Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

dism.no

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 3 2008 - 121 årgang–


Trygg Havn

Den indre Sjømannsmisjon

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for

å drive diakonalt og evengeliserende arbeid

blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver

i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske

fiskere og sjøfolk.

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner

langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen

betelskipet Eliser 6.

2 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

Daglig leder: Roald Øvrebø

Formann: Reidar Kvilhaug

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og

sjøfolk kan sendes til Kontonummer:

3000.17.17258

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983

Trygg Havn

Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon

Kommer ut med 12 nummer pr. år.

Redaksjon og ekspedisjon:

Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

e-mail: tryggh@online.no

Konto: 3000.17.24238

Redaktør: Roald Øvrebø

Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt

Abonnementspris: kr. 250,– pr. år

Trykk: Grafisk Trykk AS

Forside: Foto Håkon C. Hartvedt

Innhold:

Leder ............................................................................ 3

Fra Kilden ..................................................................... 4

Glimt av gammel storhetstid .......................................... 6

Tar det med godt humør ................................................ 10

Større velsignelse ved å gi enn å få ............................... 11

Silda tilbake .................................................................. 12

Verdens vakreste rose ................................................... 14

På nett igjen ................................................................. 16

Gud har aldri sviktet ..................................................... 18

Bøker -påskebok med spennende, bredt spekter ............................ 21

Seilingsplan, Elieser ....................................................... 22


Velferd og forkynnelse

Av daglig leder Roald Øvrebø

Den indre Sjømannsmisjon er for tiden inne i den travleste

tiden på året. Vi ønsker å være til stede der fiskerne er, for å

drive velferdsarbeid og evangelisering. Og for øyeblikket er

både Lofoten, Namdalskysten og Mørekysten åsted for et aktivt

kystfiske. Derfor er månedene fra januar til april noen svært

hektiske måneder for Den indre Sjømannsmisjon.

Fra tid til annen opplver vi at det blir stilt spørsmål

ved vårt velferdsarbeid. Enkelte ser ut til å ha

en formening om at dette arbeidet egentlig er litt

på siden av det som er vårt oppdrag som kristne,

men det lar seg forsvare fordi det fungerer som

en døråpner for det vi egentlig er satt til; å drive

evangelisering og forkynnelse.

Bibelen gjør det imidlertid klart at både evangelisering

og gode gjerninger utført i kjærlighet er

noe Jesus har pålagt oss.

Nestekjærlighetsgjerninger er ikke utelukkende

et middel til å nå et høyere mål. Det er ikke slik

som vi i kristne sammenhenger ofte har en tendens

til; å dele menneskelivet inn i en åndelig, en

sjelelig og en kroppslig sektor. Mennesket er en

helhet. Vi skal drive evangelisering, men samtidig

er det en naturlig konsekvens av vårt kristne

menneskesyn å vise omsorg for mennesker. Det

gjorde Jesus selv, og det skal vi gjøre.

Det hadde også våre pionerer i Den indre Sjømannsmisjon

skjønt. De ønsket at mennesker

skulle bli frelst, men samtidig var det den na-

Leder

turligste sak av verden å satse store ressurser på

å gjøre forholdene for fiskerne bedre og kjempe

mot utbytting og sosial nød.

Det var ganske enkelt en konsekvens av deres

kristne menneskesyn.

Det arbeid som utføres på våre fiskarheimer, og

som ikke direkte er knyttet til forkynnelse eller

evangelisering er så visst ikke noe som ligger på

siden av vårt egentlige oppdrag. Det er heller ikke

noe som bare lar seg forsvare fordi det fungerer

som en «døråpner». Å vise kjærlighet og omsorg

er noe vi er pålagt av Jesus selv, på samme måte

som han har bedt oss om å forkynne evangeliet

for at mennesker skal bli frelst.

Vi opplever på våre fiskarheimer at disse to sidene

ved vårt arbeid går hånd i hånd. Å servere

kaffe eller riskrem og å bringe vitnesbyrdet om

Jesus på samme tid er ikke noe anstrengt. Jesus

stilte ikke den åndelige omsorg i en klasse for seg

Han viste omsorg for både det indre og det ytre

på en naturlig måte. Det ønsker også vi i Den indre

Sjømannsmisjon å gjøre!

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 3


Fra Kilden

Se din konge kommer!

Av fritidsforkynner Haldis Andersen, Haugesund

Johannes 12,12-24:

Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden

som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn

i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i

m›te, og de ropte:

Hosianna! Velsignet være han som kommer,

i Herrens navn, han som er Israels konge!

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det

står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge

kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke

disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i

herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham,

og at de hadde hilst ham slik.

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus

ut av graven og vakte ham opp fra de døde,

vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for

å m›te ham, var det også fordi de hadde hørt at

han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til

hverandre: “Der ser dere at ingen ting nytter. All

verden renner etter ham.”

4 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Blant dem som var kommet til Jerusalem for å

tilbe under høytiden, var det noen grekere. De

gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa:

“Herre, vi vil gjerne møte Jesus.” Filip kom og fortalte

det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så

og sa det til Jesus. Jesus svarte: “Timen er kommet

da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig,

sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller

i jorden og d›r, blir det bare det ene korn. Men hvis

det dør, bærer det rik frukt.

En stor folkemengde har samlet seg til påskefesten.

Nå får de høre at Jesus er på vei til Jerusalem,

Kongen kommer. De har hørt at han hadde vakt

Lasarus opp av graven, han må vi se og møte.

Det vakte stor oppmerksomhet. Vi vet at når vi

venter kongen på besøk, da er det stor stas. Det

ryddes og pyntes. Små og store, unge og eldre tar

flagget med og stiller opp der kongen kommer,

hyllingsropet lyder: “Hurra for kongen vår”. Her

tar folket palmegrener med seg og går ut for å

hylle Jesus. De vifter med palmegrenene og roper:

“Hosianna, velsignet være han som kommer i

Herrens navn, Israels konge”.

I dag er det ikke en vanlig konge som kommer,

det er Jesus, Kongenes konge som hylles. Mitt rike

er ikke av denne verden. Joh. 18,36. Hans måte

og fremme sitt rike på: Han kommer ridende på

trelldyrets fole, et ungt esel, slik det var profetert.

Frank Mangs sa det slik: “Min firbente kollega”.

Slik Jesus kunne bruke en asenfole, kan han

bruke deg og meg, for å fremme sitt rike på.


Han valgte seg ut det som ingen ting var, det

som var svakt i verden, for å gjøre det sterke til

skamme osv. 1. Kor. 26-30. Det var en gutt på

skolen som ikke var så veldig utrustet, han ble

mobbet og kaldt et Asen. Det var ikke kjekt for

han. Men så var han på søndagsskolen, der han

fikk høre om Jesus som brukte dette asenet. Da

ble gutten så glad og sa: “Da kan Jesus bruke meg

også”. Er det ikke godt å vite det at Jesus vil ha

alle og kan bruke alle. Han venter på at han skal

få bruke deg til å fremme sitt rike på. Vi skal som

denne Asenfolen få være med å løfte Jesus høyt

for folket, slik at de kan få se han som kom for å

frelse oss fra våre synder, og berge oss inn i sitt

himmelske rike. Jeg synes det er så fint å lese om

disse gre kere som kom til Filip og ville se Jesus,

bud skapet om Jesus hadde nådd dem. Vennene

til Jesus bringer ønsket videre til Jesus.

Kanskje vi reagerer på svaret de fikk. “Timen

er kommet da menneskesønnen skal bli herliggjort.

“Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke

hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare

det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye

frukt. Jesus hadde ikke fullført frelsesverket.

Han måtte herliggjøres. Han måtte lide og dø.

De måtte få se ham som sin herliggjorte frelser.

Slik som hvetekornet måtte i jorden og dø, for at

det skulle bære mye frukt, måtte også Jesus dø.

Frelsesverket måtte fullføres. Jesus måtte dø for

at frukten av frelsesverket kunne vise seg. Og vi

ser fruktene, du og jeg som er frelst, er en frukt

av Jesu død, en frukt av Golgataverket. Er du her,

eller er du en av de som vil se og møte Jesus som

din frelser? Jesus er her for å møte deg, i sitt ord

og ved sin ånd er han her. Se din Konge kommer,

han vil være Konge i ditt liv.

Takk at du

tok mine byrder

Takk at du tok mine byrder,

eit høgfjell av skuld og av skam.

Du bar de på skuldrene dine,

du fullkomne sonofferlam.

Takk at du bar mine synder,

betalte mi skyhøge skuld,

med blod ditt fullkomne hjarta

og ikkje med sylv eller gull.

So vil ved korset eg standa.

Med undring eg ser: Eg er fri!

Eg skal ikkje døy, eg skal leva

med Jesus til æveleg tid.

Trygve Bjerkrheim

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 5


Reportasjer

Glimt av gammel storhetstid

Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt

I februar lå Elieser 6 som fiskarheim i Ålesund. Og det ble 16 dager som vakte opp igjen gode

minner fra gammel storhetstid.

For selv om tettheten av båter på havnen i Ålesund

ikke helt kan sammenlignes med slik det var

under gamle dagers vintersildfiske, er det bra med

båter i Ålesund om dagen. Noen går etter silden,

som i år har fått mang en fisker til å få sterke 60tals

minnebilder på netthinnen, mens andre går

etter storsei med garn. Også de siste har så langt

fisket godt.

Verre var det for et par karer fra Karmøy og

Bømlo som i Ålesund-området der for å snurpe

Elieser 6 Elieser på plass blant fiskebåtene i Ålesund.

6 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

småsei for levering til brønnbåt. For dem ble det

mye venting. Fem uker å noe fisk å snakke om,

blir kjedelig. Men så kan de ta det kjapt igjen, om

været roer seg, stimen kommer, og de er raske

med nota. Og om bord på Elieser var de rett som

det var å finne.

En del sjarkfiskere som går etter skreien fant vi

også, men flere av disse, pluss de litt frustrerte seifiskerne,

satte etter hvert kursen nordover mot

Lofoten.


Fullklaff i år

Dette var tredje året Elieser lå som flytende fiskarheim

i Ålesund. De to foregående årene har de

kommet litt seint på banen, i det de fleste fiskerne

allerede hadde tøffet mot økende breddegrader,

da de kom.

Denne gangen ble det mye bedre. I år har Betelskipet

virkelig fungert, slik tanken, i hele misjonens

historie, har vært at det skulle fungere.

-Allerede to timer etter at vi la til kai, tirsdag for

snart 14 dager siden, kom den første fiskeren om

bord med klesvasken sin, og siden har vaskemaskinen

omtrent ikke stått i ro, seier Einar Ve-

God stemning under basaren.

Mange kom om bord for å få seg middag, også noen

ungdommer som seinere laget seg en egen ungdomskveld

om bord, siden det ikke var møte på fredagskvelden.

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 7


Kay Runo Hansen

derhus som har vært kokk og altmuligmann om

bord hele tiden i Ålesund når vi ankommer Elieser

den siste helgen i februar.

Vederhus kan også fortelle om mange som har

kommet om bord og kjøpt middag, en kopp kaffi

og riskrem – og for å ta en prat. Bra med folk har

det vært på møtene også. Lørdagskveldene har

det vært bortimot fullt med folk, humørfylt og lett

Forsamling: Rundt 80 fylte båten begge laurdagene.

8 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

stemning, men også sterk og tydelig forkynnelse

gjennom både sang og musikk.

Denne helgen fikk vi også oppleve dette. Det

sterke møtet lørdagskvelden, kan vel sies å være

det mest synlige, med stor åndelig åpenhet, og

iver og entusiasme for det glade budskapet som

Indre Sjø fremdeles ønsker å nå havets folk med -

eller kystens folk, som en gjerne sier i dag.

Oppmuntrende episoder

Noen episoder, litt bak kulissene, sier også litt om

hva Betelskipet fremdeles betyr.

Som for eksempel:

• Den svære røslige fiskeren, som var så høy at

han kunne ha vasket taket om bord med hårsveisen

sin, som kom ens ærend bak i båten

for å ta Einar Vederhus i hånden og takke for

klesvasken.

• Karene som hadde vært ute på livet i Ålesund,

som egentlig hadde tenkt seg hjem med bus-


Fin evangelisk sang av «Onsdagsgjengen».

sen, men som kom om bord, og lot bussen gå

til fordel for en annen buss nærmere midnatt,

bare for å få snakke og stille noen spørsmål

om Gud og evighet. Det kunne de nå gjøre i

samtale med folk om bord i Beteskipet, som

de så på som et «Guds hus», slik den ene av

dem uttrykte det.

• Den erfarne maskinisten som var i ferd å pensjonere

seg, og som kom ombord for å tilby

misjonen sine kunnskaper, ikke for betalingens

skyld, men fordi han kjente på at dette

var noe han gjerne ville gjøre. –Jeg trenger

heller ikke nødvendigvis jobbe som maskinist,

kan gjerne hjelpe til som matros, eller

hva det måtte være dere har behov for...

• Bedriftene i Ålesundsområdet som sponset

kjøtt, grønnsaker, klippfisk, brus – og mer til.

Einar Vederhus kunne også fortelle om en mann

som kom tilbake for å få forbønn, etter at han

hadde vært om bord noen dager før...

Og som de sa det, noen fiskere som var om bord,

og som gjerne ikke er dem som tråkker ned bedehusdørene.:

-Det er fint å få komme om bord her. At båten har

en kristen profil, er bare positivt...

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 9


Reportasjer

-Tar det med humør

Av Håkon C. Hartvedt

-Min båt er for liten, og havet så stort, skøyer fiskeren, Jan Henrik Nøstbakken, vrir humoristisk på

den velkjente barnesangen, mens han nipper til en kopp kaffe på «Elieser 6».

Han går etter seien, men fisket har ikke helt slått

til enda. Om det er båten som virkelig er for liten,

eller andre grunner, så tror vi helst på det siste.

Men Nøstbakken mangler ikke optimisme, selv

om båten hans har ligget og ventet i fem uker,

uten å få noe fisk å skrive hjem om. –Da e like før

han slår til no, seier han, og skal prøve en uke til

før turen går sørover til Bømlø, og enda videre i

samme retning, helt til Thailand, får vi vite. –Eg

hadde ikkje kome te å få da til sjølv, men eg sa

heime at om dei bestilte, så kunne eg vere med.

Og no har dottera mi altså ordna med tur til Thailand,

smiler røffe, men humørfylte fiskeren.

Garn og snurpenot

Kameraten hans, Leif Godtfredsen, er fra Røvær.

Han også fisker på sei. Har 45 meter garn i lenker.

Venter på storseien. Jan Henrik driver med

snurpenot. Venter å stimen med småsei som skal

snurpes inn i et kjempekast.

Innimellom slapper de av på Elieser. Får seg

middag. Vasker klær. Drøser og slapper av.

-Kjekt å få kome om bord og få preike litt med

Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken i samtale med skipper Magne Hansen.

10 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken

folk. Det er servicevennlige og ryddige folk her. At

båten også står for en kristen profil, har vi heller

ikke noe imot. Det er bare positivt, sier karene.

-Slipper i alle fall restskatt

Om Jan Henrik og Leif fikk tak på seien til slutt,

vet ikke vi. Jan Henrik Nøstbakken fòr uansett til

sydlegare breiddegrader, etter fisket, mens Leif

Godtfredsen dro til Røst for å prøve seg der.

Skulle det nå bli helt bomtur, så e da no ikkje

berre negativt det heller. –Eg slipper no i alle fall

restskatt, ler han til slutt.


Reportasjer

”Større velsignelser ved å gi enn å få”

Av Ivar Gjerdi

Jeg titter ofte i en liten bok jeg har, ”Livets lille instruksjonsbok”, der det blant annet står: ”Vi

holder oss i live med det vi skaffer oss - vi skaper et liv med det vi gir.”

Det er virkelig

noe å tenke på for

oss alle. Det vises

til Apostlenes

gjerninger 20,35,

”Ved å arbeide

slik, har jeg vist

dere at dere må

støtte de svake. Og

husk Herren Jesus

ord, at Han sa: Det

er saligere å gi enn

å få.” I en moderne oversettelse står det: ”Jeg har

hele tiden vært et eksempel for dere ved å hjelpe

de fattige. Jeg har husket den Herre Jesu ord: Det er

større velsignelser ved å gi enn å få.”

Det er også en som har uttalt, ”Den beste hjelp

mot misnøye er å telle våre velsignelser”. Men

det er kanskje ikke den mest nærliggende tanke

i hverdagen. Vi ser ikke alltid velsignelsene. Vi er

mer opptatt av problemene og utfordringene. Det

overskygger gjerne mye annet. Ved nøye ettertanke,

så ser og opplever vi hvordan Gud velsigner

i stort og smått. Vi har mye å takke for. Har

vi fullt ut oppdaget den hemmeligheten? Jeg tror

mye kunne ha sett annerledes ut i det kristne arbeidet

og i samfunnet forøvrig, om vi i større grad

hadde fulgt oppfordringen fra Paulus.

Det å støtte og hjelpe de svake og fattige, er diakoni

i beste forstand. Det gjelder jo i mange for-

hold og situasjoner der vi med våre holdninger og

handlinger kan gi støtte til den som er svakere.

Og når vi så oppdager at det gir større velsignelser

å gi av seg selv, enn bare å ta i mot og stille

krav, så skjønner vi at vi kan ha gått glipp av mye

velsignelse. ”Den som samler rikdom har mye å

miste”. (Lao-Tse)

Jeg tenker også ofte på det faktum at det i dag er

så vanskelig å få noen til å påta seg forpliktende

ansvar. Det er lettere å si nei enn ja. Et nei kan sikkert

være vel begrunnet bl.a. i forhold til familie

og arbeid, men det kan også skyldes makelighetshensyn.

Kanskje bør vi oftere spørre etter Guds

vilje. Det vil kunne få store konsekvenser for alt

misjonsarbeid. Vi må ikke glemme at det er noe

som heter Guds velsignelse.

”Den som sprer velsignelse trives godt, og den

som kvikker opp andre blir oppkvikket selv,” Ordspråkene

11,25.

Det blir aldri for mye av medmenneskelig varme,

omsorg og støtte. Jesu Kristi kjærlighet tvinger

oss! Jesus kaller til tjeneste. Vi skal være hans vitner!

Jeg skal få være med å spre velsignelse, kvikke opp

andre og selv bli oppkvikket! Noe så fantastisk!

Vi skal få lov til å være gavmilde med alt hva vi er

og har, og Gud gir gleder og velsignelser tilbake.

Det er sannelig grunn til å telle alle Guds velsignelser.

De er flere enn vi aner!

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 11


Reportasjer

Silda tilbake

Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt

Årets sildefiske har skapt store overskrifter i aktuelle media. Noen snakker

allerede om en ny gullalder.

ll synes det å være klart at sildefisket på

Mørekysten er det beste på 50 år, og også

ved Storholmen vest for Vigra er det tatt store

fangster denne vinteren. -Bestanden av norsk

vårgytende sild er i ferd med å nå samme nivå

som på 1950-tallet skrev for eksempel bt.no.

12 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Garnsprenging og forbud mot dagfiske

Så mye sild hard et vært, at vi har fått høre

om garnsprenging og Fiskeridirektoratet

sin innføring av forbud mot fiske etter sild

i området fra 62 – 64 grader Nord, mellom

klokken 08.00 og 17.00. -Årsaken til det var

at silda stod så tett, og så grunt, på dagtid at


det var lett å få fangster som var så store

at nøtene rivnet. Og når det skjer, legger

den døde silda seg på havbunnen, het det i

noe av bakgrunnen for et slikt vedtak. På

kvelds- og nattestid står silda mer spredt.

I de siste tiårene har gytingen av norsk

vårgytende sild skjedd fra Møre og nordover.

-De gamle gyteområdene sør for Stad, har

silda først funnet tilbake til i år, heter det.

I vinter skal også store mengder sild ha

krysset Stadhavet, og tatt i bruk igjen

gamle gyteområder ved Bremanger. Silda

drar også andre fiskeslag med seg, i store

mengder. Således kan en melde om gode

torskefangster fra fiskefeltene vest av

Nordfjord.

Ventet på været

Da vi var i Ålesund den siste helgen i

august, lå imidlertid mange båter og

ventet på bedre vær. Stormvarsel etter

stormvarsel gjorde det umulig å gå ut.

Men at det var sild å få, når en først

kom seg fra land, var det liten tvil om.

Blant annet fikk vi høre om en båt som

hadde gjort kjempefangst ved Fosnavåg.

Ellers ble det fisket mye fin storsei

ved Ålesund på denne tiden. De som

fisket etter småsei for salg av levende vare

til brønnbåter, hadde ikke så gode tider, og

i slutten av måneden dro mange av disse

båtene til Lofoten.

Mastene laget sin egen maritime skog ved havnen i

Ålesund i slutten av februar.

Sjarkene var også på plass i Ålesund.

Sildebåter – og Elieser 6

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 13


Reportasjer

Verdens vakreste rose

Det var en gang en mektig dronning. I hagen hennes

fantes de vakreste blomster for enhver årstid og fra

alle verdens land, men især var det rosene hun elsket, og

derfor hadde hun de forskjelligste sorter, helt fra den ville hekken med de epleduftende

grønne bladene til Provences skjønneste rose, og de vokste oppover slottsmurene,

slynget seg rundt søylene og vinduskarmene, inn i gangene og bortover taket i alle

salene. Og rosene vekslet i duft, form og farge.

Men sorgen og bedrøvelsen bodde her inne. Dronningen lå på sotteseng, og legene

kunngjorde at hun måtte dø.«Det er likevel èn redning for henne!» sa den viseste

blant dem. «Skaff henne verdens vakreste rose, den som er uttrykket for den høyeste

og reneste kjærlighet. Får hun se den for sine øyne før den brister, da dør hun ikke».

Unge og gamle kom fra alle kanter med roser, de vakreste som blomstret i hver hage,

men de rosene var det ikke. Fra kjærlighetens hage måtte blomsten komme. Men

hvilken rose var det som var uttrykket for den høyeste, reneste kjærlighet?

Og skaldene sang om verdens vakreste rose, og hver av dem nevnte sin. Det gikk bud

vidt omkring i landet til hvert hjerte som slo i kjærlighet, det gikk bud til hver stand

og hver alder.

«Ingen har ennå nevnt blomsten», sa den vise mannen. «Ingen har pekt på det sted

hvor den skjøt frem i sin herlighet. Ikke er det rosene fra Romeo og Julies kiste eller fra

Valborgs grav, enda rosene alltid vil dufte gjennom sagn og sanger. Det er ikke rosene

som skyter fram fra Winkelrieds blodige lanser, fra blodet som hellig velter frem fra

heltens bryst i døden for fedrelandet, enda ingen død er søtere, ingen rose rødere enn

det blodet som flyter da.Heller ikke er det den vidunderlige blomsten som mannen

gir hele sitt liv for å pleie, gjennom år og dag, i lange søvnløse netter, i den ensomme

stuen – vitenskapens magiske rose!»

«Jeg vet hvor den blomstrer», sa en lykkelig mor som kom frem til dronningens

sykeleie med det lille barnet sitt. «jeg vet hvor verdens vakreste rose finnes! Den rosen

som er uttrykket for den høyeste og reneste kjærlighet. Den blomstrer på de blussende

14 Trygg Havn -nr. 3 - 2008


kinner til det søte barnet mitt når det styrket av søvnen slår øynene opp og ler mot

meg med hele sin kjærlighet!»

«Jo, det er en vakker rose, men det finnes en som er vakrere», sa den vise.

«Ja, mye skjønnere!» sa en av kvinnene. «Jeg har sett den, en mer opphøyet hellig

rose blomstrer ikke, men den var blek, som terosens blader. På dronningens kinn så jeg

den. Hun hadde tatt av seg den kongelige kronen og gikk selv i den lange, sorgfylte

natten med det syke barnet sitt, gråt over det, kysset det og ba en bønn til Gud for det,

som en mor ber i angstens time!»

«Hellig og vidunderlig i sin makt er sorgens hvite rose, en den er det likevel ikke.»

«Nei, verdens vakreste rose så jeg foran Herrens alter!» sa den fromme gamle biskopen.

«Jeg så den lyse som om en engels åsyn hadde vist seg for den. De unge pikene gikk til

nattverdens bord, fornyet sin dåpspakt, og det blusset roser og det bleknet roser på de

friske kinnene. En ung pike stod der. Hun så med hele sjelens fulle renhet og kjærlighet

opp mot sin Gud. Det var uttrykket for den reneste og høyeste kjærlighet!».

«Velsignet være den,sa den vise mannen, men ingen av dere har ennå nevnt verdens

vakreste rose.

Da kom det et barn inn i stuen, dronningens lille sønn. Han hadde tårer i øynene

og på kinnene, og han bar på en stor oppslått bok med bind av fløyel og med store

sølvspenner på.

«Mor!» sa den lille gutten. «Hør hva jeg har lest!» Og barnet satte seg ved sengen og

leste i boken om ham som gav seg selv hen i korsets død for å frelse menneskene, selv

de ufødte slekter. «Større kjærlighet finnes ikke!»

Og det gikk et rosenskjær over dronningens kinn, øynene ble så store, så klare, for hun

så at verdens vakreste rose løftet seg fra bokens sider, bildet av den som sprang fram

fra Kristi blod på korsets tre.

«Jeg ser den!» sa hun. «Aldri dør den som ser denne rosen, den vakreste på jorden

Fra boka "40 dager - fra karneval til oppstandelse", Iko-forlaget, se anmeldelse på side 21

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 15


Reportasjer

På nett igjen

Av Håkon C. Hartvedt

16 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Etter en tid uten web-side, er

Indre Sjø nå igjen å finne på

nett, med adresse:

www.dism.no

denne siden blir DISM presentert på en god

måte, og det skulle være greit å finne fram i systemet.

Trykker du på «Om oss» i menylinjen vil du

finne en grei og informativ informasjon om hva

Den indre Sjømannsmisjon driver med.

Elieser 6 har en egen side, som du finner ved å

trykke på M/S «Elieser 6». Her vil du finne vakre

bilder av båten, både utvendig og innvendig. Du

finner også en en kort orientering om skipet, og

bilder av begge kapteinene, Magne Hansen og

Sigurd Jarl Vestberg.

Her finner du også den generelle seilingsplanen

for Betelskipet. Den viser i hvilken krets Elieser

befinner seg i til enhver tid. Ønsker du et mer

detaljert oppsett, med Betelskipets reiserute

dag for dag, kan du trykke på ” Det skjer..”, så

finner du det.


Oslo sjømannskirke har også fått en egen nettside

der både tekst og bilder presenterer dette

DISM-arbeidet på Bygdøy. Flere nettsider,

som for eksempel en om Fiskarheimene, vil

trolig bli opprettet etterhvert.

Oppdaterte nyheter etterhvert

Under «Nyheter» er det meningen at du skal

kunne lese oppdaterte nyheter om hva som

skjer i misjonen, både på krets- og landsplan.

Men denne siden er ennå ikke satt i fast drift,

selv om det allerede ligger noen nyhetssaker

der.

Etter hvert som kapasiteten tillater det, vil vi

imidlertid prøve å gjøre denne siden så aktiv

og brukervennlig som mulig. Her kan

også den enkelte misjonsvenn eller misjonsforening

sende inn både tekst og bilde, og vi

arbeider også med muligheten for å legge ut

«Trygg Havn» som pdf-fil, like etter utgivelsesdagen

for det enkelte nummer av bladet.

Fint med respons

Eller er vi svært interessert i å få respons fra

brukerne på hvordan siden oppleves, om det

er noe en savner, eller om noe, eventuelt, ikke

bør være med.

Så er det bare å håpe at den enkelte misjonsvenn,

vil sette pris på, og bruke nettsiden vår....

Misjonssamling for Østfold og Oslo

•••

I tråd med arbeidsplanen for DISM i Oslo/

Østfold og Oslo Sjømannskirke innbyr styret til

Misjonssamling lørdag 29. mars kl. 12 – 16

på Lahellemoen Misjonshus, Fredrikstad.

Kl. 12.00: Åpning, årsrapporter, regnskapsoversikt,

samtale om arbeidet,

matservering m.m.

Kl. 14.00: blir det kafferservering med

etterfølgende

Misjonsfest

Taler:

Prest LEIF PAUS. Sang og musikk ved

Kari Løvang, Johannes Gaustad m.fl.

Misjonsoffer:

Vi ønsker tillitsvalgte, foreningsmedlemmer og

alle misjonsinteresserte hjertelig velkommen!

For styret

Ivar Gjerdi, formann

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 17


Reportasjer

Mange prøvelser, men

Gud har aldri sviktet

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt

18 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

-Gud har aldri sviktet,

sier Einar Vederhus

Einar med et smilende barnebarn.

-En medfødt tøff, fysisk sykdom, og også knusende medmenneskelige

situasjoner, har gjort livet tøft for Einar Vederhus. –Men

Gud har holdt meg oppe, sier han.

Einar Vederhus er ellers et kjent navn i Den indre

Sjømannsmisjon, i flere perioder har han

vært kjøkkensjef på fiskerheimer, både i Ålesund

og i Fosnavåg. Sistnevnte sted også som bestyrer.

Han har også fartstid bak seg på Elieser 4. Nå har

han hoppet inn i vikariat som kokk og altmuligmann

på Elieser 6.

Den rolige karen, som er redd for de store ord,

og slett ikke er den som trenger seg frempå for

å bli intervjuet, er født i 1937 i Raudeberg ved

Måløy. Og i Måløy lå Betelskipene til kai både

titt og ofte. Han ble derfor tidlig kjent med dem,

spesielt Elieser 4. 17 år gammel mønstret han

også på denne båten, som dekksgutt. På veg til


Nordkapp ble han imidlertid så syk at han måtte

legges inn på Harstad sykehus, så det ble med

3-4 måneder om bord den gangen.

Våren 1956 prøvde han seg igjen, og nå ble han

om bord til jul. Så ble det sildefiske våren 1957,

før han reiste til Oslo der han tok fire års utdanning

innen hotell- og restaurantfaget, og fulgte

på med et års praksis i et selskapslokale i Oslo.

Ålesund

Etter dette fikk han brev fra hovedkontoret

til DISM i Bergen med kall til å gå inn som

kjøkken sjef på Havly i Ålesund. Det gjorde han,

og ikke bare det. Foreningen «Den lille hjelperen»

var startet like før. Nå gikk både han og

kona inn i denne. Kona ble også med i musikklaget.

I tillegg var det også en ungdomsforening

på Fiskarheimen i Ålesund på denne tiden.

Hele tiden lå sykdommen der som en latent,

lurende fiende, og etter en tid måtte han på sykehuset

igjen. Han spurte da en han kjente om

han kunne vikariere for ham som kjøkkensjef

på Indre Sjø sitt hotell i Ålesund, til han kom ut

fra sykehuset igjen. Det gikk i orden. Etter sykehusoppholdet,

gikk Einar likevel ikke tilbake til

Havly i Ålesund. Ting hadde skjedd som gjorde

at det ble vanskelig, og Einar dro til Grønland

som stuert på en fiskebåt i stedet.

Fosnavåg – og ny periode på Havly

Etter seks måneder på denne båten, fikk han en ny

forespørsel fra Indre Sjø. -Kunne han tenke seg å

gå inn som bestyrer og kokk på Havly i Fosnavåg?

Han sa ja til det. Ble der noen år, så var han innom

kafédrift i Spjelkavik, før han fikk kall til

sin andre periode i Ålesund. Det var i begyn-

nelsen av 1970-tallet. Etter noen år ble det likevel

for tøft. Mye helgearbeid, og jevnlige helseproblemer,

gjorde at han måtte legge inn årene

etter noen år.

Likevel skulle det bli en tredje periode på Havly i

Ålesund 20 år seinere. Nå ble det tre år før helsen

sa stopp. Noen år etter ble også Havly, Ålesund,

lagt ned på grunn av at det ikke var økonomisk

forsvarlig å drive lenger.

-Gud har aldri sviktet

Midt i sine helseproblemer har Einar Vederhus

flere ganger opplevd at Gud har grepet direkte

inn.

En gang var da han var 15. Da var han døden

nær. Men Gud lot ikke døden seire, og da faren

var over husker Einar at en stor (les høy) sykepleierske,

holdt rundt ham mens hun gråt så

tårene hennes drypte nedover Einar, så sterkt at

han merket væten av dem. Etterpå fikk han vite,

at da det var på det mest kritiske, hadde legen

gått rundt til alle de troende medarbeiderne på

sykehuset og oppfordret dem til å be for Einar.

To år seinere var han ikke bare fysisk, men også

åndelig og psykisk nedtappet. Han tok da trikken

langt avsted, gikk tilbake og endte opp som

fysisk utmattet i tillegg. Om natten ropte han til

Gud om hjelp i sin fortvilte situasjon. Da skjedde

det noe.

-Einar, hørte han plutselig, like tydeleg som om

han snakket med et annet menneske i rommet.

–Einar, kom det en gang til, og nå med fortsettelse:

-Ta frem andaktsboken din og les skriftordet

for i dag.

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 19


Andaktboken var Fredrik Wisløff sin «Hvil eder

litt», og det som løste Einar var de to siste avsnittene

fra andakten til 6. september der det står:

«..Slik er Gud. Han brenner av lengsel etter å

hjelpe. Men undertiden må han vente. Kanskje

lider han derved mer enn den bedende sjel. Men

vær viss: Så snart han kan, når tiden er inne, når

ventetiden har lært deg det du skulle lære, skal

han skynde seg til din hjelp. Han er ikke sen når

det gjelder deg. Kjære sjel: Be og gå ikke trett.»

Et år etter ville Einarr prøve å begynne å kjøre bil

igjen. Han måtte da kjøre opp på nytt. Morgenen

han skulle ha oppkjøringen, åpnet han Bibelen

(en nynorskutgave) på må få, og leste: «Eg vil

vere med deg i morgonlysningen». En fin oppmuntring.

For det som Einar ikke visste var at

sjåførlæreren kjørte han rett til bilsakkyndige og

oppkjøring, uten noe øving først. Men han klarte

oppkjøringen med glans.

Husker «gullalderen»

Einar husker ellers godt tiden under vintersildfisket

i tidligere tider. Da var det så fullt på Elieser

at folk stod både på dekk og i trappene for

å få med seg det som skjedde på møtet. Folk stod

i kø for å vitne, og fiskere var de stort sett alle.

De eneste damene om bord den gangen, hørte til

betjeningen. –Mange var på sykestuen, og mange

ble frelst den gangen, forteller Einar.

En hendelse fra en Nordkappstur tar han også

med. -Vi lå i Bergen og tok imot passasjerer. En

dame med to kofferter tok kontakt med reiselederen,

fikk anvist lugaren sin og gikk for å innkvartere

seg. Noen sekunder seinere kom hun

20 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

ned igjen og ville i land. –Noe så ukomfortabelt!

Dette er ikke noe tilby reisende, lød det, irritert

og skuffet. Reiselederen klarte imidlertid å

overtale henne til å være med likevel, og da de

kom tilbake til Bergen, hadde hun kost seg slik

at hun ikke ville gå land, smiler Einar Vederhus

til slutt.

Kjøkkensjefen.


Bøker

Påskebok med spennende, bredt spekter

Håkon C. Hartvedt

Britt Ahild Wigum Lindland 40 dager - fra karneval til oppstandelse kirkens nødhjelp – iko-forlaget 92 sider

Boken er inne på forskjellige former for faste, har

mange gode sider om tradisjoner – og har med

både symbolikk og legender. Det meste er med på

å lage et fint bakteppe rundt det kristne påskebudskapet

om Jesu død og oppstandelse, slik det blant

annet blir uttrykt i den vakre legenden «Verdens

vakreste rose». (Som vi for øvrig har sitert i sin

helhet i dette nummeret av Trygg Havn.)

Det eneste som etter undertegnedes mening

bryter bakteppet er artikkelen om Yggdrasil

fra nordisk mytologi. Den kan nok passe i en

sammen heng der man trekker fram forskjellige

religioners holdning til ett og hitt; men her synes

vi den virker malplassert, selv om artikkelen

kommer rett etter en kort sak om Livets tre.

Iko-forlaget sin nye påskebok

er en spennende vel anvendelig

bok til bruk i fastetiden.

Sidene om karneval synes vi derimot passer fint

inn, og stoffet om merkedagene i fasten synes vi

også er belysende og av passelig lengde. Likeså

det som er skrevet om den stille uke. Kapittelet

om Marias smerte, vil nok være noe ukjent for de

fleste, men er også med på å berike boken.

I slutten av boken finner vi litt om liturgiske

farger, og ikke minst, en utfordring til å handle

i solidaritet med verdens fattige.

En god og tankevekkende utfordring.

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 21


Seilingsplan, Elieser

15.03.: Åmsosen: Lørdagstreff

15.03.: Åmsosen

16.03.: Åmsosen

18. – 24.03.: Sauda: Påskeleir

25.03.: Erøy

26. – 27.03.: Hjelmeland

28.03.: Finnøy: Basar

29.03.: Stavanger: Vårbasaren

30.03.: Frafjord

31.03.: Hommersåk

01.04.: Hommersåk

02.04.: Jørpeland

03.04.: Kjølevik

04.04.: Fister

05.04.: Mekjarvik

06.04.: Rennesøy

Weekend for voksne

På Sørheim leirsted i Averøy arrangeres det weekend for voksne 5. – 6. april. Kretssekretær Sven A. Berglund

holder bibeltimer over emnet ”Når Den Hellige Ånd kommer over dere” (Apgj. 1,8)

Interesserte kan ta kontakt med: Astrid Vikhagen – tlf 90 14 26 46

Karin Smenes – tlf 71 51 21 66

Kom gjerne en tur til dette leirstedet som blir drevet av Den indre Sjømannsmisjon!

22 Trygg Havn -nr. 3 - 2008


Nytt og bedre Trygg Havn

Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet

Bestill bladet i dag for bare

kr 149,- ut 2008

Jeg ønsker å bestille Trygg Havn:

– Tidende for Den indre Sjømannsmisjon – nr. 2. 2007 – 118 årgang –

TRYGG HAVN

TRYGG HAVN

og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave

Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under

på fax til nr. 55 34 93 11 eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Navn: ............................................................... Adresse: ................................................................................................................................................

Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til:

Navn: ................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................

Send regning til:

Navn: ................................................................Adresse: ................................................................................................................................................

Velkomstgaven skal gå til:

Meg som giver Mottaker av abonnementet


Historiebildet

A

Betjeningen på fiskarheiimen i Siglufjord på Island.

Retur: Trygg Havn,

Postboks 1904 Damsgård,

5828 Bergen

More magazines by this user
Similar magazines