samtalen ›› kvinner Dedichen: Følte du deg ønsket? Asplund: Absolutt. Dedichen: Min erfaring er at det hjelper å være flere jenter. Vi må prøve å unngå at de yngste jentene kommer til tjenestesteder der de er alene eller veldig få. Det tror jeg er kjempeviktig. Det er ingen som ønsker å føle seg ensom eller annerledes. Asplund: Det er hyggelig med kompiser, men det er ikke alt du kan snakke med dem om. Jeg var eneste jenta på kasernen i Bodin leir i tre måneder. Da savnet jeg romvenninner. Hvis det er flere kvinnelige befal, tror jeg dessuten det er større sjanse for at kvinnene får lyst til å fortsette. Dedichen: Ja, det er et problem at mange slutter, selv når de har lang utdanning i Forsvaret. De slutter gjerne når de har fått barn. Det er ofte vanskelig å kombinere to karrierer, spesielt hvis begge jobber i Forsvaret. Vi må jobbe med tilrettelegging for familier. Det er store utfordringer i systemet, og jeg er opptatt av at vi møter dem på en positiv måte. Asplund: Etter episoden lekte jeg med tanken på å søke befalsskole. Jeg ville gjøre ting ordentlig i motsetning til løytnanten som beordret badingen. Men episoden «satt» litt, det hele var veldig tøft for meg. I stedet søkte jeg på stilling som landstillitsvalgtstilling. Først og fremst fordi jeg likte arbeidsoppgavene og å utrette noe for soldatene. Samtidig tenkte jeg at det var litt tryggere og ikke så mye ut i felt. Den fikk jeg ikke, og nå jobber jeg som portør ved Ahus. Min videre plan er å søke Politihøgskolen. Dedichen: Du velger en utdanning som har mange likhetstrekk med utdanningen i Forsvaret. Det må gjøres mer for å beholde kvinnene i organisasjonen. Vi kunne ha beholdt deg. Ved å snakke med deg og høre på hvilke behov du har er jeg helt sikker på at vi kunne fått deg inn på befalsskole. Asplund: Jeg har faktisk savnet Forsvaret en del i det siste. Ikke bare det sosiale, men jobben også. Dedichen: Kanskje vi klarer å lirke deg tilbake i Forsvaret i løpet av denne samtalen. Det hadde vært utrolig moro. Du har jo masse viktige erfaringer å fortelle til andre jenter. Etterpå må du gi meg emailadressen din. Du kan søknadsfristen 15. april? Det skader jo ikke å søke? Asplund: He he. Nei, det gjør vel ikke det. Dedichen: Jeg har også fått veldig mye ut av å jobbe i Forsvaret og synes jeg har en flott arbeidsplass. Samtidig skal man ikke være blind for at det skjer uheldige episoder. Selv har jeg også noen erfaringer jeg helst skulle vært foruten. Ting jeg skulle ha taklet annerledes når jeg ser til- 32 JANUAR/FEBRUAR 2013 bake på det nå, men man lærer så lenge man lever. Året er 1983. Dedichen er fast bestemt på å begynne Handelshøyskolen i Bergen, men kommer ikke inn. Helt tilfeldig treffer hun på noen som overbeviser henne om at Sjøkrigs- «Svarene fra undersøkelsen var veldig triste: Mange jenter opplever ikke å få respekt når de er i Forsvaret» LOUISE DEDICHEN skolen har omtrent parallelle muligheter som Handelshøyskolen. De fysiske kravene og den harde konkurransen gjør at hun får lyst til å søke. Dedichen kommer inn som én av tre kvinner den sommeren. Lite anende om at hun i framtiden blir Norges første kvinnelige admiral. Asplund: Hvordan ble du tatt i mot av dine medsoldater da du begynte? Dedichen:Veldig bra, selv om kvinner i Forsvaret var en kuriositet. Sånn er det ikke nå. Det har blitt veldig normalisert. Men akkurat som for alle de årene siden, er jeg også nå ofte i situasjoner, for eksempel i møter, der vi bare er én eller to kvinner. Jeg er helt sikker på at Forsvaret som arbeidsplass ville blitt veldig mye bedre, for begge kjønn, hvis det var flere kvinner på alle nivåer. Forsvarets største utfordring er mangel på kjønnsbalanse. Flere kvinner vil gjenspeile samfunnet vi skal forsvare i større grad. Asplund: Jentene bør få bedre informasjon om hvilke stillinger som finnes. De fleste jenter tenker sikkert det bare er å krabbe i gjørme og gå i fjellet å skyte, men det er så mye annet du kan gjøre. Dedichen: Her tror jeg vi har mye ugjort arbeid. Vi må bli flinkere til å vise fram at det er uendelig mange arbeidsoppgaver i Forsvaret. Hvordan skal vi kommunisere det, allerede på barneskolen og ungdomsskolen? Vi må i alle fall begynne tidligere enn når de skal søke studiested, da er det for sent. Andre muligheter er langt inne i tankesettet allerede. Asplund: Da er det viktig å tenke på hvordan Forsvaret reklamerer. Kampanjer med bilder av jenter er kjempebra. Det er lurt å få det fram at det faktisk er normalt med jenter i Forsvaret. Dedichen: Jeg liker veldig godt den kampanjen som går nå, «For alt vi har og alt vi er». Den appellerer til følelser og verdier. Å velge Forsvaret er på mange måter et verdivalg. Asplund: For å få flere jenter inn i Forsvaret hadde det kanskje vært lurt å få alle jenter på sesjon. Du får mye informasjon, kan spørre om ting og få svar og åpnet øynene litt. Det blir ikke det samme å sitte hjemme og bare se på Internett. Jeg er for kjønnsnøytral verneplikt fordi jeg mener kvinner og menn skal ha de samme mulighetene. Dedichen: Hva tror du venninnene dine synes om det? Asplund: De fleste av dem er kanskje ikke så interesserte. Men hvis man får presentert mulighetene på en ordentlig måte, tror jeg det er større sjanse for at man vil vurdere dem. Dedichen: Det er lett å legge katalogene som kommer i posten bort hvis man ikke vet noe om det på forhånd. Dette er jo et politisk spørsmål som det blir spennende å følge framover. Tiden er egentlig overmoden. Det vil bli mange motargumenter, for eksempel at kvinner bruker tid på å føde barn. Jeg har samme holdning som deg. Fordelen med kjønnsnøytral verneplikt er at Forsvaret kan velge blant de beste guttene og jentene. Vi skal ha et forsvar med gode holdninger der folk behandler hverandre med respekt. Januar 2013: Asplund har fått noe å tenke på. Samtalen med Dedichen har gjort henne nysgjerrig på Forsvaret – igjen. Foruten å søke Politihøgskolen har Asplund bestemt seg for også å søke befalsskole i Forsvaret. Hun savner miljøet. Det er først og fremst de gode minnene hun sitter igjen med fra Forsvaret. MARTE BOYE HAAKONSEN mbh@fofo.no FOTO: ARNE FLAATEN «Løytnanten som beordret badingen, ble tatt ut av tjenesten, det var litt etterforskning, og plutselig var han tilbake» ALICE ASPLUND JANUAR/FEBRUAR 2013 33
PÅ ØRA LØS Forsvaret vet ikke hvor mange som har fått støyskader. Trond Arne Rønning har allerede mistet noe hørsel. 34 JANUAR/FEBRUAR 2013 dokument » JANUAR/FEBRUAR 2013 35 FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ
Change language