januar/februar

samtalen ›› kvinner
Dedichen: Følte du deg ønsket?
Asplund: Absolutt.
Dedichen: Min erfaring er at det hjelper å være
flere jenter. Vi må prøve å unngå at de yngste
jentene kommer til tjenestesteder der de er alene
eller veldig få. Det tror jeg er kjempeviktig. Det er
ingen som ønsker å føle seg ensom eller
annerledes.
Asplund: Det er hyggelig med kompiser, men
det er ikke alt du kan snakke med dem om. Jeg
var eneste jenta på kasernen i Bodin leir i tre
måneder. Da savnet jeg romvenninner. Hvis det
er flere kvinnelige befal, tror jeg dessuten det er
større sjanse for at kvinnene får lyst til å fortsette.
Dedichen: Ja, det er et problem at mange slutter,
selv når de har lang utdanning i Forsvaret. De
slutter gjerne når de har fått barn. Det er ofte
vanskelig å kombinere to karrierer, spesielt hvis
begge jobber i Forsvaret. Vi må jobbe med tilrettelegging
for familier. Det er store utfordringer
i systemet, og jeg er opptatt av at vi møter dem på
en positiv måte.
Asplund: Etter episoden lekte jeg med tanken på
å søke befalsskole. Jeg ville gjøre ting ordentlig i
motsetning til løytnanten som beordret badingen.
Men episoden «satt» litt, det hele var
veldig tøft for meg. I stedet søkte jeg på stilling
som landstillitsvalgtstilling. Først og fremst fordi
jeg likte arbeidsoppgavene og å utrette noe for
soldatene. Samtidig tenkte jeg at det var litt
tryggere og ikke så mye ut i felt. Den fikk jeg
ikke, og nå jobber jeg som portør ved Ahus. Min
videre plan er å søke Politihøgskolen.
Dedichen: Du velger en utdanning som har
mange likhetstrekk med utdanningen i Forsvaret.
Det må gjøres mer for å beholde kvinnene
i organisasjonen. Vi kunne ha beholdt deg. Ved å
snakke med deg og høre på hvilke behov du har
er jeg helt sikker på at vi kunne fått deg inn på
befalsskole.
Asplund: Jeg har faktisk savnet Forsvaret en del i
det siste. Ikke bare det sosiale, men jobben også.
Dedichen: Kanskje vi klarer å lirke deg tilbake i
Forsvaret i løpet av denne samtalen. Det hadde
vært utrolig moro. Du har jo masse viktige
erfaringer å fortelle til andre jenter. Etterpå må
du gi meg emailadressen din. Du kan søknadsfristen
15. april? Det skader jo ikke å søke?
Asplund: He he. Nei, det gjør vel ikke det.
Dedichen: Jeg har også fått veldig mye ut av å
jobbe i Forsvaret og synes jeg har en flott arbeidsplass.
Samtidig skal man ikke være blind for at
det skjer uheldige episoder. Selv har jeg også
noen erfaringer jeg helst skulle vært foruten.
Ting jeg skulle ha taklet annerledes når jeg ser til-
32 JANUAR/FEBRUAR 2013
bake på det nå, men man lærer så lenge man
lever.
Året er 1983. Dedichen er fast bestemt på å
begynne Handelshøyskolen i Bergen, men
kommer ikke inn. Helt tilfeldig treffer hun på
noen som overbeviser henne om at Sjøkrigs-
«Svarene fra undersøkelsen var veldig triste:
Mange jenter opplever ikke å få respekt når de er i Forsvaret»
LOUISE DEDICHEN
skolen har omtrent parallelle muligheter som
Handelshøyskolen. De fysiske kravene og den
harde konkurransen gjør at hun får lyst til å
søke. Dedichen kommer inn som én av tre
kvinner den sommeren. Lite anende om at hun i
framtiden blir Norges første kvinnelige
admiral.
Asplund: Hvordan ble du tatt i mot av dine
medsoldater da du begynte?
Dedichen:Veldig bra, selv om kvinner i Forsvaret
var en kuriositet. Sånn er det ikke nå. Det har blitt
veldig normalisert. Men akkurat som for alle de
årene siden, er jeg også nå ofte i situasjoner, for
eksempel i møter, der vi bare er én eller to kvinner.
Jeg er helt sikker på at Forsvaret som arbeidsplass
ville blitt veldig mye bedre, for begge kjønn, hvis
det var flere kvinner på alle nivåer. Forsvarets
største utfordring er mangel på kjønnsbalanse.
Flere kvinner vil gjenspeile samfunnet vi skal forsvare
i større grad.
Asplund: Jentene bør få bedre informasjon om
hvilke stillinger som finnes. De fleste jenter tenker
sikkert det bare er å krabbe i gjørme og gå i fjellet å
skyte, men det er så mye annet du kan gjøre.
Dedichen: Her tror jeg vi har mye ugjort arbeid. Vi
må bli flinkere til å vise fram at det er uendelig
mange arbeidsoppgaver i Forsvaret. Hvordan skal
vi kommunisere det, allerede på barneskolen og
ungdomsskolen? Vi må i alle fall begynne tidligere
enn når de skal søke studiested, da er det for sent.
Andre muligheter er langt inne i tankesettet
allerede.
Asplund: Da er det viktig å tenke på hvordan Forsvaret
reklamerer. Kampanjer med bilder av jenter
er kjempebra. Det er lurt å få det fram at det faktisk
er normalt med jenter i Forsvaret.
Dedichen: Jeg liker veldig godt den kampanjen
som går nå, «For alt vi har og alt vi er». Den
appellerer til følelser og verdier. Å velge Forsvaret
er på mange måter et verdivalg.
Asplund: For å få flere jenter inn i Forsvaret hadde
det kanskje vært lurt å få alle jenter på sesjon. Du
får mye informasjon, kan spørre om ting og få svar
og åpnet øynene litt. Det blir ikke det samme å
sitte hjemme og bare se på Internett. Jeg er for
kjønnsnøytral verneplikt fordi jeg mener kvinner
og menn skal ha de samme mulighetene.
Dedichen: Hva tror du venninnene dine synes om
det?
Asplund: De fleste av dem er kanskje ikke så interesserte.
Men hvis man får presentert mulighetene
på en ordentlig måte, tror jeg det er større sjanse for
at man vil vurdere dem.
Dedichen: Det er lett å legge katalogene som
kommer i posten bort hvis man ikke vet noe om
det på forhånd. Dette er jo et politisk spørsmål som
det blir spennende å følge framover. Tiden er
egentlig overmoden. Det vil bli mange motargumenter,
for eksempel at kvinner bruker tid på
å føde barn. Jeg har samme holdning som deg. Fordelen
med kjønnsnøytral verneplikt er at Forsvaret
kan velge blant de beste guttene og jentene. Vi skal
ha et forsvar med gode holdninger der folk
behandler hverandre med respekt.
Januar 2013: Asplund har fått noe å tenke på.
Samtalen med Dedichen har gjort henne nysgjerrig
på Forsvaret – igjen. Foruten å søke
Politihøgskolen har Asplund bestemt seg for også å
søke befalsskole i Forsvaret. Hun savner miljøet.
Det er først og fremst de gode minnene hun sitter
igjen med fra Forsvaret.
MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no
FOTO: ARNE FLAATEN
«Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten,
det var litt etterforskning, og plutselig var han tilbake»
ALICE ASPLUND
JANUAR/FEBRUAR 2013
33