Bank- og kredittstatistikk. Aktuelle tall 1992 nr. 24 - SSB

å skille mellom aksjer og kapitalinnskudd på bakgrunn av at de to objektene har ulik likviditet. I FN-standarden
er imidlertid disse to objektene ført samlet.
Andre fordringer/Annen gjeld
Her inngår varekreditter og andre finansielle balanseposter (dvs. poster som har motposter i balansen for andre
Økonomiske enheter) som ikke naturlig horer inn under objektene foran. Posten omfatter bl.a. leieboerinnskudd,
latente skattefordringer/skattegjeld, remburser, bankremisser, mellomværende med hovedkontor, statens
konsoliderte konto i Norges Bank (t.o.m. 1982) og IMFs beholdning av norske kroner. Merk at posten i
prinsippet også omfatter realkapital som norske institusjoner eier i utlandet. Videre omfatter objektet påløpte,
ikke utbetalte renter, lønninger, forsikringspremier, skattetrekk mv. og tilsvarende betalte, ikke forfalte poster.
Norge har valgt å samle flere objekter som i FNs standard er skilt ut som egne finansobjekter. FN-standarden
skiller mellom varekreditter, andre påløpte, ikke forfalte poster eller forskuddsbetalinger og andre fordringer/annen
gjeld.
2.1.3 Nye finansielle instrumenter
I løpet av de siste årene er det utviklet en rekke nye finansielle instrumenter der forpliktelsene ofte ikke kommer
til syne i finansinstitusjonenes balanser. Framveksten har sammenheng med økt behov for A sikre seg mot
svingninger i valutakurser og rentesatser, men skyldes også deregulering av internasjonale og nasjonale
finansmarkeder. Slike avtaler utenom balansen, eller "off-balance-sheet" poster, omfatter bl.a. terminkontrakter,
bytteavtaler og opsjonskontrakter.
De nye finansielle instrumentene er ikke finansobjekter i tradisjonell forstand, siden de ikke representerer en
fordring på, eller gjeld til en annen økonomisk enhet. På grunn av omfanget og størrelsesordenen av disse
instrumentene foregår det internasjonalt et samarbeid for å kartlegge, analysere og A forme god regnskapsskikk
for transaksjoner knyttet til dem.
Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper gir i den ordinære rapporteringen tilleggsopplysninger om handel
med enkelte av instrumentene, men det foretas ingen statistisk bearbeiding av opplysningene. Opplysningene
benyttes kun til kontrollformål i Norges Bank og Kredittilsynet.
I mai 1990 åpnet norske myndigheter for handel med aksjeopsjoner på Oslo Børs. Det finnes foreløpig ikke
forskrifter for regnskapsmessig behandling av aksjeopsjoner, og verdipapiret inngår ikke i den ordinære
innrapporteringen til SSB.
2.2 GRUPPERING ETTER INSTITUSJONELL SEKTOR
De økonomiske beslutningene om hvordan inntektene skal anvendes - til konsum, til investering i finanskapital
eller investeringer i realkapital - tas av en rekke aktører. Slike aktører er sammenfallende med juridiske
(aksjeselskaper, stiftelser, staten, kommuner, etc.) eller fysiske personer (lønnstakere o.1.). Ved statistikkbearbeiding
grupperes aktørene i institusjonelle sektorer etter karakteristisk økonomisk atferd, foretakstype og
eierforhold. Kredittmarkedsstatistikkens klassifikasjon er stort sett i samsvar med FN-standarden. Denne er
nærmere beskrevet i FNs "A System of National Accounts".
Fra tid til annen vil det være behov for å revidere standarden, og kreditunarkedsstatistikkens sektorgruppering
inneholder i dag visse svakheter. Aksje- og obligasjonsfond mv., fonds- og aksjemeglere, låne- og
garantiformidlere og holdingsselskaper i finansnæringen er etter dagens standard gruppert under sektoren "private
ikke-finansielle foretak", idet de juridisk sett er organised som aksjeselskaper. Dette til tross for at økonomisk
atferd tilsier at de hører inn under finansiell sektor.
I kredittmarkedsstatistikken opereres det med 5 hovedsektorer og 25 undersektorer. En nærmere definisjon av
undersektorene er gitt i tabell 2.2.1 side 8. På neste side følger en oversikt over hovedsektorene og tilhørende
undersektorer.
Side 6