Full Kontroll - Norsk Motorcykkel Union

More documents

Recommendations

Info

10 Å beherske fysikken i motorsykkelkjøringen er som å danse med Newton uten å tråkke ham på tærne Litt praktisk fysikk Hva er det egentlig som får motorsykkelen til å holde seg oppreist? Hvordan styrer den og hvorfor svinger sykkelen når den legges over? I motorsykkelmiljøet fi nnes det dessverre få gode svar på disse problemstillingene. De fl este svarene er omtrentlige forklaringer basert på følelsesmessige opplevelser. Dette er en av årsakene til at mange gir motorsykkelen sin upresise – ja til og med feilaktige – kommandoer. Derfor skal vi i dette kapitlet forsøke å forklare noen av de fysiske kreftene som er viktige å forstå for å kunne samarbeide med sykkelen. Aktiv balanse Motorsykkelen har bare to støttepunkter mot bakken og holder seg ikke oppreist når den står stille. Du har kanskje sett trialførere som holder balansen i det uendelige, selv om sykkelen står stille? Det er altså mulig, men vi skal ikke gå nærmere inn på slik akrobatikk her. Vi fokuserer på det som skjer under fart. Har du prøvd å balansere en hammer på høykant med skaftet ned i håndfl aten? Hva gjør du når hammeren begynner å bikke (helle) til venstre? Du fl ytter hånden samme vei, altså til venstre. På denne måten fl ytter du hammerens kontaktpunkt mot underlaget (hånden din) rett under tyngdepunktet igjen. Dermed gjenopprettes balansen. På samme måte balanserer du en motorsykkel i fart framover: Når sykkelen bikker litt til den ene siden, og du vil at den skal styre rett fram, bruker du styret til å fl ytte sykkelens kontaktpunkter mot underlaget. I praksis betyr dette at du svinger litt samme vei som sykkelen bikker, nok til at hjulene styrer ”inn under” sykkelens tyngdepunkt igjen. Balansen blir dermed gjenopprettet. Effekten av denne styringen øker med økende hastighet – et lite styreutslag fl ytter hjulene mye fortere sideveis i 90 km/t enn i gangfart. Egenbalanse og retningsstabilitet Har du sett road-racing på Eurosport? Da har du muligens lagt merke til at førerløse motorsykler noen ganger fortsetter på egen hånd, stabile som
Styreakse Bakhjulets etterløp Styrevinkel Forhjulets etterløp Egenbalanse: Forgaffelens geometri er en forutsetning for egenbalanse og retningsstabilitet. prosjektiler, rett fram etter at førerne har blitt kastet av. Årsakene til dette fenomenet fi nner vi hovedsaklig i styregeometrien. Motorsykkelens styreakse er skråstilt, slik at forlengelsen av den treffer bakken et stykke foran forhjulets kontaktpunkt med underlaget (se tegning). Avstanden mellom disse to punktene kalles etterløp. Forgaffelens geometri er en forutsetning for egenbalanse og retningsstabilitet. For selv å se hvordan dette virker kan du stille deg skrevs over motorsykkelen din med begge bena godt plantet i bakken. Prøv så å lene sykkelen litt til den ene siden. Pass på at sykkelen har god støtte mot låret, så den ikke velter. Slipp så styret og se hva som skjer. Dersom friksjonen mellom dekk og underlag ikke er altfor stor, vil forhjulet vris samme vei som du lener sykkelen. Virkningen av dette i fart er at sykkelen på egen hånd, uten hjelp fra føreren, vil forsøke å styre inn under tyngdepunktet når den heller til den ene eller den andre siden, og slik bidrar til å opprettholde balanse og retningsstabilitet. Mange vil sikkert hevde at den såkalte ”gyroeffekten” også er viktig for sykkelens egenbalanse. Gyroeffekt er den stabiliserende kraft som oppstår når et hjul roterer og som fører til at 11
Page 2 and 3: © Norsk Motocykkel Union, 2001 ©
Page 4 and 5: Prosjektansvarlig: Morten Hansen La
Page 6 and 7: vi Kjære motorsyklist! Du har en u
Page 8 and 9: viii HØST: Gyldenbrunt korn vaier
Page 12 and 13: 12 hjulet yter motstand mot sidevei
Page 14 and 15: 14 sykkelen i balanse (se tegning).
Page 16 and 17: 16 1 2 3 Kontrastyring: Et presist
Page 18 and 19: 18 ”Instinktive feilhandlinger”
Page 20 and 21: 20 En motorsykkel er et presisjonsi
Page 22 and 23: 22 Gasskontroll er en forutsetning
Page 24 and 25: 24 Føreren er en av motorsykkelens
Page 26 and 27: 26 Oppmerksomhet og blikkbruk Det e
Page 28: 28 og ikke minst - hvor du skal sty
Page 31 and 32: Du er på vei inn mot en sving. På
Page 33 and 34: Forberedelsesfasen Denne fasen er l
Page 35 and 36: Korrigeringer i svingen Som følge
Page 37 and 38: Øvelse 4 Flytte på rumpa. For å
Page 39 and 40: are forbrems og la bakhjulet rotere
Page 41 and 42: Sittestilling ved bremsing La muskl
Page 43 and 44: Øvelse 4 Bremsing i sving. Velg en
Page 45 and 46: Girvalg Som du vet har motorsykkele
Page 48 and 49: 48 Andre kjøretekniske forhold Å
Page 50 and 51: 50 Teknisk kontroll av motorsykkele
Page 52 and 53: 52 ØVELSER PÅ LUKKET OMRÅDE Når
Page 54 and 55: 54 ØVELSE 1: UNNAMANØVER FOR BIL
Page 56 and 57: 56 ØVELSE 2: MAKSIMAL NEDBREMSING
Page 58 and 59: 58 ØVELSE 3: NEDBREMSING TIL GANGF
Page 60 and 61:
60 ØVELSE 4: HØYRE- OG VENSTRESVI
Page 62 and 63:
62 Motorsyklistene trenger en inter
Page 64 and 65:
64 Hva har NMCU gjort for norske mo
Page 66 and 67:
66 1999 Startet kampen mot de svær
Page 68 and 69:
68 rekkverket. NMCU klarte ikke å
Page 70 and 71:
70 Smaker mer enn det koster: Medle
Page 72:
72 Norsk Motorcykkel Union postboks
show all

Full Kontroll - Norsk Motorcykkel Union

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?