januar/februar

More documents

Recommendations

Info

aktuelt ›› Vemorkaksjonen GUNNERSIDE: Det er 70 år siden Tungtvannsaksjonen. Joachim Rønneberg er den siste sabotøren og forteller om operasjonen. «Vår styrke var evnen til å operere under ekstreme forhold» JOACHIM RØNNEBERG ÆRET: Her hilser Kong Haakon på (fra venstre) Knut Haukelid, Joachim Rønneberg, Jens-Anton Poulsson og Arne Kjelstrup. FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM 20 JANUAR/FEBRUAR 2013 ville miste livet. Selv om vi hadde planlagt retretten var det usikkert om vi noen gang kom til å gjennomføre den. Dersom vi ble oppdaget, skulle vi kjempe oss fremover for å fullføre jobben. Å rømme eller bli tatt til fange var ikke et alternativ, sier Rønneberg som var leder for aksjonsgruppen med kallenavn Gunnerside. Nå sto han overfor den vanskelige avgjørelsen om hvordan de skulle komme seg fram til målet. – Vi kunne krysse hengebroen over juvet. Men vi var avhengig av å overrumple vaktene før de fikk slått alarm. Det var svært risikabelt, forteller han. Samme dag som angrepet skulle finne sted, sendte Rønneberg derfor sersjant Claus Helberg ned i juvet for å rekognosere. Både tyskerne og lokalbefolkningen mente det var helt umulig å ta seg opp de stupbratte skrentene. Men til alles forundring kom Helberg tilbake og fortalte at han hadde funnet en vei opp til jernbanelinjen som førte inn på fabrikken. Sporløst. Det er her sabotørene befinner seg om kvelden 27. februar 1943. Med uniformer gjennomvåte av svette etter klatringen, kutter de seg gjennom gjerdet inn til fabrikkområdet. Der tar de seg inn i bygningen hvor de overrumpler en vakt og plasserer sprengstoffet. Et halvt minutt «Vi var avhengig av å overrumple vaktene før de fikk slått alarm» etter at lunten er tent, lyder et brak idet tankene med 900 kilo tungtvann går i luften. Alarmen går og ganske snart leter store tyske styrker forgjeves etter nordmennene som allerede er på vei bort uten å etterlate seg spor i den harde snøen. De har klart det umulige og kan nesten ikke tro det selv. Uten å bli oppdaget har de sneket seg inn under nesen på tyskerne og satt en stopper for muligheten til å produsere atomvåpen. Ingen av de norske soldatene som deltok mistet livet. Tungtvannsaksjonen har derfor blitt stående som en av de mest vellykkede spesialoperasjoner under krigen. Selv 70 år etter brukes den fortsatt for å lære opp nye generasjoner av spesialsoldater. Spesialsoldater. – Hvert år gjennomfører Fallskjermjegertroppen en øvelse i fotsporene til tungtvannssabotørene. Den gir et godt treningsutbytte som også er overførbart til de opera - sjonene vi gjennomfører i dag. Det går på evnen til å overleve under vanskelige forhold. Men like verdifullt er det for de unge spesialsoldatene å lære om «spiriten» sabotørene hadde til oppdraget. Det var en enorm offervilje og ønsket om å gjøre en innsats for landet. Så når dagens fallskjermsoldater står i Hercules-flyet og skal hoppe ut over vidda, vet de mye om den historiske rammen for treningen. Dette er den beste måten å JOACHIM RØNNEBERG holde Linge-tradisjonen levende på, sier Tomas Adam som jobber som avdelingshistoriker ved Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando. Klatring. Tilbake i Ålesund står Rønneberg på toppen av en tysk kommandobunker med utsikt over kysten av Sunnmøre. – Den viktigste avgjørelsen under krigen var da jeg dro hjemmefra for å melde meg til krigstjeneste. Allerede da hadde jeg akseptert muligheten for å miste livet i kamp, sier han og peker ut ruta han fulgte ombord i fiskeskøyta «Sigurd» med kurs mot Storbritannia i 1941. Rønneberg har blitt 93 år gammel. Men han blir fremdeles ivrig når han kikker ut over skrenten som skråner bratt ned mot sentrum nedenfor. Han vokste opp ved foten av byfjellet Aksla. Og det går en rød tråd fra han klatret i bergveggen for å plukke nyper som guttunge – til han forserte det bratte juvet ved Vemork som Linge-soldat. – Men i barndommen ble vi stoppet av de voksne som lurte på om vi var helt tullete, smiler han. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN Tungtvannsaksjonen Operasjon Gunnerside ■ En militær, sabotasjeaksjon under andre verdenskrig. ■ Målet var å sprenge Norsk Hydros fabrikk på Vemork som produserte tungtvann. Tyskerne trengte dette i forsøket på å produsere atomvåpen. ■ 28. februar 1943 gjennomførte ni soldater fra Kompani-Linge operasjonen. ■ Operasjon Grouse/Swallow besto av: Jens-Anton Poulsson, Arne Kjelstrup, Knut Haugland og Claus Helberg. ■ Operasjon Gunnerside besto av: Joachim Rønneberg, leder, Knut Haukelid, Fredrik Kayser, Kasper Idland, Hans Storhaug og Birger Strømsheim. Filmer om Tungtvannsaksjonen Det er spilt inn to spillefilmer om aksjonen på Vemork. «Kampen om tungtvannet» fra 1948 er den norske versjonen, hvor flere av de som deltok i aksjonen spiller seg selv. «The Heroes of Telemark» er den engelske versjonen fra 1966. Her spiller Kirk Douglas og Richard Harris to av hovedrollene. Litteratur Knut Haukelid: «Kampen om tungtvannet» – Nasjonalforlaget, Oslo, 1953 Thomas Gallagher: «Assault In Norway: Sabotaging the Nazi Nuclear Program», Harcourt Brace Jovanovich, New York, 1975 Jens-Anton Poulsson: «Aksjon Vemork : vinterkrig på Hardangervidda», Gyldendal, Oslo, 1982 Jomar Brun: «Brennpunkt Vemork : 1940 – 1945», Universitetsforlaget, Oslo, 1985 Richard Wiggan: «Operation Freshman : The Rjukan heavy water raid 1942», Kimber, London, 1986 Dan Kurzman: «Blood and Water», Henry Holt, New York, 1997 Ray Mears: «The real heroes of Telemark», Hodder & Stoughton, London, 2003 Jostein Berglyd: «Operasjon Freshman : Forløp og etterspill», Vigmostad & Bjørke, Bergen, 2005 Jens-Anton Poulsson: «Tungtvannssabotasjen» – Orion, Oslo, 2006 Jens-Anton Poulsson: «The heavy water raid» – Orion, Oslo, 2009 Rune Borgan Isaksen: «I sabotørenes fotspor» ESMA Forlag, Lalm, 2010 Gunnar Myklebust: «Tungtvannssabotøren», Aschehoug, Oslo, 2011 Jack Rostøl og Nils Helge Amdal: «Kasper Idland, fra krig til kamp», Commentum forlag, Sandnes, 2011 JANUAR/FEBRUAR 2013 21
annonser Kunstoffiseren Kristin Arntzen Andersen hoppet av fra Sjøforsvaret for å bli illustratør. Men så valgte hun uniformen på nytt. SATSER: ORLOGSKAPTEIN Kristin Arntzen Andersen satser på Forsvaret – og kunsten. Sjøoffiseren og illustratøren bor med mann og to voksne døtre bare noen minutters kjøretur fra Haakons vern. For tiden er det her, ved spisebordet, hun maler bildene sine. Ofte er det naturmotiver med dyr. Med storslagen panorama til fjorden et steinkast unna mangler det ikke inspirerende omgivelser. – Jeg gleder meg til å få eget atelier i februar, sier hun. Det blir liggende i Bergen sentrum og skal også være åpent for publikum. Full av farger. Egentlig var det møbelsnekker hun ville bli. Men Forsvaret fremsto som et trygg ere valg. – Den kreative siden av meg har alltid vært der. Etter hvert presset behovet for å bruke de kunstneriske evnene seg mer og mer frem. Jeg var full av farger som ville ut, forteller hun. – Likevel gruet jeg meg til å fortelle omgivelsene at jeg ville drive med kunst. Heldigvis var reaksjonene positive, også fra familien, som har støttet meg fullt ut. Eget firma. Sjøforsvaret innvilget tre års permisjon. Etter to år på illustratørstudiet på Norges Kreative Fagskole i Bergen brukte hun det siste permisjonsåret på å praktisere kunnskapene. – Da startet jeg også eget firma og la grunnlaget for en virksom - het som kan drives ved siden av offisersjobben min. Offiseren var bestemt på å gå tilbake til Sjøforsvaret etter endt permisjon. – Hadde jeg fulgt hjertet mitt, ville det nok blitt kunstneryrket på heltid. Så derfor velger jeg heller å ha en fast jobb og så benytte muligheten til å gå av med pensjon om sju år, sier Arntzen Andersen. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ «Jeg var full av farger som ville ut» KRISTIN ARNTZEN ANDERSEN, illustratør livet I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Stein Olav Henrichsen om: kunst ■ Munch-museets direktør Å se seg selv i Munch 2013 er året vi skal feire av en av våre sterkeste og mest kjente stemmer, Edvard Munch. Aktiviteter gjennom hele året og over hele verden skaper muligheter til å bli bedre kjent med en av våre største kunstnere. Som ung musikkstudent gikk jeg ofte på Munch-museet for å høre konserter. Ofte gikk jeg også inn for å se utstillingene og ble etter hvert sterkt fasinert av kunstneren Edvard Munch. Måten Munch skapte visuelle fortellinger på, fascinerte meg. Han behandlet noen av livets største spørsmål slik at en ikke bare kjente seg igjen og kunne identifisere seg med dem, men at man også kunne oppleve å bli bedre kjent med seg selv. Jeg har senere erfart at Munchs kunst gjennom sin energi, sine sterke tematikk og sin direkte måte å henvende seg til tilskueren på har vært inngangen for mange til den fantastiske verden billedkunsten representerer. Da jeg kom til Munchmuseet i 2010 som nyansatt direktør, var det første som overrasket meg, den enorme interessen internasjonal presse og kolleger fra kunstmuseer over hele verden viste museet og Munchs kunst. Jevnlig kom det besøk til museet fra de profilerte mediehus fra de store byene, men også fra bortgjemte små plasser. De mest prestisjetunge museer banket også på døren. Det som overrasket meg like mye, var hvor lite dette var kjent i Norge. Edvard Munch betyr åpenbart mye for mange mennesker over hele verden og er i høyeste grad en viktig og relevant stemme i det internasjonale samfunn selv i 60 år etter sin tid. Hans betydning ble understreket i året som gikk både ved rekordbesøkene på utstillinger i Paris, Frankfurt, Bremen og London og ved salget av «Skrik» i New York, som satte rekord for et kunstverk solgt på åpen auksjon: 119 millioner amerikanske dollar. Både hans kulturelle og økonomiske verdi ble grundig fastslått. «Kunsthistorien er historien om hvordan mennesket til alle tider og steder har uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer og kunnskaper» Siden jeg tok min utdannelse innen musikk og dessuten tidlig utviklet en interesse både for billedkunst og litteratur, har livet mitt i stor grad vært fylt av kunst. Gjennom denne interessen har jeg fått anledning til å oppleve hva mennesket siden tidenes morgen har reflektert over og vært opptatt av. Det er mange som ikke tenker over at kunsthistorien er historien om hvordan mennesket til alle tider og steder har uttrykt sine tanker, perspektiver, erfaringer og kunnskaper. Kunsthistorien representert ved litteratur, musikk, dans, drama, billedkunst og andre uttrykk inneholder menneskets samlede erfaring og refleksjoner innenfor de eksistensielle spørsmål i livet. Spørsmål som vi alle strever med å forstå, uttrykke og leve med. Av den grunn mener jeg at kunst er viktig for alle mennesker fordi den representerer opplevelse, kunnskap og ny erkjennelse – muligheter for et rikere og mer spennende liv. I 2013 er det 150 år siden Edvard Munch ble født på Løten i Hedmark, og jubileet skal feires bredt gjennom hele året med utstillinger hjemme og ute, bokutgivelser, konserter, forestillinger, forskningsseminarer og Illustrasjon: NINA NORDAL RØNNE en rekke andre aktiviteter. Følg med på Munch150.no. For min del håper jeg mange vil bruke den anledning jubileet skaper, til å bli bedre kjent med en av Norges sterkeste og mest kjente stemmer. Hvis jubileet i tillegg kan skape en åpning inn i kunstverden for nye kunstelskere, har vi oppnådd det vi ønsket. Ha et godt Munch-år! 22 JANUAR/FEBRUAR 2013 JANUAR/FEBRUAR 2013 23
Page 1: Postabonnement B Returadresse Forsv
Page 5 and 6: innhold Satsar på sanitet Sjøfors
Page 7 and 8: dette skjer ›› februar ■ MØT
Page 9 and 10: FOTO: OLE GUNNAR HENRIKSEN NORDLI k
Page 11: aktuelt SABOTØREN Først etter ang
Page 15 and 16: aktuelt ›› sanitet i Sjøforsva
Page 17 and 18: samtalen F utfordrer to personer ti
Page 19 and 20: PÅ ØRA LØS Forsvaret vet ikke hv
Page 21 and 22: dokument ›› støyskadene Skadel
Page 23 and 24: » dokument ›› støyskadene god
Page 25 and 26: portrett Det er særlig to barndoms
Page 27 and 28: teknikk&viten Rivetesten En testriv
Page 29 and 30: utsyn KNUT S. VIKØR, professor i M
Page 31 and 32: meninger Internasjonale operasjoner
Page 33 and 34: folk brudeparet Laurdag 21. juli ga
Page 35 and 36: aktiv - Ok, i dei neste telemarkssv
Page 37 and 38: kultur Offiserskorpset og krigen Op
Page 39 and 40: ordgolf hva er dette? Ved å bytte
Page 41 and 42: HÆREN Beste elev Ni intense uker p
Page 43 and 44: SJØFORSVARET Reine-klassen byter e
Page 45 and 46: LUFTFORSVARET Testes til det ekstre
Page 47 and 48: HEIMEVERNET Økt operativ effekt Fo
Page 49 and 50: HOVEDKVARTERET Tettere samarbeid sk
Page 51: AVISEN MED EGEN PAKKEDISK Sportsred

januar/februar

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?