januar/februar

More documents

Recommendations

Info

FOTO: TROND ENEMO FOTO: 330-SKVADRONEN kort fortalt Spadestikk på Bæreia Byggingen av et nytt og moderne for - legningsbygg og rehabilitering av dagens hovedbygning er satt i gang hos Forsvarets veteran senter på Bæreia. Nybygget får navnet Meymaneh og vil inneholde 24 moderne forlegningsrom, stort møterom og rom for lege og sykepleier. Hjelper måtte hjelpes Redningshelikopteret på Banak måtte selv ha hjelp etter ei hard landing på en fjelltopp. Det var rett før jul at helikopteret landet på fjelltoppen. Det måtte senere berges av et russisk MI-26-helikopter, som løftet ned Sea King-en. 14. januar ankom havaristen med veitransport til AIM Norways verksted på Kjeller. Den mest synlige skaden var understellet som var knekt. Kartlegger helsefare Forsvaret vil se på om det er sammenheng mellom utarmet uran og kreft hos Kosovoveteraner. Norske styrker deltok i Natos operasjoner i Kosovo fra 1999. Forsvarets sanitet skal nå kryssjekke ulike helseregistre for å avklare om det er overhyppighet av sykdom hos disse veteranene. Statens strålevern gjennomgikk i 2001 den inter - nasjonale forskningen på bruk av utarmet uran i Kosovo. Det ble da ikke påvist sammenheng mellom utarmet uran og helsefare. 8 JANUAR/FEBRUAR 2013 Etterretning fulgte gisseldramaet tett Det var den 17. januar at en terrorgruppe angrep et gassanlegg i sørøst-Algerie. Dagen etter gikk algeriske styrker til angrep mot gisseltakerne. Militæraksjonen varte til og med 20. januar. Totalt 17 Statoil-ansatte var ved gassanlegget, fem nordmenn var fortsatt savnet da F gikk i trykken. Norsk etterretning fulgte gisselaksjonen i Algerie tett, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide. – Norge har en moderne etterretningstjeneste som er i internasjonal førsteklasse. Gjennom dette dramaet har de kunnet skaffe informasjon Fatal ulykke ble film 27 år etter tragedien i Vassdalen er det lagd en kortfilm om skredulykken hvor 16 soldater omkom. Premieren fant sted på filmfestivalen i Tromsø i januar. Eivind Hovin, som var sersjant og lagfører i 1986, er en sentral skikkelse i filmen. Sammen med de fleste overlevende fra troppen besøkte han Vassdalen høsten 2011. Da var også regissør Gunnar Sohlberg Hagen med på turen. – I varierende grad sliter folk fortsatt med traumer – jeg merker det selv også. Men de fleste er i jobb og klarer seg bra. Med filmen føler jeg det er satt et verdig punktum, sier Hovin. «Den siste marsjen» er 40 minutter lang og er produsert av «News On Request» i Bodø. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no og analysere informasjonen, sier Eide til NRK. Regjeringen var svært opptatt av å holde disse opplysningene tilbake mens aksjonen pågikk. Man var opptatt av å ikke si noe som kunne påvirke hendelsesforløpet. Forsvaret sendte to fly med medisinsk fagpersonell for å bistå og evakuere rammede. Evakueringsflyet tilhører SAS, men disponeres av Forsvaret. Det ble også sendt et Hercules transportfly. Flyet var bemannet av sanitetspersonell fra ulike miljøer i Forsvaret, deriblant Forsvarets spesialstyrker. GJENSYN: Eivind Hovin og Sven Arne Simonsen – sammen med systemoperatør Jon Bjarne Sjøthun fra 339-skvadronen. FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F • Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: 22 40 50 40. Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD På høg tid Når eg vert eldre, må eg sannsynlegvis bruke høyreapparat som direkte resultat av å ha vore soldat. Det seier den røynde offiseren oberstløytnant Rune Wenneberg i eit intervju i denne utgåva av F. Wenneberg er no tryggingsinspektør i Hæren. Andre som er omtalte i vår reportasje om støy i Forsvaret, snakkar ikkje om høyreproblem i framtida. Dei slit med dårleg høyrsel allereie, og dei er mange. Kor mange som har fått nedsett høyrsel på grunn av arbeidet, veit vi ikkje. Det veit ingen – heller ikkje Forsvaret. Dei fleste soldatar i risikoutsett teneste har blitt følgde opp av arbeidsgjevaren. Forsvarets sanitet har målt høyrsla, og den einskilde kan gå tilbake og finne utviklinga og status i journalen sin. Det er sjølvsagt viktig for – så vidt mogleg – å unngå vidare reduksjon av høyresansen og hindre at arbeidstakaren får oppgåver han eller ho ikkje lenger meistrar. Arbeidsgjevaren har ansvar for at den tilsette ikkje blir utsett for helseøydeleggjande situasjonar. Difor kan også erstatning kome på tale. No veit alle at militær teneste kan vere risikofylt, til dømes under internasjonale operasjonar. Blir ein skoten på, er det fare for meir enn høyrsla. Vi vil aldri kunne fjerne alle farefulle situasjonar. Det er ikkje til hinder for at alt blir gjort der det kan gjerast noko for å verne den enkelte. «Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie noko om omfanget av høyrselsskadane totalt» 20 år siden redaksjonelt ■ Lærlinger i flyfag hadde langt høyere lønn enn sine lærere. Befalet måtte jobbe opptil 12 år for å nå sine elevers lønn. – Vi føler oss forbigått, sa fenrik Tore Liverød ved Bodø hovedflystasjon. ■ Forsvarsdepartementet avslo søknaden fra en 24-årig Asker-mann da han søkte om fritak fra militærtjeneste med bakgrunn i sin overbevisning som buddhist. Saken endte i herredsretten, og her fikk mannen medhold i sitt krav om fritak. Forsvarets sanitet skal ha ros for det omfattande arbeidet som er gjort for å kartleggje høyrsla til den enkelte. Det er likevel meir enn underleg at etaten ikkje enno har greidd å organisere det omfattande materialet. Forsvaret treng statistikkar for å kunne seie noko om omfanget av høyrselsskadane totalt, om kvar risikoen er størst – og om dei viktigaste årsakene. Slik kunnskap gjer det lettare å setje inn målretta tiltak. Når sant skal seiast, har vel ikkje alle tilsette vore like flinke til å bruke det verneutstyret som er tilgjengeleg heller. Dei har ikkje teke problemet på alvor før det var for seint. Det har hatt noko med kulturen å gjere, sjølv om haldningane har endra seg noko dei siste tiåra. Vi kan vone at tilhøva har vorte betre, men eigentleg veit vi det ikkje. Brigader Dag Hjelle i Forsvarets sanitet seier til F at dei planlegg ei undersøking av høyrselsdata frå journalane til soldatar frå internasjonal teneste. Dei har vore så opptekne av anna arbeid, som skade - rapporten for Afghanistan, at denne høyrselsunder - søkinga ikkje har kunna vore gjort tidlegare. Det kan ikkje vere den einaste grunnen. Forsvarets sanitet har no hatt mange år på seg til å gjere noko meir med materialet sitt. I alle høve er det godt at dei som steller med slikt i Forsvaret, omsider seier dei ser alvoret. Det er ikkje for tidleg. 50 år siden ■ Den norske FN-bataljonen var endelig klar for innsats i Kongo. Den norske luftvernartilleribataljonen drev intensiv trening på Gardermoen før avreisen den 14. januar. Da skulle 333 norske soldater reise til en egen brakkeleir i Kamina. ■ Tekniker Ivar Brattli ved Bodø hovedflystasjon fikk mer enn heder og ære for en oppfinnelse til motorfestene på J. 47 flymotorer. Luftforsvarets premieringsråd tildelte han den nette sum av 2 000 kroner for oppfinnelsen som sparte Luftforsvaret for nesten 50 000 kroner i året. JANUAR/FEBRUAR 2013 9
dette skjer ›› februar ■ MØTE OG SEMINAR 30/1-1/2: Forsvarssjefen på nordisk baltisk møte i Litauen. 1-3/2: Internasjonal tryggingspolitisk konferanse i München. 4/2: Flo tema i Oslo militære samfund. 4-5/2: DSB sin årlege konferanse om samfunnstryggleik i Oslo. 5/2: Folk og forsvar-konferanse i Alta. 5-6/2: Cold Weather seminar Gardermoen. 5-7/2: Luftmaktseminar i Trondheim om UAV. 6-7/2: Arbeidsmøte FSB-FOH i Kirkenes. 11/2: «Smart defence» i Oslo mil. samfund. 11-12/2: Tryggingskonferanse, Atlanterhavskomiteen Oslo. 13-22/2: Skredvarslingskurs i Troms. 18/2: Cyberforsvaret i Oslo mil. samfund. 19/2: Langeland-saka og landssvik i Lingeklubben, Oslo. 21-22/2: Forsvarsministermøte i Nato. 26/2: FFI-forum om forsking på årskull. 4/3: E-tenesta tema i Oslo mil. samfund. ■ KULTUR 27/1: Garden sin festkonsert i Oslo konserthus. 30-31/1: Stabsmusikken & Tor Endresen i Bærum kulturhus og Lillestrøm kultursenter. 1/2: Kommandanten sin festkonsert i Håkonshallen. 10/2: FMKN spelar i Alta. 13/2: Kveldskonsert med Gardemusikken på Rena. 14/2: Stabsmusikken på Akershus: Tristan & Isolde. 25-27/2: 70-årsmarkering for Vemork-aksjonen. 28/2: Stabsmusikken og musikkstudentar saman på Akershus festning. 1/3: Forsvarsministeren sin festkonsert i Oslo. ■ IDRETT 13/2: Forsvarssjefen sin skidag i Oslo. 2/3: NM i pistollangrenn Lygna, NROF Oslo. ■ ØVINGAR 1-14/2: Argo i Sverige. 4-8/2: Kvitmink i Troms. 4-15/2: EODEX i Ofoten. 11-15/2: Føringsøving KS på Setermoen. 25/2-15/3: Tundra, Ørlandet. 4/3: Start Thor og Rein 1. ■ ANDRE HØGDEPUNKT 30/1: Boklansering på PRIO, Midtausten. 4-17/2: Vinteraktivitetar på Bæreia. 11-19/2: HV-utveksling med Minnesota 40 år. 15/2: Søknadsfrist lærlingordninga. 25-28/2: Nestkommanderande for Nato i Europa vitjar Noreg. 4/3: E-tenesta legg fram si opne vurdering. 10 JANUAR/FEBRUAR 2013 FRAMTIDA: Om nokre år er Noreg med på å operere store UAV-ar frå ein base i Italia. Bileteksempel: Global Hawk. FOTO: USAF Deler erfaringar Luftmaktseminaret om ubemanna fly blei fulltegna på rekordtid. Når Noreg blir medeigar i Nato sitt fellesprosjekt med ubemanna fly, tar det bokstaveleg av – i dobbel tyding. – Vi ser på interessa at det tar av nå. Dei 250 plassane på luftmaktseminaret var fullteikna før fristen gjekk ut, fortel sjef på Luftkrigsskolen (LKSK), oberst Ole Asbjørn Fauske. LKSK er arrangør på vegner av Generalinspektøren i Luftforsvaret. Og dei har lukkast med å knyte til seg mange interessante foredragshaldarar frå inn- og utland tre dagar i byrjinga av februar. – Dette skal jo ikkje vere eit teknologiseminar; vi skal heller sjå på kva denne type teknologi betyr for Forsvaret. Kva har han å seie for forsvars- og tryggingspolitikken, for folkeretten og for bruk av militærmakt og strategiar? ramsar Fauske opp. Folkeretten. Norsk bruk av UAV avgrensar seg i dag til å vere eit lite fly som hjelper folk på bakken med å observere i nærområdet. Dei flya som Nato stasjonerer i Italia, vil likne meir på det amerikanske Global Hawk, altså fjernstyrte fly på storleik med eit kampfly som kan halde seg i lufta i timevis og ha oppdrag med å observere eller levere våpen i store område. NB: – På seminaret ynskjer vi å problemati - sere det som kan verke som lettvinte løysingar – eit billig fly styrt av ein pilot som sit langt unna målet. Vi veit at når teknologien er der, blir han også brukt. Men kva seier folkeretten, kva slags erfaringar har brukarane – i praksis amerikanarane – kva slags perspektiv har andre land? Og vi avsluttar med å sjå meir på lokale visjonar her heime i nord, seier Fauske. Erfaringar. Fauske påpeiker at seminaret på Luftkrigsskolen eigentleg er eit militær - maktseminar for alle delar av Forsvaret. Det går fram av lista over dei som skal ha ordet, her er alle forsvarsgreinene, forskings miljøa og den politiske leiinga representert. Halvparten av dei som skal halde foredrag er frå utlandet. Til dømes skal ein amerikansk UAV-pilot fortelje korleis dei lærer opp folka sine, og dei utdannar fleire UAV-pilotar enn vanlege kampflypilotar i dag. Staden er Trondheim i dagane 5. til 7. februar om du vil lære meir om fjernstyrte våpenplattformer. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 15. februar er frist for å søke lærlingordning og seniorkurs. 1. mars er søknadsfrist for å bli spesialsoldat og for treårig krigsskole. På samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det gjelder teknologi og materiell, må vi gjøre det samme med den menneskelige kapitalen. Vår menneskelige kapital I 2013 går vi ikke bare inn i et nytt år. Vi går inn i en ny langtidsperiode med en ny fireårsplan for utviklingen av Forsvaret. Målene for forrige periode er nådd, og vi kan si at den store omstillingen fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar nå er gjennomført. Forsvaret har lykkes svært godt med denne omstillingen, og vi trekkes frem som et eksempel til etterfølgelse innen statlig sektor. Det at Forsvaret har hatt et rekordhøyt tempo med krevende operasjoner særlig internasjonalt, men også hjemme i samme periode, gjør det desto mer imponerende. Dette har vært krevende for personellet og for organisasjonen, men det har gitt oss et vell av erfaringer og et svært godt utgangspunkt for kommende periode. Til tross for at denne store omstillingen er over, vil vi også i neste periode være avhengige av å endre oss for fortsatt å være et tidsmessig og relevant forsvar. Endringene vil særlig gjelde Luftforsvaret og vil være knyttet til innfasingen av nytt kampfly F-35. At menneskene er det viktigste i en organisasjon, er for meg en selvfølgelighet. Særlig gjelder dette i en organisasjon som Forsvaret som både har gjennomgått store omstillinger og samtidig hatt soldater i kamp i flere internasjonale operasjoner de siste årene. Samtidig viser historien at vi i Forsvaret ikke alltid klarer å leve opp til ambisjonen om å sette menneskene i sentrum. To viktige momenter for å lykkes med dette nå er kompetansestyring og ivaretakelse av Forsvarets personell. De to momentene henger sammen, men la meg dvele særlig ved det første momentet: kompetanse. På samme måte som vi fornyer og forbedrer oss når det gjelder teknologi og materiell, må vi også gjøre det samme med den viktige menneskelige kapitalen. Vi må bli enda flinkere til å rekruttere, ta vare på og videreutvikle dyktige medarbeidere. Selv om Forsvaret fungerer meget godt i dag, må vi planlegge for fremtiden og tenke langsiktig. Det er derfor svært gledelig at forsvarsministeren nå arbeider med en kompetansemelding for forsvarssektoren. Denne stortingsmeldingen vil danne utgangspunkt for en kommende reform innenfor kompetanse- og personellområdet i Forsvaret. Dette handler ikke om at personellet i Forsvaret ikke er kompetent i dag. Det handler om å sikre rett kompetanse for å møte fremtidens utfordringer. De må kunne mestre ny teknologi og det stridsmiljø som de skal kunne operere i. Jeg mener vi må være kontinuerlig nytenkende og kreative i hvordan vi tiltrekker oss og utvikler dyktige mennesker. Vi må se med nye øyne på hvordan vi samarbeider om og utveksler kompetanse med resten av samfunnet. Vi trenger en struktur som gjør at våre ansatte har sikkerhet og trygghet i livsløpet uten å måtte presses oppover i hierarkiet. Det må legges til rette for ordninger som sikrer at de som vil bli spesialister på sitt fagfelt, kan ha en karriere som verdsetter nettopp det. Og det er viktig å legge forholdene og virkemidlene til rette slik at Forsvaret kan anvende kompetansen der det er behov for den. Dette er tiltak og utvikling som ikke skapes over natten. Kompetansemeldingen vil være en vitamininnsprøytning i det gode arbeidet som allerede gjøres, og et startskudd for videreutviklingen av hvordan vi tar vare på vårt gull, den menneskelige kapitalen. Min målsetting er at personellet i Forsvaret skal oppleve at de er den viktigste ressursen, ikke bare høre det i festtaler. Her har alle ledere et ansvar, men et særlig ansvar hviler på skuldrene til oss i forsvarsledelsen som skal gi retningen for dette arbeidet. Ambisjonen for oss alle må være at Forsvaret også skal være en foregangsetat innenfor kompetansestyring og ivaretakelse av vårt personell. Harald Sunde, forsvarssjef «Vi må se med nye øyne på hvordan vi samarbeider om og utveksler kompetanse med resten av samfunnet» ledelsen JANUAR/FEBRUAR 2013 11
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5: innhold Satsar på sanitet Sjøfors
Page 9 and 10: FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI k
Page 11 and 12: aktuelt SABOTØREN Først etter ang
Page 13 and 14: annonser Kunstoffiseren Kristin Arn
Page 15 and 16: aktuelt ›› sanitet i Sjøforsva
Page 17 and 18: samtalen F utfordrer to personer ti
Page 19 and 20: PÅ ØRA LØS Forsvaret vet ikke hv
Page 21 and 22: dokument ›› støyskadene Skadel
Page 23 and 24: » dokument ›› støyskadene god
Page 25 and 26: portrett Det er særlig to barndoms
Page 27 and 28: teknikk&viten Rivetesten En testriv
Page 29 and 30: utsyn KNUT S. VIKØR, professor i M
Page 31 and 32: meninger Internasjonale operasjoner
Page 33 and 34: folk brudeparet Laurdag 21. juli ga
Page 35 and 36: aktiv - Ok, i dei neste telemarkssv
Page 37 and 38: kultur Offiserskorpset og krigen Op
Page 39 and 40: ordgolf hva er dette? Ved å bytte
Page 41 and 42: HÆREN Beste elev Ni intense uker p
Page 43 and 44: SJØFORSVARET Reine-klassen byter e
Page 45 and 46: LUFTFORSVARET Testes til det ekstre
Page 47 and 48: HEIMEVERNET Økt operativ effekt Fo
Page 49 and 50: HOVEDKVARTERET Tettere samarbeid sk
Page 51: AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsred

januar/februar

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?