Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 1992 nr. 24 - SSB

Disponerte utlån utgjorde pr. 31. desember 1991 hhv. 78% av forretningsbankenes og 82% av sparebankenes forvaltningskapital.
Forretnings- og sparebankene har anledning til å utstede bade sertifikater og obligasjoner, jf. emisjonsforskriftene'.
Oppgaveinnhenting og publisering.
I SSBs regnskapsstatistikk for forretnings- og sparebanker er det tall for morbanken som hentes inn. Datterselskaper
og utenlandsfilialer er ikke inkludert. Forretnings- og sparebanker sender inn ialt sju maskinelle og
to manuelle rapporter som omfatter månedsbalanser med spesifikasjoner og kvartalsvise resultatregnskap.
SSBs regnskapsstatistikk for forretnings- og sparebanker er f.o.m. 1987 produsert på grunnlag av en database
for bankstatistikk som er et samarbeidsprosjekt mellom Kredittilsynet, Norges Bank og SSB. Forskrifter for
regnskapsføringen utarbeides av Kredittilsynet.
Balansetall med spesifikasjoner publiseres månedlig og resultatregnskapstall hvert kvartal (t.o.m 1991 hvert
tertial). Gjennomsnittlige rentesatser på utlån og innskudd publiseres kvartalsvis basert pa data fra Norges Bank.
3.6 PRIVATE KREDITTFORETAK
Virksomhet
De private kredittforetakene yter mellomlange og langsiktige kreditter, hovedsaklig til næringsliv og
privatpersoner, mot sikkerhet i fast eiendom og produksjonsmidler (pantelån). Det ytes også kreditt til
finansinstitusjoner og offentlig forvaltning. Kredittforetakenes pantelån skiller seg fra f.eks. livsforsikringsselskapenes
og bankenes panteldn ved at de er uoppsigelige fra långivers (kredittforetakets) side.
Kredittforetakene skaffer til veie sine midler gjennom utstedelse av sertifikater (kredittsertifikater) og
ihendehaverobligasjoner.
Oppgaveinnhenting, og publisering
All rapportering fra kredittforetakene skjer manuelt. Kredittforetakene sender inn månedsbalanser og resultatregnskap
på årsbasis. Det publiseres kvartalsvise balansetall med spesifikasjoner og årsresultatregnskap.
3.7 FINANSIERINGSSELSKAPER
Virksomhet
Finansieringsselskapene yter kreditt hovedsaklig til næringslivet og andre finansinstitusjoner, men utlån til
gruppen "lønnstakere" har økt de siste årene. Det er innlånssiden som i utgangspunktet skiller finansieringsselskapene
fra bankene. De kan ikke henvende seg til en ubestemt krets av innskytere, men må skaffe
midler ved innlån etter individuelle lånekontrakter. De har anledning til A legge ut sertifikatlån og obligasjonslån
på samme vilkår som forretnings- og sparebankene.
Finansieringsselskapenes utlånsvirksomhet kan deles inn i tre typer:
1) Leasing/leiefinansiering er utleie av realkapitalgjenstander (maskiner, produksjonsutstyr, inventar etc.)
gjennom finansieringsselskapet. Kunden betaler leie mens finansieringsselskapet har eiendomsretten. Denne
type leasing kalles gjerne finansiell leasing. Dersom selve produsenten av kapitalgjenstanden står som
utleier, kalles det operasjonell leasing. En slik avtale foregår ofte utenom et finansieringsselskap.
2) Ved factoring overdras en bedrifts fordringer på kunder til finansieringsselskapet. Selskapet betaler bedriften
med en gang, og påtar seg inkassoarbeidet overfor kunden mot en godtgjørelse.
3) Andre utlån er gjeldsbrevlån til næringslivet, avbetalingskontrakter, kortsiktige forbrukerlån og
kreditt/kjøpekort.
Finansdepartementets emisjonsforskrifter av 27. februar 1989 med senere endringer. Jf. Norges Banks
Rundskriv nr. 15, 1. november 1990.
Side 17