Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

dism.no

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 12 – 2012 – 124. årgang–

Lyset skinner i mørket…


Trygg Havn

Den indre Sjømannsmisjon

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å

drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant

fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag

et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske

fiskere og sjøfolk.

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner

langs hele Norskekysten. Dessuten driver

misjonen Betelskipet Eliser 6.

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

Fungerende daglig leder: Ingolf Solsvik

Fungerende formann: Jon Kristian Lomundal

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og

sjøfolk kan sendes til Kontonummer:

3000.17.17258

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983

Trygg Havn

Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon

Kommer ut med 12 nummer pr. år.

Redaksjon: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar

Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Postadresse: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar

Telefon: 481 51 491

e-mail: haakon@trygg-havn.no

Abonnement: astrid@dism.no

Konto: 3000.17.24238

Redaktør: Håkon C. Hartvedt

Abonnementspris: Kr. 300,- pr. år

Grafisk produksjon: Bodoni

Forsidefoto: Stockphoto

2 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

MILJØMERKET

241 Trykksak 699

Innhold:

Innhold:

Julebudskapets kjerne ........................... 3

Leder – Søkelys på forkynnelsen......................................................... 3

«En glede for hele folket!» ........................ 4

Rik Fra tid Kilden for Elieser – Det evige .............................. ord ble kjød ................................................... 64

Velsignet - Giverglede......................................................................................... periode ............................... 85

Elieser-basar på Flekkerøy ........................10

Mange kjøpte komle på Kvitsøy ..................................... 6

Da Gud grep inn ...............................13

Super sang av 13-åring ................................................. 10

Julen gir oss håp ...............................16

Gaven

Fisker

i


fra

i dobbelt

Gud ................................18

forstand ............................................. 11

To julelegender ................................19

Den plassen er din ......................................................... 15

Ja til misjon og miljøengasjement ...................16

Seilingsplan Du er ikke ...................................22

glemt av Gud ................................................ 20

Reiserute .....................................23

Bøker – Nydeleg bok om fantastiske kunstnarar ................................... 24

Gratulerer ..................................................................... 25

Spennende bibelske funn ............................................... 26

Gavebarometer ............................................................. 27


Julebudskapets kjerne

Av redaktør Håkon C. Hartvedt

Jeg leste for mange år siden om en indianer som ble

funnet død på gaten i New York. Han var totalt utmagret,

og skinndrakten hans var skitten og fillete.

Da en skulle stelle ham til begravelsen, og fjernet

fillene han hadde på seg, fant en et skinnbrev som

indianeren hadde bevart helt inne mot brystet.

De som stelte ham undret seg over dette og leverte

brevet videre til noen som kunne uttale seg

om hvilket brev det var. Det kom da fram at brevet

var fra selveste presidenten i USA, og at indianeren

som her var nevnt ved navn hadde fått det på

grunn av sin innsats som soldat i tidligere kriger.

I brevet stod det også at han hadde rett til å heve

krigspensjon resten av livet.

Så hadde han likevel dødd av sult. Tragisk og

unødvendig. Det var bare det at indianeren kunne

ikke lese og hadde ikke fått med seg denne delen

av innholdet i brevet. Men på grunn av æren det

var å ha fått et brev undertegnet av presidenten,

hadde han likevel gjemt det som sitt kjæreste eie,

helt inn mot brystet. Utover det hadde han ingen

nytte av gaven han hadde fått av landets øverste

leder, og det hele fikk et tragisk utfall.

En onkel ga en gang sin konfirmantnevø en Bibel.

Ikke så uvanlig det. Men det konfirmanten ikke visste

var at han puttet en 1000 kroner-seddel inn mellom

arkene i Lukas-evangeliet bak i boken. Med gaven

fikk konfirmanten et lykke til med å gjøre seg

kjent med skattene som gjemte seg i Bibelen.

– Og det kan være bra å begynne med Lukasevangeliet,

skrev onkelen på gratulasjonskortet.

Seinere fikk han takk for Bibelen, men ikke

for tusenlappen.

På samme måte som Bibelen er mye rikere enn

en tusenlapp, er barnet i krybben mye mer enn en

skjønn, betagende fortelling om et fattig lite barn

som blir født på underfullt og høyst uvanlig vis.

Den ytre rammen understreker dette, men en er

fremdeles et stykke fra kjernen i julens budskap.

Leder Spiss

Setningen «Han er Frelser min» fra «Jeg synger

julekvad» kan hjelpe oss videre.

Legger du vekt på ordet «Frelser» sier du mer

om det spesielle og uvanlige, og det er et viktig

budskap at det var en frelser som kom. Blir vekten

lag på «Han», sier vi at Jesus er Frelser. Det er

enda viktigere i en tid hvor det meste er relativt.

Og mange forkynnere i dag ser ut til å ha vegring

for å si det.

Men ingenting av dette får evighetsbetydning

for deg om du ikke kan si: «Han er Frelser min.»

Så er det også akkurat det julens budskap vil fortelle:

På grunn av at Jesus valgte å komme til jorden,

og slik gikk inn i Guds frelsesplan som ble

fullført på Golgata, kan du og jeg, og alle andre

som vil ta imot Jesus som sin Frelser og Herre,

unngå fortapelse og få evig liv i bytte.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 3


Andakt

«En glede for hele folket!»

Av Ivar Gjerdi

I den aller mørkeste

årstiden, da

de fleste av oss

igjen lengter etter

lengre og lysere

dager, bryter et

himmelsk lys inn i vår verden. Det hadde lenge

vært profetert om verdens frelser som skulle komme,

og jo nærmere en kom Jesu fødsel, jo sterkere

ble forventningene. Profetiene om Jesu fødsel ble

også stadig klarere og tydeligere. Profeten Mika

sier om fredsfyrsten fra Betlehem: «- så lar Gud

dem gå sine egne veier inntil hun som skal føde, har

født. Han skal bringe fred.» Mika 5.

Guds frelsesbudskap var i ferd med å gå i oppfyllelse.

Det store julelys kunne tennes.

«Det folk som vandrer i mørke får se et stort

lys, over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset

fram. For et barn er oss født. En sønn er oss gitt.

Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn

skal være: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far

og Fredsfyrste.» Jesaja kapitel 9.

Budskapet om lys og fred bryter mørkets makt.

Med barnet i sine armer priste Simon Gud og sa:

«Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har

beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring

for hedningene og til ære for ditt folk Israel.»

Luk. 2,20–22.

1. søndag i advent, tennes den store julegranen

på Universitetsplassen i Oslo, i regi av

Frelsesarmeen. Lignende arrangementer finner

sted over hele landet. Dette er gjerne en stor familiebegivenhet,

med mange barn til stede.

Biskop H. E. Wisløff skildrer i en av sine bøker

den spente stemningen ved julegranen på

Universitetsplassen: «Et år stod en liten gutt

sammen med sine foreldre like ved juletreet. Han

4 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Det heter i sangstrofen,

«– midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.»

ser forventningsfullt på den store granen. Plutselig

spør han: Hvem skal tenne juletreet? Skal du gjøre

det, far? Nei, ikke jeg. Skal du, mor? Nei, jeg vet

ikke hvem som skal gjøre det. – Men det må da

være en som skal gjøre det, for juletreet blir vel

ikke tent av seg selv?»

Wisløff lar spørsmålet gå videre: «Hvem skal tenne

julelysene hjemme hos deg? Skal du gjøre det?

– Julelysene som skal tennes er noe mye mer enn

et stearinlys eller en elektrisk pære. Det rette julelys

kaster alltid sine stråler over barnet i krybben.»

Jul er glede. Målet er at alle skal være glade i

julehøytiden. Julens budskap forkynner om en

julegave som er gitt til hele folket. «Jeg kommer til

dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket;

i dag er det født dere en frelser -.» (Luk. 2.)

Da Gud tente det store julelyset julenatt rakte

han ut sin sterke hånd til frelse, fred og glede for

alle mennesker.

Julen skal aller helst oppleves som en glede,

men det er nok dessverre ikke en gledesopplevelse

for alle. I noen familier er det rusproblemer. Barn

kjenner seg utrygge og er slett ikke glade. De gruer

seg aller mest for hva som kan skje. Det er også altfor

mange mennesker som opplever et liv i ensomhet,

fattigdom og nød. Det er så mange som ikke

får noen oppmerksomhet eller julehilsen. Hva

med dem? Er det mulig for noen av oss å tenne

et julelys i deres livssituasjon? Julekort, telefonsamtaler

og hjemmebesøk er viktige formidlere av

gode ønsker og tanker, og vi må for all del ikke

slutte med det. Det er gode og viktige tradisjoner.

Høytiden og julestemningen kan kanskje sette oss

i bevegelse for å gi noen en ekstra oppmerksomhet

og oppmuntring i form av praktisk, legemlig

og åndelig omsorg og hjelp.

Det er fint å kunne få tenne et julelys i men-


neskers tilværelse. Det er en som har sagt det slik:

«Vi kan ikke bli lykkelige hvis vi ikke har visshet

om at vi betyr noe godt for andre.»

Guds gode vilje og ønske er at vi må ta i mot

julen budskap som den største av alle julegaver.

Da blir det ekte juleglede!

Denne glede må vi søke å formidle til hele folket!

Illustrasjon: Stockphoto

«Kom, Jesus! Vær vår hyttes gjest!

Hold selv i oss din julefest!

Da skal med Davidsharpens klang,

deg takke høyt vår nyårssang.»

Gledelig og velsignet jul!

Andakt

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 5


Reportasjer

Elieser ved Avaldsnes. T.h. Avaldsnes kirke. Foto: Håkon C. Hartvedt

Rik tid for Elieser

Av Håkon C. Hartvedt

Vi besøkte Elieser 6 da den lå ved historiske

Avaldsnes like før mannskapsskiftet i

november.

– Ved Avaldsnes kirke har det ligget et eldgammelt

maktsenter, der blant annet Harald Hårfagre

hadde en av sine faste kongsgårder på Vestlandet,

Avaldsnes kongsgård. Stedet skal være oppkalt etter

sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt

her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken

i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje

akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt

og rikdom gjennom tidene, forteller nettleksikonet

Wikipedia, og vi tar med litt mer.

– På nordsiden av kirken står også «Jomfru

Marias synål», en over sju meter høy bautastein,

en av landets største i sitt slag. Det finnes en del

historiske kilder som sier at det har stått flere slike

steiner rundt kirken. Steinen heller inn mot kirke-

6 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

veggen, og et sagn sier at når «synåla» siger inn og

berører kirkeveggen, da skal verden forgå. Det sies

også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt

ansvar og fått slått av et stykke av steinen når den

kom for nær veggen.

Sagaen forteller at Olav Trygvason lot bygge en

kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til

kongsgården. Dette har antakelig vært en ganske

liten stavkirke. Den nåværende kirken ble oppført

ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonsson. For å synliggjøre

de historiske kvalitetene ved Avaldsnes ble

Nordvegen historiesenter åpnet i 2005. Senteret

ligger ved kirkestedet, og på Bukkøy i Karmsundet

er det oppført en vikingtidsgård med flere bygninger

og skipsnaust.

Sterkt budskap

Som en del av Karmøy kommune er Avaldsnes

i dag en aktiv og blomstrende bygd like sør for


Karmsundbroen. Det var også denne veien vi kom

da vi besøkte Elieser denne gangen, og vi fant båten

til kai på Bø Øst der et av landets ledende firmaer

innen maritim elektronikk, Vico AS holder til.

Så svært mange kom ikke om bord denne kvelden,

men det ble et velsignet møte med et sterkt budskap.

Helge Krosli åpnet med velsignede ord fra

Salme 103, der vi blant annet leser: «Så høy som

himmelen er over jorden, er hans miskunn over dem

som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar

han syndene våre bort fra oss.» (v.11–12)

Taler denne kvelden var ellers Kjell Arne

Simonsen, en fritidsforkynner som også har sjømannserfaring.

Han talte tydelig og sterkt i et

språk som alle kunne forstå, og sentralt i budskapet

stod lydighet mot Guds Ord.

– Noen prøver å forandre på Guds Ord, men

det vil de aldri klare. Originalen er hjemme i

Himmelen, sa han blant annet, og fortsatte:

– I Matteus 13 leser vi lignelsen om såmannen.

Utfordringen til oss blir da: -Hvilken hjertejord

har vi? I Hebreerbrevet 4:2 står det at «ordet disse

hørte, ble til ingen nytte».

Simonsen pekte også på kontrasten mellom

sendebrevet til menigheten i Filadelfia og

til menigheten i Laodikea. Filadelfiamenigheten

for ros for å ha holdt fast ved Guds Ord mens

Laodikeamenigheten blir irettesatt for lunkenhet.

Forsamlingen om bord på Avaldsnes møtte et ransakende budskap. Foto: Håkon C. Hartvedt

Reportasjer

Bibelen forteller også at det skal være noen som har

et skinn av gudsfrykt, men fornekter Guds kraft.

– Derfor må vi ta vare på det som er skrevet.

Jesus har sagt at vi skal være lydig mot Hans Ord.

Vi må tale Guds Ord, slik at folk ser sin synd og

søker omvendelse. Det er forferdelig at noen, som

tror de har det rett med Gud, skal bli kastet utenfor

fordi de ikke har bryllupskledning på.

Trygg Havn sin redaktør avsluttet møtet, pekte

på at vekkelse svært ofte begynner med Guds folk

og siterte fra 2. Krønikebok 7:14: «Hvis dette folket

som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber,

søker meg og vender seg om fra sine onde veier, skal

jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og

lege landet.»

Til slutt lukket alle sine øyne, og den enkelte bøyde

sitt hode i ransakende bønn om at Gud måtte gjøre

det verket han ønsket i den enkelte.

Kjell Arne Simonsen talte den siste delen av perioden. Her på Avaldsnes.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 7


Reportasjer

Reisebrev

Velsignet periode

Før møtet på Avaldsnes hadde Trygg Havn

en prat med motorpasser Helge Krosli om

måneden som hadde gått. Krosli hadde

notert ned en del stikkord om det.

Av Håkon C. Hartvedt

Stikkord som vitner om en rik og velsignet periode.

– Det var åpne, fine møter hele veien, understreker

Krosli.

Første delen av perioden var Oddbjørn Pedersen

og Einar Sunde talere, og Helge forteller fra møtene

i denne tiden.

–Vi kom på da båten lå værfast i Sirevåg, Under

oppholdet der kom Sigmund Kindervåg om bord

med masse poteter og gulrøtter. Så bar det til

Stjernerøya. Da vi var der tidligere i sommer kom

det 11 om bord. Nå ble antallet mer enn tredoblet

i det 35 personer kom på møtet om bord i båten,

forteller Krosli. Han fortsetter:

– Et av høydepunktene i Ryfylke var Årdal.

Einar Kristoffersen hadde hatt teltmøter her før vi

kom, og nå fikk vi et sterkt møte i en flott forsamling.

På ferden videre var vi også innom Helgøy.

Her inviterte Jon Arne Helgøy hele mannskapet på

middag i tillegg til at han «fylte båten» med epler.

På Reilstad på Finnøy var det Elieserbasar,

og foreningsmedlemmer kom om bord med både

gevinster og mat. Da en kom til Skartveit var det

båttreff den helgen Elieser var der, og en del av

mannskapet hadde det travelt med å gå på flytebryggen

og se på båter.

Hjelmeland karakteriserer Krosli som en spennende

plass.

– Her besøkte vi sykehjemmet og hadde også møte

med kveldsmat om bord. Folk kom helt i fra Forsand

og Jørpeland for å ta del i møtet, sier han. Spesielt ble

8 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde, Sigurd

Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen. Foto: Helge Krosli

«Fyrlykten» synger i Stavanger. Foto: Helge Krosli

Barn om bord på Finnøy. Foto: Helge Krosli


Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde,

Sigurd Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen.

Foto: Helge Krosli

det også da Elieser kom til Bru. Her ble det nesten

full båt med besøk i fra Gandal og Rennesøy.

«Velkommen til Elieser»

– Hommersåk er Einar Sunde og Rolf Breivik sin

hjemplass. Formannen i Elieserlaget møtte oss

med skilt på kaien: «Velkommen til Elieser». Her

fikk vi to fine kvelder, fortelles det videre.

På Forsand ble det to velsignede dager med

blant annet besøk på sykehjem. Siste kvelden ble et

utrolig flott møte med Oddbjørn Pedersen som hovedtaler,

og kvelden endte med sterke vitnesbyrd.

– Her gikk ellers steiketakken om bord i stykker.

Vi måtte kjøpe ny. Det ordnet Jan Berge som

like godt spanderte ny steiketakke til båten. Og

Oddbjørn Pedersen som hadde lyst til å gi en gave

til båten, kjøpte ny miksmaster.

Videre var båten innom Stavanger der

«Fyrlykten» sang, og Jakob Nordbø kom om bord

med poteter og brødvarer.

Møtet en lørdags ettermiddag til Vassøy, Helge

Også helt små var med på møtet på Vassøy. Foto: Helge Krosli

Reportasjer

sin hjemplass, var Helge veldig spent på. Det ble

en flott ettermiddag. Siste møtet i Rogaland var på

Vikevåg i Rennesøy. – En kjempefin tur på alle måter,

oppsummerer Helge Krosli.

Før vi møtte Elieser på Avaldnes , hadde den vært

innom følgende steder i Karmsund: Nedstrand,

der det kom bra med folk om bord og i Åmsosen

der en hadde to kjempefine møter, til tross for et

fælandes regnvær.

Her kom også Sørhus om bord med masse dagligvarer.

Det voldsomme været med regn og kuling fortsatte

mens en var i Bokn og i Slåttevik, men folk

kom om bord likevel. Flotte møter var det også

Kopervik og Førdesfjorden.

– I gjennomsnitt var det mellom 30 og 40 på

møtene, og det har i det hele vært en fantastisk fin

periode både åndelig og økonomisk, sier Helge

Krosli til slutt. Talere i den siste delen av perioden

var Kjell Arne Simonsen og Helge Krosli.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 9


Reportasjer

Reisebrev

Elieser-basar på Flekkerøy

Selv om Den indre Sjømannsmisjons kvinneforening ble lagt ned på Flekkerøya for noen

år siden, så fortsetter vi med basar hver høst.

Elin Magnussen, Arne W. Haugland og Ellen Vestberg er alle godt fornøyd med resultatet fra basaren.

Av Elin Magnussen (Tekst og foto)

Vi var en liten komité som den gangen bestemte

at inntektene fra basarene framover skulle gå til

betelskipet «Elieser». Det er mange fiskere her

på Flekkerøya, og mange vil gjerne gi sin støtte

til nettopp denne båten, som har betydd mye for

mange, både fiskere og folk ellers på øya vår.

Ellen Vestberg er primus motor for basaren,

men uten mange gode medhjelpere hadde den blitt

vanskelig å få til. Venner, sønner, døtre, onkler og

10 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

tanter stilte opp og bidro med hjelp av forskjellig

art til basaren på bedehuset 27. oktober.

Støtte fra forretningsstanden

Det kommer godt med og «kjenne» noen blant

forretningsstanden i byen og på øya. Det er fra

dem vi får de største gevinstene. Og de er virkelig

gavmilde: «Er det greit med en microovn?»

Selvfølgelig er det det! Fire av øyas reketrålere gav


oss 50 kg reker, eller «ræg» som vi sier på disse

kanter. Fantastisk flott!

Fredagskvelden ble bedehuset klargjort til basaren

lørdag. Vi håpet på stort frammøte. Vi kunne

friste både med flotte gevinster og god mat. Lørdag

fra kl. 14.00 ble det smurt ca 250 flotte smørbrød

med reker, karbonader og egg som pålegg. Utover

ettermiddagen «ankom» den ene flotte kaka etter

den andre. Denne kvelden skulle folk kose seg, og

få servert både mat og åndelig føde, og de ville

forhåpentligvis åpne lommeboka og bruke så mye

som mulig av innholdet!

Julemessa i byen er avviklet, så fra «innover»

kom søstrene Aslaug (Vinje) og Bjørg (Tveit) med

åtte kransekaker de hadde bakt til vår basar!

Arne Wilhelm Haugland & Flekkerøyguttene

Vår «faste» taler på basaren er selvfølgelig Arne

Wilhelm Haugland. Han er en kjent mann for

Aslaug på kontoret har ansvaret for at pengene kommer der de skal.

Reportasjer

mange her på Flekkerøya. I over 40 år har han på

en eller annen måte vært engasjert i DISM. De første

fem årene var han velferdssekretær, ei stilling

som ikke lenger eksisterer. Etter det var han fritidsforkynner

for misjonen.

Arne W. er en engasjert misjonsvenn. Han er

også en mann som gjerne slår av en prat med dem

han treffer på sin vei. Jeg tror ikke det var mange

som ikke fikk et håndtrykk, og vekslet noen ord

med Arne W. denne lørdagskvelden.

Flekkerøyguttene «bestiller» vi fra år til år.

Det er fantastisk fint å høre dem synge om det

glade budskap!

Det kom mange folk, og det ble kjøpt mange

lodd! I løpet av fem timer kom det inn kr 52 912,–.

(brutto). Til Elieser ble det sendt kr 48 812,–.

Vi følte oss velsignet!

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 11


12 Trygg Havn - nr. 12 - 2012


Da skipet sank, bøyde gutta kne

Av Gullston A. Øhrn

Under krigen fikk en misjonsprest vite at sønnene

hans var forlist med et norsk skip ute i

Nordsjøen. Noen få av mannskapet ble reddet,

og en av disse fortalte presten om hva som hadde

hendt. I en havn i England hadde sjømannspresten

vært om bord og holdt fellesandakt for alle på

båten. Etter andakten hadde han gått fra lugar til

lugar og snakket med guttene om Gud og frelsen.

Skipet stakk til sjøs, og like etter skjedde katastrofen.

De var bare noen få som ble reddet, og de

andre gikk ned med båten. Da spurte misjonspresten:

– Hva gjorde guttene da skipet sank? Den

Da Gud grep inn

I denne spalten utfordrer vi våre lesere til å sende inn historier fra virkeligheten der Gud helt konkret grep inn i

menneskers livssituasjon. Har du en historie vi kan bruke, kan du sende den på e-post til: haakon@trygg-havn.no,

eller per brev til: Håkon C. Hartvedt, Liarhaugvegen 8, 5419 FITJAR.

norske sjømannen svarte: – Da skipet sank, bøyde

gutta kne. Dette ble fars trøst. Sjømennene visste

den rette veien å gå i nødens stund, da det ikke var

noen utvei til hjelp.

Det er ikke forgjeves, alt det arbeidet som gjøres

for å gi den oppvoksende slekt kjennskap til

Gud og frelsen i Jesus Kristus. Ofte kan en få

inntrykk av at store gutter og unge menn synes å

være likegyldige overfor evangeliet. Men – Gud

være takk – ordet finner vei til hjertene tross den

tilsynelatende likegyldigheten, og i sin tid bærer

det frukt.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 13


Da Gud grep inn

Jeg lærte tidlig å bøye kne for den Allmektige og

folde mine små hender i bønn sammen med de to

brødrene mine.

Det begynte de søndagene vi ikke kunne gå i kirken.

Da tok mor fram Bibelen og leste høyt for oss før vi

bøyde våre knær og bad for far som skulle preke, og

for alle som gikk i kirken for å høre Guds Ord.

Jeg lærte også tidlig «å preke». Brødrene mine utgjorde

forsamlingen, og prekestolen var skammel.

Jeg kunne ennå ikke lese, men av en eller annen

grunn visste jeg alltid å finne frem vårt kirkeblad

Banneret, og dette la jeg på skammelen, og foran

«prekestolen» satt forsamlingen på gulvet.

Det sporet og den kursen vi ble satt på som smågutter,

har vi fulgt, helt til vi som tenåringer tilegnet

oss vår personlige tro på Jesus Kristus som Frelser

og Herre. Mor og fars bønner ble besvart. Jeg har

også fått oppleve at bønner og forbønner får sine

svar – hurtige svar, og svar som lar vente på seg.

14 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Når jeg i dag ser tilbake på livet mitt og det arbeidet

jeg har hatt i Guds åker, så ser jeg at det

bare er takket være Guds nådige bistand og hjelp

at jeg er hva jeg er, og har gjort hva jeg har gjort.

Kraften og dugeligheten er fra Herren; jeg er bare

et svakt redskap. Men hvor herlig det er å bli brukt

av Gud til å formidle Hans budskap om frelse og

liv til kjempende mennesker som i sin fortvilelse

ser seg om etter åndelig og timelig hjelp!

Som en kunstner har et bilde inne i seg og maler

for å få det fram på lerretet, slik har jeg forsøkt

å få fram trosbildet hos tilhørerne. Min stadige

bønn har vært at jeg må forkynne evangeliet

så tilhørerne må få se den korsfestede og oppstandne

Jesus Kristus som frelser for dem.

Jeg hadde min tjeneste i Nord-Norge i mange år,

og der opplevde jeg mange gledelige ting.

Han tilhørte ikke menigheten vår i denne byen,

men kona hans var medlem. Vi hadde som regel

store forsamlinger til gudstjenestene søndag for-


middag, og da fulgte han ofte med sin kone og fant

sin plass med henne midt i kirken.

Så en søndag formiddag hendte det. Mens jeg bar

fram min preken, reiste han seg plutselig opp og

sa høyt og tydelig: – Be til Gud for meg at jeg må

bli frelst!

Jeg avsluttet prekenen og ba han komme frem. Det

gjorde han. Sammen med meg bad flere av menighetens

medlemmer for ham. Selv bad han og takket

Gud for denne timen i Guds hus og hva han

hadde fått oppleve. Gleden var stor hos ham og alle

som var til stede. Han var en mann i voksen alder

og vel kjent i byen. Han ble et synlig svar på bønn.

Det samme kan sies om han som ringte hjem til

oss i slutten av januar og bad om forbønn: -Jeg var

i Tabernaklet første juledag, og da talte du bare til

meg. Be om at jeg må bli frelst! Jeg ante ikke at han

var i kirken den dagen, for jeg kjente ham ikke.

Også han mottok frelsesgaven Kristus og fant sin

plass i Guds menighet. Han var også et bønnebarn.

For en tid siden fikk jeg brev fra nord i landet fra

en forretningsmann som av og til pleide å komme

til gudstjenesten. Han tilhørte ikke menigheten

vår, men jeg hilste på ham de gangene jeg var innom

forretningen hans. Nå, tretti år etter at vi flyttet

fra byen, skrev han og takket for det han fikk av

trøst og hjelp ved å delta i gudstjenesten de gangene

jeg var der.

Jeg gråt da jeg leste brevet, takknemlighetens tårer.

Mine bønner om at Gud ville vise meg at han var

med og velsignet tjenesten, fikk også denne gangen

sitt svar – selv tretti år etter!

Da skipet sank, bøyde gutta kne. Vi lever i en vanskelig

tid på mange områder. Folk og nasjoner

seiler i farlige og trange farvann. Skipene synker

– både til lands og til vanns.

Da Gud grep inn

Hvilken holdning har vi i dag? Er troen skremt ut

av hjertene våre? Hans er riket makten og æren.

I vissheten om det faller min sjel til ro. Om vi opplever

skipbruddet i vårt eget liv, så vil Han ta imot

oss. Om vi i stormen og uværet kommer flytende

til ham på en planke, på et stykke av istykkerslått

tro, så tar Han imot, og vi blir frelst.

Det er hovedsaken. Intet i hele verden kan skille

oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Fra «Foldede hender – opplevelser fra bønnens

verden». Lunde forlag 1994.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 15


Asbjørn Kvalbein

Julen gir oss håp

Av Asbjørn Kvalbein

Fritt ord

Asbjørn Kvalbein har gjennom mange år gjort seg bemerket i norsk kristenliv, innen

forkynnelse, som skribent, som blogger og, ikke minst, som radiomann. Han har

også vært forlagssjef i Lunde Forlag i en periode.

For tiden er han prosjektleder i Norea Mediemisjon, forkynner i Norsk Luthersk

Misjonssamband og daglig leder Norea Radio Oslo. Han er også kalt web-pastoren.

Det hendte under andre verdenskrig i 1940-årene.

En kvinne tok med seg de to barna sine til sine

egne foreldre for å feire jul der. Mannen hennes

var stasjonert som soldat i Europa. Sandey Willey

forteller om denne soldathustruen Anne, som

gruet seg til å feire jul uten mann og far.

Det gjorde så godt at de kunne legge bort bekymringene

som krigen skapte, og de konsentrerte seg

om å pynte juletre, handle inn julegaver og glede

seg til høytiden.

Men rett før julehelgen kom et bud med en beskjed

de dypt nede hadde fryktet. Anne åpnet telegrammet

og måtte gi den tunge beskjeden: «Far vil

aldri noen gang komme hjem til jul.»

Deretter snudde Anne seg og ba om å få være alene.

Hun gikk opp på soverommet for å gråte.

Bestemor og bestefar diskuterte hva de skulle gjøre.

De bestemte seg for å ta ned juletreet og julepynten

og legge bort presangene.

Da Anne kom ned fra soverommet og så den

tomme plassen etter juletreet, sa hun: «Men kjære

mor, hva har du gjort?»

16 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Det ble svart: «Anne, siden ditt hjerte er knust, har

din far og jeg snakket om at dette er ingen tid for

å feire jul.»

Da svarte Anne: «Nei, mor, sett opp juletreet igjen.

Julen er gitt oss nettopp for tider som disse.»

Hun hadde rett. Når det blir ekstra vanskelig, er

ikke tiden inne for å si nei til Jesus som Guds gave

til oss. Jesus kom for å gi oss håp og trøst. Han

kom som verdens lys som skinner i mørket.

Kanskje du ikke har det så lett akkurat nå? Julen

og budskapet i høytiden er gitt deg nettopp for

slike tider.

Det minner om en hendelse som misjonær Stanley

Jones forteller om: En gutt hadde mistet faren sin.

Sammen med moren og søsknene sto han og stirret

på et bilde av hele familien. Faren var med på

bildet. Gutten snudde seg mot moren og sa: «Jeg

skulle ønske far kunne komme ut av det bildet.»

Det er lett å forstå det ønsket, men det var naturligvis

umulig.

Gud har gjort det umulige. I julen får vi et budskap

om at vår himmelske Far har trådt ut av bildet.

Han er blitt levende og kom i og med sin sønn


Jesus. Han kom ikke til oss som et prinsipp eller

en teori, men som en person vi kan lære å kjenne,

som vi kan bli glad i og følge livet ut.

Bibelen sier så vakkert om Jesus: «For vi har ikke en

yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med

oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i

likhet med oss, men uten synd.» (Heb 4,15) Ikke

noe menneskelig er fremmed for Jesus. Derfor kan

vi vende oss til ham, be og legge alt som tynger,

over på hans barmhjertighet og omsorg.

I boka si om landet Narnia, «Løven, heksa og klesskapet»,

tar C.S. Lewis oss til vinterlandet Narnia.

Fordi den onde heksen hersker der, er det «alltid

vinter, men aldri jul».

Kan du tenke deg så trist det må være for både

barn og voksne? Likevel er det mange mennesker i

dag som lever i en åndelig vinter, og så inviterer de

ikke julen med Jesus inn i sin verden. Tenk hvilken

glede og hvilket håp de får om de virkelig inviterer

julen inn i hjertet sitt!

Julen kan være vanskelig for en del mennesker,

fordi den blir et krevende skall og et trist tomrom.

Det blir et mas for å skape god stemning, men kilden

for den store gleden, finner de ikke. Biskop

Georg S. Geil forteller at psykiatere har snakket

om en ny diagnose: «jule-depresjonen». Den oppstår

når julen blir festen for de fulle kassaapparatene

og de tomme forhåpningene, festen for de myke

følelsene og de harde aggresjonene.

Julen gir oss håp, hvis vi i hjertet favner julens

hovedperson Jesus.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 17


18 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Gaven i fra Gud

Lun og god forventning

tiden nærmer seg.

mange går i spenning,

barna gleder seg.

Dagene er korte nå.

Mørket faller på.

Midt i mørket kommer bud

om Gaven i fra Gud.

Jule med fest og glede

midt i mørketid.

Jesus selv til stede

mildner kamp og strid.

Han som kom med bud om fred

til en krigskald jord

bringer midt i mørket bud

om Gaven i fra Gud.

Stille, god forventning

tiden nærmer seg.

Snart så kommer Jesus

henter deg og meg

til en himmelsk julefest

over all forstand.

Midt i mørket kommer bud

om evig liv hos Gud.

av Håkon C. Hartvedt


To julelegender

Legender er fortellinger, ofte med ukjent forfatter, som ikke gir seg ut for å være sanne,

men som likevel, om de anvendes rett, kan sette lys på en bibelsk sannhet.

De er samtidig koselig og oppbyggelig lesning, både for små og store.

På disse sidene tar vi med to korte slike fortellinger. Red.

Legenden om hvorfor grantreet

ble valgt til juletre

Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i

stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer

jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne

et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og

Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av

sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet

i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om

hvilket tre de skulle velge:

Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal

bære korsets merke. Det må være rankt og peke

med toppen like mot himmelen.

Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets

farge: Det må være evig grønt – og det må aldri

visne. Det må være grønt sommer som vinter.

Men Kjærlighetens engel – som alltid er så

kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være

et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene,

det må bære frukter som kan gi dem mat når

vinteren er streng og kald.

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene:

Granen. Det bærer kors på alle grenene

sine. Det er grønt året rundt – og det gir ly for

himmelens fugler i grenene sine og rom for hare

ved foten. Og det bærer kongler på grenene som

kan gi mat til de nøysomme.

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene

gi en gave: Troens engel ga det strålende jule-

lys – for det skal minne om Ham som er verdens

lys. Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger

og hjerter.

Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver

fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt

– til minne om Ham som var den største gave til

menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet

til oss alle.

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 19


Julelegender

20 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Legenden om Julelyset

Vanen med å plassere lys i vinduene i desember

stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid,

som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser

hvordan den kristne kirke forandret skikken til

å representere lyset og freden i Kristus.

Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker

og kona hans som bodde i Østerrike. Selv

om de var veldig fattige delte de alltid det lille de

hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i

vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet

for alle veifarende som måtte trenge ly for natten.

Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget

av krig og hungersnød. Men som om en ukjent

kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans

mindre enn de andre i landsbyen.

Så en julekveld samlet landsbyboerne seg for å

diskutere de vanskelige forholdene de levde under.

«Det er noe spesielt med skomakeren og kona

hans», sa en. «De slipper alltid unna ulykkene

våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ?

«La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det

som verner dem fra alt det vonde», sa en annen.

Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og

så – før solen sto opp, kom en budbringer med store

nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket

landsbyboerne Gud for å ha gitt dem fred, og sverget

at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.

Og denne nydelige skikken spredte seg ut over

verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner

av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede

og fred.

Så skal denne vesle fortellingen få minne oss om

at Lyset skinner i mørket. Det gjelder bare at vi tar

imot det.


Minneord om Oline Husøy

Oline Husøy, Ona f. 1923- sovna fredfullt inn 19. oktober.

Oline var fødd på Ona og vaks opp i ein misjonsheim

der mor og far var aktive med i fleire misjonar.

Oline gav seg over til Gud i vaksen alder, men

ho var sterkt påverka frå barndomen og ungdomen

av. Under ei møteverksemd på Ona gjekk ho

til mor si og sa at også ho ville verta ein kristen

- frå dette tidspunkt vart misjonen og i serleg grad

DISM ein del av livet hennar.

Oline arbeidde i sin ungdom i manufakturforretning

i Molde, men då foreldra etter kvart vart

gamle og skrøpelege - såg ho det som rett å flytte

heim til Ona og stelle for dei. Oline var eit omsorgsmenneskje.

Ho viste i serleg grad mykje omsorg

for ein brorson som trong hennar hjelp.

Oline var kontakt for fleire misjonar. Når det

kom emissærar til øya, var det gjerne Oline som

tok imot dei i heimen sin. I dei store sildeåra på

1950- talet kom tanken opp i kretsen om å bygge

opp ein fiskarheim på Steinshamn. Ein eigedom

med påståande hus vart kjøpt inn og rusta ut med

kafe og overnattingsrom. Oline var nokre år styrar

for heimen. I dette arbeidet fungerte Oline

sers godt. Fiskarheimen vart seinare selt, og Oline

flytta attende til Ona.

Oline var eit positivt menneskje. Ho var glad i

heimplassen sin. Ho fekk bu i heimen sin heilt til

det siste. Når det var halde møter på forsamlingslokalet,

var det sjeldan at plassen til Oline var tom.

Oline var ven med alle. Ho ferdast ofte på vegen

med rulatoren der ho trefte sine naboar og venar.

Oline vil utan tvil bli djupt sakna av onaværingane.

Den indre Sjømannsmisjon har misst ein god

og trufast støttespelar. Tidlegare, når helsa, var i

orden, var ho ofte å sjå på større samlingar omkring

i kretsen.

Vi lyser fred over Oline sitt minne.

Oddbjørn Pedersen

Trygg Havn ønsker alle lesere en

velsignet advents- og juletid

Til minne Leder

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 21


Seilingsplan

Desember:

Karmsund krets:

29.10.: Nedstrand kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.

30.–31.10.: Åmsosen kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.

Karmsund krets:

03.12.: Kopervik kl. 19.00: Georg Kallevåg.

04.12.: Visnes kl. 19.00: Georg Kallevåg.

05.12.: Kvalavåg kl. 19.00: Georg Kallevåg.

06.- 07.12.: Vedavågen kl. 19.00: Haldis Andersen.

08.12.: Vedavågen kl. 20.00: Ungdomsmøte.

09.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.

10.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Georg Kallevåg.

11.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg.

12.12.: Ingen møte på grunn av et annet arrangement i Åkrehamn.

13.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg.

14.12.: Åkrehamn: Klassing av båten.

15.–16.12.: Ingen møter på grunn av andre faste arrangement i

Åkrehamn og i distriktet.

17.–31.12.: Opplag (Åkrehamn).

Gavebarometer

700000

630000

560000

490000

420000

350000

280000

210000

140000

70000

0

486.826

Gave «Elieser 6»

22 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

130.350

297.092

Gave DISM

162.494

394.826

Gavekalender

348.800

230.650

Innstikk Trygg Havn

141.964

422.150

Ned med gjeld

326.164

Bjørgvin krets:

01.12.: Borgundøy kl. 15.00: Dagfinn Sandal.

02.12.: Sagvåg kl. 19.00: Dagfinn Sandal.

Telefonnumre og e-post for ev. kontakt:

Betelskipet M/S «Elieser 6»: 913 74 211, elieser@dism.no

Karmsund krets:

Misjonssekretær Georg Kallevåg 906 87 847, georg@dism.no

Bjørgvin krets:

Misjonssekretær Truls Nygaard 909 25 642, truls@dism.no

Koordinator:

Tor Øyvind Sandaker, Den Indre Sjømannsmisjon/Betelskipet

M/S «Elieser 6», Tlf. 55 34 93 14 (ordinært onsdager).

Mobil 411 03 087. tor@dism.no

314.379

Vintergaven

2012

Gaver per 8. november 2012

259.728

224.825

Vårt Behov

216.180

330.762

Sommergaven

353.025

Gaver per 30. november 2011

410.928

245.760

Høstoffer

601.800

Ekstragaven

2011


Reiserute

Dagfinn Sandal:

Uke 49–50: Bjørgvin

Uke 51–52: Fri

Paul Mattis Nørstebø:

Uke 49: Fri

Uke 50: Kristiansand

Uke 51–52: Fri

Ragnar Hansen:

Uke: 49–50: Trøndelag

Uke: 51–52: Fri

Verv en venn eller bli selv Trygg Havn-abonnent

og få Eliserboken i gave

Trygg Havn er organet til Den indre Sjømannsmisjon, men har samtidig allment kristent

stoff, intervjuer og reportasjer – i tillegg til en spennende Fritt Ord-spalte skrevet av

kjente kristne personligheter i vår tid.

Bladet kommer ut med 12 nummer i året og koster bare kr. 300,- på årsbasis. Verver

du en ny abonnent, eller tegner abonnement selv, får du boken «Et fyrlys langs kysten»

(om Betelskipene) i vervepremie. (Har du den selv er den en ypperlig gave du kan gi

videre!)

Navn på ny abonnent: ..........................................................................................................................

Adresse og telefon-nummer: .................................................................................................................

Ververens navn: ...................................................................................................................................

Adresse og telefonnummer: ..................................................................................................................

Send kupongen til: Trygg Havn, Postboks 1904, Damsgård, 5828 Bergen, eller ring

opplysningene inn på tlf. 55 34 93 10. Du kan også sende e-post til: tryggh@online.no

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 23


24 Trygg Havn -nr. 04 – 2011

Historiebildet

Henningsvær fra Lofotfiske

1939

B

Retur: Trygg Havn

Postboks 1904 Damsgård

5828 Bergen

More magazines by this user
Similar magazines