Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn 

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 4 2008 - 121 årgang–


Den indre Sjømannsmisjon 

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for 

å drive diakonalt og evengeliserende arbeid 

blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver 

i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske 

fiskere og sjøfolk. 

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner 

langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen 

betelskipet Eliser 6. 

2 Trygg Havn -nr. 4 - 2008 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

Daglig leder: Roald Øvrebø 

Formann: Reidar Kvilhaug 

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og 

sjøfolk kan sendes til Kontonummer: 

3000.17.17258 

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983 


Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon 

Kommer ut med 12 nummer pr. år. 

Redaksjon og ekspedisjon: 

Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

e-mail: tryggh@online.no 

Konto: 3000.17.24238 

Redaktør: Roald Øvrebø 

Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt 

Abonnementspris: kr. 250,– pr. år 

Trykk: Grafisk Trykk AS 

Forside: Ivrig tungeskjærer i Vanssøyvågen. 

Foto Gudmund Eikrem 

Innhold: 

Leder ............................................................................ 3 

Fra Kilden ..................................................................... 4 

Skaper trivsel og glede i Vansøya .................................. 6 

Fra Sverige til Vansøya .................................................. 9 

Frivillig inn i Guds gode garn ......................................... 12 

Kongens sølv Aud Brekka .............................................. 14 

Ble med på sommerens landsmøte på Karmøy ............... 16 

Ungdommene fylte båten .............................................. 18 

Elieserbesøk og basar på Finnøy.................................... 21 

Elieserbasar på Kvitsøy ................................................. 22 

Elieseri Bersagel ........................................................... 23 

Med hjertet i Den indre Sjømannsmisjon ....................... 24 

På besøk hos indenlandsk sømandsmission i Danmark ... 26 

Bøker –Velsignet, personlig ufordrende ................................. 28 

Godt kretsårsmøte i Vestfold ......................................... 29

En vei til frelse 

Av daglig leder Roald Øvrebø 

Vi lever i en tid med sterk interesse for religiøsitet. 

Det merker vi i samtale med mennesker, i radio 

og TV, i aviser, og ikke minst i ukepressen, som 

har hatt en voldsom økning i stoff som har med 

religion og religiøsitet å gjøre. Religion er ikke 

lenger tabu. Mennesker er på leiting etter innhold 

i livet. Stadig flere oppdager at materiell velstand 

alene ikke tilfredsstiller deres behov. Det 

finnes andre og dypere behov i et menneskes liv. 

Derfor våkner de religiøse behovene som vi i dag 

ser hos mange mennesker. 

Og livssynstilbudene vokser i antall. Det 

som er nytt og ukjent har ofte en spesiell tiltrekningskraft. 

Det kristne budskap er ofte noe av 

det første som blir valgt bort i konkurransen på 

livssynsmarkedet. Mens man over alt ellers i samfunnet 

er opptatt av å ta vare på kulturell identitet 

og egenart både i vårt eget folk og i andre kulturer, 

synes denne tankegangen å ha forsvunnet når det 

gjelder den delen av vår kulturelle bakgrunn som 

har tilknytning til kristen tro og tanke. 

Denne livssynspluralismen stiller store krav 

til oss, både som enkeltkristne og som kristen 

organisasjon. Vi må stille spørsmål ved hvordan 

vi kan realisere vårt misjonsoppdrag i en tid som 

kanskje krever helt andre arbeidsmetoder enn de 

tradisjonelle. 

Som gode forvaltere er vi kalt til å bruke 

klokskap, fornuft og fantasi til beste for den 

tjene sten vi står i. Som misjonsorganisasjon 

skal vi være mest mulig tjenlig som redskap for 

Gud. I et livssynsmessig kaos skal vi peke på den 

eneste veien til frelse. Det gjør vi ikke ved å tilpasse 

budskapet til tiden, men redskapet. 

Leder 

Vi må aldri slutte a stille spørsmål ved om vi når 

fram med Guds ord ved hjelp av de redskap vi 

har og de arbeidsmetoder vi bruker. Vi må våge 

kritisk selvanalyse og tåle konstruktiv kritikk. 

Både som misjonsorganisasjon og som enkeltkristne 

må vi ha oppgaven vår klart for oss, og 

vite hva vi vil. 

Derfor er det viktig å vurdere både strukturen 

i organisasjonen og redskapene for å se om 

den modellen vi i dag driver etter i Den indre 

Sjømannsmisjon er den rette i 2008. Det er ikke 

sikkert at tradisjonsrike fiskarheimer som en 

gang var gode og tjenlige redskaper er det i dag. 

Det er heller ikke sikkert at en struktur med 15 

kretser er den riktige. Kanskje er det nødvendig 

å slå sammen kretser for å forenkle arbeidet. I 

enhver organisasjonsmessig sammenheng er det 

med jevne mellomrom både påkrevd og nødvendig 

vurdere om midlene vi har til rådighet 

blir brukt på en rett måte. I 

kristne sammenhenger 

er det ikke minst 

nødvendig, fordi vi 

har et oppdrag som 

står over alle andre 

opp drag og som er 

livsnødvendig for 

våre medmennesker: 

Vi skal forkynne 

en vei til frelse for 

mennesker på 

jakt etter noe 

å fylle livet 

sitt med. 

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 3

Fra Kilden 

Jesus vant og jeg har vunnet! 

Av Helge Krosli, maskinist på Elieser 6 

Påsken er for lengst lagt bak oss. Arbeidsdagene har igjen inntatt oss. For mange er påskedagene 

noe mer enn bare fridager. Det er dager der vi følger Jesus gjennom hans kamp, 

smerte og seier for oss. 

Du er på basar. Nummeret du har på åren eller 

loddseddelen din blir ropt opp. Da har du to 

valg: Enten å gi til kjenne at du har vinnernummeret, 

eller la det være. Gir du til kjenne at du 

har vinnerloddet, så får du gevinsten. Gjør du 

det ikke så har du tapt gevinsten, og det blir 

omterkning. 

Slik er det med Jesu frelsesverk for oss, det 

er for alle men så få tar imot gevinsten, Guds 

Frelsesgave. 


Jeg har lyst til å dele et bibelvers med dere som jeg 

fikk på en rar måte før jul 2007. I en drøm der vi er 

samlet en masse folk, så står det plutselig en mann 

for meg å sier: Du må gå hjem og lese Es. 42,16. 

Jeg står opp og leser, men skjønner svært lite. 

Neste dag setter jeg meg på ny ned og leser 

Jesaja 42,16. «Blinde vil jeg føre på veier de ikke 

kjenner. På stier de ikke visste om vil jeg la dem 

ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til 

lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil 

gjøre, jeg vil for visst ikke la det være» .

I bibeloversettelsen til Norsk Bibel er det satt 

en oppsummering foran hvert kapittel. Denne 

oppsummeringen til kapittel 42 kaster ett fint lys 

over verset jeg ble bedt om å lese. Der kan vi lese 

følgende: «Den første sangen om Herrens tjener 

(Messias) og alt det han skal gjøre. Israels lovsang 

til Herren. Israel er blind og døv, men allike vel 

vil Herren redde folket, som selv er skyld i at de 

ble straffet.» 

Isrealsfolket er altså selv skyld i den vanskelige 

situasjonen de er kommet opp i. Hvem er skyld i 

at synden florerer i lander vårt? 

Gud elsker menneskene, han gjør det fortsatt i 

dag. Men vår ulydighet satte skille mellom Gud 

og oss. Men Gud elsket og elsker fortsatt. «For så 

har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den 

enbårne, for at hver den som tror på ham ikke 

skal fortapes, men ha evig liv» . (Joh. 3,16) 

Så er vi midt i Påskens budskap: Han er såret for 

våre overtredelser, knust for våre missgjerninger. 

Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og 

ved hans sår har vi fått legedom. Blinde ser 

ikke vegen og det som ligger foran dem, for oss 

seende så er ikke det noe problem. (Jesaja 53,5) 

Profeten ser at de som ikke tar Guds ord på alvor 

er blinde, med andre ord på fortapelsens veg. 

Men så kommer Jesus inn: Jeg er vegen, og sannheten 

og livet. Ingen kommer til Faderen uten 

ved meg (Joh 14,6). 

Her viser Gud sin kjærlighet, ved at Jesus kom, 

døde og oppstod og dermed åpnet en ny veg inn 

til Guds rike. 

Det er åpnet en veg opp til himmelen, 

som ingen kan lukke igjen. 

For vegen er åpnet av Jesus 

og den går like inn i Himmelen 

Så er dette en farbar veg for den frelste synderen, 

den som ikke lenger er blind men ser. 

Jeg er kommet som ett lys til verden, for at hver 

den som tror på meg, ikke skal bli i måeket 

(Joh. 12,46) Den som har tatt imot Jesus famler 

ikke i mørket. Betyr det at alt er glede og bekymringsløshet 

og at det rulles ut røde løpere over alt 

for den som tror og har lagt livet sitt i Jesus sine 

hender? Nei. Det betyr det ikke, men vi har en 

som går ved vår side og leder vår fot, som aldri 

forlater sine barn. 

Når du setter deg i bilen og skal kjøre hjem, en 

mil, kansje to, lyser lyktene på bilen din da heilt 

hjem til huset ditt? Nei, men akkurat så langt 

som du trenger lys på vegen. Slik med den som 

hører Jesus til. Han er vårt lys i verden. 

Så må vi stanse litt for den siste linjen i verset 

vårt.(Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst 

ikke la det være) Dette stanset meg for det kall 

jeg fikk som ungdom i bedehusarbeid og senere i 

Den indre Sjømannsmisjon. Men det sa også noe 

om det kallet vi står i i Den indre Sjømannsmisjon.. 

Sammen er vi Jesus føtter, hender og munn 

her i verden. Paulus snakker i sitt andre brev til 

korinterne om å være en vellukt blant dem som 

går fortapt og de frelste. På Fiskarheimene, Oslo 

Sjømannskirke og Elieser treffer vi kanskje flere 

kirke og bedehusfremmede enn andre gjør. 

Derfor spør jeg til slutt, vil Gud Den indre Sjømannsmisjon? 

«Gud vil det» , ble det sagt ved starten av Den 

indre Sjømannsmisjon. Kom igjen kjære misjonsvenner! 

Kallet er ikke trukket tilbake! 


Reportasjer 

Misjonens folk blir satt pris på: 

Skaper trivsel og glede i Vansøya 

Tekst: Knut Arne Valø. Foto: Gudmund Eikrem 

De viser stor omsorg og sprer daglig glede med sin tilstedeværelse. Trofast stiller de opp hver 

vinter, og er en naturlig del av miljøet i fiskerværet i Vansøya. Folkene fra Den indre sjømannsmisjon 

blir satt stor pris på både av fiskere og fiskekjøpere i Vansøya. 

Slitsomme dager ute på feltet. Lite søvn og 

harde tak tærer på kreftene så langt ut i sesongen. 

Da er det godt å komme på land til nytrukken 

torsk og hjemmelaget riskrem og duftende 

kaffe attpå. Damene ved fiskarheimen i Vansøya 

Fiskarheimen ved siden av plasthallen til høyre på bildet, ligger der som et naturlig bilde på omsorg og 

glede. Her samles fiskerne til erfaringsutveksling, men også for å få litt av den omsorgen som folkene 

fra Den indre sjømannsmisjon yter. 


varmer mangt et hjerte under vinterfisket, og 

Tormod Karlsen sørger for forsyninger av alle 

slag. Gjennom frivillig innsats har Den indre 

sjømannsmisjon spredt trivsel og det glade budskap 

i de mange fiskerværene langs kysten i en

mannsalder. For Tormod Karlsen sitt vedkommende 

har det blitt 60 år med medmenneskelighet 

i ulike fiskarheimer både i inn og utland. 

Frivillig 

Fiskerne er ikke i tvil om at det arbeidet Karlsen 

og damene gjør opp på «Sverresborg» i Vansøya 

er uunnværlig. Uten deres tilstedeværelse ville 

det ikke ha vært det samme å komme til land om 

kvelden. Og det er ikke bare den gode maten de 

tenker på. Samtlige meddeler at den varmen og 

åpenhjertige gleden som stråler rundt de tre som 

i vinter har gjort en frivillig og gratis innsats for 

andre, er av stor betydning for dem. Misjonen 

sine folk er blitt en naturlig og nødvendig del av 

det særegne og ekte miljøet et fiskervær har, og 

fiskekjøper Øyvind Pettersen er takknemlig for 

at de er der. –Vi som driver mottaket er dem 

en stor takk skyldig for den jobben de gjør. De 

passer liksom på oss alle sammen her ute under 

den hektiske sesongen, sier Pettersen og stikker 

ikke under en stol at det er en fordel for mot taket 

at damene og Karlsen er der. – Klart det har betydning 

for at fiskerne som leverer hos oss skal 

trives, sier Pettersen. 

Inger Skagemo og Borgny Møst er i Vansøya i to 

måneder under fisket i vinter. Slik har det vært 

de siste fem årene, og de stortrives. – Jeg kunne 

vært her hele året. Det er så trivelig å få være 

Sammen sprer de glede rundt seg og ønsker alle hjertelig velkommen inn i heimen. Inger Skagemo, Borgny Møst gir 

mye av seg selv for andre. -Vi blir som en eneste stor familie, sier de, og fiskerne vet å sette pris på dem. 


her og for min del gir det meg mye å få hjelpe 

til, forteller Borgny som selv er av fiskerslekt fra 

Arnøya i Nærøy. Dette har nok påvirket hennes 

valg av frivillig innsats og hun innrømmer gjerne 

at hun blir litt gla i fiskerne som er her ute. – Det 

er trist når noen av dem må gå andre steder for 

å fiske fordi det er lite fisk her, men slik er det 

bare, sier hun. 

Til gagn og glede 

Tormod Karlsen er for veteran å regne i Den indre 

sjømannsmisjon. I år er det seksti år siden 

han begynte sitt arbeid og fremdeles kjenner han 

en brennende trang til å drive på. – Vi får høre at 

vi er til gagn og glede for dem, og da er det lett 

å fortsette, sier mannen som har vært i mange 

Lite søvn og harde tak tærer på kreftene til fiskerne så langt ut i sesongen. Da er det godt å komme på land til nytrukken 

torsk med hjemmelaget riskrem og duftende kaffe attpå. 


fiskervær i løpet av sin tid. Det hele startet i 

Gjæslingan i 1947. Fem år ble det på Røst, og han 

har også en vinter på Island som gledesspreder. 

Inger Skagemo har i perioder vært både i Gjæslingan 

og Nordøyan, og er nå for fast inventar å 

regne i Vansøya. 

De kjenner hver en fiskerkaill og ser på dem 

som en stor familie. – Vi ser tydelig at fiskerne er 

takk nemlige. De yter også sitt for oss og støtter 

opp om vårt arbeid, sier Karlsen. Hver torsdag 

er det hyggekveld på heimen, og fiskerne legger 

igjen en del av lotten sin under basaren. Riskrem 

og sviskergraut får føtter å gå på, og ofte kommer 

familiemedlemmer på besøk ute i været nettopp 

på denne kvelden.

Reportasjer 

-Fra Sverige til Vansøya 

Av Knut Arne Valø 

En iboende trang til å være i 

nærheten av fiskebåtene har 

ført Borgny Møst til fiskarheimen 

i Vansøya for sjette 

året på rad. Kontakten med 

kystmiljøet ligger nok i genene, 

og selv etter 38 år i Sverige 

klarer ikke Borgny å la være 

å gi en hjelpende hånd ved 

fiskarheimen «Sverresborg» i 

Vansøyvågen. 

Det er hennes sjette sesong som frivillig arbeider 

på fiskarheimen i Vansøya. Hun stortrives og 

forteller at dette er en drøm hun har hatt i flere 

å før hun begynte for seks år siden. Hvert år tar 

hun turen fra Sverige til vinterfisket i Vansøya. 

Borgny Møst elsker fiskeriet og båtene. 

Jeg kunne vært her hele året. Det er så trivelig 

å få være her og for min del gir det meg mye 

å få hjelpe til, forteller Borgny som selv er av 

fiskerslekt fra Arnøya i Nærøy. Dette har nok 

påvirket hennes valg av frivillig innsats og hun 

Borgny Møst fra Arnøya i Nærøy og Sverige koker daglig ferskfisk 

Sammen med Inger Skagemo sprer hun glede rundt seg og ønsker alle 

hjertelig velkommen inn i heimen. 

innrømmer gjerne at hun blir litt glad i fiskerne 

og båtene som er her ute. –Det er trist når noen 

av dem må gå andre steder, men slik er det bare, 

sier hun. 

En drøm 

Som ung pike i starten av tjueårene var Borgny 

i Nordøyan og hjalp til med koking og stell under 

vinterfisket. Etter to vintrer der ute sa hun 

at dette skulle hun gjøre igjen. Men det ble en 

stund til neste gang. Borgny og mannen flyttet 


til Sverige. I 1970 forlot de jordbruksvirksomhet 

på Torstad i Nærøy til fordel for arbeid i nabolandet. 

Borgny arbeidet i kafebransjen i 37 år 

før hun pensjonerte seg. Men mange ganger før 

den tid hadde hun mint seg selv på at hun igjen 

skulle ha en vinter ut i været med fiske og båter 

omkring seg. –Dette var noe eventyrlig som jeg 

brukte å fortelle barna mine om da de vokste til. 

Drømmen om en vinter i dette flotte miljøet har 

jeg båret på helt siden de to årene i Nordøyan, og 

som du ser så ble det igjen en mulighet, smiler 

Borgny i kjøkkenet oppe i fiskarheimen «Sverresborg» 

i Vansøya. Hun er i full gang med dagens 

middag. Noen av fiskerne ønsket seg lapskaus i 

Det finnes ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer inn lastet med fisk etter en dag på feltet, 

sier Borgny Møst. Hun har funnet sin drøm i Vansøya. 


dag, og med god hjelp av sin kollega Inger Skagemo, 

koker Borgny både det og ferskfisk til en 

gruppe besøkende. 

Hun er fra Arnøya, og både faren og brødrene har 

livnært seg av kysten og kystfisket. Hun har det 

nok både gjennom arv og miljø Borgny. Trangen 

til å oppleve måkeskrikene, se båtene komme 

og gå fra kai og ikke minst den hyggelige praten 

etter en dag på feltet for å høre hvordan det har 

gått i dag. Etter seks vintrer i Vansøyvågen er 

hun nå solgt. Hun innrømmer glatt at dette er 

livet for en pensjonist. – Det er et spesielt miljø. 

Fiskerne er en ting, de er flotte folk alle sammen,

men det jeg er mest glad i er båtene. Det finnes 

ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer 

inn lastet med fisk etter en dag på feltet, forklarer 

Borgny med eventyrlysten i øynene. 

Hun er blitt godt kjent med fiskerne etter seks 

vintrer i Vansøya, og det er ingen tvil om at både 

hun og de trives sammen. Borgny er mye hjemme 

på Arnøya der familien har huset som feriested. 

Etter at pensjonisttilværelsen gjorde seg gjeldende 

har det blitt mange turer hjem til Nærøy, uansett 

årstid. Under en kaffepause på Leia kafé i Rørvik 

traff hun Tormod Karlsen som styrer heimen i 

Vansøya, og de kom fort i prat. Borgny spurte om 

de trengte hjelp i Vansøya. – Han trodde ikke det 

var sant, men jeg mente det og her er jeg, sier en 

fornøyd frivillig etter seks sesonger i Den indre 

Sjømannsmisjon sin tjeneste. Selv om det er 100 

mil mellom boplassen i Sverige og fiskarheimen 

i Vansøya er Borgny ikke i tvil om at dette er noe 

hun vil holde på med også i årene framover. I 

vinter har hun selskap av Inger Skagemo på kjøkkenet, 

og de to steller og ordner det riktig trivelig 

for fiskerne og de få besøkende i fiskeværet. For 

de kunne ønske seg flere besøkende. – Det er 

absolutt verdt et besøk dette. Et fantastisk miljø 

som fortjener mer oppmerksomhet enn det får. 

Her lever og ånder et båtene med sitt mannskap 

og det er mye spennende som skjer i løpet av vinteren, 

sier Borgny. Hun og Inger har ferskfisken 

klar på bestilling, og det er også muligheter for 

andre retter ved heimen. Det er selvsagt riskremen 

som er den store favorittene etter middagen, 

men svelene til Borgny kommer ikke langt bak i 

køen foran kjøkkenet. Hun har funnet sin drøm 

Borgny Møst. Under vinterfisket i Vansøya stråler 

hun som ei sol dagen lang, og arbeidsoppgavene 

går unna i en fei. 

Du gav oss et 

land 

Du gav oss et land å bygge, 

Herre vår Gud og Far. 

Du gav oss en arv å trygge, 

som fedrene våre bar. 

Du reiste Kristi kirke 

der Gudehovet sto 

La oss i bønn og virke 

slå vakt om deres tro! 

Du samle vår ungdomsskare 

enig og sann og sterk! 

Og hiv hver en farlig snare 

som hindrer ditt sanningsverk! 

Vi trenger hjelp og styrke 

når stormen går imot. 

Gi visdom til vårt yrke 

og lys du for vår fot. 

Ja, gi oss den største glede: 

Riket å se på jord, 

den hellige søskenkjede 

av kristne fra sør til nord! 

Et skudd av Norges kirke 

slo rot i fremmed land. 

Til bønn og vigslet virke 

du kaller møy og mann. 

Sigurd Engesæth 


Reportasjer 

Frivillig inn i «Guds gode garn» 

Av Håkon C. Hartvedt 

Marton Tønnesen (66) har vært sjømann og fisker hele sitt liv. Det tok litt tid før han lot seg 

fange av Evangeliet. Men en dag gikk han frivillig i Guds gode garn, og aldri siden har han aldri 

angret på det. I slutten av mai går han om bord i Elieser 6 som skipper. 

Det var kona som kom først. Magny kom med 

i en vekkelse i pinsemenigheten på Åkra i 1968, 

og fant seinere sitt åndelige hjem hos «de frie» 

i 1970. Likevel tok det tid før jeg selv overgav 

meg til Jesus. Men jeg ble med på et og annet 

møte, og etter hvert festet Ordet seg i meg og 

begynte å spire. Og litt etter litt vokste troen 

fram i meg også, slik at jeg fikk gi mitt liv over 

til Gud. Det skjedde på et møte det også, men 

mange år seinere enn Magny, forteller Marton 

Tønnesen til Trygg Havn. 

Sjømann hele livet 

Marton er nærmest oppvokst til sjøs, og hadde, 

som han selv sier, ramlet mange ganger i sjøen 

heime i Åkrehamn før han var 56 år gammel. 


Som 1415 åring fikk han, som så mange andre 

ungdommer på den tiden, hyre på en snurper, 

og dro på vintersildfiske som byssegutt, i området 

Måløy Florø. Og etter dette, fremdeles bare 

15 år gammel, mønstret han på Haugesundsrederiet 

«Kristian Håland» sin båt «Concordiafjord», 

og dro i utenriksfart. «Concordiafjord» 

førte stykkgods av alle mulige slag. Blant annet 

dadler. Fremdeles en frukt som hører julen til 

hos de fleste, men Marton forspiste seg på denne 

godsaken, og har aldri spist dadler etter tiden på 

«Concordiafjord». 

En gang hadde vi også 800 sauer, fordelt på tre 

luker, om bord, fra Aden til Barain. Min oppgave 

var å passe på dem. Men det ble mye vann og lite 

høy, pluss en og annen sigarett på dem. Det siste 

likte de forresten svært godt, smiler Marton som 

på dette toktet, på grunn av at han ble sykemeldt, 

bare ble ute fire måneder. Men det skulle bli lengre 

tokt seinere. 

For etter en periode med islandsfiske mønstret 

Marton på utenriksfart igjen. Nå på Den norske 

Amerikalinje som maskingutt i 1958 1959. 

Deretter ble det makrelldriving og fiske ved Island 

og i Nordsjøen, før han tok ut på skikkelig 

langfart, både i Asia, Canada og USA, med 

all mulig slags last, 20 måneder i strekk, uten å 

være hjemme.

Kystskipper 

Så var det tid for militærtjeneste. Marton havnet 

naturlig nok i Marinen, og brukte tiden godt. 

Etter denne tjenesten kunne han smykke seg 

med kystskippereksamen, og resten av sitt yrkesaktive 

liv har han seilt langs norskekysten som 

styrmann eller skipper. De siste 10 årene, og helt 

fram til han ble pensjonist, for kort tid tilbake, 

seilte han som kaptein på bulkskipet «Hako». 

På Elieser 

Nå seiler han på Elieser 6, og stortrives med det. 

Fra slutten av mai overtar han som skipper på 

det ene skiftet, etter Sigurd Jarl Vestberg som 

har bestemt seg for å trappe ned. Vestberg blir 

nok fortsatt tå finne om bord av og til, men ikke 

som skipper. 

Det var noen kjenninger som ringte og spurte 

og jeg ville være med, og jeg må si at dette er en 

kjekke plass å arbeide på!, sier den barkede sjømannen, 

lunt. 

Om han ikke tidligere har hatt engasjement i Den 

indre Sjømannsmisjon, er han slett ikke ukjent 

med DISM. Elieser lå jo stadig til ved Åkra under 

oppveksten hans, og han var med på møter om 

bord fra han var liten. 

Nå synes han det er flott å få være om bord. 

Det er et flott miljø her, og jeg vil gjerne hjelpe 

til så lenge jeg er frisk, og de har bruk for meg 

om bord, sier han varmt til Trygg Havn. 

I farten kommer han ikke på så mange episoder å 

trekke fram fra det han har opplevd om bord. Men 

han syntes det var veldig positivt å få Skåne vik 

eldresenter på besøk i båten, for en tid tilbake. 

Her kom det om bord folk som nesten ikke 

kunne fote seg, og noen ble båret både inn og 

ut. Men takknemligheten som strålte ut fra dem 

over å få komme om bord, var god å ta med seg 

videre, sier Marton Tønnesen, en sjømann, og nå 

også menneskefisker, som aldri har angret på at 

han selv lot seg fange av Guds gode garn. 


Reportasjer 

Kongens sølv til Aud Brekka 

Av Lars Gunnar Røed 

Det skulle bli ett litt spesielt kretsårsmøte da Det Hvite Bånd ,Vestfold og Telemark krets var samlet 

i Kragerø Frikirke lørdag 5. april. For på avslutningsfesten troppet nemlig Kragerøs ordfører 

Kåre Preben Hegland opp i «full mundur» dvs. med ordførerkjede rundt halsen. 

Ordfører Kåre Preben Hegland i Kragerø sto for overrekkelsen 

En god del av medlemmene i Det Hvite Bånd, og 

også noen av oss i Den indre Sjømannsmisjon, 

visste på forhånd hva som skulle skje, men for 

Aud Bodil Brekka kom det som en total overraskelse 

da ordføreren forkynte at hans oppdrag 

på festen var å overrekke henne H.M.Kongens 

fortjenstmedalje i sølv. «Hans Majestet kunne 

dessverre selv ikke være til stede, så det ble jeg 

som fikk oppdraget» sa ordføreren under stor 

munterhet. 


Ordføreren startet overrekkelsestalen med at 

han ikke kunne nevne alt som Aud Bodil Brekka 

hadde vært med på opp igjennom årene. Da 

hadde talen vart natten igjennom, sa han. 

Auds engasjement for avholdssaken begynte 

tidlig. Allerede som 10 åring ble hun med i 

DNT sitt barnelag «Vårblom» på sitt hjemsted 

i Drangedal. Og senere har hun vært med i 

avholdssaken, først en rekke år i DNT, deretter

i Blå Kors og i de senere årene i Det Hvite Bånd, 

hvor hun nå er medlem både av landsstyret og 

kretsstyret. 

Aud har gjennom hele livet jobbet for avholdssaken 

og har vært opptatt av å ha omsorg for de 

svakeste i samfunnet, sa ordføreren i sin tale. 

Han berømmet henne også for hennes store 

innsats i Kragerø kommunestyre, formannskap 

og diverse kommunale komiteer.. 

Foruten det som er nevnt, kan vi fortelle at Aud 

også har vært og er aktiv i andre kristne organisasjoner, 

bl.a.hos oss i Den indre Sjømannsmisjon. 

Hun har lang fartstid i vår misjon og fra 

1999 har hun vært leder av kretsstyret i Vestfold 

krets. Videre er hun medlem av Landsstyret, 

– der hun for øvrig også har vært med i en 

periode tidligere, – og av styret for Oslo Sjømannskirke. 

Hun er svært glad i DISM, og gjør 

en formidabel innsats også her. 

Etter overrekkelsen uttalte Aud bl.a. at hun 

trodde at ordføreren var til stede for å gi en 

heder til Det Hvite Bånd. «Det er ikke ofte jeg 

mister munn og mæle, men dette ante jeg ingenting 

om. Denne dagen kommer jeg aldri til å 

glemme» sa Aud, tydelig rørt over all festivitasen 

omkring henne. 

Det var også mange som brakte frem hilsener 

til Aud og gratulerte henne, bl.a. medlemmer 

fra Det Hvite Bånd, Blå Kors, prosten i Bamble 

prosti, Kragerø Kr.F, Den indre Sjømannsmisjon 

og flere. 

Forbundsleder Turid Andersen i Det Hvite Bånd bar 

også frem en hilsen 

Prost Bente Heibø Modalsli hilste fra Kirken 

Det ble i det hele tatt en flott og verdig avslutning 

på kretsårsmøtet, og vi ønsker Aud lykke 

til videre og Guds rike velsignelse i det arbeidet 

hun står i og brenner for. Familien var også til stede under overrekkelsen. 


Reportasjer 

Bli med på sommerens landsm 

Kopervik 26. – 29. juni 


Program: 

Torsdag 26. juni: 

16.00: Ankomst. Registrering. 

18.00: Middag 

20.00: Åpningsmøte med hilsener fra for 

mann, daglig leder, lokale repre 

sentanter med mer. 

Fredag 27. juni: 

08.00: Frokost 

09.15: Bibelsamling v/Dagfinn Sandal 

10.30: Forhandlingsmøte 

13.30: Middag 

15.00: Forhandlingsmøtet fortsetter 

18.00: Kveldsmat 

19.30: Misjonsmøte. Tale v/Paul Mattis 

Nørstebø. 

Lørdag 28. juni: 


09.15: Bibelsamling v/evangelist 

Klaus Muff 

10.30: Forhandlingsmøte 

13.30: Middag 

15.00: Utflukt til bl.a. Bukkøy historiesenter 

17.00: Kaffe 

19.00: Misjonsfest. Taler: 

Evangelist Klaus Muff. 

Søndag 29. juli: 


Møter og gudstjenester i distriktets 

kirker og bedehus

øte på Karmøy folkehøgskole, 

Overnatting blir på Karmøy folkehøgskole i 

gode rom, de fleste med bad/wc på rommet, eller 

på Elieser 6 som ligger ved kai like ved skolen. 

Kommunikasjon: 

Kystbussen fra Bergen eller Stavanger 

Fly til Haugesund lufthavn på Karmøy og buss 

eller taxi videre til Kopervik 

Flaggruten fra Stavanger og Bergen har stopp i 

Kopervik 

Priser inkl. 

helpensjon og innmeldingspenger: 

Pr. person i dobbeltrom: Kr. 2000, 

Pr. person i enkeltrom: Kr. 2400, 

Innmelding til 

Den indre Sjømannsmisjon 

postboks 1904 Damsgård 

5828 Bergen 

Tlf: 55 34 93 10, faks: 55 34 93 11, 

Epost: dism@dism.no eller via 

hjemmesidene på www.dism.no 

Påmeldingsfrist: 26. mai 

Gjestetaler: Evangelist Klaus Muff 

Paul Mattis 

Nørstebø 

Dafinn Sandal 


Reportasjer 

Ungdommene fylte båten 


Påskeleiren i Sauda, med Elieser 6 som base for 

arrangementet, har virkelig vunnet gehør hos 

ungdommene på vestsiden av Karmøy. 

Også denne påsken fylte de båten. 

Spøk og moro hører med på leir. 

Her er det skipper, Magne Hansen, som må til mers. 

Hele 47 ungdommer valgte å bruke påskeferien 

sin på denne måten. De fleste fra Åkrehamn, 

men også noen fra bygdelagene i nærheten. 

Leiren som har blitt arrangert i noen år nå, har 

tydeligvis blitt en kjær og god tradisjon, som 

Karmøyungdommene gleder seg til. 


47 ungdommer vil si at båten er stappfull, 

pluss litt til, så vi som er mannskap må bare 

rømme for å gi plass, skøyer skipper Magne 

Hansen, som lar seg gripe av ungdommenes 

begeistring for Jesus, noe som gir seg utslag på 

mange måter.

Ikke minst etter møtene hvor de sitter og snakker, 

synger og spiller. Det er både oppbyggelig, 

svært trivelig – og inspirerende å høre på dem, 

legger Hansen til. Om det blir lange kvelder, 

opp veies det av en slik kjempeflott ungdomsgjeng 

som brenner for Jesus, lar han oss forstå. 

Helge Krosli, som også er med om bord, er enig. 

Kjempemoro, sier han, og legger til, med tanke på 

den spontane sangen og musikken ungdommene 

gleder dem med: Det er bare helt utrolig hvor 

musikalske mange av disse ungdommene er! 

Forkynner på turen var Karl Ludvig Kristoffersen, 

og Reidun Aspelund i byssa, sørget som 

alltid for nydelig mat. 

Det bla mange munner å mette til frokost. 


Dagene begynte med morgenandakt og frokost, 

før det bar til alpinbakken med snowboard, 

slalåm, sol og snø. 

Etter middagen var det møter og underholdning. 

Ungdommene fikk også med seg en 

basar. 

Gode vær- og snøforhold 

Været og snøforholdene la seg også godt til rette 

for skisportsaktiviteter. Godt med snø i bak 

Sang og musikk er viktig når ungdommene inntar Elieser. 


kene, og bortsett i fra en dag med snøråke, som 

egentlig ikke gjorde så veldig mye, var været 

stort sett svært bra vær og til tider, strålende. 

Alt i alt er det ingen grunn til å tro at dette blir 

den siste påskeleiren med stikkordene: 

– Elieser 6 

– Sauda 

– Kristusgrepne ungdommer.

Reportasjer 

Elieserbesøk og basar på Finnøy 

Fredag 28. Mars kl. 11.00 klappet Elieser 6 til kai 

på Reilstad på Finnøy. Om kvelden skulle det 

være basar om bord. Det skulle bli en flott kveld. 

Folk kom tidlig om bord. Det ble snart for lite 

stoler, og mannskapet måtte hente opp flere. 

Det var et av de yngste foreningsmedlemmene 

som ledet basaren. Hun ønsket både Elieser og 

mannskap velkommen. Arne Vold holdt andakt. 

Han minnet om hva det kostet Gud å kjøpe oss fri, 

ikke med sølv eller gull, men med Jesu dyre blod. 

Foreningen på Finnøy 

Etterpå var det kaffe med mye god mat. Åresalget 

og loddsalget gikk strykende. Det ble en svært så 

vellykket basar. 

Det er viktig for arbeidet i Den indre Sjømannsmisjon 

at foreningene holdes oppe, og ikke 

minst at unge finner sin plass i dem. Vi ønsker 

foreningen i Finnøy lykke til videre, og gleder 

oss til nytt besøk. 

Hilsen mannskapet 


Reportasjer 

Elieserbasar på Kvitsøy 

I begynnelsen av mars gikk årets «betelskipsbasar» 

av stabelen på Kvitsøy. Einar Sunde hadde 

andakt, og basaren ble fint ledet av to unge som 

er med i foreningen: Linda Tveiteraas og Monica 

Høie. Det de ikke var klar over, var at akkurat i 

år er det 80 årsjubileum for foreningen «Sneklokken» 

på Kvitsøy. «Snaklokken ble startet som 

en barneforening, og det var min moster Lisa, 

«Lisabager» som de kalte henne, som startet 

foreningen. Hun satt i rullestol hele livet, og fikk 

hjelp av noen voksne damer til å kjøpe inn håndarbeid. 

Dette ble delt ut til de første småjentene 

som ville være med i foreningen. Så var det i 

gang, og den første basaren hadde de altså for 

80 år siden, i 1928. 

På den tiden var det rikt sildefiske rundt 

Kvitsøy, og på vårparten kom Betelskipet sørover 

og lå ved kaien på Kvitsøy. Det var jo stor stas, og 

mange av øyas befolkning gikk om bord. Etter 

Foreningen på Kvitsøy (foto: Linda Tveiteraas) 


hvert ble det fast tradisjon med basar i februar, 

og ofte var spenningen stor, om Betelskipet kom 

sørover. Da kom det ofte mer folk på basaren, 

noe som igjen ga mer penger til misjonen. 

Tidligere var det mange av «fiskerkonene» 

på Kvitsøy som var med i Betelskips foreningen. 

Akkurat det har nå avtatt, for det er ikke så 

mange fiskere igjen på Kvitsøy. Fortsatt er det 

imidlertid en levedyktig forening på øya, og 

folket på Kvitsøy er flinke til å støtte opp om Den 

indre Sjømannsmisjon. 

I fjor sommer ble det gjort forsøk med å ha 

Elieser 6 en uke på Kvitsøy med tanke på Båtturister. 

Dette var så vellykket at det blir en uke i 

juli i år også. 

På basaren kom det også dette året inn over 

25000 kroner til misjonen. 

Gudrun Undal

Reportasjer 

Elieser i Bersagel 

Elieser 6 kom til Bersagel kai og ønsket velkommen 

til møte også denne våren. Det var mandag 

og båten la seg på brygga ved siden av hovedkaien. 

Takk til de som gjorde dette mulig. Det 

var nå snaut en måned siden den var her sist. 

Også denne gangen ble vi ønsket velkommen av 

Eliesersangen. Arne Hansen ånet med å lese fra 

luk. 15,45: Jesus leter etter den ene og bærer 

lammet hjem. 

Riskakameratene sang mange sanger denne 

kvelden. Det var stille ute og en følelse av 

trygghet. 

Så tala Tollak Jacobsen frå Maty.9,9: Følg meg. 

Jesus kom for å frelse syndere. Evangeliet er for 

alle. Det er ikke de friske som trenger lege. Jesus 

kan kurere samvittigheten, dersom vi bekjenner 

vår synd. Les i Guds ord til du ser at han tok dommen. 

Det ble en tale som var alvorlig inn i sjela. Så 

vart det litt mat og kaffe sammen med åresalg 

og selvsagt: Drøs. 

Det kom inn 3750 kroner denne kvelden. Måtte 

de bli velsignet til å bringe evangeliet med 

Elieser 6 videre. 

Det var også et par vitnesbyrd. 

Takk for kvelden og takk til alle som kom! Vi 

sier på gjensyn. 

Så gikk båten til Hommersåk og ved Bryggen 

Senter. På plakat på brygga sto «Velkommen 

om bord». 

Vennlig hilsen Kårleiv A. Fløysvik 


Reportasjer 

Med hjertet i Den indre Sjømannsmisjon 


Oddny Schjølstad er født og oppvokst ute på Vikna, en mils vei fra Rørvik. 

-Pappa var fisker, og vi lærte tidlig av mor å be for ham når han var på fiske, forteller hun. 

Han hadde egen fiskebåt med et mannskap på 

i alt tre. Når vi hørte «dunk, dunk» ñ lyden fra 

Alfhildî, som båten het, løp vi inn til mamma og 

ropte at pappa kom. Da tok mamma tok kåpa på 

og gikk ham i møte på kaia. 

I oppveksten var jeg mye å hjelpe til på småbruket 

heime, forteller Oddny. I 20årsalderen begynte 

jeg på Samiaritkurs på Levanger sykehus og ble 

hjelpepleier. Jeg var bestemt på å gå videre innen 

sykepleien, men det ble ikke slik, sier hun 

På Vikna ble det mye reising rundt omkring med 

pleie og omsorg. Det ble også flere sesonger på 

sykehjemmet på SørGjeslingan. Her ble jeg kjent 

med Oline Skreddernes og Kanutte Brei strand. 

Det ble mange gode stunder vi fikk oppleve sammen 

med fiskerne, og mye sårbehandling på 

fiskere som hadde skadet seg. Når noen måtte til 

videre behandling på sykehuset i Namsos, måtte 

jeg følge med redningsskøyta. Det var ikke alltid 

så greit over Folla i dårlig vær. Jeg ble lett sjøsyk, 

sier hun og forteller videre: 

På en av disse turene med redningsskøyta til 

Namsos traff jeg Ottar som jeg ble gift med. I 

Namsos måtte jeg overnatte hos Anna Skumsvoll 

som var ivrig i Den indre Sjømannsmisjon. Det var 

under krigen og mangel på dagligvarer. Sammen 

med en av døtrene hennes, skulle vi på butikken 

for å handle smør. Vi ble stående utenfor butik ken 


og se på noen barn som rente på rattkjelke, dukket 

Ottar opp. Han presenterte seg. Siden fikk jeg 

høre at han hadde fortalt butikkdama at «ho der 

skulle bli kona hans”. 

Sammen med andre troende ungdommer fra 

Namsos kom han til SørGjeslingan og deltok med 

sang å møtene. Vi ble senere gift på Næreøysteine 

ved Abelvær og flyttet til Rørvik hvor Ottar vikarierte 

som lærer. 

Senere flyttet vi tilbake til SørGjeslingan da det 

ble ledig lærerstilling der ute. Da fikk vi på ny 

kontakt med fiskarheimsarbeidet. 

Etter ca tre år flyttet vi til Steinfjorden ved Vikestad. 

Vi flyttet til Namsos da Ottar stod for oppstarten 

av Gartnerhallen der. 

I alle år har arbeidet i Den indre Sjømannsmisjon 

ligget meg på hjertet, forteller Oddny. 

Det var gammeltante Maren Anna Vikestad som 

sådde dette frøet i mitt hjerte. Hun var formann i 

misjons foreningen. 

Siden fikk jeg delta i arbeidet på fiskarheimen i 

SørGjeslingan. 

Da jeg senere kom til Namsos ble det derfor 

naturlig å gå inn i begge foreningene. Den ene 

var îHavbrisî og îNamsosî kvinneforening. I dag 

er det bare Namsos kvinneforening som er igjen, 

forteller den ivrige misjonskvinnen, som fortsatt 

har sitt hjerte i Den indre Sjømannsmisjon.


Reportasjer 

På besøk hos Indenlandsk Sømandsmission i Danmark 


Indenlandsk Sømannsmission er 

vår danske søsterorganisasjon. 

Nylig var daglig leder Roald 

Øvrebø og styreformann Reidar 

Kvilhaug i Danmark for å gjøre 

seg bedre kjent med våre brødre 

og søstre i nabolandet. 

I første omgang reiste vi ned for å bli bedre kjent 

med denne danske organisasjonen, og for å se hva 

vi kan lære av hverandre, opplyser Roald Øvrebø 

til Trygg Havn, og han lar oss med en gang forstå 

at han sitter igjen med en svært positiv opplevelse, 

etter besøket. 

Inntrykket er meget bra. Vi ble fantastisk godt 

mottatt i Hanstholm av sømandsmissionær Kjeld 

Østergaard. På vei til Sømandshjemmet i Hvide 

Sande, på nordvestkysten, plukket vi også opp 

formannen i den danske organisasjonen, Ole 

Dahl. Begge to var svært hyggelige bekjentskaper, 

og de var med oss hele dagen, sier han. 

Øvrebø lar oss også forstå at den positive 

nysgjerrig heten, og ønske om å lære hverandre 

bedre å kjenne, var like stor på begge sider. 


Fra venstre: Reidar Kvilhaug og Roald Øvrebø fra Den indre Sjømannsmisjon, 

formann Ole Dahl og sjømannsmisjonær Keld Østergaard 

Mye likt 

I store trekk er det heller ikke så svært stor forskjell 

på organisasjonene. 

På mange måter driver vi ganske likt. Også i Danmark 

har de delt arbeidet opp i kretser, og deres 

sømandsmissionærer kan til en viss grad sammenlignes 

med våre kretssekretærer. Men ved siden av 

å reise rundt og holde møter på Missionshusene, 

som kan sammenlignes med våre bedehus, er en 

stor del av virksomheten rettet mot sjøfolk. Keld 

Østergaard kunne fortelle at bortimot 25 prosent 

av tiden hans som sømandsmissionær gikk med 

til båtbesøk. Det sier litt om prioriteringen de har 

valgt, og jeg ser ikke bort i fra at vi kan ha noe å 

lære av dette, mener Roald Øvrebø. 

Sømandshjemmene i Danmark er ellers ganske 

store selvstendige hoteller og drives som helt

Formann Reidar Kvilhaug i Den indre Sjømannsmisjon (t.h.) og formann Ole Dahl i Indenlandsk Sømandsmission i 

samtale om bord på betelskipet «Bethel» 

selvstendige enheter. Selv om de er en del av det 

samme arbeidet, og har en god kristen profil. 

Både morgen og kveld er det lagt opp til andakt 

for gjester og ansatte. 

Øvrebø forteller i denne sammenhengen at de også 

fikk anledning til å besøke Sømandshjemmene i 

Hvide Sande og Hanstholm. I Hanstholm han fikk 

de også også møte bestyreren, og inntrykket er at 

dette er positive og koselige folk som er bevisste 

på at det er en kristen virksomhet de driver. 

Dansk Betelskip 

Organisasjonen i Danmark har ellers nettopp fått 

sitt eget Betelskip, som går fra havn til havn fra 

mai til oktober. Båten er bygget på 60tallet, er 

mye mindre enn vår Elieser 6, men er en god båt 

og høvelig ombygd til den tjenesten den nå står i. 

Danskene er, naturlig nok, svært interessert i å få 

høre og lære mer om vårt Elieserarbeid, i tillegg til 

annet arbeid i DISM. Det ble derfor også snakket 

om utveksling av representanter på hverandres 

landsmøter. 

Indenlandsk Sømandsmissions betelskip «Bethel» Sømandshjemmet i Hanstholm 


Bøker 

Velsignet, personlig utfordrende 

Håkon C. Hartvedt 

Anne Graham Lotz Mine øyne har sett Herren Hermon Forlag 2007 224 sider 

Det er Anne Graham Lotz (datter til Billy 

Graham, om noen skulle være i tvil) som skriver 

dette i sin bok «Min øyne har sett Herren», og 

hun skriver videre i etterkant av dette: 

«Det finnes mange gode kristne som har intellektuell 

kunnskap om Skriften, går regelmessig 

i kirken, kjenner kirkens tradisjoner og ritualer, 

er vant til å be, studere Bibelen i grupper og 

drive utadrettet arbeid, men det er svært få som 

er fantastiske. Det er relativt få kristne som er 

forelsket i Jesus, som setter Ham først i sine liv 

når det krever at de ofrer sin tid, sine penger 

og ønsker. Det er svært få kristne som ønsker å 


Som trener i amerikansk fotball var Tom Landry 

en legende. Han har seinere fortalt, i forskjellige 

sammen henger, at han møtte mange gode idrettsmenn 

i sin karriere – men veldig få var fantastiske. 

Han sa at forskjellen mellom en god og en fantastisk 

idrettsmann er 45 centimeter – avstanden fra hodet 

til hjertet. Han hadde i et langt trenerliv observert 

at fantastiske idrettsmenn hadde en lidenskap for 

sporten som drev dem til uselviske offer, fryktelig 

mange timer med trening og ensidig fokus – noe 

som igjen førte til utrolige prestasjoner. 

gjøre Hans vilje mer enn sin egen – og er villige 

til å legge ned alt annet for å utføre den. Det 

er svært få kristne som er villige til å risikere 

jobb, rykte, status, vennskap, økonomisk trygghet 

eller til og med sitt liv for å dele evangeliet 

og behage Gud...» 

Dette er noe av essensen i boken som tar sitt 

utgangspunkt i de første kapitlene hos profeten 

Jesaja, og særlig kapittel 6. 

Denne boken gjorde noe med meg – og den vil 

ganske sikkert gjøre noe med deg også. Anbefales 

på det varmeste.

Reportasjer 

Godt kretsårsmøte i Vestfold 

Praten gikk godt rundt 

bordene på festen i Helgeroa bedehus 

Mange utsendinger hadde møtt opp da Vestfold 

krets var samlet til kretsårsmøte på Helgeroa 

bedehus i slutten av mars. Vestfold krets er en 

av de mindre kretsene i Den indre Sjømannsmisjon, 

men foreningene og kontaktene i kretsen 

gjør en imponerende innsats for misjonen i 

løpet av året. 

Flere faste, tradisjonsrike arrangementer har de 

i kretsen. Arrangementer som samler godt med 

folk og er viktige for misjonsarbeidet. 

På kretsårsmøtet var det daglig leder Roald 

Øvrebø som var taler og utsending fra 

landsstyre og hovedkontor. Dagen startet med 

bibeltime. På forhandlingsmøtet etter bibeltimen 

ga Øvrebø både en innføring i Den indre 

Sjømannsmisjons situasjon, og han tok for seg 

en del saker som var aktuelle i organisasjonen. 

Misjonsdamene på Helgeroa sørget for både kaffe, middag og festmat 

Årsmelding og regnskap ble gjennomgått og 

godkjent. Begge deler vitner om god aktivitet 

og mye godt arbeid i kretsen. 

Maten på årsmøtedagen sto misjonsdamene fra 

Helgeroa for. Det gjorde de med glans! Her gikk 

ingen sulten hjem. Når vi ankom bedehuset sto 

kaffe, tebrød og smørbrød og ventet på oss. Middagen 

smakte fortreffelig, og på festen om kvelden 

gjorde bevertningen sitt til å sette en ekstra spiss 

på arrangementet. Festen var for øvrig svært godt 

besøkt. Roald Øvrebø talte og viste film fra Røst, 

mens Helgeroa musikklag sang. 

Alt i alt var det et godt kretsårsmøte som kunne 

avsluttes lørdag kveld. 

Søndag formiddag talte Roald Øvrebø under 

gudstjenesten i Brunlanes frikirke. 


Nytt og bedre Trygg Havn 

Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet 

Bestill bladet i dag for bare 

kr 149,- ut 2008 

Jeg ønsker å bestille Trygg Havn: 

– Tidende for Den indre Sjømannsmisjon – nr. 2. 2007 – 118 årgang – 

TRYGG HAVN 

TRYGG HAVN 

og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave 

Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under 

på fax til nr. 55 34 93 11 eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Navn: ............................................................... Adresse: ................................................................................................................................................ 

Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til: 

Navn: ................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................ 

Send regning til: 

Navn: ................................................................Adresse: ................................................................................................................................................ 

Velkomstgaven skal gå til: 

Meg som giver Mottaker av abonnementet

Skjærgårdsstevnet på Bibelskolen 

Hovedtalere: Rita Aasen og Gunnar Prestegård 

Sang og musikk: Solfrid Nikolaisen • Fiskarheimens musikkor • Einar Karlsen 

Program: 

Torsdag 31. juli 

16:30 Innkvartering 

18:00 Kveldsmat 

19:30 Åpningsmøte 

Fredag 01. august 

08:30 Frokost 

10:00 Andakt/bønn 

11:00 Bibeltime 

13:00 Middag 

15:30 Kaffe 

16:15 Misjonstime 


19:30 Møte 

Priser: 

Kost, losji og stevneavgift per person for fire dager. Ved påmelding: 

Innen 13.06.08: kr 2.250,- 

Etter 14.06.08: kr 2 350,- 

Enkeltromtillegg: kr 350,- 

Spar kr. 100,- per person ved påmelding innen 13.06.08 

Enkeltmåltider kan bestilles for dagsbesøkende: 

Brødmåltider kr 70,-. Middag kr 130,-. Kaffe kr 30,-. 

– Bildøy 31. juli - 03. august 2008 

Lørdag 02. august 

08:30 Frokost 

10:00 Andakt/bønn 

11:00 Bibeltime 

13:00 Middag 

15:30 Kaffe 

16:15 Nattverdmøte 


19:30 Festmøte 

Påmelding til Den indre Sjømannsmisjon, Bergen krets. Tlf 55 34 93 10 • Fax: 55 34 93 11 

Søndag 03. august 

09:00 Frokost 

11:00 Avslutningsmøte 

13:00 Avslutningsmiddag

Historiebildet 

Størjefiske på Vestlandet. Ukjent årstall. 

Retur: Trygg Havn, 

Postboks 1904 Damsgård, 

5828 Bergen

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?