Trygg Havn
–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 12 – 2012 – 124. årgang–
Lyset skinner i mørket…
Trygg Havn
Den indre Sjømannsmisjon
Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å
drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant
fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag
et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske
fiskere og sjøfolk.
Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner
langs hele Norskekysten. Dessuten driver
misjonen Betelskipet Eliser 6.
Postadresse:
Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen
Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg
Telefon: 55 34 93 10
Telefax: 55 34 93 11
Fungerende daglig leder: Ingolf Solsvik
Fungerende formann: Jon Kristian Lomundal
Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og
sjøfolk kan sendes til Kontonummer:
3000.17.17258
Konto til Elieser 6: 3000.17.23983
Trygg Havn
Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon
Kommer ut med 12 nummer pr. år.
Redaksjon: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar
Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg
Postadresse: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar
Telefon: 481 51 491
e-mail: haakon@trygg-havn.no
Abonnement: astrid@dism.no
Konto: 3000.17.24238
Redaktør: Håkon C. Hartvedt
Abonnementspris: Kr. 300,- pr. år
Grafisk produksjon: Bodoni
Forsidefoto: Stockphoto
2 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
MILJØMERKET
241 Trykksak 699
Innhold:
Innhold:
Julebudskapets kjerne ........................... 3
Leder – Søkelys på forkynnelsen......................................................... 3
«En glede for hele folket!» ........................ 4
Rik Fra tid Kilden for Elieser – Det evige .............................. ord ble kjød ................................................... 64
Velsignet - Giverglede......................................................................................... periode ............................... 85
Elieser-basar på Flekkerøy ........................10
Mange kjøpte komle på Kvitsøy ..................................... 6
Da Gud grep inn ...............................13
Super sang av 13-åring ................................................. 10
Julen gir oss håp ...............................16
Gaven
Fisker
i
–
fra
i dobbelt
Gud ................................18
forstand ............................................. 11
To julelegender ................................19
Den plassen er din ......................................................... 15
Ja til misjon og miljøengasjement ...................16
Seilingsplan Du er ikke ...................................22
glemt av Gud ................................................ 20
Reiserute .....................................23
Bøker – Nydeleg bok om fantastiske kunstnarar ................................... 24
Gratulerer ..................................................................... 25
Spennende bibelske funn ............................................... 26
Gavebarometer ............................................................. 27
Julebudskapets kjerne
Av redaktør Håkon C. Hartvedt
Jeg leste for mange år siden om en indianer som ble
funnet død på gaten i New York. Han var totalt utmagret,
og skinndrakten hans var skitten og fillete.
Da en skulle stelle ham til begravelsen, og fjernet
fillene han hadde på seg, fant en et skinnbrev som
indianeren hadde bevart helt inne mot brystet.
De som stelte ham undret seg over dette og leverte
brevet videre til noen som kunne uttale seg
om hvilket brev det var. Det kom da fram at brevet
var fra selveste presidenten i USA, og at indianeren
som her var nevnt ved navn hadde fått det på
grunn av sin innsats som soldat i tidligere kriger.
I brevet stod det også at han hadde rett til å heve
krigspensjon resten av livet.
Så hadde han likevel dødd av sult. Tragisk og
unødvendig. Det var bare det at indianeren kunne
ikke lese og hadde ikke fått med seg denne delen
av innholdet i brevet. Men på grunn av æren det
var å ha fått et brev undertegnet av presidenten,
hadde han likevel gjemt det som sitt kjæreste eie,
helt inn mot brystet. Utover det hadde han ingen
nytte av gaven han hadde fått av landets øverste
leder, og det hele fikk et tragisk utfall.
En onkel ga en gang sin konfirmantnevø en Bibel.
Ikke så uvanlig det. Men det konfirmanten ikke visste
var at han puttet en 1000 kroner-seddel inn mellom
arkene i Lukas-evangeliet bak i boken. Med gaven
fikk konfirmanten et lykke til med å gjøre seg
kjent med skattene som gjemte seg i Bibelen.
– Og det kan være bra å begynne med Lukasevangeliet,
skrev onkelen på gratulasjonskortet.
Seinere fikk han takk for Bibelen, men ikke
for tusenlappen.
På samme måte som Bibelen er mye rikere enn
en tusenlapp, er barnet i krybben mye mer enn en
skjønn, betagende fortelling om et fattig lite barn
som blir født på underfullt og høyst uvanlig vis.
Den ytre rammen understreker dette, men en er
fremdeles et stykke fra kjernen i julens budskap.
Leder Spiss
Setningen «Han er Frelser min» fra «Jeg synger
julekvad» kan hjelpe oss videre.
Legger du vekt på ordet «Frelser» sier du mer
om det spesielle og uvanlige, og det er et viktig
budskap at det var en frelser som kom. Blir vekten
lag på «Han», sier vi at Jesus er Frelser. Det er
enda viktigere i en tid hvor det meste er relativt.
Og mange forkynnere i dag ser ut til å ha vegring
for å si det.
Men ingenting av dette får evighetsbetydning
for deg om du ikke kan si: «Han er Frelser min.»
Så er det også akkurat det julens budskap vil fortelle:
På grunn av at Jesus valgte å komme til jorden,
og slik gikk inn i Guds frelsesplan som ble
fullført på Golgata, kan du og jeg, og alle andre
som vil ta imot Jesus som sin Frelser og Herre,
unngå fortapelse og få evig liv i bytte.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 3
Andakt
«En glede for hele folket!»
Av Ivar Gjerdi
I den aller mørkeste
årstiden, da
de fleste av oss
igjen lengter etter
lengre og lysere
dager, bryter et
himmelsk lys inn i vår verden. Det hadde lenge
vært profetert om verdens frelser som skulle komme,
og jo nærmere en kom Jesu fødsel, jo sterkere
ble forventningene. Profetiene om Jesu fødsel ble
også stadig klarere og tydeligere. Profeten Mika
sier om fredsfyrsten fra Betlehem: «- så lar Gud
dem gå sine egne veier inntil hun som skal føde, har
født. Han skal bringe fred.» Mika 5.
Guds frelsesbudskap var i ferd med å gå i oppfyllelse.
Det store julelys kunne tennes.
«Det folk som vandrer i mørke får se et stort
lys, over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset
fram. For et barn er oss født. En sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn
skal være: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far
og Fredsfyrste.» Jesaja kapitel 9.
Budskapet om lys og fred bryter mørkets makt.
Med barnet i sine armer priste Simon Gud og sa:
«Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har
beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring
for hedningene og til ære for ditt folk Israel.»
Luk. 2,20–22.
1. søndag i advent, tennes den store julegranen
på Universitetsplassen i Oslo, i regi av
Frelsesarmeen. Lignende arrangementer finner
sted over hele landet. Dette er gjerne en stor familiebegivenhet,
med mange barn til stede.
Biskop H. E. Wisløff skildrer i en av sine bøker
den spente stemningen ved julegranen på
Universitetsplassen: «Et år stod en liten gutt
sammen med sine foreldre like ved juletreet. Han
4 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Det heter i sangstrofen,
«– midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.»
ser forventningsfullt på den store granen. Plutselig
spør han: Hvem skal tenne juletreet? Skal du gjøre
det, far? Nei, ikke jeg. Skal du, mor? Nei, jeg vet
ikke hvem som skal gjøre det. – Men det må da
være en som skal gjøre det, for juletreet blir vel
ikke tent av seg selv?»
Wisløff lar spørsmålet gå videre: «Hvem skal tenne
julelysene hjemme hos deg? Skal du gjøre det?
– Julelysene som skal tennes er noe mye mer enn
et stearinlys eller en elektrisk pære. Det rette julelys
kaster alltid sine stråler over barnet i krybben.»
Jul er glede. Målet er at alle skal være glade i
julehøytiden. Julens budskap forkynner om en
julegave som er gitt til hele folket. «Jeg kommer til
dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket;
i dag er det født dere en frelser -.» (Luk. 2.)
Da Gud tente det store julelyset julenatt rakte
han ut sin sterke hånd til frelse, fred og glede for
alle mennesker.
Julen skal aller helst oppleves som en glede,
men det er nok dessverre ikke en gledesopplevelse
for alle. I noen familier er det rusproblemer. Barn
kjenner seg utrygge og er slett ikke glade. De gruer
seg aller mest for hva som kan skje. Det er også altfor
mange mennesker som opplever et liv i ensomhet,
fattigdom og nød. Det er så mange som ikke
får noen oppmerksomhet eller julehilsen. Hva
med dem? Er det mulig for noen av oss å tenne
et julelys i deres livssituasjon? Julekort, telefonsamtaler
og hjemmebesøk er viktige formidlere av
gode ønsker og tanker, og vi må for all del ikke
slutte med det. Det er gode og viktige tradisjoner.
Høytiden og julestemningen kan kanskje sette oss
i bevegelse for å gi noen en ekstra oppmerksomhet
og oppmuntring i form av praktisk, legemlig
og åndelig omsorg og hjelp.
Det er fint å kunne få tenne et julelys i men-
neskers tilværelse. Det er en som har sagt det slik:
«Vi kan ikke bli lykkelige hvis vi ikke har visshet
om at vi betyr noe godt for andre.»
Guds gode vilje og ønske er at vi må ta i mot
julen budskap som den største av alle julegaver.
Da blir det ekte juleglede!
Denne glede må vi søke å formidle til hele folket!
Illustrasjon: Stockphoto
«Kom, Jesus! Vær vår hyttes gjest!
Hold selv i oss din julefest!
Da skal med Davidsharpens klang,
deg takke høyt vår nyårssang.»
Gledelig og velsignet jul!
Andakt
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 5
Reportasjer
Elieser ved Avaldsnes. T.h. Avaldsnes kirke. Foto: Håkon C. Hartvedt
Rik tid for Elieser
Av Håkon C. Hartvedt
Vi besøkte Elieser 6 da den lå ved historiske
Avaldsnes like før mannskapsskiftet i
november.
– Ved Avaldsnes kirke har det ligget et eldgammelt
maktsenter, der blant annet Harald Hårfagre
hadde en av sine faste kongsgårder på Vestlandet,
Avaldsnes kongsgård. Stedet skal være oppkalt etter
sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt
her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken
i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje
akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt
og rikdom gjennom tidene, forteller nettleksikonet
Wikipedia, og vi tar med litt mer.
– På nordsiden av kirken står også «Jomfru
Marias synål», en over sju meter høy bautastein,
en av landets største i sitt slag. Det finnes en del
historiske kilder som sier at det har stått flere slike
steiner rundt kirken. Steinen heller inn mot kirke-
6 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
veggen, og et sagn sier at når «synåla» siger inn og
berører kirkeveggen, da skal verden forgå. Det sies
også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt
ansvar og fått slått av et stykke av steinen når den
kom for nær veggen.
Sagaen forteller at Olav Trygvason lot bygge en
kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til
kongsgården. Dette har antakelig vært en ganske
liten stavkirke. Den nåværende kirken ble oppført
ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonsson. For å synliggjøre
de historiske kvalitetene ved Avaldsnes ble
Nordvegen historiesenter åpnet i 2005. Senteret
ligger ved kirkestedet, og på Bukkøy i Karmsundet
er det oppført en vikingtidsgård med flere bygninger
og skipsnaust.
Sterkt budskap
Som en del av Karmøy kommune er Avaldsnes
i dag en aktiv og blomstrende bygd like sør for
Karmsundbroen. Det var også denne veien vi kom
da vi besøkte Elieser denne gangen, og vi fant båten
til kai på Bø Øst der et av landets ledende firmaer
innen maritim elektronikk, Vico AS holder til.
Så svært mange kom ikke om bord denne kvelden,
men det ble et velsignet møte med et sterkt budskap.
Helge Krosli åpnet med velsignede ord fra
Salme 103, der vi blant annet leser: «Så høy som
himmelen er over jorden, er hans miskunn over dem
som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar
han syndene våre bort fra oss.» (v.11–12)
Taler denne kvelden var ellers Kjell Arne
Simonsen, en fritidsforkynner som også har sjømannserfaring.
Han talte tydelig og sterkt i et
språk som alle kunne forstå, og sentralt i budskapet
stod lydighet mot Guds Ord.
– Noen prøver å forandre på Guds Ord, men
det vil de aldri klare. Originalen er hjemme i
Himmelen, sa han blant annet, og fortsatte:
– I Matteus 13 leser vi lignelsen om såmannen.
Utfordringen til oss blir da: -Hvilken hjertejord
har vi? I Hebreerbrevet 4:2 står det at «ordet disse
hørte, ble til ingen nytte».
Simonsen pekte også på kontrasten mellom
sendebrevet til menigheten i Filadelfia og
til menigheten i Laodikea. Filadelfiamenigheten
for ros for å ha holdt fast ved Guds Ord mens
Laodikeamenigheten blir irettesatt for lunkenhet.
Forsamlingen om bord på Avaldsnes møtte et ransakende budskap. Foto: Håkon C. Hartvedt
Reportasjer
Bibelen forteller også at det skal være noen som har
et skinn av gudsfrykt, men fornekter Guds kraft.
– Derfor må vi ta vare på det som er skrevet.
Jesus har sagt at vi skal være lydig mot Hans Ord.
Vi må tale Guds Ord, slik at folk ser sin synd og
søker omvendelse. Det er forferdelig at noen, som
tror de har det rett med Gud, skal bli kastet utenfor
fordi de ikke har bryllupskledning på.
Trygg Havn sin redaktør avsluttet møtet, pekte
på at vekkelse svært ofte begynner med Guds folk
og siterte fra 2. Krønikebok 7:14: «Hvis dette folket
som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber,
søker meg og vender seg om fra sine onde veier, skal
jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og
lege landet.»
Til slutt lukket alle sine øyne, og den enkelte bøyde
sitt hode i ransakende bønn om at Gud måtte gjøre
det verket han ønsket i den enkelte.
Kjell Arne Simonsen talte den siste delen av perioden. Her på Avaldsnes.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 7
Reportasjer
Reisebrev
Velsignet periode
Før møtet på Avaldsnes hadde Trygg Havn
en prat med motorpasser Helge Krosli om
måneden som hadde gått. Krosli hadde
notert ned en del stikkord om det.
Av Håkon C. Hartvedt
Stikkord som vitner om en rik og velsignet periode.
– Det var åpne, fine møter hele veien, understreker
Krosli.
Første delen av perioden var Oddbjørn Pedersen
og Einar Sunde talere, og Helge forteller fra møtene
i denne tiden.
–Vi kom på da båten lå værfast i Sirevåg, Under
oppholdet der kom Sigmund Kindervåg om bord
med masse poteter og gulrøtter. Så bar det til
Stjernerøya. Da vi var der tidligere i sommer kom
det 11 om bord. Nå ble antallet mer enn tredoblet
i det 35 personer kom på møtet om bord i båten,
forteller Krosli. Han fortsetter:
– Et av høydepunktene i Ryfylke var Årdal.
Einar Kristoffersen hadde hatt teltmøter her før vi
kom, og nå fikk vi et sterkt møte i en flott forsamling.
På ferden videre var vi også innom Helgøy.
Her inviterte Jon Arne Helgøy hele mannskapet på
middag i tillegg til at han «fylte båten» med epler.
På Reilstad på Finnøy var det Elieserbasar,
og foreningsmedlemmer kom om bord med både
gevinster og mat. Da en kom til Skartveit var det
båttreff den helgen Elieser var der, og en del av
mannskapet hadde det travelt med å gå på flytebryggen
og se på båter.
Hjelmeland karakteriserer Krosli som en spennende
plass.
– Her besøkte vi sykehjemmet og hadde også møte
med kveldsmat om bord. Folk kom helt i fra Forsand
og Jørpeland for å ta del i møtet, sier han. Spesielt ble
8 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde, Sigurd
Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen. Foto: Helge Krosli
«Fyrlykten» synger i Stavanger. Foto: Helge Krosli
Barn om bord på Finnøy. Foto: Helge Krosli
Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde,
Sigurd Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen.
Foto: Helge Krosli
det også da Elieser kom til Bru. Her ble det nesten
full båt med besøk i fra Gandal og Rennesøy.
«Velkommen til Elieser»
– Hommersåk er Einar Sunde og Rolf Breivik sin
hjemplass. Formannen i Elieserlaget møtte oss
med skilt på kaien: «Velkommen til Elieser». Her
fikk vi to fine kvelder, fortelles det videre.
På Forsand ble det to velsignede dager med
blant annet besøk på sykehjem. Siste kvelden ble et
utrolig flott møte med Oddbjørn Pedersen som hovedtaler,
og kvelden endte med sterke vitnesbyrd.
– Her gikk ellers steiketakken om bord i stykker.
Vi måtte kjøpe ny. Det ordnet Jan Berge som
like godt spanderte ny steiketakke til båten. Og
Oddbjørn Pedersen som hadde lyst til å gi en gave
til båten, kjøpte ny miksmaster.
Videre var båten innom Stavanger der
«Fyrlykten» sang, og Jakob Nordbø kom om bord
med poteter og brødvarer.
Møtet en lørdags ettermiddag til Vassøy, Helge
Også helt små var med på møtet på Vassøy. Foto: Helge Krosli
Reportasjer
sin hjemplass, var Helge veldig spent på. Det ble
en flott ettermiddag. Siste møtet i Rogaland var på
Vikevåg i Rennesøy. – En kjempefin tur på alle måter,
oppsummerer Helge Krosli.
Før vi møtte Elieser på Avaldnes , hadde den vært
innom følgende steder i Karmsund: Nedstrand,
der det kom bra med folk om bord og i Åmsosen
der en hadde to kjempefine møter, til tross for et
fælandes regnvær.
Her kom også Sørhus om bord med masse dagligvarer.
Det voldsomme været med regn og kuling fortsatte
mens en var i Bokn og i Slåttevik, men folk
kom om bord likevel. Flotte møter var det også
Kopervik og Førdesfjorden.
– I gjennomsnitt var det mellom 30 og 40 på
møtene, og det har i det hele vært en fantastisk fin
periode både åndelig og økonomisk, sier Helge
Krosli til slutt. Talere i den siste delen av perioden
var Kjell Arne Simonsen og Helge Krosli.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 9
Reportasjer
Reisebrev
Elieser-basar på Flekkerøy
Selv om Den indre Sjømannsmisjons kvinneforening ble lagt ned på Flekkerøya for noen
år siden, så fortsetter vi med basar hver høst.
Elin Magnussen, Arne W. Haugland og Ellen Vestberg er alle godt fornøyd med resultatet fra basaren.
Av Elin Magnussen (Tekst og foto)
Vi var en liten komité som den gangen bestemte
at inntektene fra basarene framover skulle gå til
betelskipet «Elieser». Det er mange fiskere her
på Flekkerøya, og mange vil gjerne gi sin støtte
til nettopp denne båten, som har betydd mye for
mange, både fiskere og folk ellers på øya vår.
Ellen Vestberg er primus motor for basaren,
men uten mange gode medhjelpere hadde den blitt
vanskelig å få til. Venner, sønner, døtre, onkler og
10 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
tanter stilte opp og bidro med hjelp av forskjellig
art til basaren på bedehuset 27. oktober.
Støtte fra forretningsstanden
Det kommer godt med og «kjenne» noen blant
forretningsstanden i byen og på øya. Det er fra
dem vi får de største gevinstene. Og de er virkelig
gavmilde: «Er det greit med en microovn?»
Selvfølgelig er det det! Fire av øyas reketrålere gav
oss 50 kg reker, eller «ræg» som vi sier på disse
kanter. Fantastisk flott!
Fredagskvelden ble bedehuset klargjort til basaren
lørdag. Vi håpet på stort frammøte. Vi kunne
friste både med flotte gevinster og god mat. Lørdag
fra kl. 14.00 ble det smurt ca 250 flotte smørbrød
med reker, karbonader og egg som pålegg. Utover
ettermiddagen «ankom» den ene flotte kaka etter
den andre. Denne kvelden skulle folk kose seg, og
få servert både mat og åndelig føde, og de ville
forhåpentligvis åpne lommeboka og bruke så mye
som mulig av innholdet!
Julemessa i byen er avviklet, så fra «innover»
kom søstrene Aslaug (Vinje) og Bjørg (Tveit) med
åtte kransekaker de hadde bakt til vår basar!
Arne Wilhelm Haugland & Flekkerøyguttene
Vår «faste» taler på basaren er selvfølgelig Arne
Wilhelm Haugland. Han er en kjent mann for
Aslaug på kontoret har ansvaret for at pengene kommer der de skal.
Reportasjer
mange her på Flekkerøya. I over 40 år har han på
en eller annen måte vært engasjert i DISM. De første
fem årene var han velferdssekretær, ei stilling
som ikke lenger eksisterer. Etter det var han fritidsforkynner
for misjonen.
Arne W. er en engasjert misjonsvenn. Han er
også en mann som gjerne slår av en prat med dem
han treffer på sin vei. Jeg tror ikke det var mange
som ikke fikk et håndtrykk, og vekslet noen ord
med Arne W. denne lørdagskvelden.
Flekkerøyguttene «bestiller» vi fra år til år.
Det er fantastisk fint å høre dem synge om det
glade budskap!
Det kom mange folk, og det ble kjøpt mange
lodd! I løpet av fem timer kom det inn kr 52 912,–.
(brutto). Til Elieser ble det sendt kr 48 812,–.
Vi følte oss velsignet!
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 11
12 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Da skipet sank, bøyde gutta kne
Av Gullston A. Øhrn
Under krigen fikk en misjonsprest vite at sønnene
hans var forlist med et norsk skip ute i
Nordsjøen. Noen få av mannskapet ble reddet,
og en av disse fortalte presten om hva som hadde
hendt. I en havn i England hadde sjømannspresten
vært om bord og holdt fellesandakt for alle på
båten. Etter andakten hadde han gått fra lugar til
lugar og snakket med guttene om Gud og frelsen.
Skipet stakk til sjøs, og like etter skjedde katastrofen.
De var bare noen få som ble reddet, og de
andre gikk ned med båten. Da spurte misjonspresten:
– Hva gjorde guttene da skipet sank? Den
Da Gud grep inn
I denne spalten utfordrer vi våre lesere til å sende inn historier fra virkeligheten der Gud helt konkret grep inn i
menneskers livssituasjon. Har du en historie vi kan bruke, kan du sende den på e-post til: haakon@trygg-havn.no,
eller per brev til: Håkon C. Hartvedt, Liarhaugvegen 8, 5419 FITJAR.
norske sjømannen svarte: – Da skipet sank, bøyde
gutta kne. Dette ble fars trøst. Sjømennene visste
den rette veien å gå i nødens stund, da det ikke var
noen utvei til hjelp.
Det er ikke forgjeves, alt det arbeidet som gjøres
for å gi den oppvoksende slekt kjennskap til
Gud og frelsen i Jesus Kristus. Ofte kan en få
inntrykk av at store gutter og unge menn synes å
være likegyldige overfor evangeliet. Men – Gud
være takk – ordet finner vei til hjertene tross den
tilsynelatende likegyldigheten, og i sin tid bærer
det frukt.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 13
Da Gud grep inn
Jeg lærte tidlig å bøye kne for den Allmektige og
folde mine små hender i bønn sammen med de to
brødrene mine.
Det begynte de søndagene vi ikke kunne gå i kirken.
Da tok mor fram Bibelen og leste høyt for oss før vi
bøyde våre knær og bad for far som skulle preke, og
for alle som gikk i kirken for å høre Guds Ord.
Jeg lærte også tidlig «å preke». Brødrene mine utgjorde
forsamlingen, og prekestolen var skammel.
Jeg kunne ennå ikke lese, men av en eller annen
grunn visste jeg alltid å finne frem vårt kirkeblad
Banneret, og dette la jeg på skammelen, og foran
«prekestolen» satt forsamlingen på gulvet.
Det sporet og den kursen vi ble satt på som smågutter,
har vi fulgt, helt til vi som tenåringer tilegnet
oss vår personlige tro på Jesus Kristus som Frelser
og Herre. Mor og fars bønner ble besvart. Jeg har
også fått oppleve at bønner og forbønner får sine
svar – hurtige svar, og svar som lar vente på seg.
14 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Når jeg i dag ser tilbake på livet mitt og det arbeidet
jeg har hatt i Guds åker, så ser jeg at det
bare er takket være Guds nådige bistand og hjelp
at jeg er hva jeg er, og har gjort hva jeg har gjort.
Kraften og dugeligheten er fra Herren; jeg er bare
et svakt redskap. Men hvor herlig det er å bli brukt
av Gud til å formidle Hans budskap om frelse og
liv til kjempende mennesker som i sin fortvilelse
ser seg om etter åndelig og timelig hjelp!
Som en kunstner har et bilde inne i seg og maler
for å få det fram på lerretet, slik har jeg forsøkt
å få fram trosbildet hos tilhørerne. Min stadige
bønn har vært at jeg må forkynne evangeliet
så tilhørerne må få se den korsfestede og oppstandne
Jesus Kristus som frelser for dem.
Jeg hadde min tjeneste i Nord-Norge i mange år,
og der opplevde jeg mange gledelige ting.
Han tilhørte ikke menigheten vår i denne byen,
men kona hans var medlem. Vi hadde som regel
store forsamlinger til gudstjenestene søndag for-
middag, og da fulgte han ofte med sin kone og fant
sin plass med henne midt i kirken.
Så en søndag formiddag hendte det. Mens jeg bar
fram min preken, reiste han seg plutselig opp og
sa høyt og tydelig: – Be til Gud for meg at jeg må
bli frelst!
Jeg avsluttet prekenen og ba han komme frem. Det
gjorde han. Sammen med meg bad flere av menighetens
medlemmer for ham. Selv bad han og takket
Gud for denne timen i Guds hus og hva han
hadde fått oppleve. Gleden var stor hos ham og alle
som var til stede. Han var en mann i voksen alder
og vel kjent i byen. Han ble et synlig svar på bønn.
Det samme kan sies om han som ringte hjem til
oss i slutten av januar og bad om forbønn: -Jeg var
i Tabernaklet første juledag, og da talte du bare til
meg. Be om at jeg må bli frelst! Jeg ante ikke at han
var i kirken den dagen, for jeg kjente ham ikke.
Også han mottok frelsesgaven Kristus og fant sin
plass i Guds menighet. Han var også et bønnebarn.
For en tid siden fikk jeg brev fra nord i landet fra
en forretningsmann som av og til pleide å komme
til gudstjenesten. Han tilhørte ikke menigheten
vår, men jeg hilste på ham de gangene jeg var innom
forretningen hans. Nå, tretti år etter at vi flyttet
fra byen, skrev han og takket for det han fikk av
trøst og hjelp ved å delta i gudstjenesten de gangene
jeg var der.
Jeg gråt da jeg leste brevet, takknemlighetens tårer.
Mine bønner om at Gud ville vise meg at han var
med og velsignet tjenesten, fikk også denne gangen
sitt svar – selv tretti år etter!
Da skipet sank, bøyde gutta kne. Vi lever i en vanskelig
tid på mange områder. Folk og nasjoner
seiler i farlige og trange farvann. Skipene synker
– både til lands og til vanns.
Da Gud grep inn
Hvilken holdning har vi i dag? Er troen skremt ut
av hjertene våre? Hans er riket makten og æren.
I vissheten om det faller min sjel til ro. Om vi opplever
skipbruddet i vårt eget liv, så vil Han ta imot
oss. Om vi i stormen og uværet kommer flytende
til ham på en planke, på et stykke av istykkerslått
tro, så tar Han imot, og vi blir frelst.
Det er hovedsaken. Intet i hele verden kan skille
oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Fra «Foldede hender – opplevelser fra bønnens
verden». Lunde forlag 1994.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 15
Asbjørn Kvalbein
Julen gir oss håp
Av Asbjørn Kvalbein
Fritt ord
Asbjørn Kvalbein har gjennom mange år gjort seg bemerket i norsk kristenliv, innen
forkynnelse, som skribent, som blogger og, ikke minst, som radiomann. Han har
også vært forlagssjef i Lunde Forlag i en periode.
For tiden er han prosjektleder i Norea Mediemisjon, forkynner i Norsk Luthersk
Misjonssamband og daglig leder Norea Radio Oslo. Han er også kalt web-pastoren.
Det hendte under andre verdenskrig i 1940-årene.
En kvinne tok med seg de to barna sine til sine
egne foreldre for å feire jul der. Mannen hennes
var stasjonert som soldat i Europa. Sandey Willey
forteller om denne soldathustruen Anne, som
gruet seg til å feire jul uten mann og far.
Det gjorde så godt at de kunne legge bort bekymringene
som krigen skapte, og de konsentrerte seg
om å pynte juletre, handle inn julegaver og glede
seg til høytiden.
Men rett før julehelgen kom et bud med en beskjed
de dypt nede hadde fryktet. Anne åpnet telegrammet
og måtte gi den tunge beskjeden: «Far vil
aldri noen gang komme hjem til jul.»
Deretter snudde Anne seg og ba om å få være alene.
Hun gikk opp på soverommet for å gråte.
Bestemor og bestefar diskuterte hva de skulle gjøre.
De bestemte seg for å ta ned juletreet og julepynten
og legge bort presangene.
Da Anne kom ned fra soverommet og så den
tomme plassen etter juletreet, sa hun: «Men kjære
mor, hva har du gjort?»
16 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Det ble svart: «Anne, siden ditt hjerte er knust, har
din far og jeg snakket om at dette er ingen tid for
å feire jul.»
Da svarte Anne: «Nei, mor, sett opp juletreet igjen.
Julen er gitt oss nettopp for tider som disse.»
Hun hadde rett. Når det blir ekstra vanskelig, er
ikke tiden inne for å si nei til Jesus som Guds gave
til oss. Jesus kom for å gi oss håp og trøst. Han
kom som verdens lys som skinner i mørket.
Kanskje du ikke har det så lett akkurat nå? Julen
og budskapet i høytiden er gitt deg nettopp for
slike tider.
Det minner om en hendelse som misjonær Stanley
Jones forteller om: En gutt hadde mistet faren sin.
Sammen med moren og søsknene sto han og stirret
på et bilde av hele familien. Faren var med på
bildet. Gutten snudde seg mot moren og sa: «Jeg
skulle ønske far kunne komme ut av det bildet.»
Det er lett å forstå det ønsket, men det var naturligvis
umulig.
Gud har gjort det umulige. I julen får vi et budskap
om at vår himmelske Far har trådt ut av bildet.
Han er blitt levende og kom i og med sin sønn
Jesus. Han kom ikke til oss som et prinsipp eller
en teori, men som en person vi kan lære å kjenne,
som vi kan bli glad i og følge livet ut.
Bibelen sier så vakkert om Jesus: «For vi har ikke en
yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med
oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i
likhet med oss, men uten synd.» (Heb 4,15) Ikke
noe menneskelig er fremmed for Jesus. Derfor kan
vi vende oss til ham, be og legge alt som tynger,
over på hans barmhjertighet og omsorg.
I boka si om landet Narnia, «Løven, heksa og klesskapet»,
tar C.S. Lewis oss til vinterlandet Narnia.
Fordi den onde heksen hersker der, er det «alltid
vinter, men aldri jul».
Kan du tenke deg så trist det må være for både
barn og voksne? Likevel er det mange mennesker i
dag som lever i en åndelig vinter, og så inviterer de
ikke julen med Jesus inn i sin verden. Tenk hvilken
glede og hvilket håp de får om de virkelig inviterer
julen inn i hjertet sitt!
Julen kan være vanskelig for en del mennesker,
fordi den blir et krevende skall og et trist tomrom.
Det blir et mas for å skape god stemning, men kilden
for den store gleden, finner de ikke. Biskop
Georg S. Geil forteller at psykiatere har snakket
om en ny diagnose: «jule-depresjonen». Den oppstår
når julen blir festen for de fulle kassaapparatene
og de tomme forhåpningene, festen for de myke
følelsene og de harde aggresjonene.
Julen gir oss håp, hvis vi i hjertet favner julens
hovedperson Jesus.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 17
18 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Gaven i fra Gud
Lun og god forventning
tiden nærmer seg.
mange går i spenning,
barna gleder seg.
Dagene er korte nå.
Mørket faller på.
Midt i mørket kommer bud
om Gaven i fra Gud.
Jule med fest og glede
midt i mørketid.
Jesus selv til stede
mildner kamp og strid.
Han som kom med bud om fred
til en krigskald jord
bringer midt i mørket bud
om Gaven i fra Gud.
Stille, god forventning
tiden nærmer seg.
Snart så kommer Jesus
henter deg og meg
til en himmelsk julefest
over all forstand.
Midt i mørket kommer bud
om evig liv hos Gud.
av Håkon C. Hartvedt
To julelegender
Legender er fortellinger, ofte med ukjent forfatter, som ikke gir seg ut for å være sanne,
men som likevel, om de anvendes rett, kan sette lys på en bibelsk sannhet.
De er samtidig koselig og oppbyggelig lesning, både for små og store.
På disse sidene tar vi med to korte slike fortellinger. Red.
Legenden om hvorfor grantreet
ble valgt til juletre
Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i
stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer
jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne
et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og
Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av
sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet
i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om
hvilket tre de skulle velge:
Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal
bære korsets merke. Det må være rankt og peke
med toppen like mot himmelen.
Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets
farge: Det må være evig grønt – og det må aldri
visne. Det må være grønt sommer som vinter.
Men Kjærlighetens engel – som alltid er så
kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være
et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene,
det må bære frukter som kan gi dem mat når
vinteren er streng og kald.
Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene:
Granen. Det bærer kors på alle grenene
sine. Det er grønt året rundt – og det gir ly for
himmelens fugler i grenene sine og rom for hare
ved foten. Og det bærer kongler på grenene som
kan gi mat til de nøysomme.
Da de hadde funnet treet, ville hver av englene
gi en gave: Troens engel ga det strålende jule-
lys – for det skal minne om Ham som er verdens
lys. Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger
og hjerter.
Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver
fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt
– til minne om Ham som var den største gave til
menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet
til oss alle.
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 19
Julelegender
20 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
Legenden om Julelyset
Vanen med å plassere lys i vinduene i desember
stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid,
som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser
hvordan den kristne kirke forandret skikken til
å representere lyset og freden i Kristus.
Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker
og kona hans som bodde i Østerrike. Selv
om de var veldig fattige delte de alltid det lille de
hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i
vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet
for alle veifarende som måtte trenge ly for natten.
Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget
av krig og hungersnød. Men som om en ukjent
kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans
mindre enn de andre i landsbyen.
Så en julekveld samlet landsbyboerne seg for å
diskutere de vanskelige forholdene de levde under.
«Det er noe spesielt med skomakeren og kona
hans», sa en. «De slipper alltid unna ulykkene
våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ?
«La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det
som verner dem fra alt det vonde», sa en annen.
Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og
så – før solen sto opp, kom en budbringer med store
nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket
landsbyboerne Gud for å ha gitt dem fred, og sverget
at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.
Og denne nydelige skikken spredte seg ut over
verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner
av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede
og fred.
Så skal denne vesle fortellingen få minne oss om
at Lyset skinner i mørket. Det gjelder bare at vi tar
imot det.
Minneord om Oline Husøy
Oline Husøy, Ona f. 1923- sovna fredfullt inn 19. oktober.
Oline var fødd på Ona og vaks opp i ein misjonsheim
der mor og far var aktive med i fleire misjonar.
Oline gav seg over til Gud i vaksen alder, men
ho var sterkt påverka frå barndomen og ungdomen
av. Under ei møteverksemd på Ona gjekk ho
til mor si og sa at også ho ville verta ein kristen
- frå dette tidspunkt vart misjonen og i serleg grad
DISM ein del av livet hennar.
Oline arbeidde i sin ungdom i manufakturforretning
i Molde, men då foreldra etter kvart vart
gamle og skrøpelege - såg ho det som rett å flytte
heim til Ona og stelle for dei. Oline var eit omsorgsmenneskje.
Ho viste i serleg grad mykje omsorg
for ein brorson som trong hennar hjelp.
Oline var kontakt for fleire misjonar. Når det
kom emissærar til øya, var det gjerne Oline som
tok imot dei i heimen sin. I dei store sildeåra på
1950- talet kom tanken opp i kretsen om å bygge
opp ein fiskarheim på Steinshamn. Ein eigedom
med påståande hus vart kjøpt inn og rusta ut med
kafe og overnattingsrom. Oline var nokre år styrar
for heimen. I dette arbeidet fungerte Oline
sers godt. Fiskarheimen vart seinare selt, og Oline
flytta attende til Ona.
Oline var eit positivt menneskje. Ho var glad i
heimplassen sin. Ho fekk bu i heimen sin heilt til
det siste. Når det var halde møter på forsamlingslokalet,
var det sjeldan at plassen til Oline var tom.
Oline var ven med alle. Ho ferdast ofte på vegen
med rulatoren der ho trefte sine naboar og venar.
Oline vil utan tvil bli djupt sakna av onaværingane.
Den indre Sjømannsmisjon har misst ein god
og trufast støttespelar. Tidlegare, når helsa, var i
orden, var ho ofte å sjå på større samlingar omkring
i kretsen.
Vi lyser fred over Oline sitt minne.
Oddbjørn Pedersen
Trygg Havn ønsker alle lesere en
velsignet advents- og juletid
Til minne Leder
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 21
Seilingsplan
Desember:
Karmsund krets:
29.10.: Nedstrand kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.
30.–31.10.: Åmsosen kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.
Karmsund krets:
03.12.: Kopervik kl. 19.00: Georg Kallevåg.
04.12.: Visnes kl. 19.00: Georg Kallevåg.
05.12.: Kvalavåg kl. 19.00: Georg Kallevåg.
06.- 07.12.: Vedavågen kl. 19.00: Haldis Andersen.
08.12.: Vedavågen kl. 20.00: Ungdomsmøte.
09.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen.
10.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Georg Kallevåg.
11.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg.
12.12.: Ingen møte på grunn av et annet arrangement i Åkrehamn.
13.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg.
14.12.: Åkrehamn: Klassing av båten.
15.–16.12.: Ingen møter på grunn av andre faste arrangement i
Åkrehamn og i distriktet.
17.–31.12.: Opplag (Åkrehamn).
Gavebarometer
700000
630000
560000
490000
420000
350000
280000
210000
140000
70000
0
486.826
Gave «Elieser 6»
22 Trygg Havn - nr. 12 - 2012
130.350
297.092
Gave DISM
162.494
394.826
Gavekalender
348.800
230.650
Innstikk Trygg Havn
141.964
422.150
Ned med gjeld
326.164
Bjørgvin krets:
01.12.: Borgundøy kl. 15.00: Dagfinn Sandal.
02.12.: Sagvåg kl. 19.00: Dagfinn Sandal.
Telefonnumre og e-post for ev. kontakt:
Betelskipet M/S «Elieser 6»: 913 74 211, elieser@dism.no
Karmsund krets:
Misjonssekretær Georg Kallevåg 906 87 847, georg@dism.no
Bjørgvin krets:
Misjonssekretær Truls Nygaard 909 25 642, truls@dism.no
Koordinator:
Tor Øyvind Sandaker, Den Indre Sjømannsmisjon/Betelskipet
M/S «Elieser 6», Tlf. 55 34 93 14 (ordinært onsdager).
Mobil 411 03 087. tor@dism.no
314.379
Vintergaven
2012
Gaver per 8. november 2012
259.728
224.825
Vårt Behov
216.180
330.762
Sommergaven
353.025
Gaver per 30. november 2011
410.928
245.760
Høstoffer
601.800
Ekstragaven
2011
Reiserute
Dagfinn Sandal:
Uke 49–50: Bjørgvin
Uke 51–52: Fri
Paul Mattis Nørstebø:
Uke 49: Fri
Uke 50: Kristiansand
Uke 51–52: Fri
Ragnar Hansen:
Uke: 49–50: Trøndelag
Uke: 51–52: Fri
Verv en venn eller bli selv Trygg Havn-abonnent
og få Eliserboken i gave
Trygg Havn er organet til Den indre Sjømannsmisjon, men har samtidig allment kristent
stoff, intervjuer og reportasjer – i tillegg til en spennende Fritt Ord-spalte skrevet av
kjente kristne personligheter i vår tid.
Bladet kommer ut med 12 nummer i året og koster bare kr. 300,- på årsbasis. Verver
du en ny abonnent, eller tegner abonnement selv, får du boken «Et fyrlys langs kysten»
(om Betelskipene) i vervepremie. (Har du den selv er den en ypperlig gave du kan gi
videre!)
Navn på ny abonnent: ..........................................................................................................................
Adresse og telefon-nummer: .................................................................................................................
Ververens navn: ...................................................................................................................................
Adresse og telefonnummer: ..................................................................................................................
Send kupongen til: Trygg Havn, Postboks 1904, Damsgård, 5828 Bergen, eller ring
opplysningene inn på tlf. 55 34 93 10. Du kan også sende e-post til: tryggh@online.no
Trygg Havn - nr. 12 - 2012 23
24 Trygg Havn -nr. 04 – 2011
Historiebildet
Henningsvær fra Lofotfiske
1939
B
Retur: Trygg Havn
Postboks 1904 Damsgård
5828 Bergen
Change language