Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret

IbsenfestIvalen 2012 

— 

Ibsenfestivalen er en hyllest til Norges største dramatiker og hans banebrytende arbeid med 

teaterkonvensjonene i sin samtid. 

Ibsenfestivalen åpner høstsesongen annethvert år på Nationaltheatret. Repertoaret består av 

egne produksjoner, gjestespill, seminarer, debatter og andre arrangementer. Festivalen kurateres 

av Nationaltheatret. 

Nationaltheatrets Ibsenfestival har stått fadder til en rekke internasjonale Ibsenfestivaler. Den har 

gjennom sine tyve år, tolv festivaler og nærmere to hundre oppsetninger fra inn- og utland vist oss 

hvor evig aktuell Ibsen er, både som nådeløst skarp portrettør av våre liv og lengsler, og som 

premissleverandør for utviklingen av moderne scenekunst. Når ett og samme stykke vises i svært 

ulike tolkninger, settes søkelyset på hva teaterkunst er. 

I forbindelse med tyveårsjubileet i 2010 ble det slått fast at Ibsenfestivalen har vært arena for 

regiteatrets gjennombrudd i Norge. De senere årene har Ibsenfestivalen åpnet for internasjonale 

scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i Ibsens dramatikk. Ibsenfestivalen 2012 

fortsetter i dette sporet. 

Henrik Ibsen kunne være avantgarde i innhold og konservativ i form. Ibsens fortellerteknikk er i dag 

mainstream-dramaturgi. Men ideene hans fortsetter å utfordre. Ibsenfestivalen 2012 undersøker 

innholdet i Ibsens dramatikk på en fri og ikke-konvensjonell måte.

prEmiErE 

23. august 2012 

Hovedscenen 

En folkEfiEndE i oslo 

Av Rimini Protokoll 

Iscenesettelsen av en by 

— 

Ibsenfestivalen 2012 åpner med bestillingsverket 

En folkefiende i Oslo, signert Rimini Protokoll, 

et av de ledende, europeiske kunstnerkollektivene. 

De lager en forestilling om oss, med oss. 

Det handler om Oslo, hovedstaden i kongeriket 

Norge, og hvordan vi stiller oss til spørsmålene 

Ibsen reiser i En folkefiende. 

Hva om du oppdaget råttenskap i byen din? Hva 

om du kunne bevise hvor den kom fra, men visste 

at om sannheten kom for en dag, ville den påvirke 

alles liv, og kanskje skade eller til og med øde- 

legge oss? Hvilken vei ville du valgt? Ville du 

spredt sannheten, men forurenset samfunnet? 

Ville du risikert ditt eget liv? Er du enig i at 

enkeltpersonen skal stå over flertallet i spørsmål 

som gjelder rett og galt? Stemmer det at «den 

sterkeste mann i verden, det er han som står mest 

alene»? 

Rimini Protokoll har utviklet et framføringssystem 

der 100 enkeltpersoner blir valgt ut fra en gruppe 

for å representere hele gruppen. I En folkefiende 

i Oslo representerer hver person på scenen 5995 

innbyggere i Oslo (Tigerstaden har en befolkning 

på 599 509). Deltakerne blir valgt ut på bakgrunn 

av en rekke statistiske kriterier (kjønn, alder, 

område man bor i, opprinnelsesland, boforhold). 

Slik kan prosjektet gjenspeile måten den 

offentlige opinionen dannes på: gjennom 

gruppepress, av mediene, eller gjennom 

enkeltpersoners handlinger. 

— 3 

Rimini Protokoll inviterer 100 mennesker opp 

på scenen som et slags representativt utvalg av 

folk fra alle nivåer i samfunnet. Nationaltheatrets 

scene blir overlatt til et statistisk utvalg, eksperter 

på egne liv, men uten skuespillererfaring. De 

må ta beslutninger på vegne av alle Oslos inn- 

byggere, live på scenen. De er et kollektiv som 

spiller rollen som by, et kor som aldri har øvd før, 

en tilfeldig enhet som kombinerer og rekombinerer 

i en uendelig serie av dynamiske samspill, 

de danner flyktige portretter av kontraster og 

konformitet. En sjø av stemmer i en geometrisk 

form, på hundre kvadratmeter scene. 

En folkefiende i Oslo er ikke bare en undersøkelse 

av hvordan folkeopinionen reagerer på «sannheten» 

som den oppdiktede Dr. Stockmann 

forteller, det handler om enkeltmenneskets ansvar 

for sin egen omgang med denne sannheten. 

Det er en ny måte å utforske de irrasjonelle 

tendensene i massene på, og det hyklerske og 

korrupte grunnlaget for de politiske systemene 

de støtter. 

Forestillingen vil forsøke å vise hvordan 

demokratiets prinsipper kan påvirke integriteten 

til hvert enkelt menneske. 

Les mer om Rimini Protokoll her: 

http://www.rimini-protokoll.de/website/en/ 

index.php 

Med 100 representanter fra Oslos befolkning. 

Regi: Haug/Wetzel.

prEmiErE 


Malersalen 

JEg forsvinnEr 

Av Arne Lygre 

Lygres internasjonale gjennombruddsstykke 

— 

Jeg forsvinner hadde urpremiere i Paris i oktober 

2011, på Théâtre de la Colline, et av Frankrikes 

fem nasjonale teatre. Franske kritikere konstaterte 

at det lille annerledes-landet Norge ikke 

bare har fostret nok en stor, ny dramatiker ved 

siden av Ibsen og Fosse, men at Lygres dramatikk 

representerer noe helt nytt innenfor internasjonal 

samtidsdramatikk. – Nå er Lygres navn på alles 

lepper, sier den svenske forleggeren hans, Berit 

Gullberg. 

I Jeg forsvinner møter du to venninner, samt den 

enes mann og den andres datter. De befinner seg 

i en krisesituasjon – en unntakstilstand. Det blir 

aldri helt klart hva som foregår på det ytre planet, 

men det er heller ikke der handlingen foregår. 

Den foregår i disse personenes samtaler, indre 

monologer, selvsnakk og erindringer. 

— 4 

Handlingen i stykket drives fram av den ene 

kvinnens ordflom. Hun bygger hele tiden nye 

«virkeligheter». De andre kan velge å være med 

– eller la være. De kan bli med på flukten til den 

øya der det finnes håp, eller bli igjen. Et sentralt 

motiv er medopplevelse. Er det mulig å dele den 

andres opplevelse av virkeligheten? Og er det 

mulig å være reelt medfølende? 

Jeg forsvinner er et skremmende og tankevekkende 

stykke med et thrilleraktig sug. Vi 

befinner oss mellom hverdag og dommedag, 

liv og død. Og midt oppe i dette trekker vi på 

smilebåndet. 

Med Gisken Armand, Laila Goody, 

Stine Mari Fyrileiv, Eindride Eidsvold. 

Regi: Eirik Stubø. Scenografi og kostymedesign: 

Kari Gravklev. Lysdesign: Ellen Ruge. Maskør: Ruth 

Haraldsdottir. Videodesign: Klaus Kottmann. 

Dramaturg: Cecilia Olveczky.

prEmiErE 


Torshovteatret 

pEEr gynt 

Av Henrik Ibsen 

Korsunovas er tilbake i Norge for å riste liv 

i Peer Gynt-sjelen i våre indre. 

— 

Peer Gynt har noe ustabilt ved seg, en galskap 

og en risikovilje som har blitt fremmed for oss 

som lever velregulerte og komfortable liv. Vi er 

materielt frigjorte, men er vi blitt eksistensielle 

krøplinger? Har tryggheten blitt en tvangstrøye? 

Er det kanskje på tide å trene den eksistensielle 

muskelen og ikke bare bicepsen? 

Oskaras Korsunovas har som kunstnerisk mål 

å lage samtidsteater av klassikerne og klassikere 

av samtidsteatret. Ibsens omfattende dramatiske 

dikt skal kuttes ned til snaue halvannen time. 

Med Øystein Røger og Frøydis Armand i rollene 

som Peer og mor Åse skulle det være duket for et 

kammerspill med skuespillerprestasjoner av aller 

ypperste klasse. Men vent deg ikke et lystig 

kammerspill. Vi skal ikke utenom, men rett til 

— 5 

kjernen, inn i det evige, mytiske landskapet der 

alle kan kjenne seg igjen, på godt og vondt. 

Musikk og lyddesign er viktige komponenter 

i Korsunovas’ oppsetninger. Denne gangen 

samarbeider han med musiker, lydartist og 

komponist Antanas Jasenka. 

Med Øystein Røger, Lasse Lindtner, Kjersti Elvik, 

Heidi Goldmann, Frøydis Armand, Håkon Ramstad, 

Kjersti Botn Sandal, Hermann Sabado, Pia Tjelta, 

Erik Hivju. Regi: Oskaras Korsunovas. Scenograf / 

kostymer: Vytautas Narbutas. Lysdesign: Øyvind 

Wangensten. Maskør: Greta Bremseth. Dramaturg: 

Hege Randi Tørressen.

prEmiErE 

4. september 2012 

Hovedscenen 

villandEn 


Du tror du vet hva det handler om, 

helt til det motsatte er bevist. 

— 

Familien Ekdal lever av å produsere bilder. På 

slutten av 1800-tallet, da Vildanden ble skrevet, 

var dette nokså uvanlig. I dag produserer vi hele 

tiden bilder av våre liv. Og reklamerer for dem. 

Et barn er ikke født før det ligger på Facebook. 

Alt er produkter som tilbys i et marked, og skillet 

mellom kopi og original kan synes opphevet. 

Familien Ekdals leilighet grenser til mørkeloftet. 

Der inne finnes merkverdig nok en hel dyrehage. 

Da Vildanden kom ut, var zoologiske hager et 

kjent bilde på «det andre» – det ikke-siviliserte. 

I våre dager er fangeleirer og flyktningmottak et 

uttrykk for det samme. Vi definerer stadig våre 

«vi» gjennom å definere ut «de andre». 

— 6 

Regissør Anders Paulin er utdannet dramaturg 

og journalist. Han setter opp teater over hele 

verden og arbeider like gjerne blant flyktninger 

på Vestbredden som ved Det Kongelige Teater i 

København. Han er kjent for å overraske publikum 

med både pop-kulturelle og filosofiske referanser 

i sine oppsetninger. Nå får Ibsen selskap av både 

The Matrix, Kafka og Derrida. 

Når Paulin og hans team invaderer Ibsens mørkeloft, 

kommer uventede ting garantert fram i lyset. 

Ikke ulikt Ibsens egen metode. Du tror du vet hva 

det handler om, helt til det motsatte er bevist. 

Med Tone Danielsen, Trine Wiggen, Finn Schau, 

Tor Ivar Hagen, Bjørn Floberg, Kai Remlov, 

Mattis Herman Nyquist, Mariann Hole, 

Andrea Bræin Hovig. Regi: Anders Paulin. 

Scenograf /kostymer: Olav Myrtvedt. Lysdesign: 

Sutoda. Maskør: Eva Sharp. Dramaturg: Gerd Stahl.

prEmiErE 

6. september 2012 

Amfiscenen 

pEEr på En pall 

Tekst Henrik Ibsen 

Peer Gynt på 60 minutter, 1 x 2 meter, en 

halsbrekkende reise, som en film på scenen. 

— 

Glemt er den skrønete og masete mora, den 

forfylla faren og alle som var i nærheten av ham. 

Peer vil opp og han vil fram, og han flykter av 

gårde for å være seg selv og for å leve sitt eget 

eventyr. 

I over 20 år har Teater Joker satt opp mange og 

ulike forestillinger. De er særlig kjent for sin helt 

spesielle og underholdende form, nemlig tegneseriemime 

(bande mimée), som tar utgangspunkt 

i film og bruker filmatiske virkemidler i teatret. 

Skuespillerne kan framstille noe i det ene 

øyeblikket, noe annet i det neste: et tre, 

en traktor, et menneske. 

Peer på en pall er en del av ungdomssatsingen 

til Nationaltheatret, som tok kontakt med Teater 

— 7 

Joker for et samarbeid. Etter flere auditionrunder 

plukket ensemblet ut to ungdommer som skal 

være med i forestillingen: Sindre Strand Offerdal 

og Seda Witt. De er to av seks skuespillere i en 

oppsetning der alle er på scenen hele tiden. 

Formen er på mange måter synonym med Peers 

liv: leken, fantasifull og overraskende. I raske, 

intense skift kan alt skje, og en del av fore- 

stillingen foregår på et avgrenset platå på 1 x 2 

meter. Peer er en fantastisk historieforteller og 

legger ut på det ene eventyret etter det andre. 

Sprangene er store, både i tid og sted, og språket 

bilderikt. Her er overnaturlige hendelser og et 

symboltungt univers, noe som passer tegneseriemimen 

perfekt. 

Med Kari Ramnefjell, Guri Glans, Haakon Strøm, 

Stig Zeiner-Gundersen, Seda Witt, Sindre Strand 

Offerdal. Regi: Niels Peter Underland, Yngve 

Marcussen. Musikk: Geirmund Simonsen. 

Kostymer: Truls Karlsen. Dramaturg: Carl Jørn 

Johansen, Hege Randi Tørressen. 

Samproduksjon Teater Joker / 

Nationaltheatret. 

fEstforEstilling 


Peer Gynt skulpturpark på Løren

på Black Box tEatEr 

fra 24. august 

Store scene 

nora 

tg STAN (Be) 

Tekst: Et Dukkehjem, Henrik Ibsen 

Vi tar det for gitt, men har kvinners posisjon 

endret seg vesentlig siden 1879? 

— 

Et dukkehjem ble uroppført på Det Kongelige 

Teater i København 21. desember 1879. Vi følger 

Nora Helmers oppvåkning fra sin komfortable 

rolle som husmor og ektefrue. Etter å ha blitt 

regjert over av menn hele livet begynner hun å 

sette spørsmålstegn ved hele det fundamentet 

hun har trodd på. Stykket ble ansett som 

skandaløst og fullstendig uakseptabelt av mange 

europeere da det kom ut. tg STAN iscenesetter Et 

dukkehjem som en fortelling om samfunnsmessig 

hykleri og med kritisk blikk på forbrukersamfunnet 

og de potensielle fallgruvene i velmøblerte hjem 

i Europa i 2012. 

Det er ikke første gang det belgiske kompaniet tg 

STAN setter opp en tekst av Henrik Ibsen. I 1993 

hadde de premiere på JDX – a public enemy 

(En folkefiende), som noen år senere også ble 

vist på Teatergarasjen i Bergen (1998). tg STAN 

har gjestet Norge og Black Box Teater en rekke 

ganger, bl.a. med forestillingen Of/Niet under 

Samtidsfestivalen i 2009. 

— 8 

To nøkkelord karakteriserer tg STAN: skuespillerorientert 

og udogmatisk. Det udogmatiske 

aspektet reflekteres både i navnet – S(top) 

T(hinking) A(bout) N(ames) og i repertoaret. 

Kompaniet jobber med et bredt spekter av 

tekster med et kritisk potensiale. Cocteau og 

Anouilh står side om side med Tsjekhov. Thomas 

Bernhard sidestilles med Ibsen, og komedier av 

Wilde eller Shaw står side om side med essays av 

Diderot. Denne bredden reflekterer ikke et ønske 

om å presentere noe for enhver smak, men heller 

en veloverveid og meningsfull holdning overfor 

repertoaret de bygger seg. For tg STAN er skuespilleren 

nøkkelen. Kompaniet jobber uten regissør, 

et premiss kompaniet nekter å gå på akkord 

med. Kanskje er dette grunnen til at deres beste 

arbeider utgjør en kraftfull enhet. Skuespillernes 

glede over å arbeide gjør at det gnistrer av 

forestillingene, samtidig som de kommuniserer 

sosiale og politiske poenger uten å moralisere. 

tg STAN ble etablert i Antwerpen i 1989 og 

posisjonerte seg i løpet av første halvdel av 

nittitallet som et av Belgias ledende teater- 

kompanier, en status de fremdeles innehar. 

Av og med Wine Dierickx, Jolente De Keersmaeker, 

Tiago Rodrigues, Frank Vercruyssen. Lys: Thomas 

Walgrave. Kostymer: An d’Huys. Produksjon og 

teknikk: tg STAN. Co-produksjon: Teatro Maria 

Matos, Lisboa (PT) og Festival de Almada (PT). 

gJEstEr


Amfiscenen 

thE Wild duck 

Belvoir St Theatre (Aus) 

Av Simon Stone. Etter Henrik Ibsen 

Et bittersøtt portrett av en dysfunksjonell 

familie. 

— 

Denne stramme og kompromissløse gjengivelsen 

av en moderne klassiker ble i hjemlandet Australia 

tildelt tre Helpmann Awards og fire Sydney 

Theatre Awards (2011). Regissør Simon Stone 

har gått fra å være et vidunderbarn innenfor det 

uavhengige teatermiljøet i Melbourne til å bli 

en etablert skikkelse på de australske hovedscenene. 

Her overfører han Ibsens skikkelser til 

vår moderne verden i et nytt skuespill som er 

skreddersydd for et førsteklasses ensemble med 

Ewen Leslie i spissen. 

Hjalmar Ekdal vokste opp i velstand, men 

skandaler rammet familien, og nå bor han i en 

liten leilighet med faren, kona, datteren og en 

and. Men når hans gamle venn Gregers Werle 

dukker opp og vil rydde opp i gamle løgner, kan 

sannheten han bringer med seg, knuse den 

verden Hjalmar har bygd opp rundt seg selv. 

— 9 

Regi: Simon Stone. Scenograf: Ralph Myers. 

Kosymedesigner: Tess Schofield. Lysdesigner: 

Niklas Pajanti. Komponist og lyddesigner: Stefan 

Gregory. Regiassistent: Anne-Louise Sarks. 

Dramaturg: Eamon Flack. 

gJEstEr


Hovedscenen 

nora odEr Ein 

puppEnhaus / 

Et dukkEhJEm 

Theater Oberhausen (Ty) 


En fargesprakende blanding av avantgardetegnefilm 

og horrorkomedie. 

— 

En idyllisk julaften: Advokat Helmer, hans trofaste 

frue Nora og de skjønne barna pynter treet 

sammen. De flørter og ler. Når en utpresser og 

en gammel skolevenn invaderer huset deres, slår 

mørke hemmeligheter sprekker i familieidyllen. 

Men den største trusselen mot harmonien i 

ekteskapet kommer ikke utenfra. Dukkehjemmet 

til Nora og Helmer bryter sammen innenfra, og 

under juletreet ligger heftige avsløringer og 

eksistensielle sannheter. 

Et dukkehjem fra Oberhausen er en forestilling 

full av morsomme og fantasifulle scener med en 

gjennomgående burlesk spillestil. Teksten ligger 

svært nær Ibsens original, men oppsetningen 

utfordrer vår lesning av Ibsen på en måte vi ikke 

har sett tidligere. Den henter ut det komiske 

potensialet, leken og fantasien hos Ibsen. 

— 10 

Til forskjell fra Schaubühnes sobre estetikk 

– et annet tysk teater som har gjestet Ibsen- 

festivalen flere ganger tidligere – preges denne 

oppsetningen av en trashy bildebruk. Komedie- 

og katastrofespesialist Herbert Fritsch har regien, 

og har med impulser fra Alfred Hitchcock og 

Rainer Werner Fassbinder laget en grotesk 

horrorkomedie. Fritsch var skuespiller under 

Frank Castorf på Volksbühne, og slekter åpenbart 

på den store tyske teaternestoren både når det 

gjelder fortellerteknikk og estetikk. I den østtyske 

tradisjonen bobler politikken under overflaten, 

sammen med humoristisk samfunnskritikk. Fritsch 

har iscenesatt en verden der penger, overflate, 

jåleri, utseende og sex er det som betyr noe. 

Med Nora Buzalka, Manja Kuhl, Torsten Bauer, 

Henry Meyer, Jürgen Sarkiss. Regi: Herbert Fritsch. 

Kostyme: Victoria Behr. Musikk: Otto Beatus. 

Dramaturg: Tilman Raabke. 

gJEstEr

nyprEmiErE 

30. august 

Malersalen 

tilBakEkomstEnE 

Av Fredrik Brattberg 

Tilbakekomstene av stjerneskuddet Fredrik 

Brattberg handler om en mor og far i dyp sorg 

over tapet av sin eneste sønn. Sørger de for 

tidlig? 

— 

Begravelsen er gripende og storslått, flere 

hundre mennesker er møtt opp for å ta et siste 

farvel. Etterpå anstrenger foreldrene seg for å 

finne tilbake til livet, til en hverdag. En dag får 

de besøk … 

Den unge, norske dramatikeren Fredrik Brattberg 

(f. 1978) har gjort seg bemerket med sin repetitive 

stil. I denne absurde tragedien kommer den 

virkelig til sin rett. Da Tilbakekomstene hadde 

premiere under Dramatikkfestivalen i fjor, høstet 

den store lattersalver. Stykket er fullt av mørk 

humor. Temaet er gravalvorlig, men det 

behandles på en måte som gir lov til å le. 

Forestillingen har en leken stil i Tyra Tønnessens 

regi. Tilbakekomstene belyser like fullt viktige og 

tabubelagte spørsmål rundt relasjonen mellom 

foreldre og barn. 

— 11 

Med blant andre Nils Johnson og 

Liv Bernhoft Osa. Regi: Tyra Tønnessen. 

Sammarbeid med Norsk Dramatikkfestival. 

gJEstEr

fotokunstutstilling 


Foajeen, Nationaltheatret 

BEyond thE 

fourth Wall 

Av Amy Arbus 

Fotokunstner fra New York portretterer 

skuespillere fra Nationaltheatret 

— 

De siste årene har Amy Arbus tatt portretter av 

skuespillere on- og off-Broadway, i kostyme og 

sminke, men utenfor sin opprinnelige kontekst. 

Portrettene er gjengitt i boken The Fourth Wall, 

som har blitt omtalt som «hennes mesterverk» 

(The New Yorker). I august kommer hun til 

Nationaltheatret for å portrettere våre skue- 

spillere. Fotografiene stilles ut i forbindelse 

med Ibsenfestivalen. 

Arbus tar bilder av skuespillerne i kostyme og 

sminke, ikke når de er på scenen, men i anonyme 

offentlige rom. Vi ønsker at utstillingen skaper en 

dialog mellom portrettene hennes og foto- 

grafiene som tas for å dokumentere en fore- 

stilling. Hva endrer seg i denne nye settingen? 

Gir Arbus oss et annet innblikk i rollefigurene? 

Festivalutstillingen blir også viktig i møtet med 

Nationaltheatrets kunstsamling, som fram til 

i dag er dominert av skulpturer og malerier. 

— 12 

Amy Arbus verk finnes i samlingene til bl.a. 

MoMA og The New York Public Library. Hun har 

hatt 21 separatutstillinger og har utgitt fire bøker. 

Hun bor og arbeider i New York. Hun er datter av 

den kjente fotografen Diane Arbus og 

skuespilleren Allan Arbus. 

Foto: Stranger and The Queen / Matthew 

Bourne’s Swan Lake COPYRIGHT © AMY ARBUS 

Webside: www.amyarbus.com 

gJEstEr

skandinaviaprEmiErE 

7. september 

Kanonhallen 

stiftErs dingE 

Théatre Vidy-Lausanne (Svei) 

Av Heiner Goebbels 

Glem alt du vet om teater – du finner ikke noe 

av det i dette fascinerende spillet fra vinneren 

av den internasjonale Ibsenprisen. 

— 

Heiner Goebbels beveger seg vekk fra det 

tradisjonelle teaterstykket og skaper kunst som 

utfordrer publikum til å se det som skjer på 

scenen på en ny måte. Ta plass på tribunene 

i Kanonhallen og la inntrykkene strømme over 

deg. Pianoer på høykant som spiller av seg selv, 

bobler, vann, skygger, røyk, musikk og bilder er 

noe av det vinneren av den internasjonale Ibsenprisen 

byr på i Stifters Dinge. Det menneskelige 

innslaget er ikke skuespillere på scenen, men 

stemmer som leser fra forfatteren Adalbert 

Stifters tekster og intervju med Claude Levy 

Strauss. De forteller om en verden som passerer. 

Stifters Dinge er en forestilling full av 

overraskelser og paradokser. 

— 13 

gJEstEr

norgEsprEmiErE 

8. september 

Hovedscenen 

EraritJaritJaka 

Théatre Vidy-Lausanne (Svei) 

Av Heiner Goebbels 

Heiner Goebbels er vinneren av den 

internasjonale Ibsenprisen, verdens største 

teaterpris. Nå gjester han Norge for første gang. 

— 

Eraritjaritjaka (aboriginernes ord for lengsel) 

viser hvor banebrytende Goebbels’ scenekunst 

er. Forestillingen er resultatet av et samarbeid 

mellom skuespiller, musikere og Goebbels. André 

Wilms leker seg med tekster fra forfatteren Elias 

Canettis’ dagbøker, mens Mondriaan Quartett 

svarer med blant annet Shostakovich, Bach og 

Bryars. Musikk, tekst, lys og bilde flørter med 

hverandre i en produksjon som viser at teater 

ikke alltid kan tilordnes en bestemt kategori. 

På lørdagens forestilling er Heiner Goebbels selv 

til stede, og blir tildelt Den internationale Ibsenprisen 

for det hans arbeid har tilført teatret. 

Med André Wilms og Mondriaan Quartet. 

— 14 

gJEstEr

samarbeIdspartnere 

— 

Det er både et kunstnerisk og økonomisk løft for Nationaltheatret å arrangere Ibsenfestivalen 

annethvert år. Bare med god støtte og samarbeid med næringslivet, er det mulig å invitere 

internasjonale gjestespill av verdensklasse til teatret. 

Vår hovedsponsor, DNB, har sikret kontinuitet i planleggingen av Ibsenfestivalen gjennom flere år 

allerede. Vårt samarbeide blir videreutviklet gjennom felles prosjekter under festivalen også i år. 

Vi ønsker også velkommen en ny sponsor til Ibsenfestivalen 2012. Siden 1950 har Selvaag utplassert 

nær 500 skulpturer i tilknytning til boligprosjekter. Peer Gynt-parken er en del av Selvaags utbyggingsområde 

på Løren i Oslo, og inneholder en skulpturell fremstilling av Ibsens kjente verk. Gjennom 

Ibsenfestivalen har Selvaag Gruppen og Nationaltheatret en felles målsetning om å synliggjøre Ibsens 

betydning og aktualitet – både i Norge og i utlandet. 

At vi i år kan presentere hele seks gjestespill i tillegg til en storstilt åpningsforestilling, er videre et 

resultat av samarbeid mellom Nationaltheatret og Black Box, Norsk dramatikkfestival og sist med 

ikke minst Den Internasjonale Ibsenprisen. 

— 15

Ibsenfestivalen 2012 - Nationaltheatret

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?