Afrika- fra mulighet til marked - NHO

28
Navn:
Honningcentralen AL
Bransje:
Næringsmidler
Land hvor bedriften er
etablert:
Import fra Etiopia
Årstall for etableringen:
Oppstart 2008
www.honningcentralen.no
Forutsigbar og stabil import
av kvalitetshonning
«Så langt er vi meget tilfreds med hva vi har fått til på to år med
nær dialog med Norad og Utviklingsfondet. Dette har medført
lansering av Etiopisk honning i norsk dagligvarehandel. Vi
starter også kompetanseoppbygging av birøkt i Etiopia medio
2010. Dette hadde ikke vært mulig å få til på «tradisjonelt
forretningsvis», men har krevet tilstedeværelse og forståelse av
utfordringene Etiopia fortsatt har på eksport.»
Om bedriften
Honningcentralen AL ble etablert i 1927 og
tar imot honning fra birøktere over hele landet
for produksjon i et moderne anlegg på
Kløfta. I tillegg kommer salg, produktutvikling
og markedsføring av norsk og importert
honning. Honningmarkedet i handelen
er på cirka 1500 tonn (HC m.a. ca. 80%) og
har hatt en fin vekst de siste årene.
Honningcentralen ønsker å etablere
langsiktige forretningsforbindelser med
honningprodusenter i utviklingsland og
utvikle en forutsigbar og stabil import av
kvalitetshonning for å dekke en forventet
økt etterspørsel av honning.
Gjennom nært samarbeid med Norad og
Utviklingsfondet har Honningcentralen
etablert kontakt med to selskaper i Etiopia.
Det første, Tutu & Her Family Com. Plc., er
en pionér i honning-prosessering og pakking
i hovedstaden Addis Abeba. Selskapet
samler hovedsakelig inn honning fra høylandsområdet
Kaffa. Det andre selskapet vi
har avtale med er Apinec Agro-Industry Plc,
som opererer i samme område.
Roger Hem, administrerende direktør, Honningcentralen
Bakgrunn
Etiopia er Afrikas største honningprodusent.
Landet har naturgitte forutsetninger for å
produsere honning av høy kvalitet, tilnærmet
lik den norske i konsistens og smak.
En av utfordringene er at dagens honningproduksjon
i Etiopia hovedsakelig går til
produksjon av lokal vin (tej).
Etableringsutfordringer
Honningsektoren i Etiopia er foreløpig lite
utviklet. Det kreves blant annet ressurser til
kapasitetsbygging, kunnskapsoverføring av
birøkterkompetanse fra norske birøktere og
Etiopisk – Norsk verdikjedeutvikling.
Vi har også brukt mye tid og tilstedeværelse
på å lære de to selskapene vi samarbeider
med å kjenne - og ikke minst menneskene
som står bak bedriftene. Uten god hjelp fra
Utviklingsfondet, og deres tilstedeværelse i
mange år ville vi aldri kommet dit vi er i dag.
Vi starter også med kapasitetsbygging i år
gjennom å skaffe oss grunnleggende kunnskaper
om biene, floraen og den birøkt som
allerede drives.