januar/februar

SJØFORSVARET
Reine-klassen
byter eigarar
Kystvakta og Marinens logistikkvåpen
har teke over kvart sitt fartøy
frå Sjøheimevernet.
I statsbudsjettet for 2013 vart det avgjort at
Sjøforsvaret skulle overta fartøya Magnus
Lagabøte og Olav Trygvasson frå Sjøheimevernet.
Endringar. Fartøya vart bygde i høvesvis 2011 og
2010 av Gryfia shipyard i Szczecin, Polen. Fartøya
høyrer til Reine-klassen, som er ei modifisert utgåve
av Nornen-klassen til Kystvakta.
Magnus Lagabøte vart ein del av Kystvakta 15.
januar og deretter sett rett ut i teneste. Det vil
seinare verte gjort endringar på fartøyet for å tilpasse
det til lettbåtane til Kystvakta. Dette vil
truleg skje i mars.
Godt eigna. Magnus Lagabøte går inn i ei rolle
som indre kystvakt i kystnære område utanfor
Finnmark.
– Fartøyet har ein konstruksjon som taklar hardt
vêr, noko som gjer at det eignar seg godt for ei
indre kystvaktrolle. Funksjonell ombygging skal
skje ved eit seinare høve, seier sjefen for
Kystvakta, flaggkommandør Lars Saunes.
Olav Trygvasson vart teke over av Marinens
logistikkvåpen 11. januar.
– Fartøyet skal brukast som skulefartøy for
navigasjon til å støtte Sjøkrigsskulen, seier senior
stabsoffiser, orlogskaptein Thorvald Dahll,
Marinens logistikkvåpen.
Skage S. Skrunes, presse- og informasjonsassistent
i Sjøforsvaret
ENDRINGAR: Reine-klassen skal endrast noko.
FOTO: NILS BERNT RINDE
82 JANUAR/FEBRUAR 2013
GOURMET: Kråkebollar vart
henta opp fra fjøra.
FOTO: MARIUS ANDRÈ J. STENBERG
SKOLE TIL SJØS
90 lærlingar bruker eit skoleår i arbeid for Kystvakta – kvart år.
Dei to elevane Henrik Johansen (17) og
Sigurd Pedersen (18) går matroslinja på Ytre
Namdal vidaregåande skule. Over ein periode
på nesten tre veker skal dei segle med KV
Bergen.
– Det er triveleg her. Eg hadde sett meg føre
at det skulle vere mykje meir militært og
strengt, fortel Pedersen.
Gutane er til no veldig nøgde med opplegget
som er laga i stand for dei på kystvaktfartøyet.
– Her får me jobbe mykje meir praktisk og
opplever meir enn kva me gjer på skule-
benken heime. Det er på same tid mykje nytt
og masse for oss å lære. Eg trivst, fortel ein
smilande Johansen.
Kombinerest. Løytnant Tor Anders Puck er
nestkommanderande på KV Bergen og har
hovudansvaret for elevane medan dei er til
havs.
– For oss så handlar det om å vise ungdomane
dei sjansane me kan tilby dei på
havet. Mange av elevane vel å ta læretida si i
oljenæringa, så det er viktig for oss å syne for
Marinemat frå fjøra. Før jul fekk kokkane på fregatten KNM Thor Heyerdahl ei oppgåve
utanom det vanlege. Under kyndig rettleiing frå Nasjonalt institutt for ernæring og sjømat
laga dei til eit måltid av ingrediensar dei sanka i fjøra sjølve. Blant dei kortreiste råvarene
var breiflabb, kråkebollar, krabber, tang og algar. Marinbiolog Arne Duinker meiner dette
er kunnskap som Marinen kan gjere seg god nytte av både her heime og på tokt i utlandet.
Fregattmannskapet fekk bistand frå Dykkar- og froskemannssenteret på
Haakonsvern til å hente opp delikatessene.
dei at det òg finst gode høve i Forsvaret.
Hjå oss kan dei i tilegg «spare» eit år ved å
kombinere fyrstegongstenesta med
læretida, fortel løytnanten.
130 elevar. Gjennom faget «Prosjekt til
fordjuping» er målet at elevane i den
vidaregåande skulen skal få eit innsyn i
korleis arbeidslivet fungerer. Kystvakta er
ein stor lærebedrift, og i året 2012 hadde
kystvaktfartøya om lag 130 elevar frå
vidaregåande om bord. Desse vert
spreidde over heile kystvaktflåten, og
elevane kan ha opp til tre veker til sjøs.
Elevane sett pris på tida på fartøyet, og
Gjennom faget «prosjekt til
fordjuping» får elevane
oppleve kvardagen i
Kystvakta. Her er elevane
Henrik Johansen og Sigurd
Pedersen med på fiskeriinspeksjon.
FOTO: INGRID ASPØY
det er skipssjef på KV Bergen,
kapteinløytnant Ståle Vorland, godt nøgd
med.
– Det er gjevande for oss å ha engasjert
ungdom med oss. På Kystvakta har me tid
til dei, og elevane kan lære mykje – om
dei berre vil det sjølv. Me har mykje kompetanse
om bord, og me trivst saman.
Dette viser seg att på elevane som gjerne
ynskjer seg tilbake etter ein periode som
utplasseringselevar. Det tek me som eit
godt teikn, fortel skipssjefen.
INGRID ASPØY, presse- og
informasjonsassistent i Sjøforsvaret
her&nå
HARALD-MAGNE FURU
Kommandørkaptein
Sjef for Ramsund orlogsstasjon
Ramsund orlogsstasjon har utviklet
seg fra lokalt forsvarsanlegg til
hovedbase i nord.
Hovedbasen i nord
Ramsund her gjennom de siste 100 år vært en sentral base
for Sjøforsvarets etablering og virksomhet i nord. I forhold
til Norges sikkerhetspolitiske situasjon og i de senere år
med sterkt søkelys på nordområdene har Ramsund spilt en
sentral rolle.
I 2010 ble Ramsund orlogsstasjon tilbakeført til
Sjøforsvaret og omfatter i dag Ramsund og Trondenes i
Harstad. Utviklingen ved orlogsstasjonen de siste to årene
viser et sterkere søkelys mot Ramsund og Trondenes som
en moderne base med kvalitative kapasiteter rettet mot
Sjøforsvarets avdelinger. I Ramsund er FLO vedlikehold
maritime etablert med et moderne verksted. De har fagkompetanse
til å støtte alle Sjøforsvarets fartøyer og avdelinger
unntatt fregattene, med
«VI HAR SETT
EN BETYDELIG
ØKNING I BRUK
OG AKTIVITET»
vedlikehold og modifiseringer.
De to siste årene har vi sett en betydelig
økning i bruk og aktivitet.
Hovedoppdraget til orlogsstasjonen er
å levere kvalitetsmessige og effektive
basetjenester til brukere i Sjøforsvaret.
I tillegg til dette skal vi støtte øvrige
militære avdelinger med støttetje-
nester. Sjef Ramsund orlogsstasjon er lokal koordinerende
myndighet for region Ramsund og Harstad som strekker seg
fra Herjangen i nord og vestover. Dette innebærer et
koordinerende ansvar for Forsvarets aktiviteter innenfor
gjeldende region.
Ramsund orlogsstasjon er etablert med to baseavdelinger i
henholdsvis Ramsund og Trondenes. Vakt og sikring er en
av våre hovedoppgaver. Dette medfører at vi er eneste
militære avdeling i regionen som har en gripbar vakt- og utrykningsstyrke
som er tilgjengelig 24/7 – 365 dager i året.
Dette er en ressurs som også er gripbar ved ulykker hvor
Forsvaret må bistå det sivile samfunnet. Ved basen er det
etablert et moderne skyte- og øvingsfelt for både konvensjonelle
styrker og spesialstyrker.
Forsvarets tilstedeværelse og satsing på Ramsund og
Trondenes tilsier at dette er en sikker arbeidsplass for ca.
400 personer. Forsvaret satser i dag på videreutvikling og
vekst i Ramsund og Harstad, eksempelvis skyte- og øvingsfelt,
etablering av flytekai og understøttelse av ubåt i nord,
oppgradering av boligmasse og messer, samt PCB-opprydding
i Ramsundet.
I tiden fremover vil vi nok se en større tilstedeværelse av
marinefartøy ved basen som et resultat av satsningen.
JANUAR/FEBRUAR 2013 83