Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 1992 nr. 24 - SSB

4 LINE- OG VERDIPAPIRMARKEDET
4.1 INNLEDNING
Kredittmarkedsstatistikken gir også opplysninger om innskudds-, låne- og verdipapirmarkedet. Finansinstitusjonenes
regnskaper er kilde for statistikken over innskudds- og lånemarkedet, mens statistikk fra sertifikat-,
obligasjons- og aksjemarkedet produseres pd grunnlag av oppgaver fra Norges Bank, Verdipapirsentralen og Oslo
Børs.
Vi gir nedenfor en kort beskrivelse av de enkelte markedene og finansobjektene.
4.2 SERTIFIKATMARKEDET
Et sertifikat er et kortsiktig verdipapir med maksimal løpetid på ett år. Sertifikatmarkedet i Norge har eksistert
siden 1985, og har stadig blitt utvidet til å omfatte flere låntakere. Det utstedes standardiserte ihendehaverpapirer,
og lånet må deles på minst sju långivere. For ikke-finansielle foretak og institusjoner er minste
lånebeløp 25 mill. kr. Minstegrensen for et omsettelig sertifikat til den enkelte långiver er 1 mill. kroner. Den
største lAntakeren i sertifikatmarkedet er statsforvaltningen, men også private banker og kredittforetak er store.
På långiversiden er Norges Bank, Postgiro og Postsparebanken og utlandet de største aktørene. Sertifikatene har
forskjellig betegnelse avhengig av utsteder:
Betegnelse:
Statssertifikat
Banksertifikat
Finanssertifikat
Kredittsertifikat
Lånesertifikat
Utsteder:
Statsforvaltningen
Forretnings- og sparebanker
Finansieringsselskaper
Kredittforetak
Statsbanker, offentlige og private foretak, instistitusjoner, kommuner ol.
Norges Bank fastsetter med hjemmel i penge- og kredittreguleringsloven emisjonsforskrifter for utstedelse av
ihendehaverobligasjoner og sertifikater.
Publisering
SSB utarbeider månedstall over emisjoner av sertifikater i Norge, samt årsstatistikk over utestående gjeld av sertifikater
lagt ut i Norge. Tallene er basert på oppgaver fra Norges Bank.
4.3 OBLIGASJONSMARKEDET
Det som i hovedsak skiller sertifikater og ihendehaverobligasjoner er lånets løpetid. I førstehåndsmarkedet for
obligasjoner legges det ut obligasjonslån ved at låntaker utsteder standardiserte ihendehaverpapirer som kjøpes
av ulike aktører/långivere. Et obligasjonslån må uten samtykke fra låntaker kunne deles på flere långivere og
ha en løpetid på over ett är og maksimum 30 år. Verdipapiret er fritt omsettelig for eieren.
Obligasjonslånene har ulike betingelser med hensyn til avdragsplaner, renteterminer, nominell rente og
innløsningsrett. Tidligere har det vært vanlig å legge ut lån med fast rente gjennom hele løpetiden, men lån med
renteregulering har nå blitt mer vanlig. Samtidig er det blitt mer vanlig å knytte kjøps- og salgsopsjoner til
lånene, dvs. innløsningsrett for hhv. låntaker og långiver. Obligasjonsmarkedet har de senere Arene gjennomgått
en sterk deregulering på läntakersiden.
Låntakere DA obligasjonsmarkedet
De største låntakerne pd det innenlandske obligasjonsmarkedet er statsforvaltningen og private kredittforetak.
Kredittforetakene legger ofte ut lån med regulerbar rente. De fleste lånene er såkalte åpne serielån, dvs. det
emitteres beløp av ulik størrelse over en lengre periode innen det samme lånet.
Pa det utenlandske obligasjonsmarkedet har det tradisjonelt vært forretningsbanker og statsforetak som har
foretatt den største opplåningen.
Side 21