetallsår. Den nye måten å trene skal 

være kostnadseffektivt siden det koster det samme 

å ha fire øvelser som å ha en stor vinterøvelse. 

Øvingskonseptet kom som et resultat av en øvingsutredning 

som ble gjennomført i 2011 og innført 

i 2012. Sjøforsvaret skal koordinere den aller 

første øvelsen i mars. Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH) vil få koordineringsansvaret for de 

to største øvelsene som holdes i juni og november, 

mens Hæren skal lede en øvelse i september. 

Øvelsene vil foregå i både Sør-Norge og Nord- 

Norge. 

Eget ansvar. Med det nye konseptet vil grenvise 

øvelser slås sammen til en øvelse. I november fikk 

Forsvaret en liten forsmak på hvordan det nye konseptet 

fungerer i praksis, ved at den sjømilitære 

øvelsen Flotex, den luftmilitære øvelsen Falcon 

Silver og landstyrkenes øvelse Rein ble slått 

sammen til en øvelse, Flotex Silver Rein II. 

– De ulike forsvarsgrenene vil fortsatt ha ansvaret 

for sine egne øvelser og vil planlegge samt gi 

ressurser til egen aktivitet. Det som er nytt er at 

øvelsene vil ha en felles overbygning med felles 

scenario. Men det er fortsatt forsvarsgrenene som 

har ansvaret for å nå sine øvingsmål, sier Stai. 

Et eksempel på hvordan øvingen foregår, kan 

være at Hæren får støtte fra Luftforsvaret i luft- og 

SMARTERE 

ØVING 

bakkeangrep etter først å ha gjennomført 

øving mot en fartøysgruppe fra 

Sjøforsvaret. 

God trening. Forsvaret vil gjennom de 

fellesoperative arenaene stimulere til alliert 

trening. Det er opp til de ulike grenene å 

invitere allierte til å trene sammen med 

dem – ut ifra hvem det er mest naturlig å 

samarbeide med. 

– Øvingskonseptet ser veldig lovende ut. 

Siden det er første gang vi gjennomfører 

dette vet vi ikke hvordan det blir ennå, men 

ut i fra planleggingen ser det ut til at det vil 

STYRKET SAMARBEID: Med det nye øvingskonseptet vil 

det bli flere muligheter for de ulike forsvarsgrenene å 

trene sammen med felles scenario. 

FOTO. MARIA FUGLSTAD EVENSEN/FMS 

bli en veldig god trening mellom de forskjellige 

grenene. Vi som jobber med dette, 

synes det er veldig spennende og har stor 

tro på prosjektet, sier Stai. 

Selv om hovedmålgruppen for øvelsene 

er avdelingene ute, vil også personellet ved 

FOH få øvd seg. 

– Vi vil få trening i å etablere en overbygning 

og å lede denne type øvelser. Jo større 

aktivitet det er ute, jo bedre trening får vi på 

hovedkvarteret, sier Stai. 

INA NYÅS MOE, 

kommunikasjonsrådgiver ved FOH 

her&nå 

HAAKON BRUUN-HANSSEN 

Viseadmiral 

Sjef for Forsvarets operative 

hovedkvarter 

Isen smelter og blottlegger enorme 

havområder. Dette vil utvilsomt 

også påvirke Forsvarets rolle. 

Rollen i Nordområdene 

Vi seiler, flyr og trener i nord hver eneste dag. Det skal vi 

fortsette med. Aktiviteten er ikke rettet mot en spesiell 

trussel – for det er ingen militær trussel mot Norge i dag. 

Aktiviteten i seg selv har likevel sin hensikt. 

Tilstedeværelse skaper trygghet og stabilitet. Det er også vår 

plikt og rett som suveren stat å passe på våre havområder, 

kystlinje og landterritorium. Dette gir oss en oppdatert 

situasjonsforståelse som gjør oss i stand til å definere hva 

som er normalsituasjonen i området – og dermed også hva 

som avviker fra det normale – slik at vi kan iverksette 

nødvendige tiltak når det er påkrevet. 

Forsvarets rolle i å ivareta sikkerhet har blitt kraftig utvidet 

de siste tiårene. Forsvar av vital infrastruktur, bidra i 

søk-og redningsaksjoner, ambulanseoppdrag samt støtte til 

politiet er noen av oppdragene. Vi har 

«FORSVARETS 

ROLLE I Å 

IVARETA 

SIKKERHET HAR 

BLITT KRAFTIG 

UTVIDET DE 

SISTE TIÅRENE» 

utstyret, vi er godt trent, og vi er tilgjengelig. 

Dette gjelder ikke bare i 

norske nærområder og i fastlands- 

Norge, men i høy grad i våre havområder 

i nord også. 

Avslutningen av den kalde krigen har 

for Norges del endret situasjonen i 

Nordområdene i betydelig grad. 

Forholdet mellom øst-og vest var til 

tider skremmende kaldt. 

Når både de politiske og klimatiske 

forholdene har blitt varmere, isen 

smelter, og havområdene blir mer til- 

gjengelig, er det naturlig at dette påvirker det maritime 

domenet mer enn de øvrige domenene. Særlig innen områdene 

transport, fiskeri, olje- og gassutvinning, turisme og 

maritim sikkerhet har vi sett store endringer, en utvikling 

som vil fortsette i det enorme området vi her ser. Løsningen 

for å takle disse utfordringene vil ligge i det internasjonale 

samarbeidet som må etableres både mellom enkeltstater og 

mellom alle aktører som har ansvar i området. 

På militær side har vi gjennom de siste ti år utviklet god og 

nær kontakt med russiske myndigheter, både innen 

kystvakt og grensevakt – og de siste årene også mot 

Nordflåten. Nå gjennomfører vi rutinemessige øvelser med 

alle disse aktørene hvor også andre statlige aktører, som eksempelvis 

redningstjenesten på norsk og russisk side, 

spiller en viktig rolle 

Issmeltingen og økt maritim trafikk fører til en endret 

normalsituasjon i Nordområdene. Disse endringene må 

møtes med tiltak – ikke minst av Forsvaret – fordi vi allerede 

er tilstede i dag. Vi har kapasiteten, vi har kunnskapen og 

fordi vi har ferdighetene. Forsvarets rolle i Nordområdene 

vil derfor bli enda viktigere i årene fremover! 


CYBERFORSVARET 

NY LØSNING: Katrine Gramshaug forteller at det 

nye intranettet er mer funksjonelt. 


Nytt 

intranett 

Det er lansert, men 

er ikke helt ferdig. 

17. januar ble Forsvarets nye intranett tatt i 

bruk. Samme dag tok Sjef Cyberforsvaret, 

generalmajor Roar Sundseth, formelt over driftsansvaret 

og eierskapet til det nye intranettet. 

Overgangen til et nytt intranett var etterlengtet 

og på høy tid, mener generalmajoren. 

– På mange måter også på overtid. Jeg mener 

Forsvaret på mange måter har blitt holdt tilbake 

og vært avgrenset av utfordringene som har vært 

knyttet til det gamle intranettet, sier Sundseth. 

– Teknologien har åpnet mange muligheter 

over de siste ti årene, og mange andre har grepet 

om disse mulighetene mens Forsvaret på mange 

måter har stått på stedet hvil i teknologi og samarbeidsformer 

fra slutten av 90-tallet. Det er det nå 

slutt på, oppsummerer Sundseth. 

Stor jobb. Prosjekt 8009 har vært ansvarlig for å 

bringe frem den nye publiseringsløsningen for 


intranett 2.0. De har også ledet arbeidsgruppene 

som, med representanter fra hele Forsvaret, har 

besluttet hvilke kapasiteter og muligheter som 

skal ligge innenfor det nye nettet. 

– Prosjektgruppen, bestående av mine folk, 

representanter fra Forsvarets mediesenter og 

Forsvarets logistikkorganisasjon, har gjort en god 

jobb i møte med mange utfordringer. Å etablere et 

helt nytt arbeidsverktøy for en organisasjon på 17 

000 personer er krevende og fordrer mye arbeid, 

oppsummerer sier Sundseth. 

Samtidig oppfordrer generalmajoren også 

Forsvarets ansatte til å utvise tålmodighet i møte 

med det nye intranettet. 

– Løsningen er ikke ferdig ennå. Man har bygget 

kjernen til nettet, men det er fortsatt mye jobb 

som gjenstår. Det vil også, er jeg sikker på, ligge 

feil og mangler i løsningen i en tid fremover. De 

vil bli luket ut og ryddet opp i etter hvert som de 

identifiseres, men i en overgangsperiode kan være 

grunnlag for frustrasjon for noen at feil henger 

igjen, forklarer Sundseth. 

Arbeidsverktøy. Mens det gamle intranettet var 

en nettavis-løsning som delvis ble brukt som et 

arbeidsverktøy, er den nye løsningen, basert på 

Microsoft Sharepoint, et arbeidsverktøy som også 

skal ha en kommunikasjonsfunksjon forklarer 

seniorrådgiver Katrine Gramshaug Forsvarets 

mediesenter. 

– Det nye intranettet er bygget opp rundt fire 

portaler. En fagportal, en ansattportal og en organisasjonsportal. 

I tillegg kommer en portal for 

samhandlingsrom som følger i en senere 

leveransepakke i prosjekt 8009. 

– Samtidig har det nye intranettet en fullt funksjonell 

søk-funksjon som, i seg selv, vil bidra til å 

gjøre det nye intranettet mye mer funksjonelt enn 

det gamle noen gang var, oppsummerer 

Gramshaug. Hun fremhever også at det vil 

være utfordringer med den nye løsningen 

som må lukes ut i bruk. 

– Vi skulle ønske det hadde vært mulig å 

levere en feilfri løsning, men det er det ikke. 

De fleste og største utfordringene har vi tatt 

grep om i utviklings- og utprøvingsfasen. 

Men småfeil og irritasjonsmomenter vil fortsatt 

henge igjen som vi vil jobbe med å rydde 

av veien etter hvert som vi blir bevisst dem, 

forklarer hun. 

Bedre løsning. Generalmajor Sundseth 

mener det nye intranettet, slik det står i dag, 

allerede er bedre enn den løsningen Forsvaret 

nå forlater: 

– Det nye intranettet vil gjøre det enklere å 

jobbe i Forsvaret, og det vil gjøre det enklere 

for Forsvaret å jobbe på tvers av organisasjonsledd 

og fagområder. Det nye intranettet 

bygger også bro mellom løsninger som tidligere 

var adskilt, og gjør det enklere å finne 

og kontakte fagpersoner rundt om i organisasjonen. 

– Men vi som ansatte i Forsvaret har også en 

jobb å gjøre i å utvikle det nye intranettet. 

Løsningen som vi har valgt, kan i teorien 

bære de fleste mulige løsninger som vi måtte 

ønske. Vi får levert mye med «standard - 

pakken», men det vil være opp til den enkelte 

ansatte å finne måter å høste gevinsten av det 

nye intranettet og å se mulighet for å utvikle 

løsningen videre, sier Sundseth. 

KNUT GRANDHAGEN, 

kommunikasjonssjef i Cyberforsvaret 

her&nå 

KNUT IVAR RØNNING 

Oberst, Sjef for plan- og 

utviklingsavdelingen 

i Cyberforsvaret 

Cyberkonferansen 

Langtidsplanen for Forsvaret 2013–2016 

fremhevet trusselen fra det digitale rom som den raskest 

voksende utfordringen i vår tid. For å komme i 

forkant av og kunne motarbeide denne trusselen er 

det viktig at alle gode krefter samarbeider og bidrar 

til deling av kunnskap og kompetanse om beskyttelsestiltak. 

Cyberforsvaret er så heldig å ha mange samarbeidspartnere. 

Internt i Forsvaret, i andre etater, i næringslivet 

og i akademiske kretser. Vi møtes og utveksler 

informasjon på mange arenaer og i mange 

sammenhenger. 

I april vil vi arrangere en stor cyberkonferanse i 

Oslo for å diskutere informasjonssikkerhet, cybertrusselen 

og det digitale rom. Cyberkonferansen 2013 

vil fokusere på strategi og kapasiteter, samt å identifisere 

teoretiske og praktiske 

utfordringer innenfor 

«GJENNOM 

SAMARBEID OG 

KUNNSKAPS- 

DELING VIL VI 

ALLE STÅ 

STERKERE» 

Cyberdomenet. 

Dette vil være utfordringer av 

sivil, militær og næringslivsmessig 

karakter, men også utfordringer 

som vi alle har felles. 

Vi skal, i samarbeid med Den 

Norske Atlanterhavskomité, 

etablere en arena for informasjonsdeling,kunnskapsbygging, 

nettverksbygging og erfaringsutveksling. 

Vi skal hente 

inn eksperter som presenterer sine syn og sin innsikt, 

og vi skal legge til rette for at deltakerne på konferansen 

kan kommentere og presentere sine meninger. 

Vi skal hente inn eksperter fra Norge – så vel som 

fra utlandet, og etterstrebe at et bredest mulig kompetansespekter 

er tilgjengelig for å supplere kunnskapen 

og kjennskapen til de som deltar. 

Vi vil også bringe inn sivile og militære eksperter, 

for trusselbildet som vi står overfor, avgrenses 

verken av samfunnssektorer, landegrenser eller 

topografi. 

Samtidig er det slik at Forsvaret og våre allierte har 

mye kompetanse og kunnskap innenfor dette området. 

Det miljøet og de rammevilkårene vi forbereder 

oss på, hvor dette nye trusselbildet møter 

moderne krigføring og krigens brutale natur, står ett 

steg foran de fleste andres. 

Gjennom samarbeid og kunnskapsdeling vil vi alle 

stå sterkere i møte med fremtidens utfordringer. 

Cyberkonferansen er 18. april., og vi i Cyberforsvaret 

håper så mange som mulig har anledning til å delta 

på konferansen. 


AVISEN MED 

EGEN 

PAKKEDISK 

Sportsredaksjon: 

Melvind Snerken 

HOVED - 

REDAKSJONEN 

BESØKSADRESSE: 

Bygning 65, 

Akershus festning 

POSTADRESSE: 

Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo 

TELEFON: 

Sivilt: 23 09 20 30 

Militært: 0510 2030 

TELEFAKS: 23 09 20 31 

E-POST: fofo@fofo.no 

tips@fofo.no 

annonser@fofo.no 

abonnement@fofo.no 

Ansvarlig redaktør: Frimand Pløsen 

BRONSKIMLET PÅ BORTKOMNE VEIER: 

Ordgyteri som grenser 

til det rene, skjære tullprat 

Flåklypa Tidendes kulturredaksjon har på ny mottatt en kasse fortellinger 

fra forfatteren Hallstein Bronskimlets framhaldssoge, «Eg baska 

meg trøyt». Vi takker for forsendelsen, men vi har ikke lenger inntrykk 

av at dette stoffet fenger!. Det er blitt la oss si for mye «vusvol-prat». 

Tendensen i norsk skjønnlitteratur 

går i dag i en helt annen 

retning. La fortsatt Guringuten og 

Hjalte leve, Kooperativen med 

salg av gjær og sukker likeså, men 

la Guringuten og Hjalte gjennomgå 

en -identitetskrise, en 

sosial bevisstgjøring! 

Når dette er sagt, bør forfatteren 

også ta selve språket opp til ny 

vurdering. Her blir for mye intetsigende 

prat. Lange og meningsløse 

setninger ender ofte i et 

ordgyteri som grenser til det rene, 

HALLSTEIN SVARER FRIMAND: 

–Eg likar ikkje ormetunga di! 

Eg ser at bladstyraren er frampå att 

med ormetunga si. Han hev ikkje 

semje hjå meg i synet sitt på 

framhaldssoga mi. Det ligg mykje 

dulgde - tankar i ei formulering, 

sjølv om ho vert prentelang! 

Det er no ikkje berre eg som hev 

dette litterære synet. Eg legg ved et 

prov på dette, der forfattaren Dag 

Solstad byggjer upp lange setning ar 

og formar dei slik at tankane hans 

kjem klårare fram i dagen. 

Eg vil minne bladstyraren om at 

denne karen ikkje er nokon kven 

som helst. Han hev mellom anna 

fengje Nordisk Råds Litteraturpris! 


skjære tullprat! Som medlem av 

Den norske Forfatterforening 

burde dikteren i Volda klargjøre 

sine tanker og formulere dem slik 

at leseren slipper å lese spalte opp 

ogspalte ned før det eventuelle 

budskapet kommer for en dag. 

Vi ber forfatteren Hallstein Bronskimlet 

d.a.y. ha dette i 

tankene under utarbeidelsen 

av nye bolker i framhaldssoga, 

«Eg baska meg trøyt.» 

Frimand Pløsen, 

Sjefredaktør 

Slik formulerer han Dag seg når 

han skriv om innføringa av fast - 

lønsystemet på Aker i 1956, roma - 

nen «Medaljens forside» 

(Cappelens Forlag): 

«Det ble opprettet plankontorer 

hvor de forskjellige lederfunksjo ner 

ble systematisert og trimmet på 

ulike nivå, og som skapte en annen 

ledelsesform, mer effektiv, og som 

derved også var et angrep på det 

gamle og fra bedriftens side 

ineffective akkordsystem, i og med 

at det nå var en dissonans mellom 

den måten arbeidet ble ledet på, 

NORD-NORGE-KONTORET 

BESØKSADRESSE: 

Istindportalen, Heggelia 

POSTADRESSE: 

Postboks 1103, 9326 Bardufoss 

TELEFON: 

Sivilt: 77 89 69 99 

Militært: 0580 6999 

Mobil: 906 25 318 

TELEFAKS: 77 89 69 98 

E-POST: tl@fofo.no 

Nok en gang 

er redaktøren 

frampå med 

«ormetunga si», 

mener dikter - 

høvdingen fra 

Volda, Hallstein 

Bronskimlet 

d.a.y. 

I nesten 50 år laget 

Kjell Aukrust Flåklypa 

Tidende i Mannskaps - 

avisa, senere Forsvarets 

Forum. Her er det beste 

fra hver årgang. 

Denne gang: 

1991 

som førte til at det ble banket inn 

en kile til missnøye mellom arbei - 

derne innbyrdes over akkordsystemet 

idet de akkorder som ble 

fast satt av formann, trimmet i en ny 

ledelsesform, efter den nye tids 

tankegang, og som de ikke bare 

hadde autoritet til å gjennomføre, 

men også hadde argumentasjonen 

på sin side, i og med at deres 

fastsettese var mer naturlig ut fra en 

fornuftig betraktning av arbeidets 

faktiske art, enn det den protesterende 

arbeider var villig til å gå med 

på, skulende til de tradisjonelle 

akkorders nå høyere verdi.» 

Les bladet på 

www.fofo.no 

tappenstrek 

I fjor ble det besluttet å bruke 15 millioner 

kroner for å lete etter krigshelter fra siste 

verdenskrig som fortjener en utmerkelse. 

Nå er det vel i seineste laget å spore opp 

nye 70 år gamle heltehistorier, og heltelista 

kan neppe bli 100 prosent rettferdig. Selv 

husker jeg en veldig enkel heltehistorie 

faren min fortalte: Etter en trefning på 

Neste nummer: 8. mars 

TELEFON 

23 09 20 30 

TIPS• DESK 

23 09 20 40 

desken@fofo.no 

LINJENUMMER I BLÅTT 

Journalist 

SVEIN ARSTAD 

23 09 20 36 

sa@fofo.no 

Utgavesjef 

OLE KÅRE EIDE 

23 09 20 42 

oke@fofo.no 

Redaktør 

ERLING EIKLI 

23 09 20 33 

ee@fofo.no 

Fotosjef 

ARNE FLAATEN 

23 09 20 38 

af@fofo.no 

Journalist 

GRO ANITA FURREVIK 

23 09 20 37 

gaf@fofo.no 

Journalist 

MARTE BOYE HAAKONSEN 

23 09 20 38 

mbh@fofo.no 

Kontorleder/annonsesjef 

GUNN-HILDE KOLSTAD 

23 09 20 30 

ghk@fofo.no 

Kontorleder Nord-Norge 

TORBJØRN LØVLAND 

77 89 69 99 

tl@fofo.no 

Fotojournalist 

CHRISTIAN NØRSTEBØ 

23 09 20 39 

cn@fofo.no 

Journalist 

ØYVIND FØRLAND OLSEN 

23 09 20 34 

ofo@fofo.no 

Utgavesjef 

PAAL RAVNAAS 

23 09 20 41 

pr@fofo.no 

Ansvarlig redaktør 

TOR EIGIL STORDAHL 

23 09 20 32 

tes@fofo.no 

Design: MacCompaniet as 

Gratangsfjellet ble det etterlyst en frivillig 

som kunne gå fram og sjekke om det var 

noen levende igjen i den tyske stillinga. En 

kar meldte seg og gikk rolig fram, hvor han 

fant at alle hadde rømt unna. Han ble 

etterpå spurt hvorfor han våget å gå fram. 

– Du skjønner, jeg så det satt ei kråke på 

stedet, så da var det nok ingen levende 

mennesker der lenger, svarte han. (tl)

januar/februar

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?