Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

dism.no

Trygg Havn - den indre sjømannsmisjon

Trygg Havn

–Tidende for Den indre Sjømannsmisjon nr. 7 2008 - 121 årgang–


Trygg Havn

Den indre Sjømannsmisjon

Den indre Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for

å drive diakonalt og evengeliserende arbeid

blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver

i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske

fiskere og sjøfolk.

Den indre Sjømannsmisjon har i dag stasjoner

langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen

betelskipet Eliser 6.

2 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

Daglig leder: Roald Øvrebø

Formann: Reidar Kvilhaug

Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og

sjøfolk kan sendes til Kontonummer:

3000.17.17258

Konto til Elieser 6: 3000.17.23983

Trygg Havn

Utgitt av Den indre Sjømannsmisjon

Kommer ut med 12 nummer pr. år.

Redaksjon og ekspedisjon:

Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg

Postadresse:

Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen

Telefon: 55 34 93 10

Telefax: 55 34 93 11

e-mail: tryggh@online.no

Konto: 3000.17.24238

Redaktør: Roald Øvrebø

Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt

Abonnementspris: kr. 250,– pr. år

Layout og trykk: Grafisk Trykk AS

Forside: Gode hjelpere på St.Hans feiring i Oslo

sjømannskirke.

Innhold:

Leder ............................................................................ 3

Menneskets hjelpeløshet og Kristis kraft ........................ 4

250 på St. Hans-feiring i Oslo sjømannskirke ................. 5

Gratulerer ..................................................................... 7

Hatlevikbasar for 25. gang............................................ 8

Frelsesoldat og «Halevikgeneral» .................................. 11

Dette er årets høydepunkt ............................................. 12

Dette ville jeg ikke vært foruten .................................... 13

Vi må ikke miste gnisten ............................................... 14

Knester-skipper stortrivdes på Elieser ............................ 16

Kretsårsmøte i Finnmark ............................................... 17

Bøker – Fengende barnebok med spennende symbolikk .................. 18

Bøker – Fengende roman med gode verdier ................................ 19


De stille i landet

Av Daglig leder Roald Øvrebø

Vi snakker ofte om kristenfolket og misjonsfolket

i Norge. Hvem er de, disse menneskene som

danner fottroppene i Kristen-Norge? De som

ofte har nok med de nære ting og som gjør en

kjempejobb som vi i langt større grad burde vite

å verdsette?

De finnes i bygd og by, ved kysten og i fjellbygden.

Det kan være presten eller pastoren i sin

menighetstjeneste som går i soknebud til en

ens lig sjel langt oppe i dalen, eller besøker et

eng stelig foreldrepar i drabantbyens høyblokk.

Deres sønn er blitt offer for alkoholens eller

narkotikaens nedbrytende krefter, og holder på

å gå under i et hardt miljø.

Presten som står i tjenesten med ordet og sakramentene.

Som besøker gamlehjem, bedehus,

bibelgrupper, foreninger. Som har hverdagen

fulltegnet med livsviktige oppdrag. Som går til

sin daglige gjerning i det stille, og søker kraft og

styrke innfor Gud, i bibellesning og bønn.

Det kan være predikanten, emissæren eller

kretssekretæren, som skal gjennomføre sin reiserute.

Det skal holdes orden på papirer, kontakten

med foreninger skal ivaretas og forkynnelsen

skal forberedes. Predikanten, som går på

husbesøk, sykebesøk, og sitter i sjelesorg. Som

har fått et kall fra sin Herre og Mester: Misjonsoppdraget

skal fullføres. Evangeliet skal ut. Det

er hovedsaken fremfor noe.

Leder

Det kan være lokale ledere som i kirker og bedehus

gjør en innsats blant barn og unge som

burde ha fått statsledere og samfunnstopper til

å bli ydmyke. Det utfolder seg aktiviteter i bygd

og by på alle plan, fra de største til de minste.

Miljødiakoni er et ord vi en gang hørte brukt

om denne innsatsen. Miljødiakoni og evangelieforkynnelse.

Det kan være foreningsmedlemmer og lokale

ledere i menighet og på bedehus. De som samler

seg til sine foreningssamvær, møteserier og

gudstjenester.

Den daglige virksomheten blant kristenfolket,

eller misjonsfolket står det ikke om i tabloidpressen.

For disse menneskene står ikke på barrikadene.

Men her har vi å gjøre med grasroten. Og det er

der evangeliet skal stå sin prøve. Der skal menigheten

vise sin styrke på tross av stormer og

uvær på toppene.

De hører til de stille i landet. De som bygger

Guds Rike og danner baktroppene for dem

som står på barrikadene. For noen må gjøre det

også. Det ene skal gjøres, og det andre ikke lates

ugjort.

De legger sten på sten, og trenger vår takk og

forbønn. For sammen skal vi bygge Guds Rike.

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 3


Fra Kilden

Menneskets hjelpeløshet og Kristi kraft

Av Ivar Gjerdi

4 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Jeg titter ofte i

en liten bok jeg

har, «Livets lille

i n s t r u k s j onsbok»,

der det

blant annet står:

«Vi holder oss i

live med det vi

skaffer oss - vi

skaper et liv med

det vi gir.»

Det er virkelig

noe å tenke på

for oss alle. Det

vises til Apostlenes gjerninger 20,35, «Ved å arbeide

slik, har jeg vist dere at dere må støtte de

svake. Og husk Herren Jesus ord, at Han sa: Det

er saligere å gi enn å få.» I en moderne oversettelse

står det: «Jeg har hele tiden vært et eksempel

for dere ved å hjelpe de fattige. Jeg har husket

den Herre Jesu ord: Det er større velsignelser ved

å gi enn å få.»

Det er også en som har uttalt, «Den beste hjelp

mot misnøye er å telle våre velsignelser». Men

det er kanskje ikke den mest nærliggende tanke

i hverdagen. Vi ser ikke alltid velsignelsene. Vi

er mer opptatt av problemene og utfordringene.

Det overskygger gjerne mye annet. Ved nøye ettertanke,

så ser og opplever vi hvordan Gud velsigner

i stort og smått. Vi har mye å takke for.

Har vi fullt ut oppdaget den hemmeligheten? Jeg

tror mye kunne ha sett annerledes ut i det kristne

arbeidet og i samfunnet forøvrig, om vi i større

grad hadde fulgt oppfordringen fra Paulus.

Det å støtte og hjelpe de svake og fattige, er diakoni

i beste forstand. Det gjelder jo i mange forhold

og situasjoner der vi med våre holdninger

og handlinger kan gi støtte til den som er svakere.

Og når vi så oppdager at det gir større velsignelser

å gi av seg selv, enn bare å ta i mot og

stille krav, så skjønner vi at vi kan ha gått glipp

av mye velsignelse. «Den som samler rikdom har

mye å miste». (Lao-Tse)

Jeg tenker også ofte på det faktum at det i dag er

så vanskelig å få noen til å påta seg forpliktende

ansvar. Det er lettere å si nei enn ja. Et nei kan

sikkert være vel begrunnet bl.a. i forhold til familie

og arbeid, men det kan også skyldes makelighetshensyn.

Kanskje bør vi oftere spørre etter

Guds vilje. Det vil kunne få store konsekvenser

for alt misjonsarbeid. Vi må ikke glemme at det

er noe som heter Guds velsignelse.

«Den som sprer velsignelse trives godt, og den

som kvikker opp andre blir oppkvikket selv,»

Ordspråkene 11,25.

Det blir aldri for mye av medmenneskelig varme,

omsorg og støtte. Jesu Kristi kjærlighet tvinger

oss! Jesus kaller til tjeneste. Vi skal være hans

vitner!

Jeg skal få være med å spre velsignelse, kvikke opp

andre og selv bli oppkvikket! Noe så fantastisk!

Vi skal få lov til å være gavmilde med alt hva vi er

og har, og Gud gir gleder og velsignelser tilbake.

Det er sannelig grunn til å telle alle Guds velsignelser.

De er flere enn vi aner!


Reportasjer

250 på St. Hans-feiring i Oslo Sjømannskirke

Tekst av Håkon C. Hartvedt Foto av Erik Hafnor

Det er godt at de har Edgar Bremnes i miljøet rundt Oslo Sjømannskirke. For han dirigerer biler. Og uten

ham hadde det nok blitt fullstendig bilkaos i området rundt Admiral Børresens vei 4, St. Hans aften.

Det er Kristofie Hafnor som, smilende, forteller

dette til Trygg Havn, inspirert og glad over det

flotte frammøtet. Og Bremnes kan sin jobb. Alle

bilene ble plassert slik at de kom seg både inn og

ut, når de selv ønsket det.

Opplegget var ellers stort sett som det pleier å

være på St. Hans aften i den flotte Bygdøyidyllen,

ut mot Oslofjorden, med utsikt mot det svært

populære utfartsstedet «Lille Herber».

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 5


Gastronomisk sett er det rømmegrøten som står

i sentrum, og en begynte med salg og servering

allerede fra klokka 17.00.

–Men pågangen etter rømmegrøt ble snart så

stor at vi klarte rett og slett ikke å holde unna

i forhold til alle bestillingene, forteller Kristofie.

Men grøt ble det på alle, og litt venting, en lun

sommerkveld, gjør ikke så mye.

Om at vi kan stole på Gud

Ivar Gjerdi ledet den mer møtemessige delen av

arrangementet, og Asbjørn Nordgaard la ut Guds

Ord. Tydelig og pedagogisk som alltid, etter det

rapportene sier. Denne gangen var det temaet:

-Hvorfor kan vi stole på Gud, han belyste.

Nydelig musikk var det også. Kari Løvang (sang)

og Johannes Gaustad (piano) stod for denne delen

av programmet.

6 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Flott bål

I 19-tiden kom regnet, men det lettet litt før en

skulle tenne bålet ved sjøkanten klokka 21.00.

Et flott bål som Tor Andersen hadde satt opp.

Og med tennvæske og god bålteknikk, dannet

snart friske flammer frå bålet sitt eget speilbilde i

vannskorpen på stranden.

Så mange folk som det var, benket de seg overalt

på det naturskjønne området, ute eller inne,

og på alle terassene nedover mot sjøen. Og når


egnet begynte, kom også parasollene til sin

rett, om enn på en annen måte enn den de

egentlig er laget for.

Alt i alt et svært vellykket arrangement. Folk

er setter tydeligvis pris på både «kjerka», og

det arbeidet Indre Sjø står for. Både med

hode, hjerte og hender.

Gjennom salg og utlodning kom det inn

over 30 000 kroner til misjonen, og da var

utgiftene trukket i fra.

Søndagsstevne i Tømmervik Kirkestue, Sørreisa

søndag 31.08.08, kl 11.00 og 16.00

De som deltar er Johan Solstad, Oddvar Moen, Robert Edvardsen, John Taylor m/flere

Tale, mye sang og musikk, Vitnesbyrd, gave til Den Indre Sjømannsmisjon.

Salg av middagm og servering av kaffe og kaker i pausen.

Alle er hjertelig Velkommen i Jesus Navn!

Arr: Misjonsvenner i Midt Troms og Sørreisa Misjonsmenighet

Med Hilsen Ragnar Pedersen

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 7


Reportasjer

Hatlevikbasar for 25. gang

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt

Sjeldan har ramma rundt Hatlevikbasaren vore flottare enn ho var under årets basar, som var

den 25. i rekkja, etter at ein starta opp igjen i 1984, i ny form.

Rasmus (t.v) og Salamon Hatlevik, saman med ein svært

nøgd biskop Hagesæther.

8 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Når plassen syner seg fram med fantastisk flott

temperatur, sol - og ein svalande bris, er det ikkje

mange plassar som er finare å vere på enn

nettopp her, i Fitjarøyane.

Så strøymde då òg folk til. Med småbåtar, kuttaren

«Gå på», Westamaran frå Sagvåg og Betelskipet

«Elieser». Og frå Ryfylke kom 40 med

skyssbåt. -Årets høgdepunkt, hevda dei.

Spesielt idyllisk vart det i strandkanten, på denne

vakre plassen på Ålforo, ikkje langt ifrå havgapet

vest for Fitjar, der båtane etter kvart låg tett

Mange folk hadde funne vegen til basaren i år òg.


Sommarleg.

i tett, med Betelskipet inst mot den gamle postkaien.

Snart vart det òg som små maurtuer av

folk som fann seg plassar på knauser og knatter

ved det gamle bedehuset, som gjennom åra har

vore motiv for så mang ein basar-reportasje.

Arrangementsgjengen med Salamon og Rasmus

Hatlevik, konene deira, og ei rekkje andre

frivillige, hadde allereie vore på plass og lagt til

rette, før folk begynte å sige på utover føremiddagen.

Det hadde òg lydfolka i «LIVEPRO»

som sytte for at alle fekk med seg både det som

vart sagt, og det som var sunge. For sjølvsagt var

det song. Ved «Lovsangsbrørne» frå Stord, ved

Sissi og Johannes Kringlebotn frå Etne - og ved

ei komp-gruppe, samansett av lokale musikarar

frå Stord og Fitjar.

Tradisjonsrikt

Gevinstar mangla det, som vanleg, heller ikkje

på. Både sjømannskista, fyrlykta, gyngestolen,

tretønnene, teinene og rokken, stod, som seg hør

og bør, og tradisjonen tilseier, utstilt framom bedehuset

denne gongen òg. Størst sum, og høgast

tilslag, kom derimot på eit heilt spesielt glasbord

som hadde ein nydeleg handlaga robåt hengjande

under seg. Det gjekk for 16 000 kroner.

Talen denne gongen vart halden av biskop Ole D.

Hagesæther. Han tok utgangspunkt i skriftordet

fra Salme 8: -Hva er da et menneske?, og fortalte

så en historie Røst, som Karsten Isachsen har

skrevet om i en av sine bøker. Historien handlar

om nokre forskarar som tok eit egg frå fuglefjellet,

let det klekke innandørs, og la det tilbake på

ein heilt annan plass. Rett etterpå skjer ein fugl

stupande ut av vrimmelen, og styrer rett mot

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 9


Betelskipet «Elieser 6» på veg inn til Hatlevik.

Eliesergjengen

10 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

fugl eungen. Blant myriadene av fugl har den

kjent den igjen skriket den hadde blitt kjent med

då ungen låg i egget.

-Mange var komne langt vekk fra Gud. Trudde

aldri Gud ville finne dei igjen. Men så skar Gud

inn og fann den einskilde. Hugs at de aldri er

gløymde av Gud, uansett. Om du har kome langt

på avstand, og trur at Gud har gløymt deg, eller

ikkje vil ha noko med deg å gjere lenger, er det

ikkje slik. Du er framleis velkomen heim!, sa

Hagesæther, mellom anna.

Mellom 600 og 800 menneske hadde funne vegen

ut til Hatlevik, der det ikkje lenger er fastbuande,

og også dette året meinte Rasmus Hatlevik at dei

kunne sende godt over hundre tusen kroner til

misjonen.

Hatlevik-idyll.


Reportasjer

Frelsessoldat og «Hatlevikgeneral»

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt

Han er en rolig sindig type, Salamon

Hatlevik. Ikke av den typen som stikker seg

fram. Men det betyr ikke at han er passiv i

Guds rikes arbeid.

I Frelsesarmeen gikk han inn i juniorarbeidet,

allerede før han ble soldat, fordi at noen av

barna var med der. Etter hvert ble han klar for

et sterkere engasjement i denne sammenhengen,

og både han, og kona Anne Karin, valgte å bli

soldater i armeen, for også å kunne tjene si Herre

denne måten.

Og da Hatlevikbasaren stoppet opp, og stod uten

arvtakere i begynnelsen av 1980-årene da Marie

Kuvik ikke kunne mer, gikk han, sammen med

Rasmus Hatlevik, inn i dette arbeidet, og siden

har basaren bare vokst og vokst, slik at de hvert

år har kunne sende over 100 000 kroner til

«Elieser» og Den indre Sjømannsmisjon.

Rasmus har hovedansvaret for gevinstene, og

jeg har hovedansvaret for programmet, og til å

få folk til å være med, sier Salamon Hatlevik til

Trygg Havn.

Hatlevikgeneraler

Ofte er de to Hatlevikene nevnt i samme

setning, som om de skulle være brødre. Det er

de ikke. Salamon har aner fra Hatlevik, mange

generasjoner bakover. Rasmus bare tilbake til

bestefaren, som kom frå Selbjørn i Austevoll,

kjøpte seg plass i Hatlevik, og tok navnet

etter plassen. Men Hatlevikbasaren står de

sammen om, skulder ved skulder. Og det meste

bestemmer de sammen. «Hatlevikgeneraler»

Salomon trives godt, både i Frelsesarmeen og med

Hatlevikbasaren.

er de begge to. Og konene deres (Anne Karin

og Kari) gjør også en formidabel innsats for

basaren , selv om det skjer mest bak kulissene.

-Vi møtes, eller snakker med hverandre på

telefonen, gjennom hele året, om gevinster,

opplegg og alt mulig annet, og ingen store

avgjørelser blir tatt uten at vi har snakket med

hverandre, sier Salamon.

Til vanlig jobber Salamon på plantasjen på

Heiane på Stord, der han kjører truck, elelr

ekspederer, når det faller naturlig. Det hender

nok at en og annen nevner Hatlevikbasaren.

–Men det er stort sett bare positive kommentarer

å få, smiler Salamon Hatlevik til slutt.

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 11


Reportasjer

«Dette er årets høydepunkt»

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt

Det sier John Arne Helgøy, fra Helgøy i Ryfylke. I år hadde han med

seg rundt 40 basargjester på skyssbåten sin.

De fire siste årene har en jærbu satt et svært artig

preg på Hatlevikbasaren. Men friske bud, morsomme

kommentarer, og et brennende hjerte

for denne kystbasaren, har han spredt mye liv

og glede under auksjonen. Og det er heller ikke

småpenger John Arne Helgøy legger igjen etter

seg. Rundt 30-40 tusen kroner hvert eneste år, er

ingen overdrivelse.

-Jeg var her første gang for fire år siden, og opplevde

det hele som et eventyr. Når er dette blitt

et årets eventyr for en hel gjeng av oss i Ryfylke,

og datoen glemmer vi heller ikke. Rasmus ringer

alltid og minner oss på den på forhånd.

Edith og Bjarne Nylund, var to av dem som fulgte skyssbåten til John Arne.

12 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

-Du kjøper mye med deg hjem. Hvor gjør du av alt?

-Det problemet tar jeg etter på, humrer John

Arne, og legger til:

-Jeg kan nå ikke komme her og by billig når folk

gjør dugnad for å skaffe gevinster, sier ryfylkingen,

som rett som det er kan finne på å by to til

tre ganger høyere det varen egentlig er verdt.

Hatlevikbasaren visste han ikke om før for fire år

siden, men Indre Sjø har han vært kjent med helt

ifra han var liten.

-Far var på sildefiske, og fikk gleden av å komme

om bord i både Elieser 4 og Elieser 5, og når Elieser

6 besøker oss èn til to ganger i året, er jeg på

plass, smiler John Arne Helgøy, til slutt.


Reportasjer

Dette ville jeg ikke vært foruten

Av Håkon C. Hartvedt

Ordene tilhører biskop Ole D. Hagesæther som var strålende fornøyd med sitt

første Hatlevikbasar-besøk.

-Dette er genuin, vestlandsk kystkultur på sitt aller

beste, og en fantastisk dugnadsånd.

Jeg føler at det hadde vært et hull i den store mosaikken

i min bispetid, som startet med tusenårsjubileet

på Moster i 1995, om jeg ikke hadde fått med

meg dette. Og skulle jeg ha skrevet en memoarbok

fra min tid som biskop, skulle et kapittel handlet

om denne dagen, sa han til Trygg Havn.

Det var da også tydelig at Hagesæther koste seg

i det nydelige sommerværet, der han ruslet omkring,

fikk kontakt med stadig nye folk som ha

slo av en prat med, mer eller mindre, hele tiden,

når han da ikke var framme og sa noe.

-Jeg hadde visitas i Landsfengselet i Åsane. Det

var trangt, og jeg måtte selv finne plass inne i alterringen.

En ung fange som skulle synge, måtte

sitte seg på kanten av den. Han hadde vært langt

borte, men nå hadde han funnet Jesus. Likevel

var han litt nervøs. –Jeg sa da, litt spøkefull, til

ham. –Du trenger ikke være nervøs når du har

biskopen i ryggen. Da svarte han: «Det er fint å

ha biskopen i ryggen, men det er sterkere å ha

Jesus i hjertet!». Utrolig fint sagt, og noe jeg bare

kan si takk og amen til, sa Hagesæther til slutt.

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 13


Reportasjer

Vi må ikke miste gnisten

Av Håkon C. Hartvedt

Ordene ovenfor tilhører Knut Skårland, en av

dem med lang fartstid i DISM. Allerede som 18-

19 år gammel bibelskoleelev i C. Sundtsgt. i Bergen,

kjente han på forkynnerkall. Han var også

beredt til å gå inn i tjeneste for Indremisjonen,

men fikk ble ikke spurt. -Kanskje de mente jeg

var for lett?, undrer han.

Men så kom Skårland i kontakt med Sverre Stura,

og da var det ikke snakk om noe annet enn at han

skulle ut i tjeneste, og hans første oppdrag ble å

være med resten av sesongen på Røst, i 1967.

Deretter bar det sørover igjen til giftermål med

sin kjære Astrid, før de sammen dro til Honningsvåg,

etter en måned på Røst. Der var de

fram til nyttår 1967, før Knut 10. januar 1968

startet som emissær i Karmsund krets. Allerede

da, som 19-20 åring, ble han sendt ut på hele

møteuker. Og siden har han mer eller mindre

stått i forkynnerarbeid, både som ansatt, og som

frivillig, selv om han også har hatt ansvar som

kretssekretær.

Handyman

Knut Skårland er samtidig svært praktisk anlagt,

en skikkelig handyman, som en kaller det i dag.

14 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

I dag er vi mye opptatt av stillinger og strukturer.

Men viktigere enn alt dette er det at gnisten er

levende i oss. Gnisten som pionerene hadde, som

bare Jesus kan tenne, og som driver misjonen

framover, da som nå.

Han liker også alt av praktisk arbeid, enten det er

snakk om anleggsarbeid, bondeliv, husmaling –

eller hva det skulle være.

De første ti-årene i hans tjeneste ble det derfor til

at han drev med anleggsarbeid om sommeren og

som emissær om vinteren. Da han fikk sin første

ansettelse i Karmsund krets, sa kretssekretær

Arne Asmervik til ham: «Nå må du få deg en

god jobb i sommer og tjene godt. Så snakkes vi i

september!».

Inspirasjon

Knut Skårland gir ellers uttrykk for at pionerene

som bygde organisasjonen opp, har vært til stor

inspirasjon for ham. –Dette var menn som gav alt,

drevet av kallet - og vekkelsen fulgte med. Men

lett kan det ikke ha vært. Knut Skårland har selv

kjent på kroppen hvor vanskelig det har vært å

dra fra kone og barn; som en gang da den yngste

sønnen kom til han da han stod på farten. Gutten

trengte hjelp til å få ordnet noe praktisk, og sa:

-Skal du reise nå igjen, pappa?

Samtidig har han opplevd velsignelsen i forkynnertjenesten

når fiskere har sittet med tårer i

øynene når budskapet blir forkynt, og når folk


som sjelden eller aldri har hørt evangeliet, hører

«med hele seg».

Søvnens tid

Knut Skårland karakteriserer tiden vi nå lever i

som en søvnens tid.

-Det er tungt for oss kristne holde oss våkne i

dag. Mange mister ansvarsfølelsen, og mange har

ikke behov for Guds Ord. Hovedårsaken er nok

den overdådige velstanden vi lever i. Gud får rett

og slett ikke tak i oss, slik at han kan bruke oss.

Men kallet til å vinne andre for Gud, er lagt på

oss alle, uavhengig av ytre forandringer. Forkynnerkallet

opphører heller ikke om lønnsmidler

forsvinner og stillinger blir dratt tilbake.

Eplemost – til dobbel velsignelse

-Jeg gleder meg over alle som misjonen har

midler til å lønne, for «arbeideren er verdt sin

lønn». Men akkurat nå er det greitt for meg å

Knut Skårland er opptatt av at vi ikke må miste gnisten som de gamle hadde.

jobbe på ulønnet basis, smiler Knut, og snakker

så om eplemost. For fra august til begynnelsen av

desember presser han epler. 25 tonn. Det blir det

eplemost av, og eplemost er inntektsbringende.

Slik hjelper eplene Knut Skårland ut i forkynnergjerningen,

når det ikke lenger finnes midler

på misjonsbudsjettet.

Og ikke bare det:

-Noen steder jeg kommer, selger jeg epler på

torget om dagen, og så har jeg møter på samme

stedet om kvelden. Gjennom dette kommer jeg

også i kontakt med folk.

-Et sted spurte jeg en dame om hun ville ha en

smaksprøve på eplemosten. –Er det hjemmebrent?

–Nei, jeg trenger ikke slikt. Jeg har Jesus,

svarte jeg. –Det ser jeg, sa damen da. Men så er

det også dem som verken vil ha med meg eller

eplene mine å gjøre, når jeg vitner om Jesus, sier

Knut Skårland, som uansett kan trøste seg med

at Ordet ikke skal vende tomt tilbake.

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 15


Reportasjer

Knester-skipper stortrivdes på Elieser

Tekst og foto av Håkon C. Hartvedt

Lars Ove Stenevik er skipper på ringnotsnurperen «Knester». Men i en periode i juli var dette fartøyet i

ro for en tid, og Stenevik kunne si ja til en vikarjobb på Elieser. En velsignelse for begge parter.

Eliser trengte nemlig en som kunne gå inn i et

to-ukers-vikariat, og at Stenevik kunne si ja, var

derfor svært kjærkomment. Aktuelle skippere

vokser jo ikke akkurat på trær.

Og Stenersen gir inntrykk av at det også for ham

har vært herlige uker.

-Ja, det var veldig spennende å kunne si ja. Det

ligger på meg å reise rundt med Guds Ord, til

oppmuntring, framtid og håp, og disse to ukene

fikk jeg være med på det. I tillegg fikk jeg oppleve

et flott kristent fellesskap sammen med

mannskapet. På Elieser kan jeg også tjene med

min yrkesbakgrunn, og med mine kunnskaper

om navigasjon, sier han, og lar oss få vite at han

ikke er helt fremmed for at han kan gjøre noe

lignende igjen.

Hadde noe jeg ikke hadde

Stenevik forteller videre at han selv ble kristen

som 16-åring.

-Det skjedde på Kvitsund gymnas. Da jeg begynte

her, merket jeg at de andre unge hadde noe

som jeg ikke hadde, og jeg ville gjerne bli kristen

jeg også. I begynnelsen skjønte jeg likevel

ikke så mye, men Ordet gjorde sin virkning, og

så kom troen og forståelsen etter hvert, sier han

til Trygg Havn.

16 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Knester-skipperen som stortrivdes om bord i Elieser.

Bibeltro kristendom er «salgsvare»

Stenevik har ellers ikke noe til overs for «lightkristendom».

Den står ikke for noen ting, og mer

og mer vil noe folk oppdage at det er ekte, bibeltro

kristendom som er «salgsvare».

-Så hvis vi våger å stå fram med bibeltro kristendom

er det dypest sett det folk vil ha, mener Lars

Ove Stenevik.


Kretsårsmøte i Finnmark

Elvebakken kirke i Alta var stedet hvor en flokk

misjonsvenner hadde samlet seg til årsmøte i

Finnmark krets. Kretsformann Charlotte Johansen

ønsket hjertelig velkommen og Leif Akselsen

åpnet med Guds ord og bønn.

Undertegnede var utsending fra landsstyret og

deltok med sang, musikk og tale. Bibeltimen

handlet om Guds nåde. 2. Kor. 12,9: «Min nåde

er deg nok”.

Etter en god middag og en liten pause, kunne vi

gå i gang med selve årsmøtet. Charlotte Johansen

ble valgt til møteleder. Årsmeldingen ble opplest

og enstemmig godkjent.

Eli May Grønlund takket Anne Sofie og Leif

Akselsen for godt arbeid også dette året. Regnskapet

ble opplest av Leif Akselsen, og han gikk

igjennom de ulike postene. Julemessen utgjør

store deler av kretsens inntekter. En imponerende

innsats!

Når det gjelder kirkeoffer, blir hovedkontoret

oppfordret til å sende søknad til alle kirkene i

Finnmark.

Regnskapet ble enstemmig godkjent. Deretter

var det samtale om arbeidet.

Julemesse er planlagt også i år. Kretsen ønsker

god hjelp fra hovedkontoret med taler og ellers

litt praktisk arbeid.

Under valget ble det besluttet at styremedlemmene

fortsetter et år til, da det er vanskelig å finne nye

kandidater.

Undertegnede takket misjonsfolket for trofast

arbeid enda et år. Spesielt takk til Anne Sofie og

Leif Akselsen som fortsatt brenner for misjonens

sak. Takk også til Charlotte og Eli May og alle

dere andre!

På festsamværet om kvelden kom det flere men-

Solfrid Nikolaisen var landsstyrets utsending til

kretsårsmøtet i Finnmark

nesker fra området. Det ble en fin stund med

tale, sang og hilsener. God samtale rundt kveldsbordet.

Søndag formiddag var gudstjenestelig møte i

menighetssalen, med tale over dagens tekst fra

Lukas 15. Det er fantastisk at vi har en far som

speider og venter på barnet som har rotet seg

bort i fremmed land. Vi trenger alle en slik far

som tar imot oss hver gang vi kommer.

Det var sang og musikk, og hilsener fra flere.

Misjonsoffer ble gitt på alle samlingene.

Etterpå var det felles middag og avslutning.

På ettermiddagen var det samlingsstund på vertshuset

eldresenter. Også her var det fint å være.

Mandag kveld hadde vi møte på Havly Båtsfjord.

Det var fint å få møte de nye eierne av fiskarheimen.

Tirsdag ettermiddag var det møte i Indre Billefjord.

Hjertelig takk til alle dere som jeg møtte på

turen!

Hilsen Solfrid Nikolaisen.

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 17


Bøker

Fengende barnebok med spennende symbolikk

Av Håkon C. Hartvedt

Bok Jenny Ødven Snildal Bakanfor Lunde forlag 2008 Prekensamling 109 s.

I begynnelsen syntes vi ikke noe særleg om denne

barneboka, som vaskeseddelen forteller oss ønsker

å nå aldersgruppen 10-14 år. Coveret virket

amatørmessig og lite tiltalende for aldersgruppen,

og begynnelsen var litt tungrodd.

Fremdeles synes vi at boka ville vært tjent med et

bedre omslag, det forteller også veldig lite av hva

boken egentlig handler om. For når en kommer

inni boka, fenger den skikkelig. En god fantasibarnebok,

med en underliggende symbolbruk

som lett får oss til å tenke i bibelske baner.

Jeg kommer temmelig sikkert til å gi den til barnebarnet

mitt på 12, og anbefaler gjerne andre å

gjøre det samme.

Gratulerer

Aase Heitmann, Bodø 70 år

Aase Heitmann, Bodø har gått hen og fyllt 70

år.Den 16. juli var familie,slekt og venner samlet

på Tusenhjemmet i Bodø for å feire Mor Aases 70

årsdag. Aase født Mjelde, har en lang fartstid i Den

indre Sjømannsmisjon. Fra 1962 til 1964 reiste

hun, sammen med Marie Strorstrand, som Barne

og ungdomsarbeidere i Den indre Sjømannsmisjon.

Det var en rik tid for både de to og for DISM.

Gjennom 34 år har hun vært nestformann i

foreningen «Klippen» i Bodø. Hun har dessuten

gjennom flere år vært søndagsskolelærer både i

18 Trygg Havn -nr. 7 - 2008

Svolvær og Rønvik menighet i Bodø.

Den 17. oktober 1964 giftet hun seg med Gudmund

Heitmann, og de fikk barna John Helge,

Astrid, Marit, Anne Grethe, Berit og Karl Arne.

Siden har de fått en fin flokk med barnebarn.

Vi i Den indre Sjømannsmisjon, vil også være med

å hedre en trofast medarbeider med åremålsdagen,

og vi ønsker henne Guds rike velsignelse fortsatt

i tjenesten for «Havets folk».

Salten Krets – Kjell P. Eliassen


Fengende roman med gode verdier

Av Håkon C. Hartvedt

Bok Lynn Austin Evas døtre Lunde forlag 2008 Prekensamling 588 s.

Lynn Austin har vunnet flere priser for

sine historiske romaner. Det forstår vi

godt. Hun har gjort et svært godt research

i denne romanen også, en slektsroman

som starter i Tyskland i 1894 og ender i

Amerika i 1980. Temaene er nære og

familiære, levende og aktuelle. Noe vi alle

kan kjenne oss igjen i. Og vi ser hvordan

fortielse, og hemmeligheter som burde ha

vært fortalt, kan påvirke kommende generasjoner,

uten at de egentlig vet hvordan

ting henger sammen.

Austin skriver lett og fengende, og plottet

er verken forutsigbart eller kjedelig. At

hun samtidig formidler gode, kristne verdier,

på en sunn og troverdig måte, er bare

et pluss.

En god bok å krølle seg sammen i godstolen

med, om en er av dem som liker historiske

familie-/kjærlighetsromaner. For

min egen del er ikke denne typen litteratur

det jeg leser mest av, men den gav meg

noen kvelders god avkobling, og jeg leser

gjerne en til av samme forfatter, når tiden

tillater det.

Bøker

Trygg Havn - nr. 7 - 2008 19


Historiebilder

Lofotfiske. Ukjent årstall.

A

Retur: Trygg Havn,

Postboks 1904 Damsgård,

5828 Bergen

More magazines by this user
Similar magazines