Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

dism.no

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 4 2008 - 121 årgang–


Trygg Havn

Den indre Sjømannsmisjon

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for

å drive diakonalt og evengeliserende arbeid

blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver

i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske

fiskere og sjøfolk.

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner

langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen

betelskipet Eliser 6.

2 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

Daglig leder: Roald Øvrebø

Formann: Reidar Kvilhaug

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og

sjøfolk kan sendes til Kontonummer:

3000.17.17258

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983

Trygg Havn

Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon

Kommer ut med 12 nummer pr. år.

Redaksjon og ekspedisjon:

Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

e-mail: tryggh@online.no

Konto: 3000.17.24238

Redaktør: Roald Øvrebø

Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt

Abonnementspris: kr. 250,– pr. år

Trykk: Grafisk Trykk AS

Forside: Ivrig tungeskjærer i Vanssøyvågen.

Foto Gudmund Eikrem

Innhold:

Leder ............................................................................ 3

Fra Kilden ..................................................................... 4

Skaper trivsel og glede i Vansøya .................................. 6

Fra Sverige til Vansøya .................................................. 9

Frivillig inn i Guds gode garn ......................................... 12

Kongens sølv Aud Brekka .............................................. 14

Ble med på sommerens landsmøte på Karmøy ............... 16

Ungdommene fylte båten .............................................. 18

Elieserbesøk og basar på Finnøy.................................... 21

Elieserbasar på Kvitsøy ................................................. 22

Elieseri Bersagel ........................................................... 23

Med hjertet i Den indre Sjømannsmisjon ....................... 24

På besøk hos indenlandsk sømandsmission i Danmark ... 26

Bøker –Velsignet, personlig ufordrende ................................. 28

Godt kretsårsmøte i Vestfold ......................................... 29


En vei til frelse

Av daglig leder Roald Øvrebø

Vi lever i en tid med sterk interesse for religiøsitet.

Det merker vi i samtale med mennesker, i radio

og TV, i aviser, og ikke minst i ukepressen, som

har hatt en voldsom økning i stoff som har med

religion og religiøsitet å gjøre. Religion er ikke

lenger tabu. Mennesker er på leiting etter innhold

i livet. Stadig flere oppdager at materiell velstand

alene ikke tilfredsstiller deres behov. Det

finnes andre og dypere behov i et menneskes liv.

Derfor våkner de religiøse behovene som vi i dag

ser hos mange mennesker.

Og livssynstilbudene vokser i antall. Det

som er nytt og ukjent har ofte en spesiell tiltrekningskraft.

Det kristne budskap er ofte noe av

det første som blir valgt bort i konkurransen på

livssynsmarkedet. Mens man over alt ellers i samfunnet

er opptatt av å ta vare på kulturell identitet

og egenart både i vårt eget folk og i andre kulturer,

synes denne tankegangen å ha forsvunnet når det

gjelder den delen av vår kulturelle bakgrunn som

har tilknytning til kristen tro og tanke.

Denne livssynspluralismen stiller store krav

til oss, både som enkeltkristne og som kristen

organisasjon. Vi må stille spørsmål ved hvordan

vi kan realisere vårt misjonsoppdrag i en tid som

kanskje krever helt andre arbeidsmetoder enn de

tradisjonelle.

Som gode forvaltere er vi kalt til å bruke

klokskap, fornuft og fantasi til beste for den

tjene sten vi står i. Som misjonsorganisasjon

skal vi være mest mulig tjenlig som redskap for

Gud. I et livssynsmessig kaos skal vi peke på den

eneste veien til frelse. Det gjør vi ikke ved å tilpasse

budskapet til tiden, men redskapet.

Leder

Vi må aldri slutte a stille spørsmål ved om vi når

fram med Guds ord ved hjelp av de redskap vi

har og de arbeidsmetoder vi bruker. Vi må våge

kritisk selvanalyse og tåle konstruktiv kritikk.

Både som misjonsorganisasjon og som enkeltkristne

må vi ha oppgaven vår klart for oss, og

vite hva vi vil.

Derfor er det viktig å vurdere både strukturen

i organisasjonen og redskapene for å se om

den modellen vi i dag driver etter i Den indre

Sjømannsmisjon er den rette i 2008. Det er ikke

sikkert at tradisjonsrike fiskarheimer som en

gang var gode og tjenlige redskaper er det i dag.

Det er heller ikke sikkert at en struktur med 15

kretser er den riktige. Kanskje er det nødvendig

å slå sammen kretser for å forenkle arbeidet. I

enhver organisasjonsmessig sammenheng er det

med jevne mellomrom både påkrevd og nødvendig

vurdere om midlene vi har til rådighet

blir brukt på en rett måte. I

kristne sammenhenger

er det ikke minst

nødvendig, fordi vi

har et oppdrag som

står over alle andre

opp drag og som er

livsnødvendig for

våre medmennesker:

Vi skal forkynne

en vei til frelse for

mennesker på

jakt etter noe

å fylle livet

sitt med.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 3


Fra Kilden

Jesus vant og jeg har vunnet!

Av Helge Krosli, maskinist på Elieser 6

Påsken er for lengst lagt bak oss. Arbeidsdagene har igjen inntatt oss. For mange er påskedagene

noe mer enn bare fridager. Det er dager der vi følger Jesus gjennom hans kamp,

smerte og seier for oss.

Du er på basar. Nummeret du har på åren eller

loddseddelen din blir ropt opp. Da har du to

valg: Enten å gi til kjenne at du har vinnernummeret,

eller la det være. Gir du til kjenne at du

har vinnerloddet, så får du gevinsten. Gjør du

det ikke så har du tapt gevinsten, og det blir

omterkning.

Slik er det med Jesu frelsesverk for oss, det

er for alle men så få tar imot gevinsten, Guds

Frelsesgave.

4 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Jeg har lyst til å dele et bibelvers med dere som jeg

fikk på en rar måte før jul 2007. I en drøm der vi er

samlet en masse folk, så står det plutselig en mann

for meg å sier: Du må gå hjem og lese Es. 42,16.

Jeg står opp og leser, men skjønner svært lite.

Neste dag setter jeg meg på ny ned og leser

Jesaja 42,16. «Blinde vil jeg føre på veier de ikke

kjenner. På stier de ikke visste om vil jeg la dem

ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til

lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil

gjøre, jeg vil for visst ikke la det være» .


I bibeloversettelsen til Norsk Bibel er det satt

en oppsummering foran hvert kapittel. Denne

oppsummeringen til kapittel 42 kaster ett fint lys

over verset jeg ble bedt om å lese. Der kan vi lese

følgende: «Den første sangen om Herrens tjener

(Messias) og alt det han skal gjøre. Israels lovsang

til Herren. Israel er blind og døv, men allike vel

vil Herren redde folket, som selv er skyld i at de

ble straffet.»

Isrealsfolket er altså selv skyld i den vanskelige

situasjonen de er kommet opp i. Hvem er skyld i

at synden florerer i lander vårt?

Gud elsker menneskene, han gjør det fortsatt i

dag. Men vår ulydighet satte skille mellom Gud

og oss. Men Gud elsket og elsker fortsatt. «For så

har Gud elsket verden at han gav sin Sønn den

enbårne, for at hver den som tror på ham ikke

skal fortapes, men ha evig liv» . (Joh. 3,16)

Så er vi midt i Påskens budskap: Han er såret for

våre overtredelser, knust for våre missgjerninger.

Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og

ved hans sår har vi fått legedom. Blinde ser

ikke vegen og det som ligger foran dem, for oss

seende så er ikke det noe problem. (Jesaja 53,5)

Profeten ser at de som ikke tar Guds ord på alvor

er blinde, med andre ord på fortapelsens veg.

Men så kommer Jesus inn: Jeg er vegen, og sannheten

og livet. Ingen kommer til Faderen uten

ved meg (Joh 14,6).

Her viser Gud sin kjærlighet, ved at Jesus kom,

døde og oppstod og dermed åpnet en ny veg inn

til Guds rike.

Det er åpnet en veg opp til himmelen,

som ingen kan lukke igjen.

For vegen er åpnet av Jesus

og den går like inn i Himmelen

Så er dette en farbar veg for den frelste synderen,

den som ikke lenger er blind men ser.

Jeg er kommet som ett lys til verden, for at hver

den som tror på meg, ikke skal bli i måeket

(Joh. 12,46) Den som har tatt imot Jesus famler

ikke i mørket. Betyr det at alt er glede og bekymringsløshet

og at det rulles ut røde løpere over alt

for den som tror og har lagt livet sitt i Jesus sine

hender? Nei. Det betyr det ikke, men vi har en

som går ved vår side og leder vår fot, som aldri

forlater sine barn.

Når du setter deg i bilen og skal kjøre hjem, en

mil, kansje to, lyser lyktene på bilen din da heilt

hjem til huset ditt? Nei, men akkurat så langt

som du trenger lys på vegen. Slik med den som

hører Jesus til. Han er vårt lys i verden.

Så må vi stanse litt for den siste linjen i verset

vårt.(Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst

ikke la det være) Dette stanset meg for det kall

jeg fikk som ungdom i bedehusarbeid og senere i

Den indre Sjømannsmisjon. Men det sa også noe

om det kallet vi står i i Den indre Sjømannsmisjon..

Sammen er vi Jesus føtter, hender og munn

her i verden. Paulus snakker i sitt andre brev til

korinterne om å være en vellukt blant dem som

går fortapt og de frelste. På Fiskarheimene, Oslo

Sjømannskirke og Elieser treffer vi kanskje flere

kirke­ og bedehusfremmede enn andre gjør.

Derfor spør jeg til slutt, vil Gud Den indre Sjømannsmisjon?

«Gud vil det» , ble det sagt ved starten av Den

indre Sjømannsmisjon. Kom igjen kjære misjonsvenner!

Kallet er ikke trukket tilbake!

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 5


Reportasjer

Misjonens folk blir satt pris på:

Skaper trivsel og glede i Vansøya

Tekst: Knut Arne Valø. Foto: Gudmund Eikrem

De viser stor omsorg og sprer daglig glede med sin tilstedeværelse. Trofast stiller de opp hver

vinter, og er en naturlig del av miljøet i fiskerværet i Vansøya. Folkene fra Den indre sjømannsmisjon

blir satt stor pris på både av fiskere og fiskekjøpere i Vansøya.

Slitsomme dager ute på feltet. Lite søvn og

harde tak tærer på kreftene så langt ut i sesongen.

Da er det godt å komme på land til nytrukken

torsk og hjemmelaget riskrem og duftende

kaffe attpå. Damene ved fiskarheimen i Vansøya

Fiskarheimen ved siden av plasthallen til høyre på bildet, ligger der som et naturlig bilde på omsorg og

glede. Her samles fiskerne til erfaringsutveksling, men også for å få litt av den omsorgen som folkene

fra Den indre sjømannsmisjon yter.

6 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

varmer mangt et hjerte under vinterfisket, og

Tormod Karlsen sørger for forsyninger av alle

slag. Gjennom frivillig innsats har Den indre

sjømannsmisjon spredt trivsel og det glade budskap

i de mange fiskerværene langs kysten i en


mannsalder. For Tormod Karlsen sitt vedkommende

har det blitt 60 år med medmenneskelighet

i ulike fiskarheimer både i inn og utland.

Frivillig

Fiskerne er ikke i tvil om at det arbeidet Karlsen

og damene gjør opp på «Sverresborg» i Vansøya

er uunnværlig. Uten deres tilstedeværelse ville

det ikke ha vært det samme å komme til land om

kvelden. Og det er ikke bare den gode maten de

tenker på. Samtlige meddeler at den varmen og

åpenhjertige gleden som stråler rundt de tre som

i vinter har gjort en frivillig og gratis innsats for

andre, er av stor betydning for dem. Misjonen

sine folk er blitt en naturlig og nødvendig del av

det særegne og ekte miljøet et fiskervær har, og

fiskekjøper Øyvind Pettersen er takknemlig for

at de er der. ­–Vi som driver mottaket er dem

en stor takk skyldig for den jobben de gjør. De

passer liksom på oss alle sammen her ute under

den hektiske sesongen, sier Pettersen og stikker

ikke under en stol at det er en fordel for mot taket

at damene og Karlsen er der. – Klart det har betydning

for at fiskerne som leverer hos oss skal

trives, sier Pettersen.

Inger Skagemo og Borgny Møst er i Vansøya i to

måneder under fisket i vinter. Slik har det vært

de siste fem årene, og de stortrives. – Jeg kunne

vært her hele året. Det er så trivelig å få være

Sammen sprer de glede rundt seg og ønsker alle hjertelig velkommen inn i heimen. Inger Skagemo, Borgny Møst gir

mye av seg selv for andre. -Vi blir som en eneste stor familie, sier de, og fiskerne vet å sette pris på dem.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 7


her og for min del gir det meg mye å få hjelpe

til, forteller Borgny som selv er av fiskerslekt fra

Arnøya i Nærøy. Dette har nok påvirket hennes

valg av frivillig innsats og hun innrømmer gjerne

at hun blir litt gla i fiskerne som er her ute. – Det

er trist når noen av dem må gå andre steder for

å fiske fordi det er lite fisk her, men slik er det

bare, sier hun.

Til gagn og glede

Tormod Karlsen er for veteran å regne i Den indre

sjømannsmisjon. I år er det seksti år siden

han begynte sitt arbeid og fremdeles kjenner han

en brennende trang til å drive på. – Vi får høre at

vi er til gagn og glede for dem, og da er det lett

å fortsette, sier mannen som har vært i mange

Lite søvn og harde tak tærer på kreftene til fiskerne så langt ut i sesongen. Da er det godt å komme på land til nytrukken

torsk med hjemmelaget riskrem og duftende kaffe attpå.

8 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

fiskervær i løpet av sin tid. Det hele startet i

Gjæslingan i 1947. Fem år ble det på Røst, og han

har også en vinter på Island som gledesspreder.

Inger Skagemo har i perioder vært både i Gjæslingan

og Nordøyan, og er nå for fast inventar å

regne i Vansøya.

De kjenner hver en fiskerkaill og ser på dem

som en stor familie. – Vi ser tydelig at fiskerne er

takk nemlige. De yter også sitt for oss og støtter

opp om vårt arbeid, sier Karlsen. Hver torsdag

er det hyggekveld på heimen, og fiskerne legger

igjen en del av lotten sin under basaren. Riskrem

og sviskergraut får føtter å gå på, og ofte kommer

familiemedlemmer på besøk ute i været nettopp

denne kvelden.


Reportasjer

-Fra Sverige til Vansøya

Av Knut Arne Valø

En iboende trang til å være i

nærheten av fiskebåtene har

ført Borgny Møst til fiskarheimen

i Vansøya for sjette

året på rad. Kontakten med

kystmiljøet ligger nok i genene,

og selv etter 38 år i Sverige

klarer ikke Borgny å la være

å gi en hjelpende hånd ved

fiskarheimen «Sverresborg» i

Vansøyvågen.

Det er hennes sjette sesong som frivillig arbeider

på fiskarheimen i Vansøya. Hun stortrives og

forteller at dette er en drøm hun har hatt i flere

å før hun begynte for seks år siden. Hvert år tar

hun turen fra Sverige til vinterfisket i Vansøya.

Borgny Møst elsker fiskeriet og båtene.

­Jeg kunne vært her hele året. Det er så trivelig

å få være her og for min del gir det meg mye

å få hjelpe til, forteller Borgny som selv er av

fiskerslekt fra Arnøya i Nærøy. Dette har nok

påvirket hennes valg av frivillig innsats og hun

Borgny Møst fra Arnøya i Nærøy og Sverige koker daglig ferskfisk

Sammen med Inger Skagemo sprer hun glede rundt seg og ønsker alle

hjertelig velkommen inn i heimen.

innrømmer gjerne at hun blir litt glad i fiskerne

og båtene som er her ute. –Det er trist når noen

av dem må gå andre steder, men slik er det bare,

sier hun.

En drøm

Som ung pike i starten av tjueårene var Borgny

i Nordøyan og hjalp til med koking og stell under

vinterfisket. Etter to vintrer der ute sa hun

at dette skulle hun gjøre igjen. Men det ble en

stund til neste gang. Borgny og mannen flyttet

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 9


til Sverige. I 1970 forlot de jordbruksvirksomhet

på Torstad i Nærøy til fordel for arbeid i nabolandet.

Borgny arbeidet i kafebransjen i 37 år

før hun pensjonerte seg. Men mange ganger før

den tid hadde hun mint seg selv på at hun igjen

skulle ha en vinter ut i været med fiske og båter

omkring seg. –Dette var noe eventyrlig som jeg

brukte å fortelle barna mine om da de vokste til.

Drømmen om en vinter i dette flotte miljøet har

jeg båret på helt siden de to årene i Nordøyan, og

som du ser så ble det igjen en mulighet, smiler

Borgny i kjøkkenet oppe i fiskarheimen «Sverresborg»

i Vansøya. Hun er i full gang med dagens

middag. Noen av fiskerne ønsket seg lapskaus i

Det finnes ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer inn lastet med fisk etter en dag på feltet,

sier Borgny Møst. Hun har funnet sin drøm i Vansøya.

10 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

dag, og med god hjelp av sin kollega Inger Skagemo,

koker Borgny både det og ferskfisk til en

gruppe besøkende.

Hun er fra Arnøya, og både faren og brødrene har

livnært seg av kysten og kystfisket. Hun har det

nok både gjennom arv og miljø Borgny. Trangen

til å oppleve måkeskrikene, se båtene komme

og gå fra kai og ikke minst den hyggelige praten

etter en dag på feltet for å høre hvordan det har

gått i dag. Etter seks vintrer i Vansøyvågen er

hun nå solgt. Hun innrømmer glatt at dette er

livet for en pensjonist. – Det er et spesielt miljø.

Fiskerne er en ting, de er flotte folk alle sammen,


men det jeg er mest glad i er båtene. Det finnes

ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer

inn lastet med fisk etter en dag på feltet, forklarer

Borgny med eventyrlysten i øynene.

Hun er blitt godt kjent med fiskerne etter seks

vintrer i Vansøya, og det er ingen tvil om at både

hun og de trives sammen. Borgny er mye hjemme

på Arnøya der familien har huset som feriested.

Etter at pensjonisttilværelsen gjorde seg gjeldende

har det blitt mange turer hjem til Nærøy, uansett

årstid. Under en kaffepause på Leia kafé i Rørvik

traff hun Tormod Karlsen som styrer heimen i

Vansøya, og de kom fort i prat. Borgny spurte om

de trengte hjelp i Vansøya. – Han trodde ikke det

var sant, men jeg mente det og her er jeg, sier en

fornøyd frivillig etter seks sesonger i Den indre

Sjømannsmisjon sin tjeneste. Selv om det er 100

mil mellom boplassen i Sverige og fiskarheimen

i Vansøya er Borgny ikke i tvil om at dette er noe

hun vil holde på med også i årene framover. I

vinter har hun selskap av Inger Skagemo på kjøkkenet,

og de to steller og ordner det riktig trivelig

for fiskerne og de få besøkende i fiskeværet. For

de kunne ønske seg flere besøkende. – Det er

absolutt verdt et besøk dette. Et fantastisk miljø

som fortjener mer oppmerksomhet enn det får.

Her lever og ånder et båtene med sitt mannskap

og det er mye spennende som skjer i løpet av vinteren,

sier Borgny. Hun og Inger har ferskfisken

klar på bestilling, og det er også muligheter for

andre retter ved heimen. Det er selvsagt riskremen

som er den store favorittene etter middagen,

men svelene til Borgny kommer ikke langt bak i

køen foran kjøkkenet. Hun har funnet sin drøm

Borgny Møst. Under vinterfisket i Vansøya stråler

hun som ei sol dagen lang, og arbeidsoppgavene

går unna i en fei.

Du gav oss et

land

Du gav oss et land å bygge,

Herre vår Gud og Far.

Du gav oss en arv å trygge,

som fedrene våre bar.

Du reiste Kristi kirke

der Gudehovet sto

La oss i bønn og virke

slå vakt om deres tro!

Du samle vår ungdomsskare

enig og sann og sterk!

Og hiv hver en farlig snare

som hindrer ditt sanningsverk!

Vi trenger hjelp og styrke

når stormen går imot.

Gi visdom til vårt yrke

og lys du for vår fot.

Ja, gi oss den største glede:

Riket å se på jord,

den hellige søskenkjede

av kristne fra sør til nord!

Et skudd av Norges kirke

slo rot i fremmed land.

Til bønn og vigslet virke

du kaller møy og mann.

Sigurd Engesæth

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 11


Reportasjer

Frivillig inn i «Guds gode garn»

Av Håkon C. Hartvedt

Marton Tønnesen (66) har vært sjømann og fisker hele sitt liv. Det tok litt tid før han lot seg

fange av Evangeliet. Men en dag gikk han frivillig i Guds gode garn, og aldri siden har han aldri

angret på det. I slutten av mai går han om bord i Elieser 6 som skipper.

­Det var kona som kom først. Magny kom med

i en vekkelse i pinsemenigheten på Åkra i 1968,

og fant seinere sitt åndelige hjem hos «de frie»

i 1970. Likevel tok det tid før jeg selv overgav

meg til Jesus. Men jeg ble med på et og annet

møte, og etter hvert festet Ordet seg i meg og

begynte å spire. Og litt etter litt vokste troen

fram i meg også, slik at jeg fikk gi mitt liv over

til Gud. Det skjedde på et møte det også, men

mange år seinere enn Magny, forteller Marton

Tønnesen til Trygg Havn.

Sjømann hele livet

Marton er nærmest oppvokst til sjøs, og hadde,

som han selv sier, ramlet mange ganger i sjøen

heime i Åkrehamn før han var 5­6 år gammel.

12 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Som 14­15 åring fikk han, som så mange andre

ungdommer på den tiden, hyre på en snurper,

og dro på vintersildfiske som byssegutt, i området

Måløy ­Florø. Og etter dette, fremdeles bare

15 år gammel, mønstret han på Haugesundsrederiet

«Kristian Håland» sin båt «Concordiafjord»,

og dro i utenriksfart. «Concordiafjord»

førte stykkgods av alle mulige slag. Blant annet

dadler. Fremdeles en frukt som hører julen til

hos de fleste, men Marton forspiste seg på denne

godsaken, og har aldri spist dadler etter tiden

«Concordiafjord».

­En gang hadde vi også 800 sauer, fordelt på tre

luker, om bord, fra Aden til Barain. Min oppgave

var å passe på dem. Men det ble mye vann og lite

høy, pluss en og annen sigarett på dem. Det siste

likte de forresten svært godt, smiler Marton som

på dette toktet, på grunn av at han ble sykemeldt,

bare ble ute fire måneder. Men det skulle bli lengre

tokt seinere.

For etter en periode med islandsfiske mønstret

Marton på utenriksfart igjen. Nå på Den norske

Amerikalinje som maskingutt i 1958 ­1959.

Deretter ble det makrelldriving og fiske ved Island

og i Nordsjøen, før han tok ut på skikkelig

langfart, både i Asia, Canada og USA, med

all mulig slags last, 20 måneder i strekk, uten å

være hjemme.


Kystskipper

Så var det tid for militærtjeneste. Marton havnet

naturlig nok i Marinen, og brukte tiden godt.

Etter denne tjenesten kunne han smykke seg

med kystskippereksamen, og resten av sitt yrkesaktive

liv har han seilt langs norskekysten som

styrmann eller skipper. De siste 10 årene, og helt

fram til han ble pensjonist, for kort tid tilbake,

seilte han som kaptein på bulkskipet «Hako».

På Elieser

Nå seiler han på Elieser 6, og stortrives med det.

Fra slutten av mai overtar han som skipper på

det ene skiftet, etter Sigurd Jarl Vestberg som

har bestemt seg for å trappe ned. Vestberg blir

nok fortsatt tå finne om bord av og til, men ikke

som skipper.

­Det var noen kjenninger som ringte og spurte

og jeg ville være med, og jeg må si at dette er en

kjekke plass å arbeide på!, sier den barkede sjømannen,

lunt.

Om han ikke tidligere har hatt engasjement i Den

indre Sjømannsmisjon, er han slett ikke ukjent

med DISM. Elieser lå jo stadig til ved Åkra under

oppveksten hans, og han var med på møter om

bord fra han var liten.

Nå synes han det er flott å få være om bord.

­Det er et flott miljø her, og jeg vil gjerne hjelpe

til så lenge jeg er frisk, og de har bruk for meg

om bord, sier han varmt til Trygg Havn.

I farten kommer han ikke på så mange episoder å

trekke fram fra det han har opplevd om bord. Men

han syntes det var veldig positivt å få Skåne vik

eldresenter på besøk i båten, for en tid tilbake.

­Her kom det om bord folk som nesten ikke

kunne fote seg, og noen ble båret både inn og

ut. Men takknemligheten som strålte ut fra dem

over å få komme om bord, var god å ta med seg

videre, sier Marton Tønnesen, en sjømann, og nå

også menneskefisker, som aldri har angret på at

han selv lot seg fange av Guds gode garn.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 13


Reportasjer

Kongens sølv til Aud Brekka

Av Lars Gunnar Røed

Det skulle bli ett litt spesielt kretsårsmøte da Det Hvite Bånd ,Vestfold og Telemark krets var samlet

i Kragerø Frikirke lørdag 5. april. For på avslutningsfesten troppet nemlig Kragerøs ordfører

Kåre Preben Hegland opp i «full mundur» dvs. med ordførerkjede rundt halsen.

Ordfører Kåre Preben Hegland i Kragerø sto for overrekkelsen

En god del av medlemmene i Det Hvite Bånd, og

også noen av oss i Den indre Sjømannsmisjon,

visste på forhånd hva som skulle skje, men for

Aud Bodil Brekka kom det som en total overraskelse

da ordføreren forkynte at hans oppdrag

på festen var å overrekke henne H.M.Kongens

fortjenstmedalje i sølv. «Hans Majestet kunne

dessverre selv ikke være til stede, så det ble jeg

som fikk oppdraget» sa ordføreren under stor

munterhet.

14 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Ordføreren startet overrekkelsestalen med at

han ikke kunne nevne alt som Aud Bodil Brekka

hadde vært med på opp igjennom årene. Da

hadde talen vart natten igjennom, sa han.

Auds engasjement for avholdssaken begynte

tidlig. Allerede som 10­ åring ble hun med i

DNT sitt barnelag «Vårblom» på sitt hjemsted

i Drangedal. Og senere har hun vært med i

avholdssaken, først en rekke år i DNT, deretter


i Blå Kors og i de senere årene i Det Hvite Bånd,

hvor hun nå er medlem både av landsstyret og

kretsstyret.

­Aud har gjennom hele livet jobbet for avholdssaken

og har vært opptatt av å ha omsorg for de

svakeste i samfunnet, sa ordføreren i sin tale.

Han berømmet henne også for hennes store

innsats i Kragerø kommunestyre, formannskap

og diverse kommunale komiteer..

Foruten det som er nevnt, kan vi fortelle at Aud

også har vært og er aktiv i andre kristne organisasjoner,

bl.a.hos oss i Den indre Sjømannsmisjon.

Hun har lang fartstid i vår misjon og fra

1999 har hun vært leder av kretsstyret i Vestfold

krets. Videre er hun medlem av Landsstyret,

– der hun for øvrig også har vært med i en

periode tidligere, – og av styret for Oslo Sjømannskirke.

Hun er svært glad i DISM, og gjør

en formidabel innsats også her.

Etter overrekkelsen uttalte Aud bl.a. at hun

trodde at ordføreren var til stede for å gi en

heder til Det Hvite Bånd. «Det er ikke ofte jeg

mister munn og mæle, men dette ante jeg ingenting

om. Denne dagen kommer jeg aldri til å

glemme» sa Aud, tydelig rørt over all festivitasen

omkring henne.

Det var også mange som brakte frem hilsener

til Aud og gratulerte henne, bl.a. medlemmer

fra Det Hvite Bånd, Blå Kors, prosten i Bamble

prosti, Kragerø Kr.F, Den indre Sjømannsmisjon

og flere.

Forbundsleder Turid Andersen i Det Hvite Bånd bar

også frem en hilsen

Prost Bente Heibø Modalsli hilste fra Kirken

Det ble i det hele tatt en flott og verdig avslutning

på kretsårsmøtet, og vi ønsker Aud lykke

til videre og Guds rike velsignelse i det arbeidet

hun står i og brenner for. Familien var også til stede under overrekkelsen.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 15


Reportasjer

Bli med på sommerens landsm

Kopervik 26. – 29. juni

16 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Program:

Torsdag 26. juni:

16.00: Ankomst. Registrering.

18.00: Middag

20.00: Åpningsmøte med hilsener fra for

mann, daglig leder, lokale repre­

sentanter med mer.

Fredag 27. juni:

08.00: Frokost

09.15: Bibelsamling v/Dagfinn Sandal

10.30: Forhandlingsmøte

13.30: Middag

15.00: Forhandlingsmøtet fortsetter

18.00: Kveldsmat

19.30: Misjonsmøte. Tale v/Paul Mattis

Nørstebø.

Lørdag 28. juni:

08.00: Frokost

09.15: Bibelsamling v/evangelist

Klaus Muff

10.30: Forhandlingsmøte

13.30: Middag

15.00: Utflukt til bl.a. Bukkøy historiesenter

17.00: Kaffe

19.00: Misjonsfest. Taler:

Evangelist Klaus Muff.

Søndag 29. juli:

09.00: Frokost

Møter og gudstjenester i distriktets

kirker og bedehus


øte på Karmøy folkehøgskole,

Overnatting blir på Karmøy folkehøgskole i

gode rom, de fleste med bad/wc på rommet, eller

på Elieser 6 som ligger ved kai like ved skolen.

Kommunikasjon:

Kystbussen fra Bergen eller Stavanger

Fly til Haugesund lufthavn på Karmøy og buss

eller taxi videre til Kopervik

Flaggruten fra Stavanger og Bergen har stopp i

Kopervik

Priser inkl.

helpensjon og innmeldingspenger:

Pr. person i dobbeltrom: Kr. 2000,­

Pr. person i enkeltrom: Kr. 2400,­

Innmelding til

Den indre Sjømannsmisjon

postboks 1904 Damsgård

5828 Bergen

Tlf: 55 34 93 10, faks: 55 34 93 11,

E­post: dism@dism.no eller via

hjemmesidene på www.dism.no

Påmeldingsfrist: 26. mai

Gjestetaler: Evangelist Klaus Muff

Paul Mattis

Nørstebø

Dafinn Sandal

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 17


Reportasjer

Ungdommene fylte båten

Av Håkon C. Hartvedt

Påskeleiren i Sauda, med Elieser 6 som base for

arrangementet, har virkelig vunnet gehør hos

ungdommene på vestsiden av Karmøy.

Også denne påsken fylte de båten.

Spøk og moro hører med på leir.

Her er det skipper, Magne Hansen, som må til mers.

Hele 47 ungdommer valgte å bruke påskeferien

sin på denne måten. De fleste fra Åkrehamn,

men også noen fra bygdelagene i nærheten.

Leiren som har blitt arrangert i noen år nå, har

tydeligvis blitt en kjær og god tradisjon, som

Karmøyungdommene gleder seg til.

18 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

­47 ungdommer vil si at båten er stappfull,

pluss litt til, så vi som er mannskap må bare

rømme for å gi plass, skøyer skipper Magne

Hansen, som lar seg gripe av ungdommenes

begeistring for Jesus, noe som gir seg utslag på

mange måter.


­Ikke minst etter møtene hvor de sitter og snakker,

synger og spiller. Det er både oppbyggelig,

svært trivelig – og inspirerende å høre på dem,

legger Hansen til. Om det blir lange kvelder,

opp veies det av en slik kjempeflott ungdomsgjeng

som brenner for Jesus, lar han oss forstå.

Helge Krosli, som også er med om bord, er enig.

­Kjempemoro, sier han, og legger til, med tanke på

den spontane sangen og musikken ungdommene

gleder dem med: ­Det er bare helt utrolig hvor

musikalske mange av disse ungdommene er!

Forkynner på turen var Karl Ludvig Kristoffersen,

og Reidun Aspelund i byssa, sørget som

alltid for nydelig mat.

Det bla mange munner å mette til frokost.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 19


Dagene begynte med morgenandakt og frokost,

før det bar til alpinbakken med snowboard,

slalåm, sol og snø.

Etter middagen var det møter og underholdning.

Ungdommene fikk også med seg en

basar.

Gode vær- og snøforhold

Været og snøforholdene la seg også godt til rette

for skisportsaktiviteter. Godt med snø i bak­

Sang og musikk er viktig når ungdommene inntar Elieser.

20 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

kene, og bortsett i fra en dag med snøråke, som

egentlig ikke gjorde så veldig mye, var været

stort sett svært bra vær ­ og til tider, strålende.

Alt i alt er det ingen grunn til å tro at dette blir

den siste påskeleiren med stikkordene:

– Elieser 6

– Sauda

– Kristusgrepne ungdommer.


Reportasjer

Elieserbesøk og basar på Finnøy

Fredag 28. Mars kl. 11.00 klappet Elieser 6 til kai

på Reilstad på Finnøy. Om kvelden skulle det

være basar om bord. Det skulle bli en flott kveld.

Folk kom tidlig om bord. Det ble snart for lite

stoler, og mannskapet måtte hente opp flere.

Det var et av de yngste foreningsmedlemmene

som ledet basaren. Hun ønsket både Elieser og

mannskap velkommen. Arne Vold holdt andakt.

Han minnet om hva det kostet Gud å kjøpe oss fri,

ikke med sølv eller gull, men med Jesu dyre blod.

Foreningen på Finnøy

Etterpå var det kaffe med mye god mat. Åresalget

og loddsalget gikk strykende. Det ble en svært så

vellykket basar.

Det er viktig for arbeidet i Den indre Sjømannsmisjon

at foreningene holdes oppe, og ikke

minst at unge finner sin plass i dem. Vi ønsker

foreningen i Finnøy lykke til videre, og gleder

oss til nytt besøk.

Hilsen mannskapet

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 21


Reportasjer

Elieserbasar på Kvitsøy

I begynnelsen av mars gikk årets «betelskipsbasar»

av stabelen på Kvitsøy. Einar Sunde hadde

andakt, og basaren ble fint ledet av to unge som

er med i foreningen: Linda Tveiteraas og Monica

Høie. Det de ikke var klar over, var at akkurat i

år er det 80 års­jubileum for foreningen «Sneklokken»

på Kvitsøy. «Snaklokken ble startet som

en barneforening, og det var min moster Lisa,

«Lisa­bager» som de kalte henne, som startet

foreningen. Hun satt i rullestol hele livet, og fikk

hjelp av noen voksne damer til å kjøpe inn håndarbeid.

Dette ble delt ut til de første småjentene

som ville være med i foreningen. Så var det i

gang, og den første basaren hadde de altså for

80 år siden, i 1928.

den tiden var det rikt sildefiske rundt

Kvitsøy, og på vårparten kom Betelskipet sørover

og lå ved kaien på Kvitsøy. Det var jo stor stas, og

mange av øyas befolkning gikk om bord. Etter

Foreningen på Kvitsøy (foto: Linda Tveiteraas)

22 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

hvert ble det fast tradisjon med basar i februar,

og ofte var spenningen stor, om Betelskipet kom

sørover. Da kom det ofte mer folk på basaren,

noe som igjen ga mer penger til misjonen.

Tidligere var det mange av «fiskerkonene»

på Kvitsøy som var med i Betelskips foreningen.

Akkurat det har nå avtatt, for det er ikke så

mange fiskere igjen på Kvitsøy. Fortsatt er det

imidlertid en levedyktig forening på øya, og

folket på Kvitsøy er flinke til å støtte opp om Den

indre Sjømannsmisjon.

I fjor sommer ble det gjort forsøk med å ha

Elieser 6 en uke på Kvitsøy med tanke på Båtturister.

Dette var så vellykket at det blir en uke i

juli i år også.

På basaren kom det også dette året inn over

25000 kroner til misjonen.

Gudrun Undal


Reportasjer

Elieser i Bersagel

Elieser 6 kom til Bersagel kai og ønsket velkommen

til møte også denne våren. Det var mandag

og båten la seg på brygga ved siden av hovedkaien.

Takk til de som gjorde dette mulig. Det

var nå snaut en måned siden den var her sist.

Også denne gangen ble vi ønsket velkommen av

Eliesersangen. Arne Hansen ånet med å lese fra

luk. 15,4­5: Jesus leter etter den ene og bærer

lammet hjem.

Riskakameratene sang mange sanger denne

kvelden. Det var stille ute og en følelse av

trygghet.

Så tala Tollak Jacobsen frå Maty.9,9: Følg meg.

Jesus kom for å frelse syndere. Evangeliet er for

alle. Det er ikke de friske som trenger lege. Jesus

kan kurere samvittigheten, dersom vi bekjenner

vår synd. Les i Guds ord til du ser at han tok dommen.

Det ble en tale som var alvorlig inn i sjela. Så

vart det litt mat og kaffe sammen med åresalg

og selvsagt: Drøs.

Det kom inn 3750 kroner denne kvelden. Måtte

de bli velsignet til å bringe evangeliet med

Elieser 6 videre.

Det var også et par vitnesbyrd.

Takk for kvelden og takk til alle som kom! Vi

sier på gjensyn.

Så gikk båten til Hommersåk og ved Bryggen

Senter. På plakat på brygga sto «Velkommen

om bord».

Vennlig hilsen Kårleiv A. Fløysvik

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 23


Reportasjer

Med hjertet i Den indre Sjømannsmisjon

Av Håkon C. Hartvedt

Oddny Schjølstad er født og oppvokst ute på Vikna, en mils vei fra Rørvik.

-Pappa var fisker, og vi lærte tidlig av mor å be for ham når han var på fiske, forteller hun.

­Han hadde egen fiskebåt med et mannskap på

i alt tre. Når vi hørte «dunk, dunk» ñ lyden fra

Alfhildî, som båten het, løp vi inn til mamma og

ropte at pappa kom. Da tok mamma tok kåpa på

og gikk ham i møte på kaia.

­I oppveksten var jeg mye å hjelpe til på småbruket

heime, forteller Oddny. ­I 20­årsalderen begynte

jeg på Samiaritkurs på Levanger sykehus og ble

hjelpepleier. Jeg var bestemt på å gå videre innen

sykepleien, men det ble ikke slik, sier hun

­På Vikna ble det mye reising rundt omkring med

pleie og omsorg. Det ble også flere sesonger på

sykehjemmet på Sør­Gjeslingan. Her ble jeg kjent

med Oline Skreddernes og Kanutte Brei strand.

Det ble mange gode stunder vi fikk oppleve sammen

med fiskerne, og mye sårbehandling på

fiskere som hadde skadet seg. Når noen måtte til

videre behandling på sykehuset i Namsos, måtte

jeg følge med redningsskøyta. Det var ikke alltid

så greit over Folla i dårlig vær. Jeg ble lett sjøsyk,

sier hun og forteller videre:

­På en av disse turene med redningsskøyta til

Namsos traff jeg Ottar som jeg ble gift med. I

Namsos måtte jeg overnatte hos Anna Skumsvoll

som var ivrig i Den indre Sjømannsmisjon. Det var

under krigen og mangel på dagligvarer. Sammen

med en av døtrene hennes, skulle vi på butikken

for å handle smør. Vi ble stående utenfor butik ken

24 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

og se på noen barn som rente på rattkjelke, dukket

Ottar opp. Han presenterte seg. Siden fikk jeg

høre at han hadde fortalt butikkdama at «ho der

skulle bli kona hans”.

Sammen med andre troende ungdommer fra

Namsos kom han til Sør­Gjeslingan og deltok med

sang å møtene. Vi ble senere gift på Næreøysteine

ved Abelvær og flyttet til Rørvik hvor Ottar vikarierte

som lærer.

­Senere flyttet vi tilbake til Sør­Gjeslingan da det

ble ledig lærerstilling der ute. Da fikk vi på ny

kontakt med fiskarheimsarbeidet.

­Etter ca tre år flyttet vi til Steinfjorden ved Vikestad.

Vi flyttet til Namsos da Ottar stod for oppstarten

av Gartnerhallen der.

­I alle år har arbeidet i Den indre Sjømannsmisjon

ligget meg på hjertet, forteller Oddny.

Det var gammeltante Maren Anna Vikestad som

sådde dette frøet i mitt hjerte. Hun var formann i

misjons foreningen.

­Siden fikk jeg delta i arbeidet på fiskarheimen i

Sør­Gjeslingan.

­Da jeg senere kom til Namsos ble det derfor

naturlig å gå inn i begge foreningene. Den ene

var îHavbrisî ­ og îNamsosî kvinneforening. I dag

er det bare Namsos kvinneforening som er igjen,

forteller den ivrige misjonskvinnen, som fortsatt

har sitt hjerte i Den indre Sjømannsmisjon.


Trygg Havn - nr. 4 - 2008 25


Reportasjer

På besøk hos Indenlandsk Sømandsmission i Danmark

Av Håkon C. Hartvedt

Indenlandsk Sømannsmission er

vår danske søsterorganisasjon.

Nylig var daglig leder Roald

Øvrebø og styreformann Reidar

Kvilhaug i Danmark for å gjøre

seg bedre kjent med våre brødre

og søstre i nabolandet.

­I første omgang reiste vi ned for å bli bedre kjent

med denne danske organisasjonen, og for å se hva

vi kan lære av hverandre, opplyser Roald Øvrebø

til Trygg Havn, og han lar oss med en gang forstå

at han sitter igjen med en svært positiv opplevelse,

etter besøket.

­Inntrykket er meget bra. Vi ble fantastisk godt

mottatt i Hanstholm av sømandsmissionær Kjeld

Østergaard. På vei til Sømandshjemmet i Hvide

Sande, på nordvestkysten, plukket vi også opp

formannen i den danske organisasjonen, Ole

Dahl. Begge to var svært hyggelige bekjentskaper,

og de var med oss hele dagen, sier han.

Øvrebø lar oss også forstå at den positive

nysgjerrig heten, og ønske om å lære hverandre

bedre å kjenne, var like stor på begge sider.

26 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Fra venstre: Reidar Kvilhaug og Roald Øvrebø fra Den indre Sjømannsmisjon,

formann Ole Dahl og sjømannsmisjonær Keld Østergaard

Mye likt

I store trekk er det heller ikke så svært stor forskjell

på organisasjonene.

­På mange måter driver vi ganske likt. Også i Danmark

har de delt arbeidet opp i kretser, og deres

sømandsmissionærer kan til en viss grad sammenlignes

med våre kretssekretærer. Men ved siden av

å reise rundt og holde møter på Missionshusene,

som kan sammenlignes med våre bedehus, er en

stor del av virksomheten rettet mot sjøfolk. Keld

Østergaard kunne fortelle at bortimot 25 prosent

av tiden hans som sømandsmissionær gikk med

til båtbesøk. Det sier litt om prioriteringen de har

valgt, og jeg ser ikke bort i fra at vi kan ha noe å

lære av dette, mener Roald Øvrebø.

Sømandshjemmene i Danmark er ellers ganske

store selvstendige hoteller og drives som helt


Formann Reidar Kvilhaug i Den indre Sjømannsmisjon (t.h.) og formann Ole Dahl i Indenlandsk Sømandsmission i

samtale om bord på betelskipet «Bethel»

selvstendige enheter. Selv om de er en del av det

samme arbeidet, og har en god kristen profil.

Både morgen og kveld er det lagt opp til andakt

for gjester og ansatte.

Øvrebø forteller i denne sammenhengen at de også

fikk anledning til å besøke Sømandshjemmene i

Hvide Sande og Hanstholm. I Hanstholm han fikk

de også også møte bestyreren, og inntrykket er at

dette er positive og koselige folk som er bevisste

på at det er en kristen virksomhet de driver.

Dansk Betelskip

Organisasjonen i Danmark har ellers nettopp fått

sitt eget Betelskip, som går fra havn til havn fra

mai til oktober. Båten er bygget på ­60­tallet, er

mye mindre enn vår Elieser 6, men er en god båt

og høvelig ombygd til den tjenesten den nå står i.

Danskene er, naturlig nok, svært interessert i å få

høre og lære mer om vårt Elieserarbeid, i tillegg til

annet arbeid i DISM. Det ble derfor også snakket

om utveksling av representanter på hverandres

landsmøter.

Indenlandsk Sømandsmissions betelskip «Bethel» Sømandshjemmet i Hanstholm

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 27


Bøker

Velsignet, personlig utfordrende

Håkon C. Hartvedt

Anne Graham Lotz Mine øyne har sett Herren Hermon Forlag 2007 224 sider

Det er Anne Graham Lotz (datter til Billy

Graham, om noen skulle være i tvil) som skriver

dette i sin bok «Min øyne har sett Herren», og

hun skriver videre i etterkant av dette:

«Det finnes mange gode kristne som har intellektuell

kunnskap om Skriften, går regelmessig

i kirken, kjenner kirkens tradisjoner og ritualer,

er vant til å be, studere Bibelen i grupper og

drive utadrettet arbeid, men det er svært få som

er fantastiske. Det er relativt få kristne som er

forelsket i Jesus, som setter Ham først i sine liv

når det krever at de ofrer sin tid, sine penger

og ønsker. Det er svært få kristne som ønsker å

28 Trygg Havn -nr. 4 - 2008

Som trener i amerikansk fotball var Tom Landry

en legende. Han har seinere fortalt, i forskjellige

sammen henger, at han møtte mange gode idrettsmenn

i sin karriere – men veldig få var fantastiske.

Han sa at forskjellen mellom en god og en fantastisk

idrettsmann er 45 centimeter – avstanden fra hodet

til hjertet. Han hadde i et langt trenerliv observert

at fantastiske idrettsmenn hadde en lidenskap for

sporten som drev dem til uselviske offer, fryktelig

mange timer med trening og ensidig fokus – noe

som igjen førte til utrolige prestasjoner.

gjøre Hans vilje mer enn sin egen – og er villige

til å legge ned alt annet for å utføre den. Det

er svært få kristne som er villige til å risikere

jobb, rykte, status, vennskap, økonomisk trygghet

eller til og med sitt liv for å dele evangeliet

og behage Gud...»

Dette er noe av essensen i boken som tar sitt

utgangspunkt i de første kapitlene hos profeten

Jesaja, og særlig kapittel 6.

Denne boken gjorde noe med meg – og den vil

ganske sikkert gjøre noe med deg også. Anbefales

på det varmeste.


Reportasjer

Godt kretsårsmøte i Vestfold

Praten gikk godt rundt

bordene på festen i Helgeroa bedehus

Mange utsendinger hadde møtt opp da Vestfold

krets var samlet til kretsårsmøte på Helgeroa

bedehus i slutten av mars. Vestfold krets er en

av de mindre kretsene i Den indre Sjømannsmisjon,

men foreningene og kontaktene i kretsen

gjør en imponerende innsats for misjonen i

løpet av året.

Flere faste, tradisjonsrike arrangementer har de

i kretsen. Arrangementer som samler godt med

folk og er viktige for misjonsarbeidet.

På kretsårsmøtet var det daglig leder Roald

Øvrebø som var taler og utsending fra

landsstyre og hovedkontor. Dagen startet med

bibeltime. På forhandlingsmøtet etter bibeltimen

ga Øvrebø både en innføring i Den indre

Sjømannsmisjons situasjon, og han tok for seg

en del saker som var aktuelle i organisasjonen.

Misjonsdamene på Helgeroa sørget for både kaffe, middag og festmat

Årsmelding og regnskap ble gjennomgått og

godkjent. Begge deler vitner om god aktivitet

og mye godt arbeid i kretsen.

Maten på årsmøtedagen sto misjonsdamene fra

Helgeroa for. Det gjorde de med glans! Her gikk

ingen sulten hjem. Når vi ankom bedehuset sto

kaffe, tebrød og smørbrød og ventet på oss. Middagen

smakte fortreffelig, og på festen om kvelden

gjorde bevertningen sitt til å sette en ekstra spiss

på arrangementet. Festen var for øvrig svært godt

besøkt. Roald Øvrebø talte og viste film fra Røst,

mens Helgeroa musikklag sang.

Alt i alt var det et godt kretsårsmøte som kunne

avsluttes lørdag kveld.

Søndag formiddag talte Roald Øvrebø under

gudstjenesten i Brunlanes frikirke.

Trygg Havn - nr. 4 - 2008 29


Nytt og bedre Trygg Havn

Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet

Bestill bladet i dag for bare

kr 149,- ut 2008

Jeg ønsker å bestille Trygg Havn:

– Tidende for Den indre Sjømannsmisjon – nr. 2. 2007 – 118 årgang –

TRYGG HAVN

TRYGG HAVN

og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave

Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under

på fax til nr. 55 34 93 11 eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Navn: ............................................................... Adresse: ................................................................................................................................................

Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til:

Navn: ................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................

Send regning til:

Navn: ................................................................Adresse: ................................................................................................................................................

Velkomstgaven skal gå til:

Meg som giver Mottaker av abonnementet


Skjærgårdsstevnet på Bibelskolen

Hovedtalere: Rita Aasen og Gunnar Prestegård

Sang og musikk: Solfrid Nikolaisen • Fiskarheimens musikkor • Einar Karlsen

Program:

Torsdag 31. juli

16:30 Innkvartering

18:00 Kveldsmat

19:30 Åpningsmøte

Fredag 01. august

08:30 Frokost

10:00 Andakt/bønn

11:00 Bibeltime

13:00 Middag

15:30 Kaffe

16:15 Misjonstime

18:00 Kveldsmat

19:30 Møte

Priser:

Kost, losji og stevneavgift per person for fire dager. Ved påmelding:

Innen 13.06.08: kr 2.250,-

Etter 14.06.08: kr 2 350,-

Enkeltromtillegg: kr 350,-

Spar kr. 100,- per person ved påmelding innen 13.06.08

Enkeltmåltider kan bestilles for dagsbesøkende:

Brødmåltider kr 70,-. Middag kr 130,-. Kaffe kr 30,-.

– Bildøy 31. juli - 03. august 2008

Lørdag 02. august

08:30 Frokost

10:00 Andakt/bønn

11:00 Bibeltime

13:00 Middag

15:30 Kaffe

16:15 Nattverdmøte

18:00 Kveldsmat

19:30 Festmøte

Påmelding til Den indre Sjømannsmisjon, Bergen krets. Tlf 55 34 93 10 • Fax: 55 34 93 11

Søndag 03. august

09:00 Frokost

11:00 Avslutningsmøte

13:00 Avslutningsmiddag


Historiebildet

Størjefiske på Vestlandet. Ukjent årstall.

Retur: Trygg Havn,

Postboks 1904 Damsgård,

5828 Bergen

More magazines by this user
Similar magazines