januar/februar

HOVEDKVARTERET
Tettere samarbeid skal
gjøre fremtidige øvelser
både smartere og bedre.
I år vil Forsvaret gjennomføre fire øvelser
innenfor det nye øvelseskonseptet fellesoperative
arenaer.
– Hensikten er å utnytte treningen som skjer i de
ulike forsvarsgrenene der det er naturlig i tid og
rom. Det vil si at dersom grenene er i samme område
til samme tid kan de gi hverandre støtte, opplyser
oberst Atle Stai, avdelingsleder ved øvingsavdelingen
til FOH.
Utredning. Tidligere har Forsvaret hatt én stor
vinterøvelse hvert år, der alle forsvarsgrenene er
med. Fra i år vil vinterøvelsen bli holdt i partallsår
mens fellesoperative arena-øvelser erstatter vinter-
94 JANUAR/FEBRUAR 2013
øvelsen i oddetallsår. Den nye måten å trene skal
være kostnadseffektivt siden det koster det samme
å ha fire øvelser som å ha en stor vinterøvelse.
Øvingskonseptet kom som et resultat av en øvingsutredning
som ble gjennomført i 2011 og innført
i 2012. Sjøforsvaret skal koordinere den aller
første øvelsen i mars. Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH) vil få koordineringsansvaret for de
to største øvelsene som holdes i juni og november,
mens Hæren skal lede en øvelse i september.
Øvelsene vil foregå i både Sør-Norge og Nord-
Norge.
Eget ansvar. Med det nye konseptet vil grenvise
øvelser slås sammen til en øvelse. I november fikk
Forsvaret en liten forsmak på hvordan det nye konseptet
fungerer i praksis, ved at den sjømilitære
øvelsen Flotex, den luftmilitære øvelsen Falcon
Silver og landstyrkenes øvelse Rein ble slått
sammen til en øvelse, Flotex Silver Rein II.
– De ulike forsvarsgrenene vil fortsatt ha ansvaret
for sine egne øvelser og vil planlegge samt gi
ressurser til egen aktivitet. Det som er nytt er at
øvelsene vil ha en felles overbygning med felles
scenario. Men det er fortsatt forsvarsgrenene som
har ansvaret for å nå sine øvingsmål, sier Stai.
Et eksempel på hvordan øvingen foregår, kan
være at Hæren får støtte fra Luftforsvaret i luft- og
SMARTERE
ØVING
bakkeangrep etter først å ha gjennomført
øving mot en fartøysgruppe fra
Sjøforsvaret.
God trening. Forsvaret vil gjennom de
fellesoperative arenaene stimulere til alliert
trening. Det er opp til de ulike grenene å
invitere allierte til å trene sammen med
dem – ut ifra hvem det er mest naturlig å
samarbeide med.
– Øvingskonseptet ser veldig lovende ut.
Siden det er første gang vi gjennomfører
dette vet vi ikke hvordan det blir ennå, men
ut i fra planleggingen ser det ut til at det vil
STYRKET SAMARBEID: Med det nye øvingskonseptet vil
det bli flere muligheter for de ulike forsvarsgrenene å
trene sammen med felles scenario.
FOTO. MARIA FUGLSTAD EVENSEN/FMS
bli en veldig god trening mellom de forskjellige
grenene. Vi som jobber med dette,
synes det er veldig spennende og har stor
tro på prosjektet, sier Stai.
Selv om hovedmålgruppen for øvelsene
er avdelingene ute, vil også personellet ved
FOH få øvd seg.
– Vi vil få trening i å etablere en overbygning
og å lede denne type øvelser. Jo større
aktivitet det er ute, jo bedre trening får vi på
hovedkvarteret, sier Stai.
INA NYÅS MOE,
kommunikasjonsrådgiver ved FOH
her&nå
HAAKON BRUUN-HANSSEN
Viseadmiral
Sjef for Forsvarets operative
hovedkvarter
Isen smelter og blottlegger enorme
havområder. Dette vil utvilsomt
også påvirke Forsvarets rolle.
Rollen i Nordområdene
Vi seiler, flyr og trener i nord hver eneste dag. Det skal vi
fortsette med. Aktiviteten er ikke rettet mot en spesiell
trussel – for det er ingen militær trussel mot Norge i dag.
Aktiviteten i seg selv har likevel sin hensikt.
Tilstedeværelse skaper trygghet og stabilitet. Det er også vår
plikt og rett som suveren stat å passe på våre havområder,
kystlinje og landterritorium. Dette gir oss en oppdatert
situasjonsforståelse som gjør oss i stand til å definere hva
som er normalsituasjonen i området – og dermed også hva
som avviker fra det normale – slik at vi kan iverksette
nødvendige tiltak når det er påkrevet.
Forsvarets rolle i å ivareta sikkerhet har blitt kraftig utvidet
de siste tiårene. Forsvar av vital infrastruktur, bidra i
søk-og redningsaksjoner, ambulanseoppdrag samt støtte til
politiet er noen av oppdragene. Vi har
«FORSVARETS
ROLLE I Å
IVARETA
SIKKERHET HAR
BLITT KRAFTIG
UTVIDET DE
SISTE TIÅRENE»
utstyret, vi er godt trent, og vi er tilgjengelig.
Dette gjelder ikke bare i
norske nærområder og i fastlands-
Norge, men i høy grad i våre havområder
i nord også.
Avslutningen av den kalde krigen har
for Norges del endret situasjonen i
Nordområdene i betydelig grad.
Forholdet mellom øst-og vest var til
tider skremmende kaldt.
Når både de politiske og klimatiske
forholdene har blitt varmere, isen
smelter, og havområdene blir mer til-
gjengelig, er det naturlig at dette påvirker det maritime
domenet mer enn de øvrige domenene. Særlig innen områdene
transport, fiskeri, olje- og gassutvinning, turisme og
maritim sikkerhet har vi sett store endringer, en utvikling
som vil fortsette i det enorme området vi her ser. Løsningen
for å takle disse utfordringene vil ligge i det internasjonale
samarbeidet som må etableres både mellom enkeltstater og
mellom alle aktører som har ansvar i området.
På militær side har vi gjennom de siste ti år utviklet god og
nær kontakt med russiske myndigheter, både innen
kystvakt og grensevakt – og de siste årene også mot
Nordflåten. Nå gjennomfører vi rutinemessige øvelser med
alle disse aktørene hvor også andre statlige aktører, som eksempelvis
redningstjenesten på norsk og russisk side,
spiller en viktig rolle
Issmeltingen og økt maritim trafikk fører til en endret
normalsituasjon i Nordområdene. Disse endringene må
møtes med tiltak – ikke minst av Forsvaret – fordi vi allerede
er tilstede i dag. Vi har kapasiteten, vi har kunnskapen og
fordi vi har ferdighetene. Forsvarets rolle i Nordområdene
vil derfor bli enda viktigere i årene fremover!
JANUAR/FEBRUAR 2013 95