Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn 

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 12 – 2012 – 124. årgang– 

Lyset skinner i mørket…


Den indre Sjømannsmisjon 

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for å 

drive diakonalt og evangeliserende arbeid blant 

fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver i dag 

et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske 

fiskere og sjøfolk. 

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner 

langs hele Norskekysten. Dessuten driver 

misjonen Betelskipet Eliser 6. 

Postadresse: 

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen 

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Telefon: 55 34 93 10 

Telefax: 55 34 93 11 

Fungerende daglig leder: Ingolf Solsvik 

Fungerende formann: Jon Kristian Lomundal 

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og 

sjøfolk kan sendes til Kontonummer: 

3000.17.17258 

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983 


Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon 

Kommer ut med 12 nummer pr. år. 

Redaksjon: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar 

Ekspedisjon: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg 

Postadresse: Liarhaugvegen 8, 5419 Fitjar 

Telefon: 481 51 491 

e-mail: haakon@trygg-havn.no 

Abonnement: astrid@dism.no 

Konto: 3000.17.24238 

Redaktør: Håkon C. Hartvedt 

Abonnementspris: Kr. 300,- pr. år 

Grafisk produksjon: Bodoni 

Forsidefoto: Stockphoto 

2 Trygg Havn - nr. 12 - 2012 

MILJØMERKET 

241 Trykksak 699 

Innhold: 

Innhold: 

Julebudskapets kjerne ........................... 3 

Leder – Søkelys på forkynnelsen......................................................... 3 

«En glede for hele folket!» ........................ 4 

Rik Fra tid Kilden for Elieser – Det evige .............................. ord ble kjød ................................................... 64 

Velsignet - Giverglede......................................................................................... periode ............................... 85 

Elieser-basar på Flekkerøy ........................10 

Mange kjøpte komle på Kvitsøy ..................................... 6 

Da Gud grep inn ...............................13 

Super sang av 13-åring ................................................. 10 

Julen gir oss håp ...............................16 

Gaven 

Fisker 

i 

– 

fra 

i dobbelt 

Gud ................................18 

forstand ............................................. 11 

To julelegender ................................19 

Den plassen er din ......................................................... 15 

Ja til misjon og miljøengasjement ...................16 

Seilingsplan Du er ikke ...................................22 

glemt av Gud ................................................ 20 

Reiserute .....................................23 

Bøker – Nydeleg bok om fantastiske kunstnarar ................................... 24 

Gratulerer ..................................................................... 25 

Spennende bibelske funn ............................................... 26 

Gavebarometer ............................................................. 27

Julebudskapets kjerne 

Av redaktør Håkon C. Hartvedt 

Jeg leste for mange år siden om en indianer som ble 

funnet død på gaten i New York. Han var totalt utmagret, 

og skinndrakten hans var skitten og fillete. 

Da en skulle stelle ham til begravelsen, og fjernet 

fillene han hadde på seg, fant en et skinnbrev som 

indianeren hadde bevart helt inne mot brystet. 

De som stelte ham undret seg over dette og leverte 

brevet videre til noen som kunne uttale seg 

om hvilket brev det var. Det kom da fram at brevet 

var fra selveste presidenten i USA, og at indianeren 

som her var nevnt ved navn hadde fått det på 

grunn av sin innsats som soldat i tidligere kriger. 

I brevet stod det også at han hadde rett til å heve 

krigspensjon resten av livet. 

Så hadde han likevel dødd av sult. Tragisk og 

unødvendig. Det var bare det at indianeren kunne 

ikke lese og hadde ikke fått med seg denne delen 

av innholdet i brevet. Men på grunn av æren det 

var å ha fått et brev undertegnet av presidenten, 

hadde han likevel gjemt det som sitt kjæreste eie, 

helt inn mot brystet. Utover det hadde han ingen 

nytte av gaven han hadde fått av landets øverste 

leder, og det hele fikk et tragisk utfall. 

En onkel ga en gang sin konfirmantnevø en Bibel. 

Ikke så uvanlig det. Men det konfirmanten ikke visste 

var at han puttet en 1000 kroner-seddel inn mellom 

arkene i Lukas-evangeliet bak i boken. Med gaven 

fikk konfirmanten et lykke til med å gjøre seg 

kjent med skattene som gjemte seg i Bibelen. 

– Og det kan være bra å begynne med Lukasevangeliet, 

skrev onkelen på gratulasjonskortet. 

Seinere fikk han takk for Bibelen, men ikke 

for tusenlappen. 

På samme måte som Bibelen er mye rikere enn 

en tusenlapp, er barnet i krybben mye mer enn en 

skjønn, betagende fortelling om et fattig lite barn 

som blir født på underfullt og høyst uvanlig vis. 

Den ytre rammen understreker dette, men en er 

fremdeles et stykke fra kjernen i julens budskap. 

Leder Spiss 

Setningen «Han er Frelser min» fra «Jeg synger 

julekvad» kan hjelpe oss videre. 

Legger du vekt på ordet «Frelser» sier du mer 

om det spesielle og uvanlige, og det er et viktig 

budskap at det var en frelser som kom. Blir vekten 

lag på «Han», sier vi at Jesus er Frelser. Det er 

enda viktigere i en tid hvor det meste er relativt. 

Og mange forkynnere i dag ser ut til å ha vegring 

for å si det. 

Men ingenting av dette får evighetsbetydning 

for deg om du ikke kan si: «Han er Frelser min.» 

Så er det også akkurat det julens budskap vil fortelle: 

På grunn av at Jesus valgte å komme til jorden, 

og slik gikk inn i Guds frelsesplan som ble 

fullført på Golgata, kan du og jeg, og alle andre 

som vil ta imot Jesus som sin Frelser og Herre, 

unngå fortapelse og få evig liv i bytte. 

Trygg Havn - nr. 12 - 2012 3

Andakt 

«En glede for hele folket!» 

Av Ivar Gjerdi 

I den aller mørkeste 

årstiden, da 

de fleste av oss 

igjen lengter etter 

lengre og lysere 

dager, bryter et 

himmelsk lys inn i vår verden. Det hadde lenge 

vært profetert om verdens frelser som skulle komme, 

og jo nærmere en kom Jesu fødsel, jo sterkere 

ble forventningene. Profetiene om Jesu fødsel ble 

også stadig klarere og tydeligere. Profeten Mika 

sier om fredsfyrsten fra Betlehem: «- så lar Gud 

dem gå sine egne veier inntil hun som skal føde, har 

født. Han skal bringe fred.» Mika 5. 

Guds frelsesbudskap var i ferd med å gå i oppfyllelse. 

Det store julelys kunne tennes. 

«Det folk som vandrer i mørke får se et stort 

lys, over dem som bor i skyggelandet, stråler lyset 

fram. For et barn er oss født. En sønn er oss gitt. 

Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn 

skal være: Underfull rådgiver, Veldig Gud, Evig Far 

og Fredsfyrste.» Jesaja kapitel 9. 

Budskapet om lys og fred bryter mørkets makt. 

Med barnet i sine armer priste Simon Gud og sa: 

«Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har 

beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring 

for hedningene og til ære for ditt folk Israel.» 

Luk. 2,20–22. 

1. søndag i advent, tennes den store julegranen 

på Universitetsplassen i Oslo, i regi av 

Frelsesarmeen. Lignende arrangementer finner 

sted over hele landet. Dette er gjerne en stor familiebegivenhet, 

med mange barn til stede. 

Biskop H. E. Wisløff skildrer i en av sine bøker 

den spente stemningen ved julegranen på 

Universitetsplassen: «Et år stod en liten gutt 

sammen med sine foreldre like ved juletreet. Han 


Det heter i sangstrofen, 

«– midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.» 

ser forventningsfullt på den store granen. Plutselig 

spør han: Hvem skal tenne juletreet? Skal du gjøre 

det, far? Nei, ikke jeg. Skal du, mor? Nei, jeg vet 

ikke hvem som skal gjøre det. – Men det må da 

være en som skal gjøre det, for juletreet blir vel 

ikke tent av seg selv?» 

Wisløff lar spørsmålet gå videre: «Hvem skal tenne 

julelysene hjemme hos deg? Skal du gjøre det? 

– Julelysene som skal tennes er noe mye mer enn 

et stearinlys eller en elektrisk pære. Det rette julelys 

kaster alltid sine stråler over barnet i krybben.» 

Jul er glede. Målet er at alle skal være glade i 

julehøytiden. Julens budskap forkynner om en 

julegave som er gitt til hele folket. «Jeg kommer til 

dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket; 

i dag er det født dere en frelser -.» (Luk. 2.) 

Da Gud tente det store julelyset julenatt rakte 

han ut sin sterke hånd til frelse, fred og glede for 

alle mennesker. 

Julen skal aller helst oppleves som en glede, 

men det er nok dessverre ikke en gledesopplevelse 

for alle. I noen familier er det rusproblemer. Barn 

kjenner seg utrygge og er slett ikke glade. De gruer 

seg aller mest for hva som kan skje. Det er også altfor 

mange mennesker som opplever et liv i ensomhet, 

fattigdom og nød. Det er så mange som ikke 

får noen oppmerksomhet eller julehilsen. Hva 

med dem? Er det mulig for noen av oss å tenne 

et julelys i deres livssituasjon? Julekort, telefonsamtaler 

og hjemmebesøk er viktige formidlere av 

gode ønsker og tanker, og vi må for all del ikke 

slutte med det. Det er gode og viktige tradisjoner. 

Høytiden og julestemningen kan kanskje sette oss 

i bevegelse for å gi noen en ekstra oppmerksomhet 

og oppmuntring i form av praktisk, legemlig 

og åndelig omsorg og hjelp. 

Det er fint å kunne få tenne et julelys i men-

neskers tilværelse. Det er en som har sagt det slik: 

«Vi kan ikke bli lykkelige hvis vi ikke har visshet 

om at vi betyr noe godt for andre.» 

Guds gode vilje og ønske er at vi må ta i mot 

julen budskap som den største av alle julegaver. 

Da blir det ekte juleglede! 

Denne glede må vi søke å formidle til hele folket! 

Illustrasjon: Stockphoto 

«Kom, Jesus! Vær vår hyttes gjest! 

Hold selv i oss din julefest! 

Da skal med Davidsharpens klang, 

deg takke høyt vår nyårssang.» 

Gledelig og velsignet jul! 

Andakt 


Reportasjer 

Elieser ved Avaldsnes. T.h. Avaldsnes kirke. Foto: Håkon C. Hartvedt 

Rik tid for Elieser 

Av Håkon C. Hartvedt 

Vi besøkte Elieser 6 da den lå ved historiske 

Avaldsnes like før mannskapsskiftet i 

november. 

– Ved Avaldsnes kirke har det ligget et eldgammelt 

maktsenter, der blant annet Harald Hårfagre 

hadde en av sine faste kongsgårder på Vestlandet, 

Avaldsnes kongsgård. Stedet skal være oppkalt etter 

sagnkongen Augvald, som skal ha hatt setet sitt 

her ved Karmsundet. Det er utvilsomt skipstrafikken 

i sundet, der leia tvinges inn i en trang passasje 

akkurat ved Avaldsnes, som har generert makt 

og rikdom gjennom tidene, forteller nettleksikonet 

Wikipedia, og vi tar med litt mer. 

– På nordsiden av kirken står også «Jomfru 

Marias synål», en over sju meter høy bautastein, 

en av landets største i sitt slag. Det finnes en del 

historiske kilder som sier at det har stått flere slike 

steiner rundt kirken. Steinen heller inn mot kirke- 


veggen, og et sagn sier at når «synåla» siger inn og 

berører kirkeveggen, da skal verden forgå. Det sies 

også at sogneprestene på Avaldsnes har kjent sitt 

ansvar og fått slått av et stykke av steinen når den 

kom for nær veggen. 

Sagaen forteller at Olav Trygvason lot bygge en 

kirke på Avaldsnes, tydeligvis som gårdskapell til 

kongsgården. Dette har antakelig vært en ganske 

liten stavkirke. Den nåværende kirken ble oppført 

ca. 1250 på bud fra Håkon Håkonsson. For å synliggjøre 

de historiske kvalitetene ved Avaldsnes ble 

Nordvegen historiesenter åpnet i 2005. Senteret 

ligger ved kirkestedet, og på Bukkøy i Karmsundet 

er det oppført en vikingtidsgård med flere bygninger 

og skipsnaust. 

Sterkt budskap 

Som en del av Karmøy kommune er Avaldsnes 

i dag en aktiv og blomstrende bygd like sør for

Karmsundbroen. Det var også denne veien vi kom 

da vi besøkte Elieser denne gangen, og vi fant båten 

til kai på Bø Øst der et av landets ledende firmaer 

innen maritim elektronikk, Vico AS holder til. 

Så svært mange kom ikke om bord denne kvelden, 

men det ble et velsignet møte med et sterkt budskap. 

Helge Krosli åpnet med velsignede ord fra 

Salme 103, der vi blant annet leser: «Så høy som 

himmelen er over jorden, er hans miskunn over dem 

som frykter ham. Så langt som øst er fra vest, tar 

han syndene våre bort fra oss.» (v.11–12) 

Taler denne kvelden var ellers Kjell Arne 

Simonsen, en fritidsforkynner som også har sjømannserfaring. 

Han talte tydelig og sterkt i et 

språk som alle kunne forstå, og sentralt i budskapet 

stod lydighet mot Guds Ord. 

– Noen prøver å forandre på Guds Ord, men 

det vil de aldri klare. Originalen er hjemme i 

Himmelen, sa han blant annet, og fortsatte: 

– I Matteus 13 leser vi lignelsen om såmannen. 

Utfordringen til oss blir da: -Hvilken hjertejord 

har vi? I Hebreerbrevet 4:2 står det at «ordet disse 

hørte, ble til ingen nytte». 

Simonsen pekte også på kontrasten mellom 

sendebrevet til menigheten i Filadelfia og 

til menigheten i Laodikea. Filadelfiamenigheten 

for ros for å ha holdt fast ved Guds Ord mens 

Laodikeamenigheten blir irettesatt for lunkenhet. 

Forsamlingen om bord på Avaldsnes møtte et ransakende budskap. Foto: Håkon C. Hartvedt 

Reportasjer 

Bibelen forteller også at det skal være noen som har 

et skinn av gudsfrykt, men fornekter Guds kraft. 

– Derfor må vi ta vare på det som er skrevet. 

Jesus har sagt at vi skal være lydig mot Hans Ord. 

Vi må tale Guds Ord, slik at folk ser sin synd og 

søker omvendelse. Det er forferdelig at noen, som 

tror de har det rett med Gud, skal bli kastet utenfor 

fordi de ikke har bryllupskledning på. 

Trygg Havn sin redaktør avsluttet møtet, pekte 

på at vekkelse svært ofte begynner med Guds folk 

og siterte fra 2. Krønikebok 7:14: «Hvis dette folket 

som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, 

søker meg og vender seg om fra sine onde veier, skal 

jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og 

lege landet.» 

Til slutt lukket alle sine øyne, og den enkelte bøyde 

sitt hode i ransakende bønn om at Gud måtte gjøre 

det verket han ønsket i den enkelte. 

Kjell Arne Simonsen talte den siste delen av perioden. Her på Avaldsnes. 


Reportasjer 

Reisebrev 

Velsignet periode 

Før møtet på Avaldsnes hadde Trygg Havn 

en prat med motorpasser Helge Krosli om 

måneden som hadde gått. Krosli hadde 

notert ned en del stikkord om det. 

Av Håkon C. Hartvedt 

Stikkord som vitner om en rik og velsignet periode. 

– Det var åpne, fine møter hele veien, understreker 

Krosli. 

Første delen av perioden var Oddbjørn Pedersen 

og Einar Sunde talere, og Helge forteller fra møtene 

i denne tiden. 

–Vi kom på da båten lå værfast i Sirevåg, Under 

oppholdet der kom Sigmund Kindervåg om bord 

med masse poteter og gulrøtter. Så bar det til 

Stjernerøya. Da vi var der tidligere i sommer kom 

det 11 om bord. Nå ble antallet mer enn tredoblet 

i det 35 personer kom på møtet om bord i båten, 

forteller Krosli. Han fortsetter: 

– Et av høydepunktene i Ryfylke var Årdal. 

Einar Kristoffersen hadde hatt teltmøter her før vi 

kom, og nå fikk vi et sterkt møte i en flott forsamling. 

På ferden videre var vi også innom Helgøy. 

Her inviterte Jon Arne Helgøy hele mannskapet på 

middag i tillegg til at han «fylte båten» med epler. 

På Reilstad på Finnøy var det Elieserbasar, 

og foreningsmedlemmer kom om bord med både 

gevinster og mat. Da en kom til Skartveit var det 

båttreff den helgen Elieser var der, og en del av 

mannskapet hadde det travelt med å gå på flytebryggen 

og se på båter. 

Hjelmeland karakteriserer Krosli som en spennende 

plass. 

– Her besøkte vi sykehjemmet og hadde også møte 

med kveldsmat om bord. Folk kom helt i fra Forsand 

og Jørpeland for å ta del i møtet, sier han. Spesielt ble 


Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde, Sigurd 

Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen. Foto: Helge Krosli 

«Fyrlykten» synger i Stavanger. Foto: Helge Krosli 

Barn om bord på Finnøy. Foto: Helge Krosli

Mannskapet synger og spiller på Vassøy. F.v. Geir Edvardsen, Einar Sunde, 

Sigurd Mehaug og Sigmund Kindervåg. Bak skimter vi Oddbjørn Pedersen. 

Foto: Helge Krosli 

det også da Elieser kom til Bru. Her ble det nesten 

full båt med besøk i fra Gandal og Rennesøy. 

«Velkommen til Elieser» 

– Hommersåk er Einar Sunde og Rolf Breivik sin 

hjemplass. Formannen i Elieserlaget møtte oss 

med skilt på kaien: «Velkommen til Elieser». Her 

fikk vi to fine kvelder, fortelles det videre. 

På Forsand ble det to velsignede dager med 

blant annet besøk på sykehjem. Siste kvelden ble et 

utrolig flott møte med Oddbjørn Pedersen som hovedtaler, 

og kvelden endte med sterke vitnesbyrd. 

– Her gikk ellers steiketakken om bord i stykker. 

Vi måtte kjøpe ny. Det ordnet Jan Berge som 

like godt spanderte ny steiketakke til båten. Og 

Oddbjørn Pedersen som hadde lyst til å gi en gave 

til båten, kjøpte ny miksmaster. 

Videre var båten innom Stavanger der 

«Fyrlykten» sang, og Jakob Nordbø kom om bord 

med poteter og brødvarer. 

Møtet en lørdags ettermiddag til Vassøy, Helge 

Også helt små var med på møtet på Vassøy. Foto: Helge Krosli 

Reportasjer 

sin hjemplass, var Helge veldig spent på. Det ble 

en flott ettermiddag. Siste møtet i Rogaland var på 

Vikevåg i Rennesøy. – En kjempefin tur på alle måter, 

oppsummerer Helge Krosli. 

Før vi møtte Elieser på Avaldnes , hadde den vært 

innom følgende steder i Karmsund: Nedstrand, 

der det kom bra med folk om bord og i Åmsosen 

der en hadde to kjempefine møter, til tross for et 

fælandes regnvær. 

Her kom også Sørhus om bord med masse dagligvarer. 

Det voldsomme været med regn og kuling fortsatte 

mens en var i Bokn og i Slåttevik, men folk 

kom om bord likevel. Flotte møter var det også 

Kopervik og Førdesfjorden. 

– I gjennomsnitt var det mellom 30 og 40 på 

møtene, og det har i det hele vært en fantastisk fin 

periode både åndelig og økonomisk, sier Helge 

Krosli til slutt. Talere i den siste delen av perioden 

var Kjell Arne Simonsen og Helge Krosli. 


Reportasjer 

Reisebrev 

Elieser-basar på Flekkerøy 

Selv om Den indre Sjømannsmisjons kvinneforening ble lagt ned på Flekkerøya for noen 

år siden, så fortsetter vi med basar hver høst. 

Elin Magnussen, Arne W. Haugland og Ellen Vestberg er alle godt fornøyd med resultatet fra basaren. 

Av Elin Magnussen (Tekst og foto) 

Vi var en liten komité som den gangen bestemte 

at inntektene fra basarene framover skulle gå til 

betelskipet «Elieser». Det er mange fiskere her 

på Flekkerøya, og mange vil gjerne gi sin støtte 

til nettopp denne båten, som har betydd mye for 

mange, både fiskere og folk ellers på øya vår. 

Ellen Vestberg er primus motor for basaren, 

men uten mange gode medhjelpere hadde den blitt 

vanskelig å få til. Venner, sønner, døtre, onkler og 


tanter stilte opp og bidro med hjelp av forskjellig 

art til basaren på bedehuset 27. oktober. 

Støtte fra forretningsstanden 

Det kommer godt med og «kjenne» noen blant 

forretningsstanden i byen og på øya. Det er fra 

dem vi får de største gevinstene. Og de er virkelig 

gavmilde: «Er det greit med en microovn?» 

Selvfølgelig er det det! Fire av øyas reketrålere gav

oss 50 kg reker, eller «ræg» som vi sier på disse 

kanter. Fantastisk flott! 

Fredagskvelden ble bedehuset klargjort til basaren 

lørdag. Vi håpet på stort frammøte. Vi kunne 

friste både med flotte gevinster og god mat. Lørdag 

fra kl. 14.00 ble det smurt ca 250 flotte smørbrød 

med reker, karbonader og egg som pålegg. Utover 

ettermiddagen «ankom» den ene flotte kaka etter 

den andre. Denne kvelden skulle folk kose seg, og 

få servert både mat og åndelig føde, og de ville 

forhåpentligvis åpne lommeboka og bruke så mye 

som mulig av innholdet! 

Julemessa i byen er avviklet, så fra «innover» 

kom søstrene Aslaug (Vinje) og Bjørg (Tveit) med 

åtte kransekaker de hadde bakt til vår basar! 

Arne Wilhelm Haugland & Flekkerøyguttene 

Vår «faste» taler på basaren er selvfølgelig Arne 

Wilhelm Haugland. Han er en kjent mann for 

Aslaug på kontoret har ansvaret for at pengene kommer der de skal. 

Reportasjer 

mange her på Flekkerøya. I over 40 år har han på 

en eller annen måte vært engasjert i DISM. De første 

fem årene var han velferdssekretær, ei stilling 

som ikke lenger eksisterer. Etter det var han fritidsforkynner 

for misjonen. 

Arne W. er en engasjert misjonsvenn. Han er 

også en mann som gjerne slår av en prat med dem 

han treffer på sin vei. Jeg tror ikke det var mange 

som ikke fikk et håndtrykk, og vekslet noen ord 

med Arne W. denne lørdagskvelden. 

Flekkerøyguttene «bestiller» vi fra år til år. 

Det er fantastisk fint å høre dem synge om det 

glade budskap! 

Det kom mange folk, og det ble kjøpt mange 

lodd! I løpet av fem timer kom det inn kr 52 912,–. 

(brutto). Til Elieser ble det sendt kr 48 812,–. 

Vi følte oss velsignet! 


12 Trygg Havn - nr. 12 - 2012

Da skipet sank, bøyde gutta kne 

Av Gullston A. Øhrn 

Under krigen fikk en misjonsprest vite at sønnene 

hans var forlist med et norsk skip ute i 

Nordsjøen. Noen få av mannskapet ble reddet, 

og en av disse fortalte presten om hva som hadde 

hendt. I en havn i England hadde sjømannspresten 

vært om bord og holdt fellesandakt for alle på 

båten. Etter andakten hadde han gått fra lugar til 

lugar og snakket med guttene om Gud og frelsen. 

Skipet stakk til sjøs, og like etter skjedde katastrofen. 

De var bare noen få som ble reddet, og de 

andre gikk ned med båten. Da spurte misjonspresten: 

– Hva gjorde guttene da skipet sank? Den 

Da Gud grep inn 

I denne spalten utfordrer vi våre lesere til å sende inn historier fra virkeligheten der Gud helt konkret grep inn i 

menneskers livssituasjon. Har du en historie vi kan bruke, kan du sende den på e-post til: haakon@trygg-havn.no, 

eller per brev til: Håkon C. Hartvedt, Liarhaugvegen 8, 5419 FITJAR. 

norske sjømannen svarte: – Da skipet sank, bøyde 

gutta kne. Dette ble fars trøst. Sjømennene visste 

den rette veien å gå i nødens stund, da det ikke var 

noen utvei til hjelp. 

Det er ikke forgjeves, alt det arbeidet som gjøres 

for å gi den oppvoksende slekt kjennskap til 

Gud og frelsen i Jesus Kristus. Ofte kan en få 

inntrykk av at store gutter og unge menn synes å 

være likegyldige overfor evangeliet. Men – Gud 

være takk – ordet finner vei til hjertene tross den 

tilsynelatende likegyldigheten, og i sin tid bærer 

det frukt. 



Jeg lærte tidlig å bøye kne for den Allmektige og 

folde mine små hender i bønn sammen med de to 

brødrene mine. 

Det begynte de søndagene vi ikke kunne gå i kirken. 

Da tok mor fram Bibelen og leste høyt for oss før vi 

bøyde våre knær og bad for far som skulle preke, og 

for alle som gikk i kirken for å høre Guds Ord. 

Jeg lærte også tidlig «å preke». Brødrene mine utgjorde 

forsamlingen, og prekestolen var skammel. 

Jeg kunne ennå ikke lese, men av en eller annen 

grunn visste jeg alltid å finne frem vårt kirkeblad 

Banneret, og dette la jeg på skammelen, og foran 

«prekestolen» satt forsamlingen på gulvet. 

Det sporet og den kursen vi ble satt på som smågutter, 

har vi fulgt, helt til vi som tenåringer tilegnet 

oss vår personlige tro på Jesus Kristus som Frelser 

og Herre. Mor og fars bønner ble besvart. Jeg har 

også fått oppleve at bønner og forbønner får sine 

svar – hurtige svar, og svar som lar vente på seg. 


Når jeg i dag ser tilbake på livet mitt og det arbeidet 

jeg har hatt i Guds åker, så ser jeg at det 

bare er takket være Guds nådige bistand og hjelp 

at jeg er hva jeg er, og har gjort hva jeg har gjort. 

Kraften og dugeligheten er fra Herren; jeg er bare 

et svakt redskap. Men hvor herlig det er å bli brukt 

av Gud til å formidle Hans budskap om frelse og 

liv til kjempende mennesker som i sin fortvilelse 

ser seg om etter åndelig og timelig hjelp! 

Som en kunstner har et bilde inne i seg og maler 

for å få det fram på lerretet, slik har jeg forsøkt 

å få fram trosbildet hos tilhørerne. Min stadige 

bønn har vært at jeg må forkynne evangeliet 

så tilhørerne må få se den korsfestede og oppstandne 

Jesus Kristus som frelser for dem. 

Jeg hadde min tjeneste i Nord-Norge i mange år, 

og der opplevde jeg mange gledelige ting. 

Han tilhørte ikke menigheten vår i denne byen, 

men kona hans var medlem. Vi hadde som regel 

store forsamlinger til gudstjenestene søndag for-

middag, og da fulgte han ofte med sin kone og fant 

sin plass med henne midt i kirken. 

Så en søndag formiddag hendte det. Mens jeg bar 

fram min preken, reiste han seg plutselig opp og 

sa høyt og tydelig: – Be til Gud for meg at jeg må 

bli frelst! 

Jeg avsluttet prekenen og ba han komme frem. Det 

gjorde han. Sammen med meg bad flere av menighetens 

medlemmer for ham. Selv bad han og takket 

Gud for denne timen i Guds hus og hva han 

hadde fått oppleve. Gleden var stor hos ham og alle 

som var til stede. Han var en mann i voksen alder 

og vel kjent i byen. Han ble et synlig svar på bønn. 

Det samme kan sies om han som ringte hjem til 

oss i slutten av januar og bad om forbønn: -Jeg var 

i Tabernaklet første juledag, og da talte du bare til 

meg. Be om at jeg må bli frelst! Jeg ante ikke at han 

var i kirken den dagen, for jeg kjente ham ikke. 

Også han mottok frelsesgaven Kristus og fant sin 

plass i Guds menighet. Han var også et bønnebarn. 

For en tid siden fikk jeg brev fra nord i landet fra 

en forretningsmann som av og til pleide å komme 

til gudstjenesten. Han tilhørte ikke menigheten 

vår, men jeg hilste på ham de gangene jeg var innom 

forretningen hans. Nå, tretti år etter at vi flyttet 

fra byen, skrev han og takket for det han fikk av 

trøst og hjelp ved å delta i gudstjenesten de gangene 

jeg var der. 

Jeg gråt da jeg leste brevet, takknemlighetens tårer. 

Mine bønner om at Gud ville vise meg at han var 

med og velsignet tjenesten, fikk også denne gangen 

sitt svar – selv tretti år etter! 

Da skipet sank, bøyde gutta kne. Vi lever i en vanskelig 

tid på mange områder. Folk og nasjoner 

seiler i farlige og trange farvann. Skipene synker 

– både til lands og til vanns. 


Hvilken holdning har vi i dag? Er troen skremt ut 

av hjertene våre? Hans er riket makten og æren. 

I vissheten om det faller min sjel til ro. Om vi opplever 

skipbruddet i vårt eget liv, så vil Han ta imot 

oss. Om vi i stormen og uværet kommer flytende 

til ham på en planke, på et stykke av istykkerslått 

tro, så tar Han imot, og vi blir frelst. 

Det er hovedsaken. Intet i hele verden kan skille 

oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus. 

Fra «Foldede hender – opplevelser fra bønnens 

verden». Lunde forlag 1994. 


Asbjørn Kvalbein 

Julen gir oss håp 

Av Asbjørn Kvalbein 

Fritt ord 

Asbjørn Kvalbein har gjennom mange år gjort seg bemerket i norsk kristenliv, innen 

forkynnelse, som skribent, som blogger og, ikke minst, som radiomann. Han har 

også vært forlagssjef i Lunde Forlag i en periode. 

For tiden er han prosjektleder i Norea Mediemisjon, forkynner i Norsk Luthersk 

Misjonssamband og daglig leder Norea Radio Oslo. Han er også kalt web-pastoren. 

Det hendte under andre verdenskrig i 1940-årene. 

En kvinne tok med seg de to barna sine til sine 

egne foreldre for å feire jul der. Mannen hennes 

var stasjonert som soldat i Europa. Sandey Willey 

forteller om denne soldathustruen Anne, som 

gruet seg til å feire jul uten mann og far. 

Det gjorde så godt at de kunne legge bort bekymringene 

som krigen skapte, og de konsentrerte seg 

om å pynte juletre, handle inn julegaver og glede 

seg til høytiden. 

Men rett før julehelgen kom et bud med en beskjed 

de dypt nede hadde fryktet. Anne åpnet telegrammet 

og måtte gi den tunge beskjeden: «Far vil 

aldri noen gang komme hjem til jul.» 

Deretter snudde Anne seg og ba om å få være alene. 

Hun gikk opp på soverommet for å gråte. 

Bestemor og bestefar diskuterte hva de skulle gjøre. 

De bestemte seg for å ta ned juletreet og julepynten 

og legge bort presangene. 

Da Anne kom ned fra soverommet og så den 

tomme plassen etter juletreet, sa hun: «Men kjære 

mor, hva har du gjort?» 


Det ble svart: «Anne, siden ditt hjerte er knust, har 

din far og jeg snakket om at dette er ingen tid for 

å feire jul.» 

Da svarte Anne: «Nei, mor, sett opp juletreet igjen. 

Julen er gitt oss nettopp for tider som disse.» 

Hun hadde rett. Når det blir ekstra vanskelig, er 

ikke tiden inne for å si nei til Jesus som Guds gave 

til oss. Jesus kom for å gi oss håp og trøst. Han 

kom som verdens lys som skinner i mørket. 

Kanskje du ikke har det så lett akkurat nå? Julen 

og budskapet i høytiden er gitt deg nettopp for 

slike tider. 

Det minner om en hendelse som misjonær Stanley 

Jones forteller om: En gutt hadde mistet faren sin. 

Sammen med moren og søsknene sto han og stirret 

på et bilde av hele familien. Faren var med på 

bildet. Gutten snudde seg mot moren og sa: «Jeg 

skulle ønske far kunne komme ut av det bildet.» 

Det er lett å forstå det ønsket, men det var naturligvis 

umulig. 

Gud har gjort det umulige. I julen får vi et budskap 

om at vår himmelske Far har trådt ut av bildet. 

Han er blitt levende og kom i og med sin sønn

Jesus. Han kom ikke til oss som et prinsipp eller 

en teori, men som en person vi kan lære å kjenne, 

som vi kan bli glad i og følge livet ut. 

Bibelen sier så vakkert om Jesus: «For vi har ikke en 

yppersteprest som ikke kan ha medlidenhet med 

oss i vår skrøpelighet, men en som er prøvd i alt i 

likhet med oss, men uten synd.» (Heb 4,15) Ikke 

noe menneskelig er fremmed for Jesus. Derfor kan 

vi vende oss til ham, be og legge alt som tynger, 

over på hans barmhjertighet og omsorg. 

I boka si om landet Narnia, «Løven, heksa og klesskapet», 

tar C.S. Lewis oss til vinterlandet Narnia. 

Fordi den onde heksen hersker der, er det «alltid 

vinter, men aldri jul». 

Kan du tenke deg så trist det må være for både 

barn og voksne? Likevel er det mange mennesker i 

dag som lever i en åndelig vinter, og så inviterer de 

ikke julen med Jesus inn i sin verden. Tenk hvilken 

glede og hvilket håp de får om de virkelig inviterer 

julen inn i hjertet sitt! 

Julen kan være vanskelig for en del mennesker, 

fordi den blir et krevende skall og et trist tomrom. 

Det blir et mas for å skape god stemning, men kilden 

for den store gleden, finner de ikke. Biskop 

Georg S. Geil forteller at psykiatere har snakket 

om en ny diagnose: «jule-depresjonen». Den oppstår 

når julen blir festen for de fulle kassaapparatene 

og de tomme forhåpningene, festen for de myke 

følelsene og de harde aggresjonene. 

Julen gir oss håp, hvis vi i hjertet favner julens 

hovedperson Jesus. 



Gaven i fra Gud 

Lun og god forventning 

tiden nærmer seg. 

mange går i spenning, 

barna gleder seg. 

Dagene er korte nå. 

Mørket faller på. 

Midt i mørket kommer bud 

om Gaven i fra Gud. 

Jule med fest og glede 

midt i mørketid. 

Jesus selv til stede 

mildner kamp og strid. 

Han som kom med bud om fred 

til en krigskald jord 

bringer midt i mørket bud 

om Gaven i fra Gud. 

Stille, god forventning 

tiden nærmer seg. 

Snart så kommer Jesus 

henter deg og meg 

til en himmelsk julefest 

over all forstand. 

Midt i mørket kommer bud 

om evig liv hos Gud. 

av Håkon C. Hartvedt

To julelegender 

Legender er fortellinger, ofte med ukjent forfatter, som ikke gir seg ut for å være sanne, 

men som likevel, om de anvendes rett, kan sette lys på en bibelsk sannhet. 

De er samtidig koselig og oppbyggelig lesning, både for små og store. 

På disse sidene tar vi med to korte slike fortellinger. Red. 

Legenden om hvorfor grantreet 

ble valgt til juletre 

Gud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i 

stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer 

jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne 

et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og 

Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av 

sted over fjell og mark. Overalt lå sneen og funklet 

i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om 

hvilket tre de skulle velge: 

Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, Skal 

bære korsets merke. Det må være rankt og peke 

med toppen like mot himmelen. 

Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets 

farge: Det må være evig grønt – og det må aldri 

visne. Det må være grønt sommer som vinter. 

Men Kjærlighetens engel – som alltid er så 

kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være 

et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, 

det må bære frukter som kan gi dem mat når 

vinteren er streng og kald. 

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: 

Granen. Det bærer kors på alle grenene 

sine. Det er grønt året rundt – og det gir ly for 

himmelens fugler i grenene sine og rom for hare 

ved foten. Og det bærer kongler på grenene som 

kan gi mat til de nøysomme. 

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene 

gi en gave: Troens engel ga det strålende jule- 

lys – for det skal minne om Ham som er verdens 

lys. Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger 

og hjerter. 

Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver 

fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt 

– til minne om Ham som var den største gave til 

menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet 

til oss alle. 


Julelegender 


Legenden om Julelyset 

Vanen med å plassere lys i vinduene i desember 

stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid, 

som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser 

hvordan den kristne kirke forandret skikken til 

å representere lyset og freden i Kristus. 

Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker 

og kona hans som bodde i Østerrike. Selv 

om de var veldig fattige delte de alltid det lille de 

hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i 

vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet 

for alle veifarende som måtte trenge ly for natten. 

Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget 

av krig og hungersnød. Men som om en ukjent 

kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans 

mindre enn de andre i landsbyen. 

Så en julekveld samlet landsbyboerne seg for å 

diskutere de vanskelige forholdene de levde under. 

«Det er noe spesielt med skomakeren og kona 

hans», sa en. «De slipper alltid unna ulykkene 

våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ? 

«La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det 

som verner dem fra alt det vonde», sa en annen. 

Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og 

så – før solen sto opp, kom en budbringer med store 

nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket 

landsbyboerne Gud for å ha gitt dem fred, og sverget 

at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften. 

Og denne nydelige skikken spredte seg ut over 

verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner 

av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede 

og fred. 

Så skal denne vesle fortellingen få minne oss om 

at Lyset skinner i mørket. Det gjelder bare at vi tar 

imot det.

Minneord om Oline Husøy 

Oline Husøy, Ona f. 1923- sovna fredfullt inn 19. oktober. 

Oline var fødd på Ona og vaks opp i ein misjonsheim 

der mor og far var aktive med i fleire misjonar. 

Oline gav seg over til Gud i vaksen alder, men 

ho var sterkt påverka frå barndomen og ungdomen 

av. Under ei møteverksemd på Ona gjekk ho 

til mor si og sa at også ho ville verta ein kristen 

- frå dette tidspunkt vart misjonen og i serleg grad 

DISM ein del av livet hennar. 

Oline arbeidde i sin ungdom i manufakturforretning 

i Molde, men då foreldra etter kvart vart 

gamle og skrøpelege - såg ho det som rett å flytte 

heim til Ona og stelle for dei. Oline var eit omsorgsmenneskje. 

Ho viste i serleg grad mykje omsorg 

for ein brorson som trong hennar hjelp. 

Oline var kontakt for fleire misjonar. Når det 

kom emissærar til øya, var det gjerne Oline som 

tok imot dei i heimen sin. I dei store sildeåra på 

1950- talet kom tanken opp i kretsen om å bygge 

opp ein fiskarheim på Steinshamn. Ein eigedom 

med påståande hus vart kjøpt inn og rusta ut med 

kafe og overnattingsrom. Oline var nokre år styrar 

for heimen. I dette arbeidet fungerte Oline 

sers godt. Fiskarheimen vart seinare selt, og Oline 

flytta attende til Ona. 

Oline var eit positivt menneskje. Ho var glad i 

heimplassen sin. Ho fekk bu i heimen sin heilt til 

det siste. Når det var halde møter på forsamlingslokalet, 

var det sjeldan at plassen til Oline var tom. 

Oline var ven med alle. Ho ferdast ofte på vegen 

med rulatoren der ho trefte sine naboar og venar. 

Oline vil utan tvil bli djupt sakna av onaværingane. 

Den indre Sjømannsmisjon har misst ein god 

og trufast støttespelar. Tidlegare, når helsa, var i 

orden, var ho ofte å sjå på større samlingar omkring 

i kretsen. 

Vi lyser fred over Oline sitt minne. 

Oddbjørn Pedersen 

Trygg Havn ønsker alle lesere en 

velsignet advents- og juletid 

Til minne Leder 


Seilingsplan 

Desember: 

Karmsund krets: 

29.10.: Nedstrand kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen. 

30.–31.10.: Åmsosen kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen. 


03.12.: Kopervik kl. 19.00: Georg Kallevåg. 

04.12.: Visnes kl. 19.00: Georg Kallevåg. 

05.12.: Kvalavåg kl. 19.00: Georg Kallevåg. 

06.- 07.12.: Vedavågen kl. 19.00: Haldis Andersen. 

08.12.: Vedavågen kl. 20.00: Ungdomsmøte. 

09.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Kjell Arne Simonsen. 

10.12.: Sævelandsvik kl. 19.00: Georg Kallevåg. 

11.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg. 

12.12.: Ingen møte på grunn av et annet arrangement i Åkrehamn. 

13.12.: Åkrehamn: Julens budskap i ord og toner. Georg Kallevåg. 

14.12.: Åkrehamn: Klassing av båten. 

15.–16.12.: Ingen møter på grunn av andre faste arrangement i 

Åkrehamn og i distriktet. 

17.–31.12.: Opplag (Åkrehamn). 

Gavebarometer 

700000 

630000 

560000 

490000 

420000 

350000 

280000 

210000 

140000 

70000 

0 

486.826 

Gave «Elieser 6» 


130.350 

297.092 

Gave DISM 

162.494 

394.826 

Gavekalender 

348.800 

230.650 

Innstikk Trygg Havn 

141.964 

422.150 

Ned med gjeld 

326.164 

Bjørgvin krets: 

01.12.: Borgundøy kl. 15.00: Dagfinn Sandal. 

02.12.: Sagvåg kl. 19.00: Dagfinn Sandal. 

Telefonnumre og e-post for ev. kontakt: 

Betelskipet M/S «Elieser 6»: 913 74 211, elieser@dism.no 


Misjonssekretær Georg Kallevåg 906 87 847, georg@dism.no 

Bjørgvin krets: 

Misjonssekretær Truls Nygaard 909 25 642, truls@dism.no 

Koordinator: 

Tor Øyvind Sandaker, Den Indre Sjømannsmisjon/Betelskipet 

M/S «Elieser 6», Tlf. 55 34 93 14 (ordinært onsdager). 

Mobil 411 03 087. tor@dism.no 

314.379 

Vintergaven 

2012 

Gaver per 8. november 2012 

259.728 

224.825 

Vårt Behov 

216.180 

330.762 

Sommergaven 

353.025 

Gaver per 30. november 2011 

410.928 

245.760 

Høstoffer 

601.800 

Ekstragaven 

2011

Reiserute 

Dagfinn Sandal: 

Uke 49–50: Bjørgvin 

Uke 51–52: Fri 

Paul Mattis Nørstebø: 

Uke 49: Fri 

Uke 50: Kristiansand 

Uke 51–52: Fri 

Ragnar Hansen: 

Uke: 49–50: Trøndelag 

Uke: 51–52: Fri 

Verv en venn eller bli selv Trygg Havn-abonnent 

og få Eliserboken i gave 

Trygg Havn er organet til Den indre Sjømannsmisjon, men har samtidig allment kristent 

stoff, intervjuer og reportasjer – i tillegg til en spennende Fritt Ord-spalte skrevet av 

kjente kristne personligheter i vår tid. 

Bladet kommer ut med 12 nummer i året og koster bare kr. 300,- på årsbasis. Verver 

du en ny abonnent, eller tegner abonnement selv, får du boken «Et fyrlys langs kysten» 

(om Betelskipene) i vervepremie. (Har du den selv er den en ypperlig gave du kan gi 

videre!) 

Navn på ny abonnent: .......................................................................................................................... 

Adresse og telefon-nummer: ................................................................................................................. 

Ververens navn: ................................................................................................................................... 

Adresse og telefonnummer: .................................................................................................................. 

Send kupongen til: Trygg Havn, Postboks 1904, Damsgård, 5828 Bergen, eller ring 

opplysningene inn på tlf. 55 34 93 10. Du kan også sende e-post til: tryggh@online.no 


24 Trygg Havn -nr. 04 – 2011 

Historiebildet 

Henningsvær fra Lofotfiske 

1939 

B 

Retur: Trygg Havn 

Postboks 1904 Damsgård 

5828 Bergen

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?