Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn 

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 3 2008 - 121 årgang–


Den indre Sjømannsmisjon 

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for 

å drive diakonalt og evengeliserende arbeid 

blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver 

i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske 

fiskere og sjøfolk. 

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner 

langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen 

betelskipet Eliser 6. 

2 Trygg Havn -nr. 3 - 2008 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

Daglig leder: Roald Øvrebø 

Formann: Reidar Kvilhaug 

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og 

sjøfolk kan sendes til Kontonummer: 

3000.17.17258 

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983 


Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon 

Kommer ut med 12 nummer pr. år. 

Redaksjon og ekspedisjon: 

Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

e-mail: tryggh@online.no 

Konto: 3000.17.24238 

Redaktør: Roald Øvrebø 

Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt 

Abonnementspris: kr. 250,– pr. år 

Trykk: Grafisk Trykk AS 

Forside: Foto Håkon C. Hartvedt 

Innhold: 

Leder ............................................................................ 3 

Fra Kilden ..................................................................... 4 

Glimt av gammel storhetstid .......................................... 6 

Tar det med godt humør ................................................ 10 

Større velsignelse ved å gi enn å få ............................... 11 

Silda tilbake .................................................................. 12 

Verdens vakreste rose ................................................... 14 

På nett igjen ................................................................. 16 

Gud har aldri sviktet ..................................................... 18 

Bøker -påskebok med spennende, bredt spekter ............................ 21 

Seilingsplan, Elieser ....................................................... 22

Velferd og forkynnelse 

Av daglig leder Roald Øvrebø 

Den indre Sjømannsmisjon er for tiden inne i den travleste 

tiden på året. Vi ønsker å være til stede der fiskerne er, for å 

drive velferdsarbeid og evangelisering. Og for øyeblikket er 

både Lofoten, Namdalskysten og Mørekysten åsted for et aktivt 

kystfiske. Derfor er månedene fra januar til april noen svært 

hektiske måneder for Den indre Sjømannsmisjon. 

Fra tid til annen opplver vi at det blir stilt spørsmål 

ved vårt velferdsarbeid. Enkelte ser ut til å ha 

en formening om at dette arbeidet egentlig er litt 

på siden av det som er vårt oppdrag som kristne, 

men det lar seg forsvare fordi det fungerer som 

en døråpner for det vi egentlig er satt til; å drive 

evangelisering og forkynnelse. 

Bibelen gjør det imidlertid klart at både evangelisering 

og gode gjerninger utført i kjærlighet er 

noe Jesus har pålagt oss. 

Nestekjærlighetsgjerninger er ikke utelukkende 

et middel til å nå et høyere mål. Det er ikke slik 

som vi i kristne sammenhenger ofte har en tendens 

til; å dele menneskelivet inn i en åndelig, en 

sjelelig og en kroppslig sektor. Mennesket er en 

helhet. Vi skal drive evangelisering, men samtidig 

er det en naturlig konsekvens av vårt kristne 

menneskesyn å vise omsorg for mennesker. Det 

gjorde Jesus selv, og det skal vi gjøre. 

Det hadde også våre pionerer i Den indre Sjømannsmisjon 

skjønt. De ønsket at mennesker 

skulle bli frelst, men samtidig var det den na- 

Leder 

turligste sak av verden å satse store ressurser på 

å gjøre forholdene for fiskerne bedre og kjempe 

mot utbytting og sosial nød. 

Det var ganske enkelt en konsekvens av deres 

kristne menneskesyn. 

Det arbeid som utføres på våre fiskarheimer, og 

som ikke direkte er knyttet til forkynnelse eller 

evangelisering er så visst ikke noe som ligger på 

siden av vårt egentlige oppdrag. Det er heller ikke 

noe som bare lar seg forsvare fordi det fungerer 

som en «døråpner». Å vise kjærlighet og omsorg 

er noe vi er pålagt av Jesus selv, på samme måte 

som han har bedt oss om å forkynne evangeliet 

for at mennesker skal bli frelst. 

Vi opplever på våre fiskarheimer at disse to sidene 

ved vårt arbeid går hånd i hånd. Å servere 

kaffe eller riskrem og å bringe vitnesbyrdet om 

Jesus på samme tid er ikke noe anstrengt. Jesus 

stilte ikke den åndelige omsorg i en klasse for seg 

Han viste omsorg for både det indre og det ytre 

på en naturlig måte. Det ønsker også vi i Den indre 

Sjømannsmisjon å gjøre! 

Trygg Havn - nr. 3 - 2008 3

Fra Kilden 

Se din konge kommer! 

Av fritidsforkynner Haldis Andersen, Haugesund 

Johannes 12,12-24: 

Dagen etter ble det kjent i den store folkemengden 

som var kommet til festen, at Jesus var på vei inn 

i Jerusalem. Da tok de palmegrener og gikk ham i 

m›te, og de ropte: 

Hosianna! Velsignet være han som kommer, 

i Herrens navn, han som er Israels konge! 

Jesus fant et esel og satte seg opp på det, slik det 

står skrevet: Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge 

kommer, ridende på en eselfole. Dette skjønte ikke 

disiplene den gang, men da Jesus hadde fått del i 

herligheten, husket de at dette stod skrevet om ham, 

og at de hadde hilst ham slik. 

Alle de som hadde vært til stede da han kalte Lasarus 

ut av graven og vakte ham opp fra de døde, 

vitnet om det de hadde sett. Når folk drog ut for 

å m›te ham, var det også fordi de hadde hørt at 

han hadde gjort dette tegnet. Men fariseerne sa til 

hverandre: “Der ser dere at ingen ting nytter. All 

verden renner etter ham.” 


Blant dem som var kommet til Jerusalem for å 

tilbe under høytiden, var det noen grekere. De 

gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: 

“Herre, vi vil gjerne møte Jesus.” Filip kom og fortalte 

det til Andreas, og Andreas og Filip gikk så 

og sa det til Jesus. Jesus svarte: “Timen er kommet 

da Menneskesønnen skal bli forherliget. Sannelig, 

sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller 

i jorden og d›r, blir det bare det ene korn. Men hvis 

det dør, bærer det rik frukt. 

En stor folkemengde har samlet seg til påskefesten. 

Nå får de høre at Jesus er på vei til Jerusalem, 

Kongen kommer. De har hørt at han hadde vakt 

Lasarus opp av graven, han må vi se og møte. 

Det vakte stor oppmerksomhet. Vi vet at når vi 

venter kongen på besøk, da er det stor stas. Det 

ryddes og pyntes. Små og store, unge og eldre tar 

flagget med og stiller opp der kongen kommer, 

hyllingsropet lyder: “Hurra for kongen vår”. Her 

tar folket palmegrener med seg og går ut for å 

hylle Jesus. De vifter med palmegrenene og roper: 

“Hosianna, velsignet være han som kommer i 

Herrens navn, Israels konge”. 

I dag er det ikke en vanlig konge som kommer, 

det er Jesus, Kongenes konge som hylles. Mitt rike 

er ikke av denne verden. Joh. 18,36. Hans måte 

og fremme sitt rike på: Han kommer ridende på 

trelldyrets fole, et ungt esel, slik det var profetert. 

Frank Mangs sa det slik: “Min firbente kollega”. 

Slik Jesus kunne bruke en asenfole, kan han 

bruke deg og meg, for å fremme sitt rike på.

Han valgte seg ut det som ingen ting var, det 

som var svakt i verden, for å gjøre det sterke til 

skamme osv. 1. Kor. 26-30. Det var en gutt på 

skolen som ikke var så veldig utrustet, han ble 

mobbet og kaldt et Asen. Det var ikke kjekt for 

han. Men så var han på søndagsskolen, der han 

fikk høre om Jesus som brukte dette asenet. Da 

ble gutten så glad og sa: “Da kan Jesus bruke meg 

også”. Er det ikke godt å vite det at Jesus vil ha 

alle og kan bruke alle. Han venter på at han skal 

få bruke deg til å fremme sitt rike på. Vi skal som 

denne Asenfolen få være med å løfte Jesus høyt 

for folket, slik at de kan få se han som kom for å 

frelse oss fra våre synder, og berge oss inn i sitt 

himmelske rike. Jeg synes det er så fint å lese om 

disse gre kere som kom til Filip og ville se Jesus, 

bud skapet om Jesus hadde nådd dem. Vennene 

til Jesus bringer ønsket videre til Jesus. 

Kanskje vi reagerer på svaret de fikk. “Timen 

er kommet da menneskesønnen skal bli herliggjort. 

“Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke 

hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare 

det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye 

frukt. Jesus hadde ikke fullført frelsesverket. 

Han måtte herliggjøres. Han måtte lide og dø. 

De måtte få se ham som sin herliggjorte frelser. 

Slik som hvetekornet måtte i jorden og dø, for at 

det skulle bære mye frukt, måtte også Jesus dø. 

Frelsesverket måtte fullføres. Jesus måtte dø for 

at frukten av frelsesverket kunne vise seg. Og vi 

ser fruktene, du og jeg som er frelst, er en frukt 

av Jesu død, en frukt av Golgataverket. Er du her, 

eller er du en av de som vil se og møte Jesus som 

din frelser? Jesus er her for å møte deg, i sitt ord 

og ved sin ånd er han her. Se din Konge kommer, 

han vil være Konge i ditt liv. 

Takk at du 

tok mine byrder 

Takk at du tok mine byrder, 

eit høgfjell av skuld og av skam. 

Du bar de på skuldrene dine, 

du fullkomne sonofferlam. 

Takk at du bar mine synder, 

betalte mi skyhøge skuld, 

med blod ditt fullkomne hjarta 

og ikkje med sylv eller gull. 

So vil ved korset eg standa. 

Med undring eg ser: Eg er fri! 

Eg skal ikkje døy, eg skal leva 

med Jesus til æveleg tid. 

Trygve Bjerkrheim 


Reportasjer 

Glimt av gammel storhetstid 

Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt 

I februar lå Elieser 6 som fiskarheim i Ålesund. Og det ble 16 dager som vakte opp igjen gode 

minner fra gammel storhetstid. 

For selv om tettheten av båter på havnen i Ålesund 

ikke helt kan sammenlignes med slik det var 

under gamle dagers vintersildfiske, er det bra med 

båter i Ålesund om dagen. Noen går etter silden, 

som i år har fått mang en fisker til å få sterke 60tals 

minnebilder på netthinnen, mens andre går 

etter storsei med garn. Også de siste har så langt 

fisket godt. 

Verre var det for et par karer fra Karmøy og 

Bømlo som i Ålesund-området der for å snurpe 

Elieser 6 Elieser på plass blant fiskebåtene i Ålesund. 


småsei for levering til brønnbåt. For dem ble det 

mye venting. Fem uker å noe fisk å snakke om, 

blir kjedelig. Men så kan de ta det kjapt igjen, om 

været roer seg, stimen kommer, og de er raske 

med nota. Og om bord på Elieser var de rett som 

det var å finne. 

En del sjarkfiskere som går etter skreien fant vi 

også, men flere av disse, pluss de litt frustrerte seifiskerne, 

satte etter hvert kursen nordover mot 

Lofoten.

Fullklaff i år 

Dette var tredje året Elieser lå som flytende fiskarheim 

i Ålesund. De to foregående årene har de 

kommet litt seint på banen, i det de fleste fiskerne 

allerede hadde tøffet mot økende breddegrader, 

da de kom. 

Denne gangen ble det mye bedre. I år har Betelskipet 

virkelig fungert, slik tanken, i hele misjonens 

historie, har vært at det skulle fungere. 

-Allerede to timer etter at vi la til kai, tirsdag for 

snart 14 dager siden, kom den første fiskeren om 

bord med klesvasken sin, og siden har vaskemaskinen 

omtrent ikke stått i ro, seier Einar Ve- 

God stemning under basaren. 

Mange kom om bord for å få seg middag, også noen 

ungdommer som seinere laget seg en egen ungdomskveld 

om bord, siden det ikke var møte på fredagskvelden. 


Kay Runo Hansen 

derhus som har vært kokk og altmuligmann om 

bord hele tiden i Ålesund når vi ankommer Elieser 

den siste helgen i februar. 

Vederhus kan også fortelle om mange som har 

kommet om bord og kjøpt middag, en kopp kaffi 

og riskrem – og for å ta en prat. Bra med folk har 

det vært på møtene også. Lørdagskveldene har 

det vært bortimot fullt med folk, humørfylt og lett 

Forsamling: Rundt 80 fylte båten begge laurdagene. 


stemning, men også sterk og tydelig forkynnelse 

gjennom både sang og musikk. 

Denne helgen fikk vi også oppleve dette. Det 

sterke møtet lørdagskvelden, kan vel sies å være 

det mest synlige, med stor åndelig åpenhet, og 

iver og entusiasme for det glade budskapet som 

Indre Sjø fremdeles ønsker å nå havets folk med - 

eller kystens folk, som en gjerne sier i dag. 

Oppmuntrende episoder 

Noen episoder, litt bak kulissene, sier også litt om 

hva Betelskipet fremdeles betyr. 

Som for eksempel: 

• Den svære røslige fiskeren, som var så høy at 

han kunne ha vasket taket om bord med hårsveisen 

sin, som kom ens ærend bak i båten 

for å ta Einar Vederhus i hånden og takke for 

klesvasken. 

• Karene som hadde vært ute på livet i Ålesund, 

som egentlig hadde tenkt seg hjem med bus-

Fin evangelisk sang av «Onsdagsgjengen». 

sen, men som kom om bord, og lot bussen gå 

til fordel for en annen buss nærmere midnatt, 

bare for å få snakke og stille noen spørsmål 

om Gud og evighet. Det kunne de nå gjøre i 

samtale med folk om bord i Beteskipet, som 

de så på som et «Guds hus», slik den ene av 

dem uttrykte det. 

• Den erfarne maskinisten som var i ferd å pensjonere 

seg, og som kom ombord for å tilby 

misjonen sine kunnskaper, ikke for betalingens 

skyld, men fordi han kjente på at dette 

var noe han gjerne ville gjøre. –Jeg trenger 

heller ikke nødvendigvis jobbe som maskinist, 

kan gjerne hjelpe til som matros, eller 

hva det måtte være dere har behov for... 

• Bedriftene i Ålesundsområdet som sponset 

kjøtt, grønnsaker, klippfisk, brus – og mer til. 

Einar Vederhus kunne også fortelle om en mann 

som kom tilbake for å få forbønn, etter at han 

hadde vært om bord noen dager før... 

Og som de sa det, noen fiskere som var om bord, 

og som gjerne ikke er dem som tråkker ned bedehusdørene.: 

-Det er fint å få komme om bord her. At båten har 

en kristen profil, er bare positivt... 


Reportasjer 

-Tar det med humør 

Av Håkon C. Hartvedt 

-Min båt er for liten, og havet så stort, skøyer fiskeren, Jan Henrik Nøstbakken, vrir humoristisk på 

den velkjente barnesangen, mens han nipper til en kopp kaffe på «Elieser 6». 

Han går etter seien, men fisket har ikke helt slått 

til enda. Om det er båten som virkelig er for liten, 

eller andre grunner, så tror vi helst på det siste. 

Men Nøstbakken mangler ikke optimisme, selv 

om båten hans har ligget og ventet i fem uker, 

uten å få noe fisk å skrive hjem om. –Da e like før 

han slår til no, seier han, og skal prøve en uke til 

før turen går sørover til Bømlø, og enda videre i 

samme retning, helt til Thailand, får vi vite. –Eg 

hadde ikkje kome te å få da til sjølv, men eg sa 

heime at om dei bestilte, så kunne eg vere med. 

Og no har dottera mi altså ordna med tur til Thailand, 

smiler røffe, men humørfylte fiskeren. 

Garn og snurpenot 

Kameraten hans, Leif Godtfredsen, er fra Røvær. 

Han også fisker på sei. Har 45 meter garn i lenker. 

Venter på storseien. Jan Henrik driver med 

snurpenot. Venter å stimen med småsei som skal 

snurpes inn i et kjempekast. 

Innimellom slapper de av på Elieser. Får seg 

middag. Vasker klær. Drøser og slapper av. 

-Kjekt å få kome om bord og få preike litt med 

Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken i samtale med skipper Magne Hansen. 


Leif Godtfredsen (til venstre) og Jan Henrik Nøstbakken 

folk. Det er servicevennlige og ryddige folk her. At 

båten også står for en kristen profil, har vi heller 

ikke noe imot. Det er bare positivt, sier karene. 

-Slipper i alle fall restskatt 

Om Jan Henrik og Leif fikk tak på seien til slutt, 

vet ikke vi. Jan Henrik Nøstbakken fòr uansett til 

sydlegare breiddegrader, etter fisket, mens Leif 

Godtfredsen dro til Røst for å prøve seg der. 

Skulle det nå bli helt bomtur, så e da no ikkje 

berre negativt det heller. –Eg slipper no i alle fall 

restskatt, ler han til slutt.

Reportasjer 

”Større velsignelser ved å gi enn å få” 

Av Ivar Gjerdi 

Jeg titter ofte i en liten bok jeg har, ”Livets lille instruksjonsbok”, der det blant annet står: ”Vi 

holder oss i live med det vi skaffer oss - vi skaper et liv med det vi gir.” 

Det er virkelig 

noe å tenke på for 

oss alle. Det vises 

til Apostlenes 

gjerninger 20,35, 

”Ved å arbeide 

slik, har jeg vist 

dere at dere må 

støtte de svake. Og 

husk Herren Jesus 

ord, at Han sa: Det 

er saligere å gi enn 

å få.” I en moderne oversettelse står det: ”Jeg har 

hele tiden vært et eksempel for dere ved å hjelpe 

de fattige. Jeg har husket den Herre Jesu ord: Det er 

større velsignelser ved å gi enn å få.” 

Det er også en som har uttalt, ”Den beste hjelp 

mot misnøye er å telle våre velsignelser”. Men 

det er kanskje ikke den mest nærliggende tanke 

i hverdagen. Vi ser ikke alltid velsignelsene. Vi er 

mer opptatt av problemene og utfordringene. Det 

overskygger gjerne mye annet. Ved nøye ettertanke, 

så ser og opplever vi hvordan Gud velsigner 

i stort og smått. Vi har mye å takke for. Har 

vi fullt ut oppdaget den hemmeligheten? Jeg tror 

mye kunne ha sett annerledes ut i det kristne arbeidet 

og i samfunnet forøvrig, om vi i større grad 

hadde fulgt oppfordringen fra Paulus. 

Det å støtte og hjelpe de svake og fattige, er diakoni 

i beste forstand. Det gjelder jo i mange for- 

hold og situasjoner der vi med våre holdninger og 

handlinger kan gi støtte til den som er svakere. 

Og når vi så oppdager at det gir større velsignelser 

å gi av seg selv, enn bare å ta i mot og stille 

krav, så skjønner vi at vi kan ha gått glipp av mye 

velsignelse. ”Den som samler rikdom har mye å 

miste”. (Lao-Tse) 

Jeg tenker også ofte på det faktum at det i dag er 

så vanskelig å få noen til å påta seg forpliktende 

ansvar. Det er lettere å si nei enn ja. Et nei kan sikkert 

være vel begrunnet bl.a. i forhold til familie 

og arbeid, men det kan også skyldes makelighetshensyn. 

Kanskje bør vi oftere spørre etter Guds 

vilje. Det vil kunne få store konsekvenser for alt 

misjonsarbeid. Vi må ikke glemme at det er noe 

som heter Guds velsignelse. 

”Den som sprer velsignelse trives godt, og den 

som kvikker opp andre blir oppkvikket selv,” Ordspråkene 

11,25. 

Det blir aldri for mye av medmenneskelig varme, 

omsorg og støtte. Jesu Kristi kjærlighet tvinger 

oss! Jesus kaller til tjeneste. Vi skal være hans vitner! 

Jeg skal få være med å spre velsignelse, kvikke opp 

andre og selv bli oppkvikket! Noe så fantastisk! 

Vi skal få lov til å være gavmilde med alt hva vi er 

og har, og Gud gir gleder og velsignelser tilbake. 

Det er sannelig grunn til å telle alle Guds velsignelser. 

De er flere enn vi aner! 


Reportasjer 

Silda tilbake 

Av Tekst og foto: Håkon C. Hartvedt 

Årets sildefiske har skapt store overskrifter i aktuelle media. Noen snakker 

allerede om en ny gullalder. 

ll synes det å være klart at sildefisket på 

Mørekysten er det beste på 50 år, og også 

ved Storholmen vest for Vigra er det tatt store 

fangster denne vinteren. -Bestanden av norsk 

vårgytende sild er i ferd med å nå samme nivå 

som på 1950-tallet skrev for eksempel bt.no. 


Garnsprenging og forbud mot dagfiske 

Så mye sild hard et vært, at vi har fått høre 

om garnsprenging og Fiskeridirektoratet 

sin innføring av forbud mot fiske etter sild 

i området fra 62 – 64 grader Nord, mellom 

klokken 08.00 og 17.00. -Årsaken til det var 

at silda stod så tett, og så grunt, på dagtid at

det var lett å få fangster som var så store 

at nøtene rivnet. Og når det skjer, legger 

den døde silda seg på havbunnen, het det i 

noe av bakgrunnen for et slikt vedtak. På 

kvelds- og nattestid står silda mer spredt. 

I de siste tiårene har gytingen av norsk 

vårgytende sild skjedd fra Møre og nordover. 

-De gamle gyteområdene sør for Stad, har 

silda først funnet tilbake til i år, heter det. 

I vinter skal også store mengder sild ha 

krysset Stadhavet, og tatt i bruk igjen 

gamle gyteområder ved Bremanger. Silda 

drar også andre fiskeslag med seg, i store 

mengder. Således kan en melde om gode 

torskefangster fra fiskefeltene vest av 

Nordfjord. 

Ventet på været 

Da vi var i Ålesund den siste helgen i 

august, lå imidlertid mange båter og 

ventet på bedre vær. Stormvarsel etter 

stormvarsel gjorde det umulig å gå ut. 

Men at det var sild å få, når en først 

kom seg fra land, var det liten tvil om. 

Blant annet fikk vi høre om en båt som 

hadde gjort kjempefangst ved Fosnavåg. 

Ellers ble det fisket mye fin storsei 

ved Ålesund på denne tiden. De som 

fisket etter småsei for salg av levende vare 

til brønnbåter, hadde ikke så gode tider, og 

i slutten av måneden dro mange av disse 

båtene til Lofoten. 

Mastene laget sin egen maritime skog ved havnen i 

Ålesund i slutten av februar. 

Sjarkene var også på plass i Ålesund. 

Sildebåter – og Elieser 6 


Reportasjer 

Verdens vakreste rose 

Det var en gang en mektig dronning. I hagen hennes 

fantes de vakreste blomster for enhver årstid og fra 

alle verdens land, men især var det rosene hun elsket, og 

derfor hadde hun de forskjelligste sorter, helt fra den ville hekken med de epleduftende 

grønne bladene til Provences skjønneste rose, og de vokste oppover slottsmurene, 

slynget seg rundt søylene og vinduskarmene, inn i gangene og bortover taket i alle 

salene. Og rosene vekslet i duft, form og farge. 

Men sorgen og bedrøvelsen bodde her inne. Dronningen lå på sotteseng, og legene 

kunngjorde at hun måtte dø.«Det er likevel èn redning for henne!» sa den viseste 

blant dem. «Skaff henne verdens vakreste rose, den som er uttrykket for den høyeste 

og reneste kjærlighet. Får hun se den for sine øyne før den brister, da dør hun ikke». 

Unge og gamle kom fra alle kanter med roser, de vakreste som blomstret i hver hage, 

men de rosene var det ikke. Fra kjærlighetens hage måtte blomsten komme. Men 

hvilken rose var det som var uttrykket for den høyeste, reneste kjærlighet? 

Og skaldene sang om verdens vakreste rose, og hver av dem nevnte sin. Det gikk bud 

vidt omkring i landet til hvert hjerte som slo i kjærlighet, det gikk bud til hver stand 

og hver alder. 

«Ingen har ennå nevnt blomsten», sa den vise mannen. «Ingen har pekt på det sted 

hvor den skjøt frem i sin herlighet. Ikke er det rosene fra Romeo og Julies kiste eller fra 

Valborgs grav, enda rosene alltid vil dufte gjennom sagn og sanger. Det er ikke rosene 

som skyter fram fra Winkelrieds blodige lanser, fra blodet som hellig velter frem fra 

heltens bryst i døden for fedrelandet, enda ingen død er søtere, ingen rose rødere enn 

det blodet som flyter da.Heller ikke er det den vidunderlige blomsten som mannen 

gir hele sitt liv for å pleie, gjennom år og dag, i lange søvnløse netter, i den ensomme 

stuen – vitenskapens magiske rose!» 

«Jeg vet hvor den blomstrer», sa en lykkelig mor som kom frem til dronningens 

sykeleie med det lille barnet sitt. «jeg vet hvor verdens vakreste rose finnes! Den rosen 

som er uttrykket for den høyeste og reneste kjærlighet. Den blomstrer på de blussende 

14 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

kinner til det søte barnet mitt når det styrket av søvnen slår øynene opp og ler mot 

meg med hele sin kjærlighet!» 

«Jo, det er en vakker rose, men det finnes en som er vakrere», sa den vise. 

«Ja, mye skjønnere!» sa en av kvinnene. «Jeg har sett den, en mer opphøyet hellig 

rose blomstrer ikke, men den var blek, som terosens blader. På dronningens kinn så jeg 

den. Hun hadde tatt av seg den kongelige kronen og gikk selv i den lange, sorgfylte 

natten med det syke barnet sitt, gråt over det, kysset det og ba en bønn til Gud for det, 

som en mor ber i angstens time!» 

«Hellig og vidunderlig i sin makt er sorgens hvite rose, en den er det likevel ikke.» 

«Nei, verdens vakreste rose så jeg foran Herrens alter!» sa den fromme gamle biskopen. 

«Jeg så den lyse som om en engels åsyn hadde vist seg for den. De unge pikene gikk til 

nattverdens bord, fornyet sin dåpspakt, og det blusset roser og det bleknet roser på de 

friske kinnene. En ung pike stod der. Hun så med hele sjelens fulle renhet og kjærlighet 

opp mot sin Gud. Det var uttrykket for den reneste og høyeste kjærlighet!». 

«Velsignet være den,sa den vise mannen, men ingen av dere har ennå nevnt verdens 

vakreste rose. 

Da kom det et barn inn i stuen, dronningens lille sønn. Han hadde tårer i øynene 

og på kinnene, og han bar på en stor oppslått bok med bind av fløyel og med store 

sølvspenner på. 

«Mor!» sa den lille gutten. «Hør hva jeg har lest!» Og barnet satte seg ved sengen og 

leste i boken om ham som gav seg selv hen i korsets død for å frelse menneskene, selv 

de ufødte slekter. «Større kjærlighet finnes ikke!» 

Og det gikk et rosenskjær over dronningens kinn, øynene ble så store, så klare, for hun 

så at verdens vakreste rose løftet seg fra bokens sider, bildet av den som sprang fram 

fra Kristi blod på korsets tre. 

«Jeg ser den!» sa hun. «Aldri dør den som ser denne rosen, den vakreste på jorden!» 

Fra boka "40 dager - fra karneval til oppstandelse", Iko-forlaget, se anmeldelse på side 21 


Reportasjer 

På nett igjen 

Av Håkon C. Hartvedt 


Etter en tid uten web-side, er 

Indre Sjø nå igjen å finne på 

nett, med adresse: 

www.dism.no 

På denne siden blir DISM presentert på en god 

måte, og det skulle være greit å finne fram i systemet. 

Trykker du på «Om oss» i menylinjen vil du 

finne en grei og informativ informasjon om hva 

Den indre Sjømannsmisjon driver med. 

Elieser 6 har en egen side, som du finner ved å 

trykke på M/S «Elieser 6». Her vil du finne vakre 

bilder av båten, både utvendig og innvendig. Du 

finner også en en kort orientering om skipet, og 

bilder av begge kapteinene, Magne Hansen og 

Sigurd Jarl Vestberg. 

Her finner du også den generelle seilingsplanen 

for Betelskipet. Den viser i hvilken krets Elieser 

befinner seg i til enhver tid. Ønsker du et mer 

detaljert oppsett, med Betelskipets reiserute 

dag for dag, kan du trykke på ” Det skjer..”, så 

finner du det.

Oslo sjømannskirke har også fått en egen nettside 

der både tekst og bilder presenterer dette 

DISM-arbeidet på Bygdøy. Flere nettsider, 

som for eksempel en om Fiskarheimene, vil 

trolig bli opprettet etterhvert. 

Oppdaterte nyheter etterhvert 

Under «Nyheter» er det meningen at du skal 

kunne lese oppdaterte nyheter om hva som 

skjer i misjonen, både på krets- og landsplan. 

Men denne siden er ennå ikke satt i fast drift, 

selv om det allerede ligger noen nyhetssaker 

der. 

Etter hvert som kapasiteten tillater det, vil vi 

imidlertid prøve å gjøre denne siden så aktiv 

og brukervennlig som mulig. Her kan 

også den enkelte misjonsvenn eller misjonsforening 

sende inn både tekst og bilde, og vi 

arbeider også med muligheten for å legge ut 

«Trygg Havn» som pdf-fil, like etter utgivelsesdagen 

for det enkelte nummer av bladet. 

Fint med respons 

Eller er vi svært interessert i å få respons fra 

brukerne på hvordan siden oppleves, om det 

er noe en savner, eller om noe, eventuelt, ikke 

bør være med. 

Så er det bare å håpe at den enkelte misjonsvenn, 

vil sette pris på, og bruke nettsiden vår.... 

Misjonssamling for Østfold og Oslo 

••• 

I tråd med arbeidsplanen for DISM i Oslo/ 

Østfold og Oslo Sjømannskirke innbyr styret til 

Misjonssamling lørdag 29. mars kl. 12 – 16 

på Lahellemoen Misjonshus, Fredrikstad. 

Kl. 12.00: Åpning, årsrapporter, regnskapsoversikt, 

samtale om arbeidet, 

matservering m.m. 

Kl. 14.00: blir det kafferservering med 

etterfølgende 

Misjonsfest 

Taler: 

Prest LEIF PAUS. Sang og musikk ved 

Kari Løvang, Johannes Gaustad m.fl. 

Misjonsoffer: 

Vi ønsker tillitsvalgte, foreningsmedlemmer og 

alle misjonsinteresserte hjertelig velkommen! 

For styret 

Ivar Gjerdi, formann 


Reportasjer 

Mange prøvelser, men 

Gud har aldri sviktet 

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt 


-Gud har aldri sviktet, 

sier Einar Vederhus 

Einar med et smilende barnebarn. 

-En medfødt tøff, fysisk sykdom, og også knusende medmenneskelige 

situasjoner, har gjort livet tøft for Einar Vederhus. –Men 

Gud har holdt meg oppe, sier han. 

Einar Vederhus er ellers et kjent navn i Den indre 

Sjømannsmisjon, i flere perioder har han 

vært kjøkkensjef på fiskerheimer, både i Ålesund 

og i Fosnavåg. Sistnevnte sted også som bestyrer. 

Han har også fartstid bak seg på Elieser 4. Nå har 

han hoppet inn i vikariat som kokk og altmuligmann 

på Elieser 6. 

Den rolige karen, som er redd for de store ord, 

og slett ikke er den som trenger seg frempå for 

å bli intervjuet, er født i 1937 i Raudeberg ved 

Måløy. Og i Måløy lå Betelskipene til kai både 

titt og ofte. Han ble derfor tidlig kjent med dem, 

spesielt Elieser 4. 17 år gammel mønstret han 

også på denne båten, som dekksgutt. På veg til

Nordkapp ble han imidlertid så syk at han måtte 

legges inn på Harstad sykehus, så det ble med 

3-4 måneder om bord den gangen. 

Våren 1956 prøvde han seg igjen, og nå ble han 

om bord til jul. Så ble det sildefiske våren 1957, 

før han reiste til Oslo der han tok fire års utdanning 

innen hotell- og restaurantfaget, og fulgte 

på med et års praksis i et selskapslokale i Oslo. 

Ålesund 

Etter dette fikk han brev fra hovedkontoret 

til DISM i Bergen med kall til å gå inn som 

kjøkken sjef på Havly i Ålesund. Det gjorde han, 

og ikke bare det. Foreningen «Den lille hjelperen» 

var startet like før. Nå gikk både han og 

kona inn i denne. Kona ble også med i musikklaget. 

I tillegg var det også en ungdomsforening 

på Fiskarheimen i Ålesund på denne tiden. 

Hele tiden lå sykdommen der som en latent, 

lurende fiende, og etter en tid måtte han på sykehuset 

igjen. Han spurte da en han kjente om 

han kunne vikariere for ham som kjøkkensjef 

på Indre Sjø sitt hotell i Ålesund, til han kom ut 

fra sykehuset igjen. Det gikk i orden. Etter sykehusoppholdet, 

gikk Einar likevel ikke tilbake til 

Havly i Ålesund. Ting hadde skjedd som gjorde 

at det ble vanskelig, og Einar dro til Grønland 

som stuert på en fiskebåt i stedet. 

Fosnavåg – og ny periode på Havly 

Etter seks måneder på denne båten, fikk han en ny 

forespørsel fra Indre Sjø. -Kunne han tenke seg å 

gå inn som bestyrer og kokk på Havly i Fosnavåg? 

Han sa ja til det. Ble der noen år, så var han innom 

kafédrift i Spjelkavik, før han fikk kall til 

sin andre periode i Ålesund. Det var i begyn- 

nelsen av 1970-tallet. Etter noen år ble det likevel 

for tøft. Mye helgearbeid, og jevnlige helseproblemer, 

gjorde at han måtte legge inn årene 

etter noen år. 

Likevel skulle det bli en tredje periode på Havly i 

Ålesund 20 år seinere. Nå ble det tre år før helsen 

sa stopp. Noen år etter ble også Havly, Ålesund, 

lagt ned på grunn av at det ikke var økonomisk 

forsvarlig å drive lenger. 

-Gud har aldri sviktet 

Midt i sine helseproblemer har Einar Vederhus 

flere ganger opplevd at Gud har grepet direkte 

inn. 

En gang var da han var 15. Da var han døden 

nær. Men Gud lot ikke døden seire, og da faren 

var over husker Einar at en stor (les høy) sykepleierske, 

holdt rundt ham mens hun gråt så 

tårene hennes drypte nedover Einar, så sterkt at 

han merket væten av dem. Etterpå fikk han vite, 

at da det var på det mest kritiske, hadde legen 

gått rundt til alle de troende medarbeiderne på 

sykehuset og oppfordret dem til å be for Einar. 

To år seinere var han ikke bare fysisk, men også 

åndelig og psykisk nedtappet. Han tok da trikken 

langt avsted, gikk tilbake og endte opp som 

fysisk utmattet i tillegg. Om natten ropte han til 

Gud om hjelp i sin fortvilte situasjon. Da skjedde 

det noe. 

-Einar, hørte han plutselig, like tydeleg som om 

han snakket med et annet menneske i rommet. 

–Einar, kom det en gang til, og nå med fortsettelse: 

-Ta frem andaktsboken din og les skriftordet 

for i dag. 


Andaktboken var Fredrik Wisløff sin «Hvil eder 

litt», og det som løste Einar var de to siste avsnittene 

fra andakten til 6. september der det står: 

«..Slik er Gud. Han brenner av lengsel etter å 

hjelpe. Men undertiden må han vente. Kanskje 

lider han derved mer enn den bedende sjel. Men 

vær viss: Så snart han kan, når tiden er inne, når 

ventetiden har lært deg det du skulle lære, skal 

han skynde seg til din hjelp. Han er ikke sen når 

det gjelder deg. Kjære sjel: Be og gå ikke trett.» 

Et år etter ville Einarr prøve å begynne å kjøre bil 

igjen. Han måtte da kjøre opp på nytt. Morgenen 

han skulle ha oppkjøringen, åpnet han Bibelen 

(en nynorskutgave) på må få, og leste: «Eg vil 

vere med deg i morgonlysningen». En fin oppmuntring. 

For det som Einar ikke visste var at 

sjåførlæreren kjørte han rett til bilsakkyndige og 

oppkjøring, uten noe øving først. Men han klarte 

oppkjøringen med glans. 

Husker «gullalderen» 

Einar husker ellers godt tiden under vintersildfisket 

i tidligere tider. Da var det så fullt på Elieser 

at folk stod både på dekk og i trappene for 

å få med seg det som skjedde på møtet. Folk stod 

i kø for å vitne, og fiskere var de stort sett alle. 

De eneste damene om bord den gangen, hørte til 

betjeningen. –Mange var på sykestuen, og mange 

ble frelst den gangen, forteller Einar. 

En hendelse fra en Nordkappstur tar han også 

med. -Vi lå i Bergen og tok imot passasjerer. En 

dame med to kofferter tok kontakt med reiselederen, 

fikk anvist lugaren sin og gikk for å innkvartere 

seg. Noen sekunder seinere kom hun 


ned igjen og ville i land. –Noe så ukomfortabelt! 

Dette er ikke noe tilby reisende, lød det, irritert 

og skuffet. Reiselederen klarte imidlertid å 

overtale henne til å være med likevel, og da de 

kom tilbake til Bergen, hadde hun kost seg slik 

at hun ikke ville gå land, smiler Einar Vederhus 

til slutt. 

Kjøkkensjefen.

Bøker 

Påskebok med spennende, bredt spekter 

Håkon C. Hartvedt 

Britt Ahild Wigum Lindland 40 dager - fra karneval til oppstandelse kirkens nødhjelp – iko-forlaget 92 sider 

Boken er inne på forskjellige former for faste, har 

mange gode sider om tradisjoner – og har med 

både symbolikk og legender. Det meste er med på 

å lage et fint bakteppe rundt det kristne påskebudskapet 

om Jesu død og oppstandelse, slik det blant 

annet blir uttrykt i den vakre legenden «Verdens 

vakreste rose». (Som vi for øvrig har sitert i sin 

helhet i dette nummeret av Trygg Havn.) 

Det eneste som etter undertegnedes mening 

bryter bakteppet er artikkelen om Yggdrasil 

fra nordisk mytologi. Den kan nok passe i en 

sammen heng der man trekker fram forskjellige 

religioners holdning til ett og hitt; men her synes 

vi den virker malplassert, selv om artikkelen 

kommer rett etter en kort sak om Livets tre. 

Iko-forlaget sin nye påskebok 

er en spennende vel anvendelig 

bok til bruk i fastetiden. 

Sidene om karneval synes vi derimot passer fint 

inn, og stoffet om merkedagene i fasten synes vi 

også er belysende og av passelig lengde. Likeså 

det som er skrevet om den stille uke. Kapittelet 

om Marias smerte, vil nok være noe ukjent for de 

fleste, men er også med på å berike boken. 

I slutten av boken finner vi litt om liturgiske 

farger, og ikke minst, en utfordring til å handle 

i solidaritet med verdens fattige. 

En god og tankevekkende utfordring. 


Seilingsplan, Elieser 

15.03.: Åmsosen: Lørdagstreff 

15.03.: Åmsosen 

16.03.: Åmsosen 

18. – 24.03.: Sauda: Påskeleir 

25.03.: Erøy 

26. – 27.03.: Hjelmeland 

28.03.: Finnøy: Basar 

29.03.: Stavanger: Vårbasaren 

30.03.: Frafjord 

31.03.: Hommersåk 

01.04.: Hommersåk 

02.04.: Jørpeland 

03.04.: Kjølevik 

04.04.: Fister 

05.04.: Mekjarvik 

06.04.: Rennesøy 

Weekend for voksne 

På Sørheim leirsted i Averøy arrangeres det weekend for voksne 5. – 6. april. Kretssekretær Sven A. Berglund 

holder bibeltimer over emnet ”Når Den Hellige Ånd kommer over dere” (Apgj. 1,8) 

Interesserte kan ta kontakt med: Astrid Vikhagen – tlf 90 14 26 46 

Karin Smenes – tlf 71 51 21 66 

Kom gjerne en tur til dette leirstedet som blir drevet av Den indre Sjømannsmisjon! 

22 Trygg Havn -nr. 3 - 2008

Nytt og bedre Trygg Havn 

Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet 

Bestill bladet i dag for bare 

kr 149,- ut 2008 

Jeg ønsker å bestille Trygg Havn: 

– Tidende for Den indre Sjømannsmisjon – nr. 2. 2007 – 118 årgang – 

TRYGG HAVN 

TRYGG HAVN 

og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave 

Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under 

på fax til nr. 55 34 93 11 eller i posten til Trygg Havn, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Navn: ............................................................... Adresse: ................................................................................................................................................ 

Jeg ønsker å gi Trygg Havn i gave til: 

Navn: ................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................ 

Send regning til: 

Navn: ................................................................Adresse: ................................................................................................................................................ 

Velkomstgaven skal gå til: 

Meg som giver Mottaker av abonnementet

Historiebildet 

A 

Betjeningen på fiskarheiimen i Siglufjord på Island. 

Retur: Trygg Havn, 

Postboks 1904 Damsgård, 

5828 Bergen

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?