januar/februar

LUFTFORSVARET
Testes til det
ekstreme
Nye F-35 fly skal tåle svært tøffe
påkjenninger. Nå testes flyene i California.
Testflygeren Vincent «Ice» Caterina lar sin 16
tonn tunge F-35A falle mot jorden mens han
tvinger nesa på flyet opp og bort fra fartsretningen.
Hele maskinen rister, en stor hvit kondenssky
formes bak ham. Påkjenningen er
enorm, men maskinen lystrer fortsatt stikka, og
motoren går som den skal til tross for at luftinntakene
peker nesten 50 grader bort fra der de
gjerne vil være. På en F-16 hadde grensen blitt
nådd allerede ved 25 grader. F-35 derimot kan fly
under disse ekstreme påkjenningene og sørge for
at flygeren fortsatt kan løse oppdraget.
– Dette er noe av den mest krevende testingen
som har blitt gjort på F-35 så langt, og igjen har
maskinen bevist at det ikke er noe å si på egenskapene
i lufta, tvert imot, forteller brigader og
tidligere F-16 flyger Morten Klever, som er
nestleder i det norske kampflyprogrammet.
2013 et viktig år. Mens testingen fortsetter i
USA, er det også utvikling i programmet her
hjemme. I 2013 vil regjeringen be Stortinget om
fullmakt til å bestille de første flyene som etter
planen skal leveres til Norge i 2017.
– Grunnen til at dette skjer nå, er at vi ønsker å
sikre at overgangen mellom F-16 og F-35 skjer på
best mulig måte, forklarer Anders Melheim, som
86 JANUAR/FEBRUAR 2013
FOTO: BØRGE SANDNES/HV-01
er programdirektør i kampflyprogrammet i
Forsvarsdepartementet.
– Vi har som mål at F-35 skal kunne begynne
grunnleggende operasjoner i Norge, altså nå
«Initial Operating Capability», fra 2019. Da må
vi ha fly, personell, base og tilstrekkelig erfaring
bak oss til å vite at vi kan gjøre jobben. Da må vi
begynne bestillingene nå. Dette gjør at 2013 blir
et svært viktig år for programmet».
Dette er fremtiden. Fra siste F-35 leveres til
Norge rundt 2024 har man planlagt at F-35 skal
være i drift i minst 30 år. Det vil si at flyet vil
være en helt sentral del av det norske forsvaret
frem til 2054 eller lenger. I denne perioden skal
det kunne løse alle typer oppdrag for Norge i
fred, krise og krig, og Morten Klever er klar på at
dette er det bare et bemannet kampfly som F-35
som kan gjøre.
– Selv om andre teknologier og kapasiteter er
på vei, så vil disse i overskuelig fremtid bare
supplere, og ikke erstatte, bemannede kampfly.
Derfor investerer både vi og en rekke andre land
i akkurat dette flyet. Dette er fremtiden, sier han.
ENDRE LUNDE,
Kommunikasjonsrådgiver i Forsvarsdepartementet
Reddende engler. Rolf Werner Lauritzen fra Moss hadde englevakt da nabo og
HV-soldat Hans Jørgen Skukkestad reddet livet hans med hjertekompresjon.
Hjerteinfarktet i fjor var så alvorlig at førstehjelpen var avgjørende. Lauritzen fikk møte
sine redningsmenn. På bildet står (fra venstre) Hans Jørgen Skukkestad (HV-01),
helikopterpilot i 330 skvadronen Dag Jakobsen, Rolf Werner Lauritzen og Terje Strand,
anestesilege ved Ullevål sykehus).
HARD TEST: Omfattende testning av Norges nye kampfly F-35
pågår for fullt av amerikanske piloter. FOTO: LOCKHEED MARTIN
her&nå
BÅRD REIDAR SOLHEIM
Oberst
Sjef ved 132 Luftving
Utfordringen blir om vi klarer å
få med oss personellet videre.
Status Bodø
Bodø Hovedflystasjon ble vedtatt nedlagt i
Stortinget 14. juni 2012.
Når jeg møter kollegaer fra andre avdelinger i
Forsvaret, får jeg ofte spørsmålet: «Hvordan er stemningen
oppe i Bodø?» Svaret mitt er: – Stemningen
er god – slik jeg har opplevd den siden jeg for første
gang satte mine ben på stasjonen i 1989.
Dette tror jeg ikke er fordi personellet ved Bodø
hovedflystasjon ikke respekterer, eller ser alvoret i,
stortingets vedtak i juni i fjor, men heller et uttrykk
for en enorm lojalitet og stolthet til arbeidet den
enkelte gjør på flystasjonen. De ansatte venter fortsatt
spent på avklaringer fra Luftforsvarets ledelse
når det gjelder den detaljerte
«AVDELINGER MÅ
NÅ FRAM MED
TILBUD TIL ALLE
DELER AV DEN
MODERNE
FAMILIEN»
planen for når drift av de
ulike kapasitetene skal avsluttes
i Bodø. Men i den daglige
driften ser jeg stor innsats
– som alltid.
Utfordringen for
Luftforsvaret i tiden fremover
er hvordan vi kan få med oss
videre både det personellet
som er nødvendig for å drifte
et kampflyvåpen i verdens-
klasse og ikke minst den kvaliteten som «ligger i
veggene» etter over 60 års drift.
Det jeg er sikker på, er at de ansatte i Bodø er beredt
til å møte de utfordringene som ligger foran oss i årene
som kommer.
Den enkelte medarbeider må i løpet av de nærmest
årene ta noen valg. Valg som vil prege familiers
fremtid. Derfor legger jeg også vekt på at de avdelinger
i Forsvaret som har ambisjoner om å overta
noen av flystasjonens svært kompetente medarbeidere,
må nå fram med tilbud til alle deler av den
moderne familien.
Tross omstillingen, året vi nå går inn i, ser ut til å
bli det travleste på lang tid for de ansatte. I tillegg til
å drifte kampflyberedskapen i nordområdene gjennom
Nato QRA (Quick reaction Alert) skal vi fortsette,
og utvide, det nordiske kampflysamarbeidet.
Vi skal delta på komplekse øvelser i inn- og utland,
og vi skal sist, men viktigst, følge opp mottoet som
står på patchen på skuldrene til mine ansatte –
«Alltid beredt til strid» –i en uforutsigbar verden.
JANUAR/FEBRUAR 2013 87