januar/februar

More documents

Recommendations

Info

GRAFIKK: TORE ELLINGSEN HEIMEVERNET ØYNE OG ØRER Heimevernets overvåking og kontroll er sentralt for Forsvaret. E t ko omplett 88 JANUAR/FEBRUAR 2013 opplegg for O/K kan bestå av det te: Ko Kontroll ollpatrul truljer rulj I den hensikt hen hensikt hen hensikt å å k o n t r rol olle r e og/eller ler vise tils tilst ede edevæ værelse. or Overvåking og kontroll (O/K) er et av HVs kjerneoppdrag, i tillegg til objektsikring. Den omfatter summen av tiltakene som settes i verk for å avdekke aktivitet som truer HVs egne oppdrag. – Effektiv overvåking og kontroll gir derfor sjefer på alle nivå beslutningsgrunnlag til å iverksette mottiltak innen eget ansvarsområde, forklarer kaptein Tore Allan Grønning, Han er en av forfatterne av «Håndbok for Overvåknings- og Kontrolltroppen». Informasjon. Kjernen i overvåking og kontroll er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i et operasjonsområde. Dette utføres ofte av egne O/K-tropper – som direkte støtte til et objektsikringsområde som passer på et viktig objekt. I tillegg har distriktssjefen egne utrykningstropper (URS) som fungerer som sjefens knyttneve eller reserve. Disse kan reagere på det O/K-troppene finner. Hensikten med O/K er å skaffe opplys- Overvåking og kontroll innebærer: ninger om motstanderens styrke, gruppering og virksomhet i et område, forklarer kaptein Grønning. – Målet er å bruke denne kunnskapen til å hindre fiendtlige aksjoner eller å bekjempe fiendtlige styrker/ grupperinger. Avgjørende. En kombinasjon av observasjonsposter og patruljer vil i mange tilfeller være den beste tilnærmingen til løsning av et overvåkningsoppdrag. Til mobil overvåking bruker HV primært patruljer med kjøretøy. Disse kontrollerer veisystemer og viktige lende i tilknytning til egne objektsikringsoppdrag. – Noe av det viktigste for en sjef er å ha best mulig kontroll over hva som foregår i eget operasjonsområde, herunder også aktivitet i naboteiger, som kan få konsekvenser for egen oppdragsløsning, oppsummerer Grønning. RUNE HAARSTAD, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet Veeikontrollpost ( VKP) Etablere og driftt e v ei eikontrollpost ( VKP) i å14 ■ Avpatruljering av viktige vei- eller jernbanestrekninger ■ Avpatruljering av viktige områder til fots, med kjøretøy, fartøy eller småfly ■ Etablering av observasjonsposter ■ Etablering av veikontrollposter ■ Etablering av andre kontrollposter inn mot objekter eller viktige områder ■ Oppklaring hvis uvedkommende/mistenkelige virksomhet rapporteres ■ Grensekontroll Veikontrollpost Nivå 1: Diskret kontroll av alle passerende kjøretøy Posten registrerer passerende OOG G kjøretøy, KKONTROLL O NTR og Oalle LL registreringsnummer noteres. Utenlandske kjøretøy henvises til søkegruppen for kontroll. Nivå 2: Stansing av alle kjøretøy med kontroll Registrering av identitet og registreringsnummer. Mistenkelig kjøretøy henvises til søkegruppen for skarp kontroll. Nivå 3: Skarp kontroll Alle kjøretøy stanses. Registrering av identitet og registreringsnummer. Nivå 4: Veikontrollposten sperres for all ikke autorisert adgang Livvakt eller eskorter som er meldt skal ikke avkreves legitimasjon. Militært personell med gyldig feltrop kan ved tvil om identitet avkreves militær identifikasjon. Kontaktpatruljer er I den hensikt å oppp retthold etth ett olde visue visu ll kon o takt med definert personell/ o a v vde dde delin lin g g. JANUAR/FEBRUAR 2013 89
HEIMEVERNET Økt operativ effekt Fornying skal øke den operative effekten i Heimevernet. Den viktigste bidraget til samfunnet er beredskapsklare avdelinger. 45 000 soldater over hele landet kan settes opp, og gjøres klare til oppdragsløsning. Av disse skal HV i fremtiden ha 3000 soldater fra innsatsstyrkene som er klare innen 24 timer. Styrking. Heimevernet er den suverent største delen av Forsvaret, dersom vi måler i antall kvinner og menn. Hovedoppdraget er å beskytte mennesker og viktig infrastruktur over hele landet. Dette er et oppdrag som krever store styrker. For å sørge for at dette blir styrker med operativ effekt, vil HV sette i verk en rekke tiltak, som skal gjøre oss bedre i stand til å løse oppdrag. Distriktene styrkes med kompetanse fra Sjøheimevernet og overtar ledelsen av alle HVstyrkene. I tillegg vil innsatskommandoene i SHV styrkes med stadig tjenestegjørende offiserer. Distriktsstabene styrkes med stillinger innen beredskap og planarbeid. Evne. Norge er et langstrakt land med enorme arealer, og Forsvarets stående styrker er relativt få i antall. – Det er derfor stor sannsynlighet for at det fra Forsvarets side er HV-soldaten som først møter utfordringen når det oppstår en krise i landet, sier generalinspektør for Heimevernet, Kristin Lund. Når områdestrukturen har trent på sine lokale objekter, og når materiellet er lagret lokalt, oppnår Heimevernet den beste reaksjonsevnen fra Forsvarets side på de aller fleste plasser i landet, mener Lund. RUNE HAARSTAD, presse- og informasjonsoffiser i Heimevernet BEDRE FORBEREDT: HVs nye tiltak skal øke den operative evnen. Målet er å gjøre Heimevernet bedre i stand til å løse oppdrag. FOTO: RUNE HAARSTAD 90 JANUAR/FEBRUAR 2013 Beste elev. 42 nyutdannede UB-korporaler fikk sine distinksjoner og diplomer for fullført skolehalvår under HVs befalsskoles juleavslutning i desember. Etter jul startet de på sitt plikthalvår i ulike stillinger i Heimevernet og Hæren. Flere utmerkelser ble delt ut, blant annet til UB-korporal Jakob Tønnesen (bildet) som var beste elev på sitt kull. Major Rino Kristoffersen og kommandør Lars A. Aulie var til stede på avslutningen. FOTO: VELFERDEN, GP SNURR FILM! På filmskytebanen får HVs befalselever kjørt seg. Scenarioene de trener på, er nøye utarbeidet for å teste soldatenes skjønn. Målet er at de skal handle i henhold til vurderingsevne (Rules of engagement) og har hjemmelsgrunnlag i det de foretar seg. – Vi har hendelser for både nasjonale og internasjonale operasjoner, rundt 80 totalt, sier major Øyvind Omholt. De fleste er hverdagssituasjoner som kan løses uten våpenbruk, og stort sett holder det at eleven bruker stemmen. – Med dagens trusselbilde er det noe av det mest realistiske vi kan trene på, sier Omholt. Kan eskalere. «Lykke til videre med orienteringen», sier en av befalselvene. Han har akkurat hjulpet en dame som har løpt feil og har med andre ord ikke vært nødt til å bruke makt for å løse sin oppgave. – Trening i maktanvendelse (TIM) er veldig viktig og filmskytebanen gir en unik «live interaction». Soldatene får til de grader trent på å kommunisere, forteller Omholt. Eskalerer soldaten, eskalerer det på film også, figurantene reagerer nemlig kontant på det soldaten gjør. Formålet er gjøre soldaten bedre. HV i Stor-Oslo i 65 år. Gjennom egne ord og bilder er HV-02s eget personell bidratt i en bok om hovedstadens HV-distrikt, fra opprettelsen i 1947 og frem til i dag. Siden HV-02 er lokalt rekruttert berører denne boken de fleste av de over 90 000 menn og kvinner som gjennom årene har tjenestegjort der. HV-02 har utviklet seg fra en stor og relativt enkelt organisert, trent og utrustet avdeling, til dagens mindre og mer spesialiserte. For de som er interessert i boka, send epost til hv-02boka@ok-service.no VAKTSOM: Befalselev Ørjan Sandvik Tønnensen er på vakt. Sersjant Thomas Dahl og medelevene følger nøye med på filmskytebanen. FOTO: MARTHE BRENDEFUHR Bedre grep. Omholt er en av ildsjelene som jobbet med å få filmskytebanen opp å gå. Prosjektet med filmskytebanen startet i 2002 og ble ferdigstilt i 2006. Da fikk samtlige HV-distrikt hver sin. – De siste fem–seks årene har soldatene blitt veldig bra, de vurderer situasjonene og er mentalt på plass. Måten de handler på viser at de har et godt verdigrunnlag og menneskesyn. Det som alle derimot må trene mer på, er ildhåndgrep og våpendrill – det er jevnt over for dårlig, sier Omholt. Forståelse. Situasjonene de må håndtere varierer fra strippeforespørsler til skuddvekslinger. Det utfordrer både soldatenes situasjonsforståelse og reaksjonsevne. Befalselev Alf Arnesen (19) innrømmer at han har oppdaget nye sider ved seg selv. – Jeg lærte meg selv bedre å kjenne i for- hold til hvordan jeg oppfører meg i utrygge situasjoner. Jeg ble mer usikker enn jeg trodde jeg kom til å bli bare av at det kom noen inn i bildet. Det var ikke alltid grunn til det, siden de fleste situasjonene var helt vanlige, sier han. Medsoldat Jørg Sondre Tomstad (22) føyer til at det tok lang tid før han brukte de maktmidlene han hadde til rådighet, og han fikk en bedre forståelse for hvor grensene går. – Forsvaret bør satse mer på TIM. Det er på mange måter en bevisstgjøring på et av de viktigste aspektene til Forsvaret. Det å bruke makt er jo ikke noe man skal ta lett på, påpeker Tomstad. MARTHE BRENDEFUHR, elev HVBS her&nå KRISTIN LUND Generalmajor Generalinspektør for Heimevernet Antallet kvinner i Forsvaret er for lavt. Dermed går vi glipp av mangfold og viktig kompetanse. Trenger de beste Forsvarets oppgaver blir mer spesialiserte og bredere sammensatt. Veien mot bedre oppgaveløsning går blant annet gjennom økt mangfold og riktig kompetanse. Perspektivene til kvinner og menn er forskjellige på grunn av utdanningsbakgrunn, ferdigheter, personlige egenskaper, erfaring og livsløp. Vi trenger de beste, og Forsvaret må derfor kunne velge fra hele befolkningen: fra begge kjønn. Dermed gjenspeiler også Forsvaret samfunnet på en bedre måte. Heimevernet rekrutterer lokalt. Vår organisasjon skal «verne, vokte og virke» fra Lindesnes i sør til Honningsvåg i nord. Særlig våre nordligste fylker er tynt befolket, og vi har derfor «NÅ ER TIDEN MODEN FOR AT ALLMENN VERNEPLIKT INKLUDERER KVINNER» en utfordring med å løse vårt militære samfunnsoppdrag, fordi vi simpelthen ikke får nok personell. Verneplikt for kvinner kan – som ett av flere tiltak – avhjelpe dette. Samtidig får vi tilført kvinner med unik sivil erfaring og kompetanse. Mye av min karriere er tilbrakt under fjerne himmelstrøk. Fra min tid i Libanon, i Saudi-Arabia, i Bosnia, i Kosovo og i Afghanistan har jeg opp- levd nettopp hvordan kvinneperspektivet er særdeles viktig med tanke på det fredsoppdraget en flernasjonal styrke er satt til å løse. I flere av de konfliktområdene hvor Forsvaret er engasjert internasjonalt, er det vanskelig for mannlige soldater å få kontakt med kvinner og barn. Dette er kulturelt betinget, fordi kommunikasjon mellom lokale kvinner og mannlige utenlandske soldater er ikke akseptert. Kvinner i uniform kan dermed være en del av fredsløsningen og en langsiktig utvikling i positiv retning. FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 omhandler kvinner, fred og sikkerhet og vektlegger at kjønnsperspektivet skal inkluderes i militære operasjoner. Norge har forpliktet seg til å følge opp denne, og som nasjon må vi derfor øke kvinneandelen nasjonalt og internasjonalt. I 2013 er det 30 år siden Norge innførte full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Dette har ikke vært nok – fortsatt er kvinnene sterkt underrepresentert i vårt moderne innsatsforsvar og vi går derfor glipp av mange av de beste. Som kvinne og som generalinspektør er jeg utålmodig. Nå er tiden moden for at allmenn verneplikt inkluderer kvinner . JANUAR/FEBRUAR 2013 91
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5 and 6: innhold Satsar på sanitet Sjøfors
Page 7 and 8: dette skjer ›› februar ■ MØT
Page 9 and 10: FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI k
Page 11 and 12: aktuelt SABOTØREN Først etter ang
Page 13 and 14: annonser Kunstoffiseren Kristin Arn
Page 15 and 16: aktuelt ›› sanitet i Sjøforsva
Page 17 and 18: samtalen F utfordrer to personer ti
Page 19 and 20: PÅ ØRA LØS Forsvaret vet ikke hv
Page 21 and 22: dokument ›› støyskadene Skadel
Page 23 and 24: » dokument ›› støyskadene god
Page 25 and 26: portrett Det er særlig to barndoms
Page 27 and 28: teknikk&viten Rivetesten En testriv
Page 29 and 30: utsyn KNUT S. VIKØR, professor i M
Page 31 and 32: meninger Internasjonale operasjoner
Page 33 and 34: folk brudeparet Laurdag 21. juli ga
Page 35 and 36: aktiv - Ok, i dei neste telemarkssv
Page 37 and 38: kultur Offiserskorpset og krigen Op
Page 39 and 40: ordgolf hva er dette? Ved å bytte
Page 41 and 42: HÆREN Beste elev Ni intense uker p
Page 43 and 44: SJØFORSVARET Reine-klassen byter e
Page 45: LUFTFORSVARET Testes til det ekstre
Page 49 and 50: HOVEDKVARTERET Tettere samarbeid sk
Page 51: AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsred

januar/februar

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?