januar/februar

aktuelt
SABOTØREN
Først etter angrepet på Hiro -
shima forsto Joachim Rønneberg
omfanget av Tungtvann s -
aksjonen.
– Vi skjønte at fabrikken på Vemork hadde stor
betydning. Flere fly med britiske soldater hadde
gått tapt i forsøket på å ta seg dit. Likevel skulle
operasjonen gjennomføres – koste hva det koste
ville, forteller Joachim Rønneberg.
I år er det 70 år siden det som blir kalt den dristigste
sabotasjeaksjonen under annen verdenskrig.
Om natten 28. februar 1943 sprengte en
gruppe norske soldater produksjonsutstyret for
tungtvann som tyskerne trengte for å utvikle
atomvåpen.
– Vi visste på forhånd at oppdraget var å ødelegge
en fabrikk som laget et spesielt stoff. Men
det var ikke før atombombene ble sluppet over
Japan mot slutten av krigen at jeg forsto den fulle
betydningen av aksjonen. Først da fikk vi se den
enorme kraften i våpenet som tyskerne hadde forsøkt
å utvikle, forteller Rønneberg.
Enveisbillett. Vi befinner oss i stua hos den eneste
gjenlevende tungtvannssabotøren. Gjennom
vinduet i huset utenfor Ålesund har vi utsikt mot
skarpe snødekte tinder i horisonten. Det var der
Rønneberg i ungdomsårene lærte seg å overleve i
vinterfjellet. Denne erfaringen var en forutsetning
for senere å kunne gjennomføre Tungtvanns -
aksjonen.
– Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme
forhold. På mange måter lærte jeg dette på
turer ute i Sunnmørsalpene, sier han og peker ut
mot vinduet.
For Hardangervidda er et ugjestmildt sted i
februar. Dagene er korte og kulda bitende. Men
det var altså her at seks soldater fra Kompani
Linge kom dalende i fallskjerm en månelys natt
senvinteren 1943. Der slo de seg sammen med fire
andre norske soldater i Grouse-gruppen. De hadde
overlevd flere måneder i fjellet med uvær og
matmangel.
Vanskelige valg. Sammen begynte de planleggingen
av den viktigste fasen av oppdraget – selve
angrepet mot fabrikken
– Det var stor sannsynlighet for at flere av oss
18 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013
19