You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong><br />
–Ti<strong>den</strong>de for Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon nr. 4 2008 - 121 årgang–
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong><br />
Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon ble stiftet i 1880 for<br />
å drive diakonalt og evengeliserende arbeid<br />
blant fiskere og sjøfolk i Norge. Misjonen driver<br />
i dag et utstrakt arbeid blant norske og utenlandske<br />
fiskere og sjøfolk.<br />
Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon har i dag stasjoner<br />
langs hele Norskekysten. Dessuten driver misjonen<br />
betelskipet Eliser 6.<br />
2 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Postadresse:<br />
Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen<br />
Besøksadresse: Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg<br />
Telefon: 55 34 93 10<br />
Telefax: 55 34 93 11<br />
Daglig leder: Roald Øvrebø<br />
Formann: Reidar Kvilhaug<br />
Gaver til misjonens arbeid blant fiskere og<br />
sjøfolk kan sendes til Kontonummer:<br />
3000.17.17258<br />
Konto til Elieser 6: 3000.17.23983<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong><br />
Utgitt av Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
Kommer ut med 12 nummer pr. år.<br />
Redaksjon og ekspedisjon:<br />
Kringsjåveien 28, 5163 Laksevåg<br />
Postadresse:<br />
Postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen<br />
Telefon: 55 34 93 10<br />
Telefax: 55 34 93 11<br />
e-mail: tryggh@online.no<br />
Konto: 3000.17.24238<br />
Redaktør: Roald Øvrebø<br />
Redaksjonssekretær: Håkon C. Hartvedt<br />
Abonnementspris: kr. 250,– pr. år<br />
Trykk: Grafisk Trykk AS<br />
Forside: Ivrig tungeskjærer i Vanssøyvågen.<br />
Foto Gudmund Eikrem<br />
Innhold:<br />
Leder ............................................................................ 3<br />
Fra Kil<strong>den</strong> ..................................................................... 4<br />
Skaper trivsel og glede i Vansøya .................................. 6<br />
Fra Sverige til Vansøya .................................................. 9<br />
Frivillig inn i Guds gode garn ......................................... 12<br />
Kongens sølv Aud Brekka .............................................. 14<br />
Ble med på sommerens landsmøte på Karmøy ............... 16<br />
Ungdommene fylte båten .............................................. 18<br />
Elieserbesøk og basar på Finnøy.................................... 21<br />
Elieserbasar på Kvitsøy ................................................. 22<br />
Elieseri Bersagel ........................................................... 23<br />
Med hjertet i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon ....................... 24<br />
På besøk hos in<strong>den</strong>landsk sømandsmission i Danmark ... 26<br />
Bøker –Velsignet, personlig ufordrende ................................. 28<br />
Godt kretsårsmøte i Vestfold ......................................... 29
En vei til frelse<br />
Av daglig leder Roald Øvrebø<br />
Vi lever i en tid med sterk interesse for religiøsitet.<br />
Det merker vi i samtale med mennesker, i radio<br />
og TV, i aviser, og ikke minst i ukepressen, som<br />
har hatt en voldsom økning i stoff som har med<br />
religion og religiøsitet å gjøre. Religion er ikke<br />
lenger tabu. Mennesker er på leiting etter innhold<br />
i livet. Stadig flere oppdager at materiell velstand<br />
alene ikke tilfredsstiller deres behov. Det<br />
finnes andre og dypere behov i et menneskes liv.<br />
Derfor våkner de religiøse behovene som vi i dag<br />
ser hos mange mennesker.<br />
Og livssynstilbu<strong>den</strong>e vokser i antall. Det<br />
som er nytt og ukjent har ofte en spesiell tiltrekningskraft.<br />
Det kristne budskap er ofte noe av<br />
det første som blir valgt bort i konkurransen på<br />
livssynsmarkedet. Mens man over alt ellers i samfunnet<br />
er opptatt av å ta vare på kulturell i<strong>den</strong>titet<br />
og egenart både i vårt eget folk og i andre kulturer,<br />
synes <strong>den</strong>ne tankegangen å ha forsvunnet når det<br />
gjelder <strong>den</strong> delen av vår kulturelle bakgrunn som<br />
har tilknytning til kristen tro og tanke.<br />
Denne livssynspluralismen stiller store krav<br />
til oss, både som enkeltkristne og som kristen<br />
organisasjon. Vi må stille spørsmål ved hvordan<br />
vi kan realisere vårt misjonsoppdrag i en tid som<br />
kanskje krever helt andre arbeidsmetoder enn de<br />
tradisjonelle.<br />
Som gode forvaltere er vi kalt til å bruke<br />
klokskap, fornuft og fantasi til beste for <strong>den</strong><br />
tjene sten vi står i. Som misjonsorganisasjon<br />
skal vi være mest mulig tjenlig som redskap for<br />
Gud. I et livssynsmessig kaos skal vi peke på <strong>den</strong><br />
eneste veien til frelse. Det gjør vi ikke ved å tilpasse<br />
budskapet til ti<strong>den</strong>, men redskapet.<br />
Leder<br />
Vi må aldri slutte a stille spørsmål ved om vi når<br />
fram med Guds ord ved hjelp av de redskap vi<br />
har og de arbeidsmetoder vi bruker. Vi må våge<br />
kritisk selvanalyse og tåle konstruktiv kritikk.<br />
Både som misjonsorganisasjon og som enkeltkristne<br />
må vi ha oppgaven vår klart for oss, og<br />
vite hva vi vil.<br />
Derfor er det viktig å vurdere både strukturen<br />
i organisasjonen og redskapene for å se om<br />
<strong>den</strong> modellen vi i dag driver etter i Den <strong>indre</strong><br />
Sjømannsmisjon er <strong>den</strong> rette i 2008. Det er ikke<br />
sikkert at tradisjonsrike fiskarheimer som en<br />
gang var gode og tjenlige redskaper er det i dag.<br />
Det er heller ikke sikkert at en struktur med 15<br />
kretser er <strong>den</strong> riktige. Kanskje er det nødvendig<br />
å slå sammen kretser for å forenkle arbeidet. I<br />
enhver organisasjonsmessig sammenheng er det<br />
med jevne mellomrom både påkrevd og nødvendig<br />
vurdere om midlene vi har til rådighet<br />
blir brukt på en rett måte. I<br />
kristne sammenhenger<br />
er det ikke minst<br />
nødvendig, fordi vi<br />
har et oppdrag som<br />
står over alle andre<br />
opp drag og som er<br />
livsnødvendig for<br />
våre medmennesker:<br />
Vi skal forkynne<br />
en vei til frelse for<br />
mennesker på<br />
jakt etter noe<br />
å fylle livet<br />
sitt med.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 3
Fra Kil<strong>den</strong><br />
Jesus vant og jeg har vunnet!<br />
Av Helge Krosli, maskinist på Elieser 6<br />
Påsken er for lengst lagt bak oss. Arbeidsdagene har igjen inntatt oss. For mange er påskedagene<br />
noe mer enn bare fridager. Det er dager der vi følger Jesus gjennom hans kamp,<br />
smerte og seier for oss.<br />
Du er på basar. Nummeret du har på åren eller<br />
loddseddelen din blir ropt opp. Da har du to<br />
valg: Enten å gi til kjenne at du har vinnernummeret,<br />
eller la det være. Gir du til kjenne at du<br />
har vinnerloddet, så får du gevinsten. Gjør du<br />
det ikke så har du tapt gevinsten, og det blir<br />
omterkning.<br />
Slik er det med Jesu frelsesverk for oss, det<br />
er for alle men så få tar imot gevinsten, Guds<br />
Frelsesgave.<br />
4 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Jeg har lyst til å dele et bibelvers med dere som jeg<br />
fikk på en rar måte før jul 2007. I en drøm der vi er<br />
samlet en masse folk, så står det plutselig en mann<br />
for meg å sier: Du må gå hjem og lese Es. 42,16.<br />
Jeg står opp og leser, men skjønner svært lite.<br />
Neste dag setter jeg meg på ny ned og leser<br />
Jesaja 42,16. «Blinde vil jeg føre på veier de ikke<br />
kjenner. På stier de ikke visste om vil jeg la dem<br />
ferdes. Mørke steder foran dem vil jeg gjøre til<br />
lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil<br />
gjøre, jeg vil for visst ikke la det være» .
I bibeloversettelsen til Norsk Bibel er det satt<br />
en oppsummering foran hvert kapittel. Denne<br />
oppsummeringen til kapittel 42 kaster ett fint lys<br />
over verset jeg ble bedt om å lese. Der kan vi lese<br />
følgende: «Den første sangen om Herrens tjener<br />
(Messias) og alt det han skal gjøre. Israels lovsang<br />
til Herren. Israel er blind og døv, men allike vel<br />
vil Herren redde folket, som selv er skyld i at de<br />
ble straffet.»<br />
Isrealsfolket er altså selv skyld i <strong>den</strong> vanskelige<br />
situasjonen de er kommet opp i. Hvem er skyld i<br />
at syn<strong>den</strong> florerer i lander vårt?<br />
Gud elsker menneskene, han gjør det fortsatt i<br />
dag. Men vår ulydighet satte skille mellom Gud<br />
og oss. Men Gud elsket og elsker fortsatt. «For så<br />
har Gud elsket ver<strong>den</strong> at han gav sin Sønn <strong>den</strong><br />
enbårne, for at hver <strong>den</strong> som tror på ham ikke<br />
skal fortapes, men ha evig liv» . (Joh. 3,16)<br />
Så er vi midt i Påskens budskap: Han er såret for<br />
våre overtredelser, knust for våre missgjerninger.<br />
Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og<br />
ved hans sår har vi fått legedom. Blinde ser<br />
ikke vegen og det som ligger foran dem, for oss<br />
seende så er ikke det noe problem. (Jesaja 53,5)<br />
Profeten ser at de som ikke tar Guds ord på alvor<br />
er blinde, med andre ord på fortapelsens veg.<br />
Men så kommer Jesus inn: Jeg er vegen, og sannheten<br />
og livet. Ingen kommer til Faderen uten<br />
ved meg (Joh 14,6).<br />
Her viser Gud sin kjærlighet, ved at Jesus kom,<br />
døde og oppstod og dermed åpnet en ny veg inn<br />
til Guds rike.<br />
Det er åpnet en veg opp til himmelen,<br />
som ingen kan lukke igjen.<br />
For vegen er åpnet av Jesus<br />
og <strong>den</strong> går like inn i Himmelen<br />
Så er dette en farbar veg for <strong>den</strong> frelste synderen,<br />
<strong>den</strong> som ikke lenger er blind men ser.<br />
Jeg er kommet som ett lys til ver<strong>den</strong>, for at hver<br />
<strong>den</strong> som tror på meg, ikke skal bli i måeket<br />
(Joh. 12,46) Den som har tatt imot Jesus famler<br />
ikke i mørket. Betyr det at alt er glede og bekymringsløshet<br />
og at det rulles ut røde løpere over alt<br />
for <strong>den</strong> som tror og har lagt livet sitt i Jesus sine<br />
hender? Nei. Det betyr det ikke, men vi har en<br />
som går ved vår side og leder vår fot, som aldri<br />
forlater sine barn.<br />
Når du setter deg i bilen og skal kjøre hjem, en<br />
mil, kansje to, lyser lyktene på bilen din da heilt<br />
hjem til huset ditt? Nei, men akkurat så langt<br />
som du trenger lys på vegen. Slik med <strong>den</strong> som<br />
hører Jesus til. Han er vårt lys i ver<strong>den</strong>.<br />
Så må vi stanse litt for <strong>den</strong> siste linjen i verset<br />
vårt.(Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil for visst<br />
ikke la det være) Dette stanset meg for det kall<br />
jeg fikk som ungdom i bedehusarbeid og senere i<br />
Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon. Men det sa også noe<br />
om det kallet vi står i i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon..<br />
Sammen er vi Jesus føtter, hender og munn<br />
her i ver<strong>den</strong>. Paulus snakker i sitt andre brev til<br />
korinterne om å være en vellukt blant dem som<br />
går fortapt og de frelste. På Fiskarheimene, Oslo<br />
Sjømannskirke og Elieser treffer vi kanskje flere<br />
kirke og bedehusfremmede enn andre gjør.<br />
Derfor spør jeg til slutt, vil Gud Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon?<br />
«Gud vil det» , ble det sagt ved starten av Den<br />
<strong>indre</strong> Sjømannsmisjon. Kom igjen kjære misjonsvenner!<br />
Kallet er ikke trukket tilbake!<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 5
Reportasjer<br />
Misjonens folk blir satt pris på:<br />
Skaper trivsel og glede i Vansøya<br />
Tekst: Knut Arne Valø. Foto: Gudmund Eikrem<br />
De viser stor omsorg og sprer daglig glede med sin tilstedeværelse. Trofast stiller de opp hver<br />
vinter, og er en naturlig del av miljøet i fiskerværet i Vansøya. Folkene fra Den <strong>indre</strong> <strong>sjømannsmisjon</strong><br />
blir satt stor pris på både av fiskere og fiskekjøpere i Vansøya.<br />
Slitsomme dager ute på feltet. Lite søvn og<br />
harde tak tærer på kreftene så langt ut i sesongen.<br />
Da er det godt å komme på land til nytrukken<br />
torsk og hjemmelaget riskrem og duftende<br />
kaffe attpå. Damene ved fiskarheimen i Vansøya<br />
Fiskarheimen ved si<strong>den</strong> av plasthallen til høyre på bildet, ligger der som et naturlig bilde på omsorg og<br />
glede. Her samles fiskerne til erfaringsutveksling, men også for å få litt av <strong>den</strong> omsorgen som folkene<br />
fra Den <strong>indre</strong> <strong>sjømannsmisjon</strong> yter.<br />
6 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
varmer mangt et hjerte under vinterfisket, og<br />
Tormod Karlsen sørger for forsyninger av alle<br />
slag. Gjennom frivillig innsats har Den <strong>indre</strong><br />
<strong>sjømannsmisjon</strong> spredt trivsel og det glade budskap<br />
i de mange fiskerværene langs kysten i en
mannsalder. For Tormod Karlsen sitt vedkommende<br />
har det blitt 60 år med medmenneskelighet<br />
i ulike fiskarheimer både i inn og utland.<br />
Frivillig<br />
Fiskerne er ikke i tvil om at det arbeidet Karlsen<br />
og damene gjør opp på «Sverresborg» i Vansøya<br />
er uunnværlig. Uten deres tilstedeværelse ville<br />
det ikke ha vært det samme å komme til land om<br />
kvel<strong>den</strong>. Og det er ikke bare <strong>den</strong> gode maten de<br />
tenker på. Samtlige meddeler at <strong>den</strong> varmen og<br />
åpenhjertige gle<strong>den</strong> som stråler rundt de tre som<br />
i vinter har gjort en frivillig og gratis innsats for<br />
andre, er av stor betydning for dem. Misjonen<br />
sine folk er blitt en naturlig og nødvendig del av<br />
det særegne og ekte miljøet et fiskervær har, og<br />
fiskekjøper Øyvind Pettersen er takknemlig for<br />
at de er der. –Vi som driver mottaket er dem<br />
en stor takk skyldig for <strong>den</strong> jobben de gjør. De<br />
passer liksom på oss alle sammen her ute under<br />
<strong>den</strong> hektiske sesongen, sier Pettersen og stikker<br />
ikke under en stol at det er en fordel for mot taket<br />
at damene og Karlsen er der. – Klart det har betydning<br />
for at fiskerne som leverer hos oss skal<br />
trives, sier Pettersen.<br />
Inger Skagemo og Borgny Møst er i Vansøya i to<br />
måneder under fisket i vinter. Slik har det vært<br />
de siste fem årene, og de stortrives. – Jeg kunne<br />
vært her hele året. Det er så trivelig å få være<br />
Sammen sprer de glede rundt seg og ønsker alle hjertelig velkommen inn i heimen. Inger Skagemo, Borgny Møst gir<br />
mye av seg selv for andre. -Vi blir som en eneste stor familie, sier de, og fiskerne vet å sette pris på dem.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 7
her og for min del gir det meg mye å få hjelpe<br />
til, forteller Borgny som selv er av fiskerslekt fra<br />
Arnøya i Nærøy. Dette har nok påvirket hennes<br />
valg av frivillig innsats og hun innrømmer gjerne<br />
at hun blir litt gla i fiskerne som er her ute. – Det<br />
er trist når noen av dem må gå andre steder for<br />
å fiske fordi det er lite fisk her, men slik er det<br />
bare, sier hun.<br />
Til gagn og glede<br />
Tormod Karlsen er for veteran å regne i Den <strong>indre</strong><br />
<strong>sjømannsmisjon</strong>. I år er det seksti år si<strong>den</strong><br />
han begynte sitt arbeid og fremdeles kjenner han<br />
en brennende trang til å drive på. – Vi får høre at<br />
vi er til gagn og glede for dem, og da er det lett<br />
å fortsette, sier mannen som har vært i mange<br />
Lite søvn og harde tak tærer på kreftene til fiskerne så langt ut i sesongen. Da er det godt å komme på land til nytrukken<br />
torsk med hjemmelaget riskrem og duftende kaffe attpå.<br />
8 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
fiskervær i løpet av sin tid. Det hele startet i<br />
Gjæslingan i 1947. Fem år ble det på Røst, og han<br />
har også en vinter på Island som gledesspreder.<br />
Inger Skagemo har i perioder vært både i Gjæslingan<br />
og Nordøyan, og er nå for fast inventar å<br />
regne i Vansøya.<br />
De kjenner hver en fiskerkaill og ser på dem<br />
som en stor familie. – Vi ser tydelig at fiskerne er<br />
takk nemlige. De yter også sitt for oss og støtter<br />
opp om vårt arbeid, sier Karlsen. Hver torsdag<br />
er det hyggekveld på heimen, og fiskerne legger<br />
igjen en del av lotten sin under basaren. Riskrem<br />
og sviskergraut får føtter å gå på, og ofte kommer<br />
familiemedlemmer på besøk ute i været nettopp<br />
på <strong>den</strong>ne kvel<strong>den</strong>.
Reportasjer<br />
-Fra Sverige til Vansøya<br />
Av Knut Arne Valø<br />
En iboende trang til å være i<br />
nærheten av fiskebåtene har<br />
ført Borgny Møst til fiskarheimen<br />
i Vansøya for sjette<br />
året på rad. Kontakten med<br />
kystmiljøet ligger nok i genene,<br />
og selv etter 38 år i Sverige<br />
klarer ikke Borgny å la være<br />
å gi en hjelpende hånd ved<br />
fiskarheimen «Sverresborg» i<br />
Vansøyvågen.<br />
Det er hennes sjette sesong som frivillig arbeider<br />
på fiskarheimen i Vansøya. Hun stortrives og<br />
forteller at dette er en drøm hun har hatt i flere<br />
å før hun begynte for seks år si<strong>den</strong>. Hvert år tar<br />
hun turen fra Sverige til vinterfisket i Vansøya.<br />
Borgny Møst elsker fiskeriet og båtene.<br />
Jeg kunne vært her hele året. Det er så trivelig<br />
å få være her og for min del gir det meg mye<br />
å få hjelpe til, forteller Borgny som selv er av<br />
fiskerslekt fra Arnøya i Nærøy. Dette har nok<br />
påvirket hennes valg av frivillig innsats og hun<br />
Borgny Møst fra Arnøya i Nærøy og Sverige koker daglig ferskfisk<br />
Sammen med Inger Skagemo sprer hun glede rundt seg og ønsker alle<br />
hjertelig velkommen inn i heimen.<br />
innrømmer gjerne at hun blir litt glad i fiskerne<br />
og båtene som er her ute. –Det er trist når noen<br />
av dem må gå andre steder, men slik er det bare,<br />
sier hun.<br />
En drøm<br />
Som ung pike i starten av tjueårene var Borgny<br />
i Nordøyan og hjalp til med koking og stell under<br />
vinterfisket. Etter to vintrer der ute sa hun<br />
at dette skulle hun gjøre igjen. Men det ble en<br />
stund til neste gang. Borgny og mannen flyttet<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 9
til Sverige. I 1970 forlot de jordbruksvirksomhet<br />
på Torstad i Nærøy til fordel for arbeid i nabolandet.<br />
Borgny arbeidet i kafebransjen i 37 år<br />
før hun pensjonerte seg. Men mange ganger før<br />
<strong>den</strong> tid hadde hun mint seg selv på at hun igjen<br />
skulle ha en vinter ut i været med fiske og båter<br />
omkring seg. –Dette var noe eventyrlig som jeg<br />
brukte å fortelle barna mine om da de vokste til.<br />
Drømmen om en vinter i dette flotte miljøet har<br />
jeg båret på helt si<strong>den</strong> de to årene i Nordøyan, og<br />
som du ser så ble det igjen en mulighet, smiler<br />
Borgny i kjøkkenet oppe i fiskarheimen «Sverresborg»<br />
i Vansøya. Hun er i full gang med dagens<br />
middag. Noen av fiskerne ønsket seg lapskaus i<br />
Det finnes ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer inn lastet med fisk etter en dag på feltet,<br />
sier Borgny Møst. Hun har funnet sin drøm i Vansøya.<br />
10 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
dag, og med god hjelp av sin kollega Inger Skagemo,<br />
koker Borgny både det og ferskfisk til en<br />
gruppe besøkende.<br />
Hun er fra Arnøya, og både faren og brødrene har<br />
livnært seg av kysten og kystfisket. Hun har det<br />
nok både gjennom arv og miljø Borgny. Trangen<br />
til å oppleve måkeskrikene, se båtene komme<br />
og gå fra kai og ikke minst <strong>den</strong> hyggelige praten<br />
etter en dag på feltet for å høre hvordan det har<br />
gått i dag. Etter seks vintrer i Vansøyvågen er<br />
hun nå solgt. Hun innrømmer glatt at dette er<br />
livet for en pensjonist. – Det er et spesielt miljø.<br />
Fiskerne er en ting, de er flotte folk alle sammen,
men det jeg er mest glad i er båtene. Det finnes<br />
ikke noe finere skue enn en kystbåt som kommer<br />
inn lastet med fisk etter en dag på feltet, forklarer<br />
Borgny med eventyrlysten i øynene.<br />
Hun er blitt godt kjent med fiskerne etter seks<br />
vintrer i Vansøya, og det er ingen tvil om at både<br />
hun og de trives sammen. Borgny er mye hjemme<br />
på Arnøya der familien har huset som feriested.<br />
Etter at pensjonisttilværelsen gjorde seg gjel<strong>den</strong>de<br />
har det blitt mange turer hjem til Nærøy, uansett<br />
årstid. Under en kaffepause på Leia kafé i Rørvik<br />
traff hun Tormod Karlsen som styrer heimen i<br />
Vansøya, og de kom fort i prat. Borgny spurte om<br />
de trengte hjelp i Vansøya. – Han trodde ikke det<br />
var sant, men jeg mente det og her er jeg, sier en<br />
fornøyd frivillig etter seks sesonger i Den <strong>indre</strong><br />
Sjømannsmisjon sin tjeneste. Selv om det er 100<br />
mil mellom boplassen i Sverige og fiskarheimen<br />
i Vansøya er Borgny ikke i tvil om at dette er noe<br />
hun vil holde på med også i årene framover. I<br />
vinter har hun selskap av Inger Skagemo på kjøkkenet,<br />
og de to steller og ordner det riktig trivelig<br />
for fiskerne og de få besøkende i fiskeværet. For<br />
de kunne ønske seg flere besøkende. – Det er<br />
absolutt verdt et besøk dette. Et fantastisk miljø<br />
som fortjener mer oppmerksomhet enn det får.<br />
Her lever og ånder et båtene med sitt mannskap<br />
og det er mye spennende som skjer i løpet av vinteren,<br />
sier Borgny. Hun og Inger har ferskfisken<br />
klar på bestilling, og det er også muligheter for<br />
andre retter ved heimen. Det er selvsagt riskremen<br />
som er <strong>den</strong> store favorittene etter middagen,<br />
men svelene til Borgny kommer ikke langt bak i<br />
køen foran kjøkkenet. Hun har funnet sin drøm<br />
Borgny Møst. Under vinterfisket i Vansøya stråler<br />
hun som ei sol dagen lang, og arbeidsoppgavene<br />
går unna i en fei.<br />
Du gav oss et<br />
land<br />
Du gav oss et land å bygge,<br />
Herre vår Gud og Far.<br />
Du gav oss en arv å trygge,<br />
som fedrene våre bar.<br />
Du reiste Kristi kirke<br />
der Gudehovet sto<br />
La oss i bønn og virke<br />
slå vakt om deres tro!<br />
Du samle vår ungdomsskare<br />
enig og sann og sterk!<br />
Og hiv hver en farlig snare<br />
som h<strong>indre</strong>r ditt sanningsverk!<br />
Vi trenger hjelp og styrke<br />
når stormen går imot.<br />
Gi visdom til vårt yrke<br />
og lys du for vår fot.<br />
Ja, gi oss <strong>den</strong> største glede:<br />
Riket å se på jord,<br />
<strong>den</strong> hellige søskenkjede<br />
av kristne fra sør til nord!<br />
Et skudd av Norges kirke<br />
slo rot i fremmed land.<br />
Til bønn og vigslet virke<br />
du kaller møy og mann.<br />
Sigurd Engesæth<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 11
Reportasjer<br />
Frivillig inn i «Guds gode garn»<br />
Av Håkon C. Hartvedt<br />
Marton Tønnesen (66) har vært sjømann og fisker hele sitt liv. Det tok litt tid før han lot seg<br />
fange av Evangeliet. Men en dag gikk han frivillig i Guds gode garn, og aldri si<strong>den</strong> har han aldri<br />
angret på det. I slutten av mai går han om bord i Elieser 6 som skipper.<br />
Det var kona som kom først. Magny kom med<br />
i en vekkelse i pinsemenigheten på Åkra i 1968,<br />
og fant seinere sitt åndelige hjem hos «de frie»<br />
i 1970. Likevel tok det tid før jeg selv overgav<br />
meg til Jesus. Men jeg ble med på et og annet<br />
møte, og etter hvert festet Ordet seg i meg og<br />
begynte å spire. Og litt etter litt vokste troen<br />
fram i meg også, slik at jeg fikk gi mitt liv over<br />
til Gud. Det skjedde på et møte det også, men<br />
mange år seinere enn Magny, forteller Marton<br />
Tønnesen til <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>.<br />
Sjømann hele livet<br />
Marton er nærmest oppvokst til sjøs, og hadde,<br />
som han selv sier, ramlet mange ganger i sjøen<br />
heime i Åkrehamn før han var 56 år gammel.<br />
12 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Som 1415 åring fikk han, som så mange andre<br />
ungdommer på <strong>den</strong> ti<strong>den</strong>, hyre på en snurper,<br />
og dro på vintersildfiske som byssegutt, i området<br />
Måløy Florø. Og etter dette, fremdeles bare<br />
15 år gammel, mønstret han på Haugesundsrederiet<br />
«Kristian Håland» sin båt «Concordiafjord»,<br />
og dro i utenriksfart. «Concordiafjord»<br />
førte stykkgods av alle mulige slag. Blant annet<br />
dadler. Fremdeles en frukt som hører julen til<br />
hos de fleste, men Marton forspiste seg på <strong>den</strong>ne<br />
godsaken, og har aldri spist dadler etter ti<strong>den</strong> på<br />
«Concordiafjord».<br />
En gang hadde vi også 800 sauer, fordelt på tre<br />
luker, om bord, fra A<strong>den</strong> til Barain. Min oppgave<br />
var å passe på dem. Men det ble mye vann og lite<br />
høy, pluss en og annen sigarett på dem. Det siste<br />
likte de forresten svært godt, smiler Marton som<br />
på dette toktet, på grunn av at han ble sykemeldt,<br />
bare ble ute fire måneder. Men det skulle bli lengre<br />
tokt seinere.<br />
For etter en periode med islandsfiske mønstret<br />
Marton på utenriksfart igjen. Nå på Den norske<br />
Amerikalinje som maskingutt i 1958 1959.<br />
Deretter ble det makrelldriving og fiske ved Island<br />
og i Nordsjøen, før han tok ut på skikkelig<br />
langfart, både i Asia, Canada og USA, med<br />
all mulig slags last, 20 måneder i strekk, uten å<br />
være hjemme.
Kystskipper<br />
Så var det tid for militærtjeneste. Marton havnet<br />
naturlig nok i Marinen, og brukte ti<strong>den</strong> godt.<br />
Etter <strong>den</strong>ne tjenesten kunne han smykke seg<br />
med kystskippereksamen, og resten av sitt yrkesaktive<br />
liv har han seilt langs norskekysten som<br />
styrmann eller skipper. De siste 10 årene, og helt<br />
fram til han ble pensjonist, for kort tid tilbake,<br />
seilte han som kaptein på bulkskipet «Hako».<br />
På Elieser<br />
Nå seiler han på Elieser 6, og stortrives med det.<br />
Fra slutten av mai overtar han som skipper på<br />
det ene skiftet, etter Sigurd Jarl Vestberg som<br />
har bestemt seg for å trappe ned. Vestberg blir<br />
nok fortsatt tå finne om bord av og til, men ikke<br />
som skipper.<br />
Det var noen kjenninger som ringte og spurte<br />
og jeg ville være med, og jeg må si at dette er en<br />
kjekke plass å arbeide på!, sier <strong>den</strong> barkede sjømannen,<br />
lunt.<br />
Om han ikke tidligere har hatt engasjement i Den<br />
<strong>indre</strong> Sjømannsmisjon, er han slett ikke ukjent<br />
med DISM. Elieser lå jo stadig til ved Åkra under<br />
oppveksten hans, og han var med på møter om<br />
bord fra han var liten.<br />
Nå synes han det er flott å få være om bord.<br />
Det er et flott miljø her, og jeg vil gjerne hjelpe<br />
til så lenge jeg er frisk, og de har bruk for meg<br />
om bord, sier han varmt til <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>.<br />
I farten kommer han ikke på så mange episoder å<br />
trekke fram fra det han har opplevd om bord. Men<br />
han syntes det var veldig positivt å få Skåne vik<br />
eldresenter på besøk i båten, for en tid tilbake.<br />
Her kom det om bord folk som nesten ikke<br />
kunne fote seg, og noen ble båret både inn og<br />
ut. Men takknemligheten som strålte ut fra dem<br />
over å få komme om bord, var god å ta med seg<br />
videre, sier Marton Tønnesen, en sjømann, og nå<br />
også menneskefisker, som aldri har angret på at<br />
han selv lot seg fange av Guds gode garn.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 13
Reportasjer<br />
Kongens sølv til Aud Brekka<br />
Av Lars Gunnar Røed<br />
Det skulle bli ett litt spesielt kretsårsmøte da Det Hvite Bånd ,Vestfold og Telemark krets var samlet<br />
i Kragerø Frikirke lørdag 5. april. For på avslutningsfesten troppet nemlig Kragerøs ordfører<br />
Kåre Preben Hegland opp i «full mundur» dvs. med ordførerkjede rundt halsen.<br />
Ordfører Kåre Preben Hegland i Kragerø sto for overrekkelsen<br />
En god del av medlemmene i Det Hvite Bånd, og<br />
også noen av oss i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon,<br />
visste på forhånd hva som skulle skje, men for<br />
Aud Bodil Brekka kom det som en total overraskelse<br />
da ordføreren forkynte at hans oppdrag<br />
på festen var å overrekke henne H.M.Kongens<br />
fortjenstmedalje i sølv. «Hans Majestet kunne<br />
dessverre selv ikke være til stede, så det ble jeg<br />
som fikk oppdraget» sa ordføreren under stor<br />
munterhet.<br />
14 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Ordføreren startet overrekkelsestalen med at<br />
han ikke kunne nevne alt som Aud Bodil Brekka<br />
hadde vært med på opp igjennom årene. Da<br />
hadde talen vart natten igjennom, sa han.<br />
Auds engasjement for avholdssaken begynte<br />
tidlig. Allerede som 10 åring ble hun med i<br />
DNT sitt barnelag «Vårblom» på sitt hjemsted<br />
i Drangedal. Og senere har hun vært med i<br />
avholdssaken, først en rekke år i DNT, deretter
i Blå Kors og i de senere årene i Det Hvite Bånd,<br />
hvor hun nå er medlem både av landsstyret og<br />
kretsstyret.<br />
Aud har gjennom hele livet jobbet for avholdssaken<br />
og har vært opptatt av å ha omsorg for de<br />
svakeste i samfunnet, sa ordføreren i sin tale.<br />
Han berømmet henne også for hennes store<br />
innsats i Kragerø kommunestyre, formannskap<br />
og diverse kommunale komiteer..<br />
Foruten det som er nevnt, kan vi fortelle at Aud<br />
også har vært og er aktiv i andre kristne organisasjoner,<br />
bl.a.hos oss i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon.<br />
Hun har lang fartstid i vår misjon og fra<br />
1999 har hun vært leder av kretsstyret i Vestfold<br />
krets. Videre er hun medlem av Landsstyret,<br />
– der hun for øvrig også har vært med i en<br />
periode tidligere, – og av styret for Oslo Sjømannskirke.<br />
Hun er svært glad i DISM, og gjør<br />
en formidabel innsats også her.<br />
Etter overrekkelsen uttalte Aud bl.a. at hun<br />
trodde at ordføreren var til stede for å gi en<br />
heder til Det Hvite Bånd. «Det er ikke ofte jeg<br />
mister munn og mæle, men dette ante jeg ingenting<br />
om. Denne dagen kommer jeg aldri til å<br />
glemme» sa Aud, tydelig rørt over all festivitasen<br />
omkring henne.<br />
Det var også mange som brakte frem hilsener<br />
til Aud og gratulerte henne, bl.a. medlemmer<br />
fra Det Hvite Bånd, Blå Kors, prosten i Bamble<br />
prosti, Kragerø Kr.F, Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
og flere.<br />
Forbundsleder Turid Andersen i Det Hvite Bånd bar<br />
også frem en hilsen<br />
Prost Bente Heibø Modalsli hilste fra Kirken<br />
Det ble i det hele tatt en flott og verdig avslutning<br />
på kretsårsmøtet, og vi ønsker Aud lykke<br />
til videre og Guds rike velsignelse i det arbeidet<br />
hun står i og brenner for. Familien var også til stede under overrekkelsen.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 15
Reportasjer<br />
Bli med på sommerens landsm<br />
Kopervik 26. – 29. juni<br />
16 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Program:<br />
Torsdag 26. juni:<br />
16.00: Ankomst. Registrering.<br />
18.00: Middag<br />
20.00: Åpningsmøte med hilsener fra for<br />
mann, daglig leder, lokale repre<br />
sentanter med mer.<br />
Fredag 27. juni:<br />
08.00: Frokost<br />
09.15: Bibelsamling v/Dagfinn Sandal<br />
10.30: Forhandlingsmøte<br />
13.30: Middag<br />
15.00: Forhandlingsmøtet fortsetter<br />
18.00: Kveldsmat<br />
19.30: Misjonsmøte. Tale v/Paul Mattis<br />
Nørstebø.<br />
Lørdag 28. juni:<br />
08.00: Frokost<br />
09.15: Bibelsamling v/evangelist<br />
Klaus Muff<br />
10.30: Forhandlingsmøte<br />
13.30: Middag<br />
15.00: Utflukt til bl.a. Bukkøy historiesenter<br />
17.00: Kaffe<br />
19.00: Misjonsfest. Taler:<br />
Evangelist Klaus Muff.<br />
Søndag 29. juli:<br />
09.00: Frokost<br />
Møter og gudstjenester i distriktets<br />
kirker og bedehus
øte på Karmøy folkehøgskole,<br />
Overnatting blir på Karmøy folkehøgskole i<br />
gode rom, de fleste med bad/wc på rommet, eller<br />
på Elieser 6 som ligger ved kai like ved skolen.<br />
Kommunikasjon:<br />
Kystbussen fra Bergen eller Stavanger<br />
Fly til Haugesund lufthavn på Karmøy og buss<br />
eller taxi videre til Kopervik<br />
Flaggruten fra Stavanger og Bergen har stopp i<br />
Kopervik<br />
Priser inkl.<br />
helpensjon og innmeldingspenger:<br />
Pr. person i dobbeltrom: Kr. 2000,<br />
Pr. person i enkeltrom: Kr. 2400,<br />
Innmelding til<br />
Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
postboks 1904 Damsgård<br />
5828 Bergen<br />
Tlf: 55 34 93 10, faks: 55 34 93 11,<br />
Epost: dism@dism.no eller via<br />
hjemmesi<strong>den</strong>e på www.dism.no<br />
Påmeldingsfrist: 26. mai<br />
Gjestetaler: Evangelist Klaus Muff<br />
Paul Mattis<br />
Nørstebø<br />
Dafinn Sandal<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 17
Reportasjer<br />
Ungdommene fylte båten<br />
Av Håkon C. Hartvedt<br />
Påskeleiren i Sauda, med Elieser 6 som base for<br />
arrangementet, har virkelig vunnet gehør hos<br />
ungdommene på vestsi<strong>den</strong> av Karmøy.<br />
Også <strong>den</strong>ne påsken fylte de båten.<br />
Spøk og moro hører med på leir.<br />
Her er det skipper, Magne Hansen, som må til mers.<br />
Hele 47 ungdommer valgte å bruke påskeferien<br />
sin på <strong>den</strong>ne måten. De fleste fra Åkrehamn,<br />
men også noen fra bygdelagene i nærheten.<br />
Leiren som har blitt arrangert i noen år nå, har<br />
tydeligvis blitt en kjær og god tradisjon, som<br />
Karmøyungdommene gleder seg til.<br />
18 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
47 ungdommer vil si at båten er stappfull,<br />
pluss litt til, så vi som er mannskap må bare<br />
rømme for å gi plass, skøyer skipper Magne<br />
Hansen, som lar seg gripe av ungdommenes<br />
begeistring for Jesus, noe som gir seg utslag på<br />
mange måter.
Ikke minst etter møtene hvor de sitter og snakker,<br />
synger og spiller. Det er både oppbyggelig,<br />
svært trivelig – og inspirerende å høre på dem,<br />
legger Hansen til. Om det blir lange kvelder,<br />
opp veies det av en slik kjempeflott ungdomsgjeng<br />
som brenner for Jesus, lar han oss forstå.<br />
Helge Krosli, som også er med om bord, er enig.<br />
Kjempemoro, sier han, og legger til, med tanke på<br />
<strong>den</strong> spontane sangen og musikken ungdommene<br />
gleder dem med: Det er bare helt utrolig hvor<br />
musikalske mange av disse ungdommene er!<br />
Forkynner på turen var Karl Ludvig Kristoffersen,<br />
og Reidun Aspelund i byssa, sørget som<br />
alltid for nydelig mat.<br />
Det bla mange munner å mette til frokost.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 19
Dagene begynte med morgenandakt og frokost,<br />
før det bar til alpinbakken med snowboard,<br />
slalåm, sol og snø.<br />
Etter middagen var det møter og underholdning.<br />
Ungdommene fikk også med seg en<br />
basar.<br />
Gode vær- og snøforhold<br />
Været og snøforhol<strong>den</strong>e la seg også godt til rette<br />
for skisportsaktiviteter. Godt med snø i bak<br />
Sang og musikk er viktig når ungdommene inntar Elieser.<br />
20 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
kene, og bortsett i fra en dag med snøråke, som<br />
egentlig ikke gjorde så veldig mye, var været<br />
stort sett svært bra vær og til tider, strålende.<br />
Alt i alt er det ingen grunn til å tro at dette blir<br />
<strong>den</strong> siste påskeleiren med stikkor<strong>den</strong>e:<br />
– Elieser 6<br />
– Sauda<br />
– Kristusgrepne ungdommer.
Reportasjer<br />
Elieserbesøk og basar på Finnøy<br />
Fredag 28. Mars kl. 11.00 klappet Elieser 6 til kai<br />
på Reilstad på Finnøy. Om kvel<strong>den</strong> skulle det<br />
være basar om bord. Det skulle bli en flott kveld.<br />
Folk kom tidlig om bord. Det ble snart for lite<br />
stoler, og mannskapet måtte hente opp flere.<br />
Det var et av de yngste foreningsmedlemmene<br />
som ledet basaren. Hun ønsket både Elieser og<br />
mannskap velkommen. Arne Vold holdt andakt.<br />
Han minnet om hva det kostet Gud å kjøpe oss fri,<br />
ikke med sølv eller gull, men med Jesu dyre blod.<br />
Foreningen på Finnøy<br />
Etterpå var det kaffe med mye god mat. Åresalget<br />
og loddsalget gikk strykende. Det ble en svært så<br />
vellykket basar.<br />
Det er viktig for arbeidet i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
at foreningene holdes oppe, og ikke<br />
minst at unge finner sin plass i dem. Vi ønsker<br />
foreningen i Finnøy lykke til videre, og gleder<br />
oss til nytt besøk.<br />
Hilsen mannskapet<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 21
Reportasjer<br />
Elieserbasar på Kvitsøy<br />
I begynnelsen av mars gikk årets «betelskipsbasar»<br />
av stabelen på Kvitsøy. Einar Sunde hadde<br />
andakt, og basaren ble fint ledet av to unge som<br />
er med i foreningen: Linda Tveiteraas og Monica<br />
Høie. Det de ikke var klar over, var at akkurat i<br />
år er det 80 årsjubileum for foreningen «Sneklokken»<br />
på Kvitsøy. «Snaklokken ble startet som<br />
en barneforening, og det var min moster Lisa,<br />
«Lisabager» som de kalte henne, som startet<br />
foreningen. Hun satt i rullestol hele livet, og fikk<br />
hjelp av noen voksne damer til å kjøpe inn håndarbeid.<br />
Dette ble delt ut til de første småjentene<br />
som ville være med i foreningen. Så var det i<br />
gang, og <strong>den</strong> første basaren hadde de altså for<br />
80 år si<strong>den</strong>, i 1928.<br />
På <strong>den</strong> ti<strong>den</strong> var det rikt sildefiske rundt<br />
Kvitsøy, og på vårparten kom Betelskipet sørover<br />
og lå ved kaien på Kvitsøy. Det var jo stor stas, og<br />
mange av øyas befolkning gikk om bord. Etter<br />
Foreningen på Kvitsøy (foto: Linda Tveiteraas)<br />
22 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
hvert ble det fast tradisjon med basar i februar,<br />
og ofte var spenningen stor, om Betelskipet kom<br />
sørover. Da kom det ofte mer folk på basaren,<br />
noe som igjen ga mer penger til misjonen.<br />
Tidligere var det mange av «fiskerkonene»<br />
på Kvitsøy som var med i Betelskips foreningen.<br />
Akkurat det har nå avtatt, for det er ikke så<br />
mange fiskere igjen på Kvitsøy. Fortsatt er det<br />
imidlertid en levedyktig forening på øya, og<br />
folket på Kvitsøy er flinke til å støtte opp om Den<br />
<strong>indre</strong> Sjømannsmisjon.<br />
I fjor sommer ble det gjort forsøk med å ha<br />
Elieser 6 en uke på Kvitsøy med tanke på Båtturister.<br />
Dette var så vellykket at det blir en uke i<br />
juli i år også.<br />
På basaren kom det også dette året inn over<br />
25000 kroner til misjonen.<br />
Gudrun Undal
Reportasjer<br />
Elieser i Bersagel<br />
Elieser 6 kom til Bersagel kai og ønsket velkommen<br />
til møte også <strong>den</strong>ne våren. Det var mandag<br />
og båten la seg på brygga ved si<strong>den</strong> av hovedkaien.<br />
Takk til de som gjorde dette mulig. Det<br />
var nå snaut en måned si<strong>den</strong> <strong>den</strong> var her sist.<br />
Også <strong>den</strong>ne gangen ble vi ønsket velkommen av<br />
Eliesersangen. Arne Hansen ånet med å lese fra<br />
luk. 15,45: Jesus leter etter <strong>den</strong> ene og bærer<br />
lammet hjem.<br />
Riskakameratene sang mange sanger <strong>den</strong>ne<br />
kvel<strong>den</strong>. Det var stille ute og en følelse av<br />
trygghet.<br />
Så tala Tollak Jacobsen frå Maty.9,9: Følg meg.<br />
Jesus kom for å frelse syndere. Evangeliet er for<br />
alle. Det er ikke de friske som trenger lege. Jesus<br />
kan kurere samvittigheten, dersom vi bekjenner<br />
vår synd. Les i Guds ord til du ser at han tok dommen.<br />
Det ble en tale som var alvorlig inn i sjela. Så<br />
vart det litt mat og kaffe sammen med åresalg<br />
og selvsagt: Drøs.<br />
Det kom inn 3750 kroner <strong>den</strong>ne kvel<strong>den</strong>. Måtte<br />
de bli velsignet til å bringe evangeliet med<br />
Elieser 6 videre.<br />
Det var også et par vitnesbyrd.<br />
Takk for kvel<strong>den</strong> og takk til alle som kom! Vi<br />
sier på gjensyn.<br />
Så gikk båten til Hommersåk og ved Bryggen<br />
Senter. På plakat på brygga sto «Velkommen<br />
om bord».<br />
Vennlig hilsen Kårleiv A. Fløysvik<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 23
Reportasjer<br />
Med hjertet i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
Av Håkon C. Hartvedt<br />
Oddny Schjølstad er født og oppvokst ute på Vikna, en mils vei fra Rørvik.<br />
-Pappa var fisker, og vi lærte tidlig av mor å be for ham når han var på fiske, forteller hun.<br />
Han hadde egen fiskebåt med et mannskap på<br />
i alt tre. Når vi hørte «dunk, dunk» ñ ly<strong>den</strong> fra<br />
Alfhildî, som båten het, løp vi inn til mamma og<br />
ropte at pappa kom. Da tok mamma tok kåpa på<br />
og gikk ham i møte på kaia.<br />
I oppveksten var jeg mye å hjelpe til på småbruket<br />
heime, forteller Oddny. I 20årsalderen begynte<br />
jeg på Samiaritkurs på Levanger sykehus og ble<br />
hjelpepleier. Jeg var bestemt på å gå videre innen<br />
sykepleien, men det ble ikke slik, sier hun<br />
På Vikna ble det mye reising rundt omkring med<br />
pleie og omsorg. Det ble også flere sesonger på<br />
sykehjemmet på SørGjeslingan. Her ble jeg kjent<br />
med Oline Skreddernes og Kanutte Brei strand.<br />
Det ble mange gode stunder vi fikk oppleve sammen<br />
med fiskerne, og mye sårbehandling på<br />
fiskere som hadde skadet seg. Når noen måtte til<br />
videre behandling på sykehuset i Namsos, måtte<br />
jeg følge med redningsskøyta. Det var ikke alltid<br />
så greit over Folla i dårlig vær. Jeg ble lett sjøsyk,<br />
sier hun og forteller videre:<br />
På en av disse turene med redningsskøyta til<br />
Namsos traff jeg Ottar som jeg ble gift med. I<br />
Namsos måtte jeg overnatte hos Anna Skumsvoll<br />
som var ivrig i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon. Det var<br />
under krigen og mangel på dagligvarer. Sammen<br />
med en av døtrene hennes, skulle vi på butikken<br />
for å handle smør. Vi ble stående utenfor butik ken<br />
24 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
og se på noen barn som rente på rattkjelke, dukket<br />
Ottar opp. Han presenterte seg. Si<strong>den</strong> fikk jeg<br />
høre at han hadde fortalt butikkdama at «ho der<br />
skulle bli kona hans”.<br />
Sammen med andre troende ungdommer fra<br />
Namsos kom han til SørGjeslingan og deltok med<br />
sang å møtene. Vi ble senere gift på Næreøysteine<br />
ved Abelvær og flyttet til Rørvik hvor Ottar vikarierte<br />
som lærer.<br />
Senere flyttet vi tilbake til SørGjeslingan da det<br />
ble ledig lærerstilling der ute. Da fikk vi på ny<br />
kontakt med fiskarheimsarbeidet.<br />
Etter ca tre år flyttet vi til Steinfjor<strong>den</strong> ved Vikestad.<br />
Vi flyttet til Namsos da Ottar stod for oppstarten<br />
av Gartnerhallen der.<br />
I alle år har arbeidet i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon<br />
ligget meg på hjertet, forteller Oddny.<br />
Det var gammeltante Maren Anna Vikestad som<br />
sådde dette frøet i mitt hjerte. Hun var formann i<br />
misjons foreningen.<br />
Si<strong>den</strong> fikk jeg delta i arbeidet på fiskarheimen i<br />
SørGjeslingan.<br />
Da jeg senere kom til Namsos ble det derfor<br />
naturlig å gå inn i begge foreningene. Den ene<br />
var îHavbrisî og îNamsosî kvinneforening. I dag<br />
er det bare Namsos kvinneforening som er igjen,<br />
forteller <strong>den</strong> ivrige misjonskvinnen, som fortsatt<br />
har sitt hjerte i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon.
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 25
Reportasjer<br />
På besøk hos In<strong>den</strong>landsk Sømandsmission i Danmark<br />
Av Håkon C. Hartvedt<br />
In<strong>den</strong>landsk Sømannsmission er<br />
vår danske søsterorganisasjon.<br />
Nylig var daglig leder Roald<br />
Øvrebø og styreformann Reidar<br />
Kvilhaug i Danmark for å gjøre<br />
seg bedre kjent med våre brødre<br />
og søstre i nabolandet.<br />
I første omgang reiste vi ned for å bli bedre kjent<br />
med <strong>den</strong>ne danske organisasjonen, og for å se hva<br />
vi kan lære av hverandre, opplyser Roald Øvrebø<br />
til <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>, og han lar oss med en gang forstå<br />
at han sitter igjen med en svært positiv opplevelse,<br />
etter besøket.<br />
Inntrykket er meget bra. Vi ble fantastisk godt<br />
mottatt i Hanstholm av sømandsmissionær Kjeld<br />
Østergaard. På vei til Sømandshjemmet i Hvide<br />
Sande, på nordvestkysten, plukket vi også opp<br />
formannen i <strong>den</strong> danske organisasjonen, Ole<br />
Dahl. Begge to var svært hyggelige bekjentskaper,<br />
og de var med oss hele dagen, sier han.<br />
Øvrebø lar oss også forstå at <strong>den</strong> positive<br />
nysgjerrig heten, og ønske om å lære hverandre<br />
bedre å kjenne, var like stor på begge sider.<br />
26 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Fra venstre: Reidar Kvilhaug og Roald Øvrebø fra Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon,<br />
formann Ole Dahl og <strong>sjømannsmisjon</strong>ær Keld Østergaard<br />
Mye likt<br />
I store trekk er det heller ikke så svært stor forskjell<br />
på organisasjonene.<br />
På mange måter driver vi ganske likt. Også i Danmark<br />
har de delt arbeidet opp i kretser, og deres<br />
sømandsmissionærer kan til en viss grad sammenlignes<br />
med våre kretssekretærer. Men ved si<strong>den</strong> av<br />
å reise rundt og holde møter på Missionshusene,<br />
som kan sammenlignes med våre bedehus, er en<br />
stor del av virksomheten rettet mot sjøfolk. Keld<br />
Østergaard kunne fortelle at bortimot 25 prosent<br />
av ti<strong>den</strong> hans som sømandsmissionær gikk med<br />
til båtbesøk. Det sier litt om prioriteringen de har<br />
valgt, og jeg ser ikke bort i fra at vi kan ha noe å<br />
lære av dette, mener Roald Øvrebø.<br />
Sømandshjemmene i Danmark er ellers ganske<br />
store selvstendige hoteller og drives som helt
Formann Reidar Kvilhaug i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon (t.h.) og formann Ole Dahl i In<strong>den</strong>landsk Sømandsmission i<br />
samtale om bord på betelskipet «Bethel»<br />
selvstendige enheter. Selv om de er en del av det<br />
samme arbeidet, og har en god kristen profil.<br />
Både morgen og kveld er det lagt opp til andakt<br />
for gjester og ansatte.<br />
Øvrebø forteller i <strong>den</strong>ne sammenhengen at de også<br />
fikk anledning til å besøke Sømandshjemmene i<br />
Hvide Sande og Hanstholm. I Hanstholm han fikk<br />
de også også møte bestyreren, og inntrykket er at<br />
dette er positive og koselige folk som er bevisste<br />
på at det er en kristen virksomhet de driver.<br />
Dansk Betelskip<br />
Organisasjonen i Danmark har ellers nettopp fått<br />
sitt eget Betelskip, som går fra havn til havn fra<br />
mai til oktober. Båten er bygget på 60tallet, er<br />
mye m<strong>indre</strong> enn vår Elieser 6, men er en god båt<br />
og høvelig ombygd til <strong>den</strong> tjenesten <strong>den</strong> nå står i.<br />
Danskene er, naturlig nok, svært interessert i å få<br />
høre og lære mer om vårt Elieserarbeid, i tillegg til<br />
annet arbeid i DISM. Det ble derfor også snakket<br />
om utveksling av representanter på hverandres<br />
landsmøter.<br />
In<strong>den</strong>landsk Sømandsmissions betelskip «Bethel» Sømandshjemmet i Hanstholm<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 27
Bøker<br />
Velsignet, personlig utfordrende<br />
Håkon C. Hartvedt<br />
Anne Graham Lotz Mine øyne har sett Herren Hermon Forlag 2007 224 sider<br />
Det er Anne Graham Lotz (datter til Billy<br />
Graham, om noen skulle være i tvil) som skriver<br />
dette i sin bok «Min øyne har sett Herren», og<br />
hun skriver videre i etterkant av dette:<br />
«Det finnes mange gode kristne som har intellektuell<br />
kunnskap om Skriften, går regelmessig<br />
i kirken, kjenner kirkens tradisjoner og ritualer,<br />
er vant til å be, studere Bibelen i grupper og<br />
drive utadrettet arbeid, men det er svært få som<br />
er fantastiske. Det er relativt få kristne som er<br />
forelsket i Jesus, som setter Ham først i sine liv<br />
når det krever at de ofrer sin tid, sine penger<br />
og ønsker. Det er svært få kristne som ønsker å<br />
28 <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> -nr. 4 - 2008<br />
Som trener i amerikansk fotball var Tom Landry<br />
en legende. Han har seinere fortalt, i forskjellige<br />
sammen henger, at han møtte mange gode idrettsmenn<br />
i sin karriere – men veldig få var fantastiske.<br />
Han sa at forskjellen mellom en god og en fantastisk<br />
idrettsmann er 45 centimeter – avstan<strong>den</strong> fra hodet<br />
til hjertet. Han hadde i et langt trenerliv observert<br />
at fantastiske idrettsmenn hadde en li<strong>den</strong>skap for<br />
sporten som drev dem til uselviske offer, fryktelig<br />
mange timer med trening og ensidig fokus – noe<br />
som igjen førte til utrolige prestasjoner.<br />
gjøre Hans vilje mer enn sin egen – og er villige<br />
til å legge ned alt annet for å utføre <strong>den</strong>. Det<br />
er svært få kristne som er villige til å risikere<br />
jobb, rykte, status, vennskap, økonomisk trygghet<br />
eller til og med sitt liv for å dele evangeliet<br />
og behage Gud...»<br />
Dette er noe av essensen i boken som tar sitt<br />
utgangspunkt i de første kapitlene hos profeten<br />
Jesaja, og særlig kapittel 6.<br />
Denne boken gjorde noe med meg – og <strong>den</strong> vil<br />
ganske sikkert gjøre noe med deg også. Anbefales<br />
på det varmeste.
Reportasjer<br />
Godt kretsårsmøte i Vestfold<br />
Praten gikk godt rundt<br />
bor<strong>den</strong>e på festen i Helgeroa bedehus<br />
Mange utsendinger hadde møtt opp da Vestfold<br />
krets var samlet til kretsårsmøte på Helgeroa<br />
bedehus i slutten av mars. Vestfold krets er en<br />
av de m<strong>indre</strong> kretsene i Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon,<br />
men foreningene og kontaktene i kretsen<br />
gjør en imponerende innsats for misjonen i<br />
løpet av året.<br />
Flere faste, tradisjonsrike arrangementer har de<br />
i kretsen. Arrangementer som samler godt med<br />
folk og er viktige for misjonsarbeidet.<br />
På kretsårsmøtet var det daglig leder Roald<br />
Øvrebø som var taler og utsending fra<br />
landsstyre og hovedkontor. Dagen startet med<br />
bibeltime. På forhandlingsmøtet etter bibeltimen<br />
ga Øvrebø både en innføring i Den <strong>indre</strong><br />
Sjømannsmisjons situasjon, og han tok for seg<br />
en del saker som var aktuelle i organisasjonen.<br />
Misjonsdamene på Helgeroa sørget for både kaffe, middag og festmat<br />
Årsmelding og regnskap ble gjennomgått og<br />
godkjent. Begge deler vitner om god aktivitet<br />
og mye godt arbeid i kretsen.<br />
Maten på årsmøtedagen sto misjonsdamene fra<br />
Helgeroa for. Det gjorde de med glans! Her gikk<br />
ingen sulten hjem. Når vi ankom bedehuset sto<br />
kaffe, tebrød og smørbrød og ventet på oss. Middagen<br />
smakte fortreffelig, og på festen om kvel<strong>den</strong><br />
gjorde bevertningen sitt til å sette en ekstra spiss<br />
på arrangementet. Festen var for øvrig svært godt<br />
besøkt. Roald Øvrebø talte og viste film fra Røst,<br />
mens Helgeroa musikklag sang.<br />
Alt i alt var det et godt kretsårsmøte som kunne<br />
avsluttes lørdag kveld.<br />
Søndag formiddag talte Roald Øvrebø under<br />
gudstjenesten i Brunlanes frikirke.<br />
<strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> - nr. 4 - 2008 29
Nytt og bedre <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong><br />
Mer informasjon og mer nytt fra Elieser og misjonsarbeidet<br />
Bestill bladet i dag for bare<br />
kr 149,- ut 2008<br />
Jeg ønsker å bestille <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>:<br />
– Ti<strong>den</strong>de for Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon – nr. 2. 2007 – 118 årgang –<br />
TRYGG HAVN<br />
TRYGG HAVN<br />
og få boka om Elieserbåtene i velkomstgave<br />
Send din bestilling på mail til trygghavn@dism.no. Du kan også sende inn slippen under<br />
på fax til nr. 55 34 93 11 eller i posten til <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>, postboks 1904 Damsgård, 5828 Bergen<br />
Navn: ............................................................... Adresse: ................................................................................................................................................<br />
Jeg ønsker å gi <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong> i gave til:<br />
Navn: ................................................................ Adresse: ................................................................................................................................................<br />
Send regning til:<br />
Navn: ................................................................Adresse: ................................................................................................................................................<br />
Velkomstgaven skal gå til:<br />
Meg som giver Mottaker av abonnementet
Skjærgårdsstevnet på Bibelskolen<br />
Hovedtalere: Rita Aasen og Gunnar Prestegård<br />
Sang og musikk: Solfrid Nikolaisen • Fiskarheimens musikkor • Einar Karlsen<br />
Program:<br />
Torsdag 31. juli<br />
16:30 Innkvartering<br />
18:00 Kveldsmat<br />
19:30 Åpningsmøte<br />
Fredag 01. august<br />
08:30 Frokost<br />
10:00 Andakt/bønn<br />
11:00 Bibeltime<br />
13:00 Middag<br />
15:30 Kaffe<br />
16:15 Misjonstime<br />
18:00 Kveldsmat<br />
19:30 Møte<br />
Priser:<br />
Kost, losji og stevneavgift per person for fire dager. Ved påmelding:<br />
Innen 13.06.08: kr 2.250,-<br />
Etter 14.06.08: kr 2 350,-<br />
Enkeltromtillegg: kr 350,-<br />
Spar kr. 100,- per person ved påmelding innen 13.06.08<br />
Enkeltmåltider kan bestilles for dagsbesøkende:<br />
Brødmåltider kr 70,-. Middag kr 130,-. Kaffe kr 30,-.<br />
– Bildøy 31. juli - 03. august 2008<br />
Lørdag 02. august<br />
08:30 Frokost<br />
10:00 Andakt/bønn<br />
11:00 Bibeltime<br />
13:00 Middag<br />
15:30 Kaffe<br />
16:15 Nattverdmøte<br />
18:00 Kveldsmat<br />
19:30 Festmøte<br />
Påmelding til Den <strong>indre</strong> Sjømannsmisjon, Bergen krets. Tlf 55 34 93 10 • Fax: 55 34 93 11<br />
Søndag 03. august<br />
09:00 Frokost<br />
11:00 Avslutningsmøte<br />
13:00 Avslutningsmiddag
Historiebildet<br />
Størjefiske på Vestlandet. Ukjent årstall.<br />
Retur: <strong>Trygg</strong> <strong>Havn</strong>,<br />
Postboks 1904 Damsgård,<br />
5828 Bergen