pdf - 1,6 MB - Nova

More documents

Recommendations

Info

I fokus Innvandrarungdom og problemåtferd Tormod Øia 16 NOVA Årsmelding 2000 Innvandrarungdom og problemåtferd Fleire innvandrarungdomar enn ungdomar med norsk bakgrunn er absolutt lovlydige, men det er òg fleire som utfører alvorlege handlingar. Spesielt gjelder dette vold. Dette er eitt av funna som er presentert i rapporten Innvandrerungdom – marginalisering og utvikling av problematferd, som er utarbeidd innanfor ramma av det strategiske instituttprogrammet «På terskelen til et fleirkulturelt samfunn». Målet med undersøkinga var å teste ut teoriar knytte til samanhengen mellom fleirkulturalitet på den eine sida og utvikling av problemåtferd på den andre sida. Ungdomsmiljø sette saman av tenåringar med innvandrarbakgrunn har kome i søkeljoset, både i media og blant fagfolk. Mykje av merksemda er knytt til skiping av gjengar, vold og rusmisbruk, og ho har i særleg grad vore retta mot ungdomar som utgjer såkalla andre generasjon innvandrarar. Analysen i rapporten er basert på sjølvrapporteringsdata frå Ungdomsundersøkelsen i Oslo 1996. For første gong er det samla inn omfattande opplysningar om tre heile årskull – meir enn 11 000 Oslo-ungdomar. Av desse var det meir enn ein av fem som oppgav at begge foreldra er født i eit anna land enn Noreg. Positiv identifikasjon med det norske samfunnet synast å utgjere eit vern mot problemutvikling. Derimot har det ingen konsekvensar om den einskilde held fast ved innvandraridentiteten sin. Faktorane som medverkar til problemutvikling synast å vere dei same for norske ungdomar og innvandrarungdomar, men belastningane er ulikt fordelte. Norske ungdomar synast til dømes å vere oftare skuletrøytte og opplever oftare samlivsbrot hos foreldra, mensinnvandrarungdom til dømesbrukar sentrum meir enn norske ungdomar. Alt er risikofaktorar for problemutvikling, men dei er altså ulikt fordelte mellom dei ulike gruppene. Ein nærliggjande konklusjon med omsyn til førebygging synast å vere at mange av dei tradisjonelle verkemidla kan ha potensial, også overfor ungdom i innvandrargruppene. Referanse: NOVA Rapport 3/00 Innvandrerungdom -marginalisering og utvikling av problematferd Tormod Øia
Gruppe for forsking om offentleg politikk og levekår Eit sentralt tiltak innanfor gruppa er det strategiske instituttprogrammet «Forsørgingskilder i et livsløps- og generasjonsperspektiv». På dette programmet vart det i 2000 tilsett ein doktorgradsstipendiat. Det vart også utarbeidd eit opplegg for ei omfattande nasjonal intervjuundersøking som vert gjennomført av Norsk Gallup dei to første månadene i 2001. I forhold til tilsvarande undersøkingar som er gjort tidlegare, er det denne gongen ei langt fyldigare empirisk dekning av den utvekslinga av finansiell og praktisk hjelp som går føre seg mellom ulike generasjonar innan familien. Undersøkinga er meir enn før lagt opp slik at det vert mogleg å gjere samanlikningar med forsking i andre land. Ho har òg fått eit klarare kjønnsperspektiv. Eit anna tema i gruppa er bustadpolitikk og bustadkonsum. Her har Noregs forskingsråd teke på seg langsiktig finansiering av to prosjekt gjennom programmet «Bolig og levekår». NOVA har spela ei sentral rolle i evalueringa av kontantstøtteordninga, både gjennom prosjekt finansierte direkte av Barne- og familiedepartementet og gjennom bidrag til Noregs forskingsråd si evaluering av ordninga. I 2000 vart det produsert tre rapportar og eit skrift om kontantstøtteordninga. Det er dessutan skrive to hovudoppgåver i samband med denne delen av NOVA si verksemd. Den førebels siste rapporten vert publisert våren 2001. Dei som er med i gruppa har forankring i fagdisiplinar som sosiologi, statsvitskap, sosialøkonomi og historie. To er doktorgradsstipendiatar som får store delar av rettleiinga si frå andre forskarar i gruppa. Ein mellombelsengasjert historikar er erstatta av ein mellombels engasjert sosiolog, medan ein statsvitar har gått over i pensjonistane sine rekkjer. MEDARBEIDARAR Lars Gulbrandsen – forskar I / forskingsleiar (fungerande direktør til 30.04.) Erling Annaniassen – forskar II Øystein Aschim – forskingsassistent (til 29.02.) Tale Hellevik – dr.gradsstipendiat Christin Knudsen – forskar II Jon Eivind Kolberg – forskar I (permisjon) Åsmund Langsether – forskar III Trude B. Nergård – forskar II Hans Christian Sandlie – dr.gradsstipendiat LeifSletvold – forskingsassistent (frå 01.12.) UlfTorgersen – forskar I (pensjonist frå 01.10.) NOVA Årsmelding 2000 17
Page 1 and 2: Årsmelding 2 000 Norsk institutt f
Page 3 and 4: Direktøren har ordet I 2000 vart N
Page 5 and 6: 3 NOVA Årsmelding 2000 Melding fr
Page 7 and 8: INNTEKTSSTRUKTUR FOR NOVAs SAMLA VE
Page 9 and 10: FoU-fakta FIGUR 1 EKSTERNE INNTEKTS
Page 11 and 12: Barn som har vore utsette for omsor
Page 13 and 14: Tittel: Foreldre i skolen Finansier
Page 15 and 16: Gruppe for ungdomsforsking har som
Page 17: Tittel: Det skal ikke stå på vilj
Page 21 and 22: Kva endringar har kontantstøtteord
Page 23 and 24: Gruppe for forsking om velferd, liv
Page 25 and 26: Gruppa studerer offentleg inntektss
Page 27 and 28: 7LWWHO Om økonomisk verdsetting av
Page 29 and 30: Aldersforskinga kan seiast å ha tr
Page 31 and 32: Tittel: Tiltak for å styrke eldres
Page 33 and 34: Status for dei strategiske institut
Page 35 and 36: NOVAs administrative stab Det er ko
Page 37 and 38: Forskarane på NOVA heldt i løpet
Page 39 and 40: .DWDORJ 129$ cUVPHOGLQJ 37
Page 41 and 42: $UWLNOHU L DQWRORJLHU LQWHUQDVMRQDO
Page 43 and 44: Moseng, B.U. (2000). Levekår og li
Page 45 and 46: Blekesaune, M. & E. Øverbye (2000)
Page 47 and 48: Øverbye, E. (2000). 7KH LPSDFW RI
Page 49 and 50: Killén. K. (2000). +XU DQNQ\W QLQJ
Page 51 and 52: Romøren, T.I. (2000). (OGUH RJ HOG
Page 53 and 54: Dansk gerontologisk institutt Darti
Page 55 and 56: 9DE¡, 0LD Universitet i Oslo - hov
Page 57 and 58: § 1 Formål Vedtekter for 1RUVN LQ
Page 59: GCS AS, Oslo - 205271 Norsk institu

pdf - 1,6 MB - Nova

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?