klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

tannlegeskrekk
Hvordan en tannlege og hans pasienter
har opplevd og tolket møtet i stolen.

De tannlegene jeg kjenner har ikke blitt
tannleger fordi de er spesielt glade i tenner,
men fordi de er glade i mennesker.
3 TANNLEGESKREKK

Innhold;
1 Innledning, den gode nyheten. 4
2 Trine sin historie. 9
3 Hva er årsakene til at noen har tannlegeskrekk. 27
4 Hvordan kan tannlegebesøket bli en trygg opplevelse. 50
5 Skam. 84
6 Tennenes sosiale rolle og forfengelighet. 92
TANNLEGESKREKK
4

5
1.
Den gode nyheten:
det er lettere
enn du tror
Tannlegen Geir:
Bestem deg for å ta i mot hjelp. Den dagen du tar det første skrittet, den dagen er du allerede på
god vei. Det finnes hjelp og metoder. Det første skrittet er det største og det viktigste.
I møte med en god tannlege som du har tillit til, vil du oppleve at resten går lettere og raskere enn
du tror. Dette er den beste nyheten. At det nytter å få tak i din egen tannlegeskrekk. Dette kan jeg
med sikkerhet si, fordi jeg har sett så mange eksempler gjennom årene.
Mennesker som trodde at tannlegeskrekken måtte holdes ut, at det er noe du bare må leve med. Så
har de fått tak i noen verktøy, jobbet med saken og angret på at de ikke tok tak i uhyret tidligere.
Alt blir bedre
Gamle dagers skoletannleger finnes ikke lenger, og veldig mange tannleger i dag har trening i å
hjelpe folk med tannlegeskrekk. Det skjer mye på teknologi- og utstyrsfronten, her går det bare en
vei, nemlig mot mindre smerte. Vi har fått ozonbehandling som øker effekten av fluorbehandling slik
at hull som blir oppdaget tidlig har større sjanse til å lege seg selv. Vaksine mot hull testes ut. Sandblåsing
av hull vil ofte kunne erstatte boring, og med sandblåsing blir det ingen lyd og vibrasjon fra
boret. Nye teknikker gjør at vi kan sette bedøvelse med mindre ubehag. Alt dette gjør at færre barn
vil få en dårlig start hos tannlegen og dermed vil færre vokse opp med et traume.
TANNLEGESKREKK

Jeg hørte en ung frisør som vurderte å skifte yrke, si “hadde jeg visst hvor mye snikk snakk jeg må
høre på i denne jobben, så hadde jeg ikke blitt frisør”. De tannlegene jeg kjenner har ikke blitt tannleger
fordi de er spesielt glade i tenner, men fordi de er glade i mennesker. Så sjansen er god for at
du kan finne en som du kommer spesielt godt overens med, og som sammen med deg kan forandre
ditt forhold til det å gå til tannlegen.
Trine sin historie kommer først fordi hun har vært modig nok til å gi oss en personlig fortelling om
hvordan det har vært å ha tannlegeskrekk, og fordi hun har mange gode råd til de av dere som
fortsatt sliter med skrekken.
Geir
Tannlegen, Geir
Alt var bedre som barn
Som barn var tenner noe spennende. Vi kunne for eksempel
sitte i timevis og kjenne på en løs for tann. Av og til prøvde man
forsiktig å nappe den ut. Lyktes vi ble tanna puttet i et glass, og
man håpet tannféen hadde tid til å komme i løpet av natten
med en liten overraskelse. Det var heller ikke skremmende å gå
til tannlegen. Tannlegen var alltid snill og smilte og fortalte
hvor flotte tenner man hadde. Og etterpå fikk man leker. Som
barn følte man seg tatt vare på, også hos tannlegen.
DEN GODE NYHETEN: DET ER LETTERE ENN DU TROR
Husker du?
6

pasienten Trine
1985: Nødutgang i narkose
I 25 år hadde jeg tannlegeskrekk, nå er jeg kurert. Kureringen startet i mitt møte med tannlege Geir. I 1985 leste jeg en artikkel om
tenner, et tannlegesenter kunne tilby pasienter med tannlegeskrekk behandling i narkose. Ideen om å ha muligheten for retrett, i
verste fall rope på en anestesilege hvis redselen tok tak, det hørtes vidunderlig ut. Jeg så for meg at det var nettopp sånn, at
narkoselegen sto klar til innsats bak en grønn skjerm. At et “rescueteam” ville trå til på det minste vink. Håpet sto å lese i et ukeblad,
det var den dagen jeg tok fatt i min egen tannlegeskrekk. Narkosemuligheten var nettopp en mulighet, Og jeg har heller aldri benyttet
meg av tilbudet. Poenget er at jeg fikk muligheten. Jeg ble tilbudt en utvei, en nødutgang. Å sette seg i tannlegestolen, kan
gi følelsen av at du har malt deg inn i et hjørne, at du ikke kan reise deg og forlate skruestikken (tannlegens grep) kan være lammende.
Da blir et tilbud om å sove over det hele veldig forlokkende.
2000: Trofast som en hund
Femten år senere gikk jeg fortsatt hos Geir. Slik er det for mange av oss med tannlegeskrekk. Helst går vi ikke til tannlegen i det
hele tatt, men om vi først finner en som vi stoler sånn noenlunde på, så slutter vi helst ikke. Alle jeg har snakket med om dette
bekrefter det samme; trofaste som hunder følger vi vår utvalgte tannlege til han går av med pensjon (jeg sier han, fordi jeg selv
går hos en mann). Selv de som i bunn og grunn er misfornøyd med sin tannlege, forblir trofast ved hans lest. De holder ut, fordi
de ikke tør annet.
2001: Du burde skrive en bok
En dag for fem år siden, satt jeg som vanlig og gapte i stolen hos Geir. Jeg var ikke redd lenger. - Du burde skrive en bok om hva
du gjør for å få sånne som meg til å bli kvitt tannlegeskrekken sin, sa jeg. Hvert år siden har vi snakket løselig om å gjøre noe med
ideen. Ifjor var tiden moden, da hadde jeg tyveårsjubileum som hans pasient. Jeg driver et hotell i sommersesongen, og jobber
frilans som journalist og tekstforfatter ved siden av. Geir startet egen klinikk. Nå skulle erfaringene samles mellom to permer.
2004: Uredd og etterpåklok
Jeg har en erfaringsskade. Min erfaring med den første tannlegen, ga meg en dårlig opplevelse. Så stor var skaden, at de følgende
tjuefem år inneholdt et årlig mareritt; torturkammeret hos tannlegen. For meg er bidraget til denne boken en måte å by på mine
erfaringer og fortelle hvordan jeg ble kvitt skrekken. I dag kan jeg etterpåklokt si, at det egentlig er ganske lett å bli kvitt. Men jeg
skulle ønske jeg visste bedre, før. Det er dette jeg skal forsøke å fortelle her, hva det var jeg gjerne skulle visst bedre.
7 TANNLEGESKREKK

De andre pasientene i boken
7 andre pasienter presenterer biter av sin historie og sin tannlegeskrekk
gjennom boken. Noen av dem er fortsatt ikke helt kurert, men de er på god
vei. Deres historier viser noe viktig; tannlege skrekk har veldig mange
fasetter og forskjellig uttrykk. Før jeg møtte de andre pasientene, var jeg
sikker på at min historie ville være ganske dekkende for hele området tannlegeskrekk.
Det var feil. Jeg har én historie og her presenterer jeg hovedhistorien,
mitt liv med tannlegeskrekk til jeg ble kvitt den. Men alle de andre
har ulike tolkninger og opplevelser som det er mulig å kjenne seg igjen i,
som representerer andre erfaringer enn mine. Vi har mye felles, men
retningen vår tannlegeskrekk har tatt er svært forskjellig.
Linda, 47 år, jobber som markedsjef, hun er en ledertype
og en sterk kvinne som utstråler mye energi.
Møter du Linda utenfor tannlege kontoret, ville du ikke
tro at hun er redd for noe som helst.
Aina, 32 år, går på Westerdahl re klameskole, hun
er en kreativ natur. Aina er en person som det er behagelig
å være i nærheten av fordi hun er rolig og vennlig.
Siri, 34 år
Per Olav, 52 år, jobber som daglig leder i et mindre
firma. Han har vært mange år til sjøs. Etter en skilsmisse
hadde han hoved omsorgen for sine to gutter. Han
er en blid kar med et glimt i øyet.
Jo, 58 år, er en helt. Som 16 åring ble han lam etter
en svært alvorlig skuddskade. Mange plager har ikke
hindret ham i å leve et aktivt ut advendt yrke sliv. Nå
sloss han med en helse som krever det meste av ham.
Trond, 27 år, jobber som elek triker. Kjærligheten
har brakt ham til Asker fra Stavanger. Trond er en avslappet
og omgjengelig type, lett å snakke med.
DEN GODE NYHETEN: DET ER LETTERE ENN DU TROR
Det første skrittet er det
største og det viktigste.
8

2.
trine sin historie
Sprekk i idyllen
Liten redd pike og stort monster til troll
Mitt indre bilde av en tannlege innfridde alle fordommer
og bekreftet alle myter. Det tok mange år før jeg
klarte å forandre bildet, forestille meg noe annet og
mindre demonisk. Egentlig er monsterminnet nokså
nitrist; - en liten pike med kjole og fletter, glad og
uredd med stor livsappetitt. Så dukker trollet under
brua opp, au; - det var den store stygge, sinte, strenge
tann legen. Jeg var vel fem, barnelykken sprakk. Å nei,
ta ikke meg... ta hun som kommer etter meg. Men
trollet tar tak, spenner meg fast, får horn, ildtunge.
Trollet har hvit frakk og grusomhetens utstyr ved siden
av sin elektriske stol i et eterluktende torturkammer.
Frådende gammelmannsskum i munnvikene. Røykeånde.
Trollet vil bruke all sin makt til å ta meg, jeg er
for liten til å rive øynene ut på ham. Tre hoder er over
meg. Jeg er redd, jeg har ikke sverd, mangler trylle stav,
jeg har bare et høyst forbudt og fy bruspulver i rødrosa
papirpose, godt skjult i kjolelommen. Mamma synes
jeg er pysete. Jeg er hjelpeløs, i trollets vold. Prin sessen
forsvant, kom ut av rekkevidde. Jeg ønsket å dø, i hvert
fall litt.
9 TANNLEGESKREKK

Vil du ikke så skal du!
Mitt første møte med tannlegen og roten til alt vondt
For mitt barnesinn var gamle tannlege Johnsen en steingammel mann og grinebiter, uten vannbor.
Han var kanskje en sint og skuffet mann, jeg husker vagt et morskt ansikt, og han hadde ingenting
til overs for redde femåringer. Han hadde vokst fra tålmodigheten, hadde vel hatt for mange
pasienter gjennom et langt liv, han ville rett på sak, rett til boret, til hullet. Jeg tror han var godt inne
i pensjonsalderen, en mann på overtid. Svakt i hukommelsen kan jeg huske kontoret hans på
Grünerløkka, jeg gikk selvsagt hos mors tannlege. Jeg minnes så vidt larmen fra de gamle blå -
trikkene, en oppgang med kjøttkakelukt, sterile eterluktende og hvite omgivelser.
Tannlege Johnsen lovte meg dustete små premier hvis jeg satt musestille og ikke skrek, mens han
med skjelvende, ustø hånd rotet rundt i min lille munn. Så bet jeg likevel, hardt. Små tenner kan
gjøre vondt, tannlegen himlet med øynene. Eller skrek han til meg, kjeftet? Jeg vet ikke, mamma
husker ikke, hun har aldri hatt tannlegeskrekk. - Nå tror jeg lille frøken bør oppføre seg pent, hvis ikke
vil det gå deg meget ille.
Mitt bitt virket aggresjonsfremmende. Han tok frem et slags to-leddet stålrør i fingerstørrelse, satte
det på pekefingeren for å åpne munnen min med makt. Hvis du skal åpne munnen på en vrang hest,
så gjelder det å gå inn bak tennene, bakenfor jekslene. Dette vet jeg, fordi jeg har vokst opp med
hester, det gjelder å passe fingrene. Tar du en stålfinger inn i munnviken på et menneske, og
presser stålet innerst, bak jekslene, da nytter det ikke lenger å bite, det blir tannkjøtt mot
tannkjøtt, eventuelt stål mot emalje. Stålgrepet er svært virkningsfullt; 1-0 til tannlegen. Slaget
var tapt, tannlegeskrekken ble grunnlagt; anno 1967 og tannlegekontoret ble forvandlet til et
terrorkammer. Bananformet stålkopp med instrumenter; alt det negative fikk godt feste.
Etterpå forsøkte jeg å late som ingenting. Det gjaldt å tenke hardt på hvor lenge det var til neste
gang. Også gjaldt det å ikke virke redd og pysete. Herregud, for en kamp; David mot Goliat. Akkurat
den måten å se situasjonen på, engasjerer meg sterkt. Makt og overmakt, høystatus og lavstatus,
gammel mann og liten pike. Fyttikatta.
TRINE SIN HISTORIE
10

En røykende tannlege med huntingtons chorea
Monster Johnsen var selvsagt også Lisens tannlege, min uredde mor som brød seg katten om bedøvelse, hun har
en smerteterskel høyere enn Glittertind. Det sier noe om tid og forandring, at en tannlege på sekstitallet kunne
dampe på sigaretten sin, mens han behandlet pasienten! Mor fortalte at Johnsen hadde “Huntingtons chorea”,
en sykdom som bare blir verre med årene, en sykdom som handler om at deler av kroppen rykker til, ufrivillig.
Johnsens ansikt rykket til på denne måten, ideen om en nesten-pensjonist og tannlege som ikke har kontroll på bevegelsene, er
ganske absurd. Mor fortalte at han tente siga retten, holdt den i munnviken mellom leppene, og pattet i vei mens han brukte
begge hender på tennene hennes. Poff, tykk røyk ble blåst rett i ansiktet på pasienten, min mor. Og Lisen, som ikke finnes fnugg
av engstelig, var svært fascinert av sigaretten. For hvert poff ble asken lenger, askepølsen krummet seg større og større for hvert
drag. Til tross for Johnsens rykninger, og dette var det aller mest fascinerende, askepølsen falt ikke av! Den klamret seg til en stadig
kortere sneip, centimeter for centimeter. Mor trodde hele tiden at hun skulle få et askedryss midt i fjeset, på samme måte som
hun fikk røyken blåst rett inn i munnen sin. Men nei, Johnsen klarte på utrolig vis å røyke en hel sigarett til bunns over ansiktet
hennes, uten å holde i den og uten å miste asken, med rykninger. Lisen moret seg over denne historien, for meg var mannen og
alt med ham blodig alvor, fiende og overgrep.Og der havnet jeg med mine melketenner. Det er ikke rart at jeg utviklet tannlegeskrekk.
Men det er rart at jeg ikke skrek meg vekk fra det hele, eller bet av ham hele fingeren, Hvorfor inntreffer den totalt handlingslammede
taushet når vi er redde? Akkurat dette skulle jeg få slite med i altfor mange år.
Lyckliga gatan - uredd, med en sort flekk
Min store sorte flekk fra oppveksten het altså tannlegeskrekk. Og ofte ble folk overrasket over at
nett opp jeg led av denne ynkelige redsel; - også du som virker så uredd! Jeg kan forstå at det
overrasker folk at jeg har hatt tannlegeskrekk. Jeg ser på meg selv som en glad person med en god
porsjon livsmot, en uredd type. Barneårene ble tilbrakt i byen, skoleårene på landet frem til jeg fylte
atten. Mitt barndoms Oslo var sorgløs lek, bygård med mange barn og mye lek. Men som barn var
jeg ganske mye syk. Halsbetennelser på rekke og rad frem til jeg fjernet mandlene som seksåring.
Ørebetennelser i ett sett. Jeg har mange sykehusminner, antibiotikakurene sto i kø. Høy feber og
legebesøk, jeg grudde meg alltid til å få sprøyte hos barnelegen. Smerteskrekken kom fra flere kanter.
Så flyttet vi fra byen. Beslutningen var tatt, jeg var seks og vi skulle flytte på landet, til Hamar. Der
skulle det være mye bedre for barna å vokse opp i frisk luft og trygge rammer. Oppvekst og ungdomstid
på Hamar var fint, jeg var mest i stallen, trente galopphester for løpssesongen og hørte til
dem med konstante skrubbsår; frøken tøffetøff. Men i mitt nye liv i landlige omgivelser utenfor
Hamar hadde jeg allerede fått den første tannlegeskrekken grunnlagt, i grusomhetens forkammer
i Thorvald Meyersgate på Grünerløkka, hos trollet. Og min usynlige bagasje vokste; redselen for
tannleger ble bare verre. Møtet med min første tannlege er den eneste mørke skyen jeg kan huske
fra oppveksten. Den skulle prege meg i femogtjue år.
11 TANNLEGESKREKK

TRINE SIN HISTORIE
12

13 TANNLEGESKREKK
Den stygge tanna og
den demoniske tannlegen
- minner fra fotoalbumet
Et av de områdene jeg har forandret i min egen
hjerne, er fotoalbumet; den visuelle minneboken. Min
visuelle minnebok er sterk, den tar stor plass, og den
krever en stor grad av bevissthet for å forandres, eller
rettere sagt; settes ut av spill, uvirkeliggjøres. Selvsagt
ønsker jeg å leve på alle de gode bildene, men i
situasjoner hvor de dårlige bildene har tatt overhånd,
har jeg fått erfare at det er mulig å slette dem. Jeg har
en manuell delete-knapp og den sitter i hodet, men
den kan være lei å finne.
Et av verktøyene jeg har brukt for å bli kvitt min tannlegeskrekk
handler om forestillingen, mitt tidligere
skremselsbilde av den grusomme tannlege, det bildet
som ble fremkalt på netthinnen hver gang jeg så ordet
tannlege. Tannlegen var inkarnasjonen på alt fryktelig.
Streng og fæl, akkurat som min første tannlege
Johnsen. Noe skjedde inni hodet etter denne første,
gamle djevelen, bildene ble sementert og overført til
alle andre tannleger. Det vokste horn ut av pannen på
dem alle. Assosiasjonene sto i kø.
Jeg tror det var derfor jeg ble forvirret av å møte Geir
da jeg var 25 år. Jeg tenkte at han umulig kunne være
et monster, sånn som alle de andre var. Han virket så
hyggelig, mild og snill. At jeg likevel så på ham som et
monster i de første årene, tror jeg den visuelle minneboken
må ta sin del av skylden for. Fastlåste forestil-

linger i fargebilder er ingen spøk å håndtere, de sitter som klistret. Selv en varm og imøtekommende
fyr som Geir fikk monsterstempelet, bare fordi han var tannlege.
Tenner hadde jeg heller ikke vakre minner om. Alt henger sammen; når jeg tenkte på tenner var det
slett ingen hvit og lytefri perlerad som dukket frem i hodet. Det var en brunguffen jeksel på lang rot.
En diger tann med sete i midten, sølvfarget amalgam tytende ut på begge sider og to lange taggete
stifter. Den motbydeligste, syke og stygge tann. Det var mitt visuelle forhold til tenner. Ideen om
smerte satt løst, tann var lik vondt, forestillingene kom raskt til netthinnen. Kombinasjonen grusom
tannlegemann og stygg, brun jeksel på rot spikret tannlegeskrekken fast med i bilder under ufri villig
gjentagende fremkalling. Så lenge et sånt bilde er fastlåst, vil jeg påstå at det er vanskelig å komme
videre. Jeg var ufrivillig medlem av foreningen som vedlikeholder mytene om tannleger.
Etter at jeg begynte hos Geir, klarte jeg etter hvert å komme inn på et bedre spor. Jeg kom f.eks til å
huske på alle de jeg kjenner som hadde utdannet seg til å bli tannleger, og som (utrolig nok) var og
er riktig hyggelige, varme mennesker. Når jeg møtte mennesker tilfeldig på gaten, kunne jeg tenke -
kanskje han er en tannlege. Og han, og hun. Jeg så for meg Geir i omtenksomme situasjoner, jeg forsterket
hans milde karakter, knipset nye bilder til min forestillingsverden. Sakte og etter flere år, kom
en ny og sympatisk tannlege til syne. En som ikke ville meg vondt, som ikke gledet seg over min smerte.
Jeg diskuterte aldri dette med Geir, jeg bare brukte ham som indeks. En å måle andre mot, en hyggelig
mann som fantes for meg i egenskap av å være tannlege. Dette var en merkelig er faring fordi det
aldri hadde slått meg at en tannlege nettopp kan være av det gode, varme slaget. Og merkelig fordi
jeg var overrasket over min egen fordomsfullhet, at jeg overhodet hadde vært i stand til å tenke på
en annen måte, tillate fordommene å lime seg fast. At nettopp jeg helte bensin på mytenes bål.
Fordommer til hinder
Mye av jobben med å forandre forestillinger dreide seg for meg om å få tak i egne fordommer. Vi
liker vel å tenke på oss selv som tolerante, fordomsfrie og åpne. Det er sympatiske trekk ved et
menneske, og hvem vil ikke se seg selv slik, eller i hvert fall ønske å være sånn. I det minste håpe
at andre opplever deg sånn. Å oppdage og avkle egne fordommer når de er negative, er en seig
og ubehagelig jobb. Det er så mye som stritter imot, hele selvbildet protesterer - jeg er da egentlig
TRINE SIN HISTORIE
14

ikke sånn! Men, så var jeg sånn likevel. Mistenksom og med et forutinntatt bilde av en hel yrkesgruppe;
monstrene.
Jeg kan høre tilsvarende omtale av andre grupper, våre innstendige forsøk på stereo typifisering;
muslimer er sånn, amerikanere er slik, alle bergensere snakker høyt. Å vasse rundt i alles meninger
om alle er fordomsbekreftende. De eneste jeg ønsket å snakke om min tannlegeskrekk med, var de
som selv hadde tannlegeskrekk. Selvsagt var vi alltid skjønt enige om at “tannleger er sånn og slik”.
Det er ganske flaut å pirke i egne fordommer, skrelle vekk det irrasjonelle, komme til saken. Så smålig
jeg har vært. Så sneversynt. For å løse opp og forandre de visuelle bildene jeg hadde av en tannlege
(tannlegen, slik vi alle ser ham), startet jeg en viktig prosess i å øve meg på å lage nye bilder av
andre grupper. Jeg kunne f.eks forestille meg at bergensere flest er sjenerte og innadvendte. Det
rare er jo at innadvente bergensere finnes. Å tenke seg at alle tannleger er varme, omtenksomme
og kloke, gjør at i hvert fall en del av dem kan komme til å bli det etter hvert.
Jeg har ingen vitenskapelig bakgrunn for å hevde dette som en metode, jeg har ingen fasit. Jeg kan
bare konstatere at det har hjulpet meg og min egen fordomsfullhet, å snu ting på hodet, gå litt innover,
sette meg selv i en annen posisjon, bruke et annet kamera. Jeg jobbet med å se mennesker, og
spesielt tannleger i et nytt lys, knipse nye bilder av dem. Etter hvert tok omrisset av den sympatiske
tannlegen form og dermed også opplevelsen av ham.
Den andre siden av saken var selve tanna, munnen og jekslene. Jeg begynte å øve meg på å visualisere
sunne, blide tenner. Skjeve og rette, perlerader og ujevne rader, men sunne. Fornøyde
tenner, hvite tenner. Omkranset av smil, aldri brune. Frisk pust, ingen innrøyka tannlegeånde som
hos gamle tannlege Johnsen. Ingen røtter, bare godt feste. Rødt og friskt tannkjøtt, 32 hvite små
hus som trenger vedlikehold. Et malingsstrøk, et vindu som må tettes. Ufarlige ting. Like sakte men
sikkert som med tannlegemannen og personifiseringen av frykt, forandret jeg på hjernens bilde av
en tann, ideen om en tann. Friske tenner som ble tatt godt vare på av min hyggelige, ufarlige tannlege.
Jeg så for meg sprøyten som ett sekund, et umerkelig raskt stikk. Dette ble mitt nye mantra. Jeg
vil gi denne metoden en høy score blant de grep jeg har tatt som har hjulpet mest i prosessen for å
bli kvitt tannlegeskrekken. Det hjelper ikke over natten, men det virker veldig bra over tid. Jeg tror
ikke jeg ble bevisst hva som hadde skjedd før etterpå. Hadde jeg på et tidligere tidspunkt visst, at jeg
15 TANNLEGESKREKK

kunne jobbe med mine egne forestillinger, så hadde jeg antagelig klart dette på kortere tid.
I Geir sin verden heter det NLP (nevro linguistisk programmering), for meg var det tanken og bildene
i hodet som jobbet, uten fagterminologisk forklaring. Og dessuten all tiden jeg brukte på å forsøke
å tenke annerledes, se ting annerledes. Myter kan forandres og justeres, fordommer kan rakne. For
min egenterapi mot et liv uten tannlegeskrekk, var dette skiftet av forestillinger - en vesentlig faktor.
Musa og elefanten
- Jeg er redd for smerte, jeg har tannlegeskrekk, og nå må du fortelle meg hvordan du har tenkt
å gjøre behandlingen smertefri og smidig. Sånn, skulle jeg ønske at jeg hadde fremført mitt
budskap, til tannlegen min for tjue år siden. Men, ei. Til tross for at jeg er en av tannlegens viktige
kunder, en som betaler og kommer tilbake, igjen og igjen, år etter år. Til tross for at det er meg dette
handler om. Til tross for alt dette, sa jeg nesten ingenting. Jeg var skamfull. Og hvem i all verden
har sagt - at jeg har værsågod å sette meg i stolen straks, fordi tannlegen skal være ferdig med
et hull pr halvtime? Nei og nei, det skal ikke være sånn. Det er min tid, jeg har kjøpt tiden av tannlegen.
Tannlegen må høre på hva jeg vil, hvordan jeg vil ha det. Det er jobben hans å være min
tannlege sin på en måte som passer meg. Hvis det innebærer et ekstra besøk, eller en time som vare
lenger, så er det mitt valg og mine penger. Den timen har jeg råd til. Tenner som forfaller til den store
regningen kommer, har jeg ikke råd til.
Det er rart hvordan vi inntar en lavstatus posisjon, blir som små barn som må spørre om lov, som gjør
alt vi blir bedt om uten å kny. Som spake, viljeløse ofre krymper vi oss selv, gjør oss usynlige. For mitt
vedkommende henger dette igjen fra skoletannlegetiden. Jeg gikk tross alt til noen tannleger i løpet
av tolv skoleår. Og det var aldri snakk om å få tid til å snakke, bestemme noe selv. Det var bare å ta
den timen du fikk, og den behandlingen du ble tilbudt. Denne underdanigheten ble til automatisk
atferd, tolv år satte preg. Selv som voksen og betalende kunde, fortsatte jeg å ikke stille spørsmål,
ikke tenke over muligheten for at jeg selv var medbestemmende.
Jeg forandret meg på overtid, jeg skulle ønske jeg hadde tatt grep tidligere. Jeg skulle tatt tilbake
min selvrespekt og min påvirkningskraft og mitt mot og min medbestemmelse mye, mye før. Jeg
skulle forstått, at jeg var en kunde, at jeg bestemte selv! Som redd pasient, gjorde jeg meg selv til
TRINE SIN HISTORIE
16

offer. Jeg var objekt. Det å være redd er en lavstatusposisjon. Tannlegen er den store, allmektige.
Redde pasienter er bare små, pysete pingler som ikke vet sitt eget beste. Sånn er det selvsagt ikke.
Det er pasientrettighet nummer en, å kunne si hva du vil ha og hvordan du vil ha det. Og ha en tannlege
som virkelig forstår dette, er en god nummer to. Innfris ikke disse to rettigheter, da er det grunn
til å slå opp på gule sider. Det finnes veldig mange hyggelige, varme, snille og dyktige tannleger.
Høystatus menn og lavstatus kvinner
I improvisasjon lærte jeg om status, som er et viktig begrep i dette teaterverktøyet om mellom menneskelig
kommunikasjon, utviklet av Keith Johnstone. Høystatusegenskaper assosieres først og fremst til mannen og
maskuline egenskaper. En høystatus mann, en leder som strutter av selvtillit. Autoritet, rak rygg, fast blikk, sikker
fremferd. Lavstatusparodien er den lille, usikre pike med knærne sammen, hode på skakke, tynn og lys stemme.
Hun ser ned og viker med blikket. I følge improvisasjonens læremestere, beveger de fleste seg mellom høystatus og lavstatus, men
ofte er vi mest av det ene eller det andre. Sosialt intelligente mennesker tar den statusposisjon som situasjonen tilsier eller krever,
de tilpasser seg raskt. I sin ytterlighet er det noen som alltid går rundt med en (skrå)sikker mine, også når de burde opptre ydmykt
og forsiktig. Mens andre konstant underkaster seg og titter i gulvet hele tiden, de klarer ikke opptre med selvtillit og styrke
uansett situasjon.
Marie Louise Tank er skuespiller og bruker denne pedagogikken i kurs for private og næringsliv, det var hun som lærte meg dette
for mange år siden. Hun brukte bl.a noen illustrerende eksempler på situasjoner hvor det er smart å skifte status. Uansett hvor
høyt på den sosiale rangstigen du befinner deg, hjelper det lite å overdrive din status (makt) hvis du punkterer på landeveien og
ikke vet hvordan du skifter dekk. Tenk deg situasjonen selv, når du ringer det travle verkstedet som har lang nok kø av dekk-
skiftere i november måned; - hei, du der, kan du straks ha deg ut hit og skifte dekket på bilen min slik at jeg rekker mitt utrolig
viktige møte. Veldig feil strategi, og de fleste av oss vet og forstår det instinktivt. I beste fall kan du betale deg til en bedre plass
i køen, hvis markedet tillater det der og da. Men aller helst vil du være nødt til å stoppe en annen bilist for å få hjelp. Og du vil
si - unnskyld meg, men jeg har vært så utrolig uheldig, og dekket mitt har punktert, og jeg lurer på om du kunne være så snill å
hjelpe meg med å skifte dekk? Tror du kanskje at du har tid og anledning et ørlite øyeblikk? Dette er ingen høystatusatferd, men
det er en høflig bedende forespørsel, som med riktig tilnærming kan gi deg den hjelpen du trenger. Det er atferd som skaper
sympati, du må rett og slett være den som ber om hjelp. Tar du høystatusparodien i en slik situasjon, vil du sannsynligvis bli møtt
med uvilje og kanskje til og med hån; - hvem tror du at du er?. Tilsvarende kan du jo tenke deg en unnskyldende lavstatus person,
f.eks en kvinne, som har søkt jobb som sjef, f.eks i en mannsdominert teknologibedrift. Hun har ingen sjanse hvis hun unnskylder
seg selv, ser ned, nøler og legger hode på skakke med et fnis. Hun må ta den trygge, sikre og tydelige høystatusposisjon og se
rett frem med klart blikk. Faller det henne vanskelig, så må hun trene, slik høystatuspersonen må trene på å opptre med mindre
selvsikker skråsikkerhet, med større ydmykhet når vedkommende møter en lavstatusperson - eller befinner seg i en situasjon hvor
høystatuskodene ikke virker. I følge Marie Louise er det sånn at vi trives best sammen med mennesker av samme status som oss
selv. Og de som blir likt av alle, er de som mestrer statusskiftene, som aldri truer en annens status, og som opptrer med sosial teft
sammen med Kong Salomon og Jørgen hattemaker, i en hver sosial situasjon; noen ganger mild og forsiktig - andre ganger sterk
og tydelig, avhengig av hva situasjonen krever, og hva de andre menneskene føler seg vel sammen med.
17 TANNLEGESKREKK

Det er pasientrettighet
nummer
en, å kunne si hva
du vil ha og hvordan
du vil ha det.
Kan jeg få lov å være din godt betalende
kunde, hvis jeg er snill?
Med improvisasjonens lærdom som bakteppe, har jeg noe å
bekjenne. Av natur som sagt en trygg og uredd type. Jeg kan
huske at min mor ga uttrykk for at hennes eneste redsel i min
barndom, var at jeg ikke var redd noen ting. Villkattene under
verandaen i sommerhuset på Fjellstrand, fulle av bakterier og
skitt, fresende og sinte. Jeg gjorde alt for å komme dem nær.
På Øvrevoll galoppbane, full fart, ingen hjelm, ingen hest var
for stor eller for nervøs eller for gal. Knall og fall som på
underlig vis ikke endte på sykehus. Ikke var jeg særlig sjenert
heller, tvert imot ganske fremmelig. Sikkert både frekk og
freidig, i hvert fall i andres øyne. Uten redsel av (nesten) noe
slag, møtte jeg livet med mot. I voksen alder er mitt ungdomsmot
noe avslepet, heldigvis. Min nesevise skråsikkerhet
fra puberteten har justert seg. Det er mye jeg er mindre sikker
på i dag enn som yngre, heldigvis for det også. Jo mer vi vet,
jo mer vet vi at vi ikke vet, det har vel med alder og modenhet
å gjøre. Men, jeg vil si at jeg fortsatt har et uredd vesen.
Psykisk har jeg kommet meg, i det minste over lunsjhøyden,
uten varige skader. Jeg har sluppet å bruke psykolog og
advokat, uten at det dermed er sagt at jeg ikke burde ha brukt,
f.eks en psykolog, i gitte situasjoner av livet.
Men så, til bekjennelsen. Jeg er min tannleges
kunde, jeg er en viktig og lojal kunde som
betaler i dyre dommer for å vedlikeholde de 32
små og hvite husene mine, og jeg kjøper min
tannleges tjenester en gang i året. Noen
ganger oftere. Tannlegen selger sine tjenester
til meg. I denne relasjonen er det altså jeg, som
kjøper og kunde som har høystatus posisjonen.
Sånn er det i dagliglivet ellers også. Når jeg selger
noe, vil mine kunder stille krav til meg. De kan
velge å kjøpe av andre, de kan velge andre
TRINE SIN HISTORIE
18

hoteller enn mitt, det er en maktposisjon, en høystatus -
posisjon. Jeg har bare å rette meg etter deres pipe, gi dem
det de vil ha på en måte som de blir ytterst fornøyd med. Og
hvis jeg ikke er i stand til å trives med det, så burde jeg finne
meg en annen bransje. Kjøperen har alltid et visst overtak,
siden kunden alltids kan velge en annen leverandør.
Det er derfor så helt ufattelig og grenseløst irri terende;
at jeg som kunde hos tannlegen, oppførte meg som den
svakeste, lille lavstatuspingle. Duk -nakket og stot rende
med lys, pipete og unnhørlig stemme. Først på vente -
rommet satt jeg der, med knærne sammen og helene ut til
hver side. Enhver som forsøkte å møte mitt blikk, vek jeg
for. Jeg så ned og ville helst komme meg både ned og
vekk. Tannlegen, i dette tilfelle selgeren, pratet i vei med
trygghet og naturlig autoritet. Jeg var livredd for å være
hans kunde, samtidig som jeg var dypt takknemlig for at
jeg i det hele tatt for lov til å være nettopp hans kunde.
Alt tannlegen sa var sånn at jeg trodde at jeg måtte høre
på, og jeg måtte gjøre som han sa. Han var jo den som
visste best, jeg var bare redd. Jeg hadde ingen stemme,
jeg mistet hodet og alt annet og håpet bare at jeg ikke
ville få kjeft. Se dette enorme paradokset i hvitøyet. Det
gjorde jeg.
Heldigvis for meg er dette tilbakelagt fortid. Som pasient
hos Geir klarte jeg etter hvert å ta den rollen jeg for tjener.
Jeg begynte å si fra, spørre, stille krav, fortelle hvordan jeg
ville ha det. Jeg begynte etter mange år å innta en trygg
høystatusposisjon og bli en likeverdig. Mitt gamle bilde av
legestanden generelt - og tannleger spesielt, begynte å
forvitre. Jeg tror det var en tosidig prosess.
19 TANNLEGESKREKK
Kanskje det kan være
en idé for flere å se
på tannlegen som en
selger, en som du kan
stille krav til, en som er
der for din skyld.

En ting er at Geir er en sosialt intelligent tannlege, en som kommer sine pasienter i møte. Geir skifter status uten å tenke over det,
med alle type pasienter gir han hver og en av oss følelsen av å være velkommen og viktig. Men like viktig for denne skjellsettende
oppdagelsen, var nok også min egen opplevelse av å innse at jeg faktisk og selvsagt er den som velger. Jeg er kunde, jeg har noe
å si, jeg bestemmer over mine egne tenner. Jeg betaler. Jeg har en følelse av at mange med meg, vi som har tannlegeskrekk, gjør
oss mye mindre enn vi er. Vi krymper, alt krymper, selvtilliten reduseres til størrelsen på en hasselnøtt. Kanskje det kan være en
idé for flere å se på tannlegen som en selger, en som du kan stille krav til, en som er der for din skyld. Det er ingen grunn til å
være glad og takk nemlig for at tannlegen tar seg tid til å høre på hva du har å si, og hvordan du vil ha det. Fanden spare, hører
du; det skulle da virkelig bare mangle! I dag er vi likeverdige, Geir og jeg, det er fint. Vi skriver til og med bok sammen. Jeg hadde
gapskrattet, om noen for femten år siden hadde fortalt meg at det ville skje. Bok, jeg? Vi? Jeg har da ingenting å si, det er
tannlegen som kan dette. Jeg er bare redd og ubetydelig, en uviktig person. Den gang, ei!
Finn en tannlege som du stoler på og liker hundre prosent, gi deg ikke på det.
Snakk med flere, møt flere.
Prøv en annen hvis du ikke er helt trygg hos den du har.
Spør venner, kjenner noen en tannlege som er hyggelig, snill, varm og imøtekommende?
Å få tillit til tannlegen er en men ne ske rett.
Jeg tror ikke det finnes noen fasit her, vi har forskjellige preferanser. Topp moderne utstyr og faglig
dyktighet er selvsagt. Det kan du finne ut av, spørre om, høre rundt etter renommé og rykte.
Menneskekunnskap, pedagogisk innsikt, et stort hjerte, en snill tannlege, en som har tid til å lytte.
En som er imøtekommende, fintfølende, som ser og forstår signaler, kroppsspråk; se det er vanskeligere.
Skulle jeg gå tilbake og ta tak i min tannlegeskrekk fra start, så ville jeg hoppe i det, tørre å
lete etter den rette. Jeg ville lete til jeg fant, om det tok noen runder. Jeg ville stålsette meg, gå ut
med hjertet i halsen, gå til neste og neste hvis jeg ikke fant meg til rette på første forsøk. Uten å være
i nærheten av en tannlegestol, er det faktisk mulig å kreve en samtale med tannlegen du møter for
første gang. Være forberedt, spørre og grave, teste tillit og kjemi. Riktig for en, kan være feil for en
annen. Å bli kvitt tannlegeskrekk er verdt noen hundrelapper i oppmøte- og samtaletid, for å finne
ut om du skal sette deg i stolen neste gang, og prøve ut tannlegen på lang sikt. Jeg er sikker på at
det er mulig å bli kvitt tannlegeskrekk ganske raskt. Det tok en del år for meg, mange flere år enn
det hadde behøvd å ta. I stedet for å ta tyren ved hornet, valgte jeg utsettelsesstrategien, den langsiktige.
Det var dumt. Men om du nå engang har tannlegeskrekk, så kan du i mellomtiden (jeg mener,
til du er kvitt problemet) sørge for et par ting; finn ut om du liker den tannlegen du har eller let etter
en du stoler på. Når du finner en du liker, våg å prøve. Våg å velge tillit, forsøk å bestemme deg for
at du stoler på tannlegen din, hvis du tror at han kan være verdt din tillit.
TRINE SIN HISTORIE
20

Glemmemetoder og distraksjon
Jeg har prøvd forskjellige metoder for å glemme at jeg er hos tannlegen når jeg er der. En gang hadde jeg med
walkman med musikk. Det er kanskje fint for noen, for meg var musikk umulig. Etter ett minutt tok jeg øre proppene
ut. Jeg måtte følge med, vite hva som skjer, Geir måtte fortelle hva han gjør. Alt, absolutt alt, ville jeg vite. Hele
tiden. For meg er det fortsatt bra å bli distrahert med historier, og bli fortalt noe interessant. Da kan jeg merke at
oppmerksomheten forskyves, det som skjer i munnen min viker en tanke for det jeg hører. Her er det antagelig
ingen fasit, noen av de jeg snakket med om dette ville helst at tannlegen skal holde helt kjeft. Alt distraherer dem. Andre synes
musikk på ørene har den gode effekten som snakking har for meg. Noen forholder seg ikke til problemstillingen i det hele tatt. De
bare teller minutter og sekunder. Jeg tror det viktigste er å finne ut hva som er best for hver enkelt, og fortelle det til tannlegen.
Dette handler også om grenser. Å bli behandlet på den måten som er best for meg, å velge selv om
tannlegen skal prate eller holde kjeft, si hva som skjer eller gi tegn eller ingenting. Samtidig tenker
jeg at det er et men her også. På samme måte som jeg ikke tror at bedøvelse vil fjerne all tann -
legeskrekk (selv om en garanti for at du ikke kjenner noen ting, ville hjelpe de fleste veldig langt). Jeg
tror hverken musikk eller snakking fjerner tannlegeskrekk. De er metoder som bidrar, distraherer,
som hjelper til underveis. De er knagger og trygghet, rituelle metoder for å glemme hvor du er og
hva du og tannlegen gjør, glemme at det kan gjøre vondt. Som den sortens metoder, er de etter min
mening verdifulle, de er gode og hjelpsomme skritt på veien.
Å finne sine egne glemmemetoder er bra. Alt som gjør deg mindre redd er bra. Jeg tenker på alle
21 TANNLEGESKREKK
Å finne sine egne glemme -
metoder er bra. Alt som gjør
deg mindre redd er bra.

disse triksene, alle metodene og midlene som hver og en finner frem til, som redskaper på et venteværelse.
Venteværelse er i denne sammenhengen det mentale rommet du befinner deg i mens du
venter på at tannlegeskrekken skal forsvinne helt.
Jeg var på venteværelset med alle metodene mine i årevis. Men jeg gjorde noe der, noe aktivt. Jeg utførte ting,
diskuterte med meg selv og med Geir, jeg forandret tankesett og forestillinger. Og jeg jobbet ganske intenst med
sakene i lang tid. Mens jeg ventet brukte jeg disse hjelpemidlene, glemmemetodene. I dag trenger jeg dem ikke
lenger. Det er befriende, og jeg opplevde det som å komme ut av venteværelset og inn i verden. På den andre,
uredde siden. Hodet er skrudd om, metodene har hatt sin virkning på veien, men det er hodet som har gjort jobben.
Det er en frihet i å slippe alle disse metodene, i dag ser jeg tilbake på de fleste som krykker. Det kjennes fritt.
Snakk utenfor stolen
Ta deg tid til en grundig samtale med tannlegen din, utenfor tannlegestolen, gjerne utenfor tann-
legerommet. Om du aldri har snakket med tannlegen din, men gjerne skulle gjort det, ta sats!
Kanskje du har en tannlege du liker og stoler på allerede, du har bare aldri fått ut det du har på
hjertet, hvordan du opplever saker og ting, hva du er redd for, hva du synes er vondt, hvordan du vil
ha det? Gjør det neste gang, ikke vent. Møter du kald skulder, så vil jeg hevde at du kanskje går hos
feil tannlege. Men, sannsynligvis vil du bli møtt med forståelse, og tannlegen blir glad for å få kunnskap
om hvordan han kan bli en bedre tannlege, for deg.
I alle yrker hvor de lever av å selge timer vil en time koste penger, selv når du bare skal snakke. Jeg mener
det er en investering. Og et godt alternativ til å bruke penger hos en psykolog. Prøv heller en psykologisk
time med tannlegen din. De som har valgt dette yrket, kan ikke uten videre skyve tannlegeskrekk over
på psykologene. De har ansvar og plikter. Du, som pasient, har rettigheter. Ta deg til rette!
Gi tannlegen kunnskap om deg
Fortell om alt du er redd for (ventingen før, pirking uten bedøvelse, stikket fra sprøyten, lyden fra boret,
det sterile lyset, skifting av bor, lukten av fyllinger, det blå skiltet, den hvite frakken). Gå nøye til verks
og vær så detaljert som mulig. Hvis du forbereder deg godt på dette, så tipper jeg at du har en ganske
lang agenda for et møte, en samtale. Tannlegen må lytte og forstå, men du kan ikke forvente at han
kjenner akkurat dine spesielle skrekktrekk uten at du forteller. Jeg vil at tannlegen skal snakke, noen
TRINE SIN HISTORIE
22

plages av snakking og vil at tannlegen skal holde kjeft. Det
kan ikke Geir vite uten at vi forteller ham om hver vår
preferanse. Er det noen i denne boken du kjenner deg igjen
i? Bruk eksempler.
Still krav, ta plass
Still krav til tannlegen, fortell hva du vil at han skal si og
gjøre under behandlingen; “du må si fra før du stikker, si
fra når du borer, hvor lang tid er det igjen nå”. Det er ikke
tannlegen som bestemmer, det er deg, det er pasienten.
Det er helt irrasjonelt at jeg vil ha bedøvelse før Geir kikker
og småpirker i munnen min. Men jeg vil ha det sånn, og da
må det bli sånn.
Hvis du vil ha time tidlig om morgenen, si fra. Hvis du vil ha
god tid og alltid tid til litt snakking først, si fra om det også.
Det kan koste litt, men er verdt det for mange. Hvis det
plager deg å måtte vente, hvis tannlegen er forsinket, si
tydelig i fra. Når akkurat du kommer, så vil du ikke vente
på forsinkelser. Noen timer er mindre utsatt for å være
forsinket enn andre.
Vær kritisk, vær kunde,
ta posisjon
Dette er egentlig lett, alle med tannlegeskrekk er naturlig
kritiske til enhver tannlege og alt som har med temaet å
gjøre. Men tenk etter likevel; - beviser virkelig tannlegen
respekt for hvordan du vil ha det, på ordentlig? Gjør han
23 TANNLEGESKREKK

TRINE SIN HISTORIE
som dere ble enig om? Er han så tålmodig som du har behov
for at han er?
Har du noe på hjertet, men synes ikke du vil bry ham med det du
lurer på? Hm, ta det isåfall som et signal til deg selv, stopp et
øyeblikk og spør likevel. Gjør det! Ikke vær liten (selv om du kan
kjenne deg sånn, når du er redd). Ta plass, ta stor og god plass
og si klart fra hvordan du vil ha det. Kjennes det unaturlig og
feil? Tren foran speilet. Du er kunde, du betaler og bestemmer.
Ikke finn deg i noe som helst, som du ikke selv virkelig vil.
Jeg merker at jeg blir opprørt når jeg tenker på hvor viljeløs jeg selv har vært,
hvor lite jeg turte å spørre om, hvor mektig og allvitende jeg anså tannlegen for
å være. Hvor utrolig underdanig jeg var. Jeg kan tenke “her er kjernen, det er
dette som er viktigst, å ta kontroll, bestemme selv, spørre og stille krav”. Jeg er
ikke faglig profesjonell nok til å gradere mine egne råd, jeg er en pasient med et
sett erfaringer. Det er mitt tilbud, min ikke-faglige historie. Men, i min erfaringsverden,
er dette så viktig at det ikke kan understrekes sterkt nok. Å heve seg selv,
å hevde seg selv, til en viktig person. Krev din plass, ta din rolle.
Endre lukter
Ta med en god, behagelig lukt til tannlegen. Jeg hadde ofte en
svak dusj frisk parfyme på håndleddet, en ny duft som jeg selv
også kunne kjenne. En som kvalte litt av tannlegelukten.
Stakkars tannlegen, men ikke tenk på ham. Gå i en blomsterbutikk
og sniff godt, før du skal til tannlegen. Ta følelsen og
lukten av blomster med deg inn i stolen. Lukk øynene på
venteværelse, fremkall blomsterduften. Kaffebutikk er også
bra, en pose nymalt kaffe under armen har sin effekt. Memorer
gode lukter og tenk på dem når du er hos tannlegen: a) det
nytter, lukter kan hentes frem, luktminner er sterke og b) det
distraherer deg vekk fra alt annet farlig.
24

25 TANNLEGESKREKK
Linda, 47 år: Smekkekrølling roer ned
Den knitrende fine papirservietten rundt halsen kan brukes til flere ting. I tannlegestolen, påkledd med den lille
serviett-i-snor som skal holde vann og søl unna klærne, kommer papirsmekken til sin rett. Jeg får alltid ekstra
mange ark rundt halsen. Disse klemmer jeg sammen til små baller, ett og ett ark. Det er forresten utrolig hvor små
ballene kan bli med intens sammenkrølling. Det er en del av min avtale med tannlegen, at jeg får mange
papirsmekker. Jeg lager alltid baller av dem, bittesmå sammenkrøllede baller.
Møt monsteret, skift bilder
De første 6-7 årene jeg gikk hos min nye tannlege Geir, representerte han et monster, en gruvekkende person som gjorde meg
vondt. Etter forandret jeg bildet av ham, justere min sementerte fordom. Monsteret fikk vike for en sympatisk fyr, en som helt
sikkert gikk i jeans på fritiden og spiste frokostblanding med familien sin. Jeg byttet langsomt ut tannpine og smerte med ideen
om hvite tenner. Jeg lyttet intenst til alt tannlegen fortalte mens jeg gapte, om bøker han hadde lest, temaer som interesserte.
Lyttet som en fuglejeger, forsøkte å lytte vekk alt annet enn hans prat. Alt amalgamsnakket og lyden av boret ble etter hvert svakere,
det ble erstattet av en hyggelig stemme med interessant kunnskap. Bit for bit forandret jeg små og store ting, erstattet
gamle skrekkvisjoner med mildere utgaver, hyggeligere forestillinger. Det tar tid, men det virker!
Det er ikke så vondt som du tenker. Det er ikke farlig. Det er faktisk lett. Jeg skal ikke prøve meg på
en grunn “tenk-positivt”-tirade. Saken er likevel at hodet og tanken er en sterk kraft på veien. I årevis
gjentok jeg min egen redsel for meg selv, med jevne mellomrom. Mest for meg selv, tidvis til andre.
Tannlegeskrekken ble pleiet og dyrket på alle kanaler, gjennom luktassosiasjoner, ordvalg, bilder,
forestillinger, borelyd. Alt, absolutt alt ble konservert, selvforsterket. Stadige repetisjoner, tann lege -
skrekken ble selvoppfyllende, jeg oppsøkte den for å legitimere den.
Å bryte denne sirkelen, og snu alt på hodet, å si til ditt eget speilbilde at du ikke er redd, at det ikke
er vondt. Skift ordbok, bytt tanker, fyll på med nye ideer, tenkemåter. Ting setter i gang, fastlåste
tankemønstre kan være tøffe å endre. Men, det skjer noe med måten du forholder deg til tannlegen.
Fra minimumsbehandling - til fine, sunne tenner
Jeg har fått en ny frihet. For alle som ikke har tannlegeskrekk, kan det høres pinlig ut, uviktig og lite.
Men for alle som har tannlegeskrekk, kan det gi mening. Tannlegeskrekk er ufritt, selv den ene timen
i halvåret eller året, blir en altfor stor sak. Det ligger der, hele tiden. Om ikke tannen murrer, så gjør
hodet det. Jeg pleide å bruke tannlegen til å reparere det aller verste. Hullene, det som gjorde veldig

TRINE SIN HISTORIE
vondt. En fylling som falt ut. Ikke mer, aldri mer
enn høyst nødvendig. I dag er jeg ikke lenger
en tannlegeminimalist. Nå vil jeg gå minst en
gang i året, kanskje to eller så ofte som trengs.
Jeg bytter ut alt kvikksølv med fine, hvite porselensfyllinger.
Bleking er vel ikke så bra å gjøre
for ofte, men skitt. En gang i ny og ne må da
være greit. Totalrens hos tannpleieren frister,
dette er nye takter for meg. Det frivillige aspektet
har kommet med skrekkens forsvinning.
Skulle jeg miste en fylling eller få vondt i en
tann, så er ikke lenger tanken om å gå til en
eller annen tannlege helt fjern, om jeg skulle befinne
meg et annet sted enn i Oslo. Det er betryggende,
jeg er ikke dødelig avhengig av Geir
lenger. Jeg kan se for meg nødløsninger. Det
kjennes fritt. Jeg har ikke en snorrett perlerad
mellom leppene, og det har jeg ikke tenkt å
skaffe meg heller. Men jeg har ganske sunne,
friske, hvite tenner – og jeg tenker ikke så mye
over at de er der, eller at de må vedlikeholdes.
Når en som jeg kunne bli kvitt tannlegeskrekk,
så kan alle bli kvitt det. Og det er virkelig verdt
et grundig, realt forsøk.
Alt begynte med erkjennelsen av at jeg måtte
gjøre noe. En artikkel ga sparket bak, det nødvendige
initiativet til å ville forandre, ta det aller
første skrittet ut av tåken. Geir er ikke et monster,
han er en hyggelig fyr som vil meg godt,
en som tar vare på tennene mine. Fine greier!
26

27 TANNLEGESKREKK

3.
Hva er årsakene
til at noen har
tannlegeskrekk?
Tannlegen med tannlegeskrekk - det forsømte forår
Ungdomsskolen, 8.klasse, 1970. Dette året gikk det en epidemi. Den ene kameraten etter den andre
kom fra tannlegen med beskjed om at her var det råtne tenner. Frykten spredde seg. Det var tydelig
at ingen slapp unna. Jeg hadde ingen fyllinger fra før, men det ante meg at denne gangen ville det
ikke gå så bra. Hver gang telefonen ringte i klasserommet denne våren økte uroen.
Så var det min tur. Jeg gikk heller ikke fri. - Denne karen vet nok hva som står med liten skrift på
lakrisposen og pp-esken, og - disse tennene kan vel brukes til å spise grøt om ikke annet, hørte jeg
tannlegen si. Han prøvde å skremme meg til å ta bedre vare på tennene mine.
Så begynte det forsømte forår. Tannlegen min var svært profesjonell og sikkert dyktig, men han bød
ikke på kontakt, han var helt fjern, og det var tannhelsesekretæren også. De var mest opptatt av
hverandre. Dette førte til at jeg fortrengte avtalene med skoletannlegen, gang på gang unnlot jeg
å møte eller jeg møtte for sent til timen min. Det som pleide å være den beste tiden på året, den
lysegrønne og håpefulle våren, fikk en grå hinne av undertrykt angst. Reprimandene som fulgte når
jeg glemte en timeavtale forsterket den usikkerheten som ofte følger med puberteten.
For første gang, i en alder av 15 år, drømte jeg at jeg mistet alle tennene. Da alle hullene til slutt var
fylt, var skoleåret slutt. Etter denne tiden, var det alltid med stort ubehag jeg møtte til kontroller. Alle
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
28

sanseinntrykkene på tannlegekontoret, lukten av nellikolje, de hvite frakkene, det sterke lyset, sendte
meg rett tilbake til “Det forsømte forår”. Mitt anstrengte forhold til tannlegen fikk heldigvis ingen
stor plass i min tilværelse.
Siri, 34 år: Redd siden skoletannlegen
Det hele begynte hos skoletannlegen. Jeg var 13 år, og en spesiell episode skulle sette punktum for mine tann -
legebesøk i femten år fremover. Tannlegebesøkene før jeg fylte 13 år gikk greit, det var denne ene store,
traumatiske episoden som satte skrekken i meg. Kvinnelig tannlege. Jeg husker henne som ukonsentrert, et annet
sted; - ikke tilstede, ikke tilgjengelig, avvisende, kald og røff. Hun så meg ikke, det virket ikke som hun likte elever
og barn, gjorde bare jobben sin. Hardhendt. Det redselsfulle øyeblikk inntraff da hun skrudde fast en sånn boltdings,
med makt - i tannkjøttet. Hardt, vondt og blødende. Jeg tror hun boret hull også, men husker ikke helt. Den
eneste tanken jeg hadde i hodet etter dette besøket var at jeg aldri mer skulle gå til tannlegen. Det løftet holdt
jeg i 15 år, til jeg fylte 28.
Gå tilbake, finn kilden
Det er ikke så rart at det går an å reagere sterkt negativt på tannbehandling. Det er en situasjon,
som det selv under optimale forhold, er greiest å komme seg ut av. Som pasient er du svært sårbar.
Moderne tannbehandling skjer med pasienten liggende. Det er en regressiv, forsvarsløs posisjon, vi
blir litt mindre enn vi virkelig er i en sånn stilling. Behandlingen skjer i munnen, tettere på seg selv
går det ikke an å slippe noen. Det er et svært følsomt område. Mange har fått sin angst som en følge
av negative opplevelser knyttet til tannlegebesøk, særlig i oppveksten.
Etter krigen på 1950- og 1960-tallet var tannråten så hissig i befolkningen at det kan beskrives som
en epidemi. Tannlegene var ofte overarbeidet, og det var nok flere enn Trines tannlege fra barndommen
som hadde mistet tålmodigheten. Andre har “arvet” angsten fra foreldre eller nærmiljøet.
Atter andre har hatt vonde opplevelser som kan ligne på eller minne om situasjonen i tannlege -
stolen. Noen har generelle angstproblemer som forsterkes hos tannlegen. Skamfølelse, følelsen av
ikke å være god nok kan også være en årsak. Årsakene kan være sammensatt. Når du ønsker å ta
tak i problemet og bli kvitt din tannlegeskrekk, kan det være lurt å tenke gjennom hvor du mener
tannlegeskrekken kommer fra, gjøre som Trine og som pasientene i boken her: finn kilden. Da blir det
lettere både for deg og for tannlegen din, og ta tak i problemet for å fjerne det.
29 TANNLEGESKREKK

Linda, 47 år: Inngrep med overgrep
Skoletannlegen holdt meg fast med makt i stolen for å kunne bore. Det endte med at jeg rev meg løs og hoppet
ut av stolen; - far og tannlegen etter. Det er ikke rart at vår generasjon har tannlegeskrekk. Skoletannlege er et
skjellsord. Å holde et barn fast med makt må kunne kalles overgrep! Tannlegeskrekk er et samlebegrep som hver
av oss fyller med sine egne refe ranser.
Trine bruker skalaen fra 1-10, fra redd til uredd. Det er hennes definisjon. Fra total angst og
fortrenging - til mild uro og litt hjerteklapp. Ubehaget har mange uttrykk, men ett navn: tann lege -
skrekk. Uansett bakgrunn, hjelp finnes hvis du gjør et forsøk.
Metaforiske, mytiske tenner
Til alle tider har vakre friske tenner, symbolisert styrke og vitalitet. Edgar
Allan Poe lar hovedpersonen i novellen Beatrice, som ikke får fred for sin
avdøde hustru, gå ned i gravkammeret og trekke ut alle tennene hennes. Vi
sier å bite tennene sammen, når vi mener mobilisere kraft, ta oss sammen.
De gamle hestehandlerne så på tennene til en hest for å anslå alderen. Tenner
kan løpe i vann og vi kan føle noen på tennene. Som Ole Paus sa en gang
han opptrådte for en forsamling tannleger; tennene er den eneste synlige
delen av skjelettet. Det uttrykker presist hvor sårbare vi er for tennene våre,
og at det ikke er rart at noen av oss synes det er vanskelig å gå til tannlegen.
En pasient som aldri har hatt
hull kan likevel være redd
tannlegen
I filmen Maratonmannen blir Dustin Hoffman torturert av en tannlege, spilt
av Lawrence Olivier, med bakgrunn fra Nazistenes konsentrasjonsleire. I
filmkomedien Little Shop of Horrors fra 1986, spiller Steve Martin en sadistisk,
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
30

voldelig og manisk tannlege. Rotfylling og trekking av visdomstann er fortsatt synonymt med smerte.
Mytene om tannlegen som torturist og overgriper lever nemlig i beste velgående. I vår felles hukommelse
og forestillingsverden ligger det fortsatt mange negative bilder og historier om tannlegen.
Dette må være noe av forklaringen på at vi tannleger av og til ser pasienter som aldri har hatt et
hull, men som likevel er redd for tannlegen, for oss, for tannlegestolen og instrumentene. Undersøkelser
viser på den annen side at tannleger nyter godt av en stor grad av tillit og respekt i befolkningen.
Det kan bety at det stort sett er de gode erfaringene med tannleger som dominerer bildet.
Eller det kan bety at folk stoler på vår faglige dyktighet. Det behøver ikke ha noe med graden av
tannlegeskrekk å gjøre. Myter kan gi skrekken tilstrekkelig grobunn. Som tannleger må vi derfor forholde
oss til folks negative forestillinger om oss, og vi må drive aktiv omsorg for å motarbeide mytene.
Se, det er et spørsmål om tillitsforholdet mellom tannlegen og pasienten.
Linda, 47 år: Rett fra skauen - med visir
Min forrige tannlege var en stor mann. Dessuten hadde han dårlig ånde, en blandet opplevelse helt til han
begynte med munnbind. Munnbind ble et nytt og fremmed element. Jeg vennet meg til det. Så en dag kom han
mot meg med et digert visir. Hjelpe trøste, det så fryktinngytende ut. Bare motorsagen manglet, det så ut som
han kom rett fra vedhogst i skauen. Visiret skapte avstand og utrygghet. Det skulle holde spruten borte. Etter
hvert lærte jeg å leve med det også. Først munnbind, så visir. Merkelige greier.
Skjult bak autoritet
Fra gammelt av hadde profesjonene lege og tannlege en autoritet som det var enkelt og komfor-
tabelt å skjule seg bak. Jeg tror også at dette kan være med på å forklare mange dårlige opp levelser.
Når du sier til tannlegen din at du er redd og at det gjør vondt, og får til svar at “nei, dette gjør ikke
vondt”, så blir du ikke akkurat mindre redd.
Engelskmennene har et godt uttrykk for slike erfaringer, de kaller det “adding insult to injury”. Først
så skader du meg og så fornærmer du meg og sier at jeg ikke opplever det jeg sier at jeg opplever,
eller sagt med et norsk utrykk; - å gjøre vondt verre.
I beste mening kan en tannlege si at dette kommer ikke til å gjøre vondt, for å berolige pasienten.
Det er det motsatte som ofte skjer. Er du redd fra før, vil du høre, dvs tolke at dette kommer i hvert
31 TANNLEGESKREKK

Når du sier til
tannlegen din
at du er redd
og at det gjør
vondt, og får
til svar at “nei,
dette gjør ikke
vondt”, så blir du
ikke akkurat mindre
redd.
fall til å gjøre vondt, ellers hadde han ikke behøvd å si noe. Selvfølgelig er det vårt ansvar som tannleger,
å ordlegge oss på en måte som forsterker trygghet og tillit, men ærlig tale er nødvendigvis ikke
riktig. Vi må si ting på en måte som gjør opplevelsen mest mulig skånsom. En klok og forståelsesfull
pasient som var svært anspent og redd i tannlegestolen, sa at hun tenkte at det måtte være svært
frustrerende for meg å prøve og behandle henne. Hun syntes synd på tannlegen som strevde med
å bedøve henne.
Vi som tannleger kan ganske riktig bli frustrerte i jobben som alle andre, men det er vårt ansvar å
løse den frustrasjonen uten at det går ut over pasienten. Som pasient er det din rettighet å kreve en
tannlege som profesjonelt unnlater å ta sine frustrasjoner ut over deg. Selvsagt! Derfor er det like
viktig for tannlegen å innta en likeverdig holdning til pasientene, som for pasienten å ta sin rettmessige
posisjon og status. Forholdet krever to for å finne dynamikken.
Jo, 58 år: Mr Macho i rushen - du er vel tøffere enn som så!
Min privatpraktiserende voksentannlege var en machomann som trente muskler. Dessuten hadde han nesten like
dårlig tid som skoletannlegen hadde hatt. Alltid forsinket, rushtid hele tiden. Resutatet var at jeg måtte komme
tilbake igjen og igjen, ble aldri ferdig. Han hadde ikke tid å sette bedøvelse heller; - “kom deg opp i stolen”. Hodet
mitt ble holdt i skruestikke, jeg var helt i muskelbuntens vold. Rett som det var; et bor i tungen, et stikk i tannkjøttet;
- “du er vel tøffere enn som så”. Ventet ikke på svar, satte igang igjen, full fart. jeg ble aldri hørt. Eller sett.
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
32

Å høre og
bli sett
En pasient må bli hørt og sett. Hvis dette er uinteressant for
tannlegen, å se og høre, eller rettere sagt virkelig lytte, da
er det bedre at han utfører sitt håndverk et annet sted enn
i munnen på levende mennesker som er ved full bevissthet.
Som pasient er det viktig at du tar posisjon, at du krever
å bli hørt. Det skulle bare mangle. Jeg vil likevel hevde at
det er vår rolle og oppgave som tannleger, å sørge for at
du opplever å bli hørt, lyttet til - uten å be om det.
Samtidig ser jeg at vår, dvs tannlegenes autoritet, særlig
i forhold til de som har tannlegeskrekk, kan gjøre pasient -
en handlingslammet. Taushet kan ramme. Da er det viktig
å tre ut av det tause rom, ta grep og si fra.
Samtidig er nettopp dette en del av tilstanden tann legeskrekk,
å ikke være i stand til si fra. Og det er en del av treningen,
for å bli kvitt ondet; - å øve og øve på egen,
tydelig, klar tale, vilje og krav - til oss som behandler deg.
Mytene om oss sitter hardt, men pasientenes forhold til
vår gammeldagse og negative autoritet, er sakte i ferd
med å forsvinne. Heldigvis!
Du skal ikke tåle så
inderlig vel
Arnulf Øverland sa det så godt: “Du skal ikke tåle så
inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv”. Diktet
33 TANNLEGESKREKK
Kanskje det kan være
en idé for flere å se
på tannlegen som en
selger, en som du kan
stille krav til, en som er
der for din skyld.

handler om at vi skal bry oss, ikke bli likegyldige og fraværende til andres smerte. Jeg ønsker å vri
litt på dette, her, se diktet i et annet lys. Med det vi vet i dag, så er det nettopp det å tåle både egen
og andres smerte vi må, for å kunne klare å forholde oss til uretten. Først da kan vi gjøre noe aktivt
for å hjelpe.
Likegyldighet er en beskyttelsesmekanisme som fjerner oss fra både oss selv og våre medmennesker.
Problemet er at vi tåler for lite smerte, og dermed stenger vi av for å beskytte oss selv. Nyere hjerne -
forskning viser, at når vi blir vitne til at andre påføres smerte så aktiveres de samme områdene i hjernen
som hos den som får smerten påført direkte på seg. Vi har altså en medfødt og biologisk betinget
evne til empati. Når andre lider så lider vi også. Hvordan kan det da ha seg at vi som tannleger
likevel er i stand til å påføre andre smerte? På en eller annen måte må vi spalte av og kutte kontakten
med den delen av oss som rommer den empatiske responsen. Tåler du å romme smerten, så beholder
du din medfølelse. En selvironisk vits blant leger er slik; - “Hva er likheten mellom en kirurg og en sædcelle?
Det er svært få det blir folk av”. Kirurger vet nemlig at de må mobilisere en annen tilstand når
de opererer, enn når de snakker med pasienten før og etter operasjonen. Den fokuserte oppmerksomheten
som et inngrep krever, egner seg dårlig til den løse praten som gjør at vi opplever god kontakt.
Jo, 58 år: 10 minutter til hver - hastverk lastverk
Tannlegeskrekken begynte med skoletannlegen. Vi ble kalt inn og han hadde veldig dårlig tid. Skoletannlegen
gjorde ferdig 4-5 stykker på en skoletime. Det var fælt å vente på sin tur. Han hadde det alltid travelt, og viste liten
forståelse for barns forhold til smerte. Maks 10 minutter i stolen, skoletannleger brekker i vei, de mangler følsomhet.
Det verste er at jobben han gjorde, var så dårlig at plombene senere falt ut, en etter en. Da jeg endelig
begynte å gå hos tannlege som voksen, måtte alt gjøres om igjen.
Ronja Røverdatters logikk
Ronja Røverdatter spør moren sin, når hun får beskjed om at hun ikke får lov til å leke ved fossen
fordi den er farlig, og fordi hun må passe seg for den; “Men hur kan jag akta meg før fossen utan
at vara næra den”.
Kanskje var det paradoksalt nok min egen tannlegeskrekk som ble en av grunnene til at jeg selv valgte
å bli tannlege. Med kunnskap og god behandling av en student på kullet mitt, ble dessuten tann le-
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
34

geskrekken min borte. Jeg erfarte at det å vite mer om hva som skjer ga økt trygghet, selv om jeg også
ble mer klar over hva som kan gå galt. All behandling kan føre til skade på pasienten. Det er rett og
slett nødvendig å ha tillit til at det helst vil gå bra. Min studiekamerat, som fortsatt er en av mine beste
venner, var dyktig, han sa hele tiden i fra hva som skulle skje. Dessuten hadde vi god kontakt.
Kan de hyggelige være proffe?
Tannlegeskrekk kommer i mange varianter og grader av angst. En lege fra Radiumhospitalet fortalte
meg en historie fra sin praksis, som på en humoristisk måte viser hvor utfordrende det er å være
profesjonell og samtidig empatisk: - En erfaren, dyktig og omsorgsfull lege informerer og forklarer
en gammel dame om en operasjon hun skal gjennomgå. Etter samtalen sier den gamle damen til
sykepleieren som ser etter henne; - Legen var veldig hyggelig, men si meg; kan han operere? Hvis vi
sammenligner de to situasjonene, ser vi hvor forskjellige folk er. Det sier noe viktig om at vi ikke må
behandle alle likt. Jeg, som den lille redde gutten, hadde trengt en tilstedeværende tannlege med
innlevelse og varme. Den gamle damen trengte kanskje en lege med profesjonell distanse, en som
viste henne autoritet og troverdighet for sin faglige dyktighet, heller enn å være bare omsorgsfull
og hyggelig.
I stedet for å møte hver og en der han er, har de fleste av oss en “standard” måte å være på som vi
kjenner oss vel med, og som vi lar gjelde det meste av tiden. Denne masken står ofte i veien for at
vi skal bli oppmerksomme på hva hvert enkelt møte krever, for at det skal bli et reelt og godt møte.
Vi har ofte vanskelig for å gå inn i forskjellige roller, og har derfor vondt for å se at andre kan
håndtere forskjellige roller. Ingenting preger vår adferd mer enn de holdningene vi ubevisst drar
med oss. En verdi eller holdning, særlig når vi identifiserer oss sterkt med den, kan også beskrives som
en fordom. Jeg ser det slik; jo flere fordommer vi drar rundt på, jo mer stenger vi av for levende
nærvær i livet, og jo mer karikerte og selvhøytidelige blir vi.
Når verdier står i veien for gode relasjoner
Politikk er verdikamp. I religion og filosofi er verdier de evige temaene. En tanke om at verdier er
situasjonsbestemte og kan stå i veien for gode relasjoner er kontroversiell. Osho, eller Rajnesh
35 TANNLEGESKREKK

I stedet for å møte hver
og en der han er, har de
fleste av oss en “standard”
måte å være på som vi
kjenner oss vel med, og
som vi lar gjelde det
meste av tiden.
Bagwan, en indisk filosof og mystiker ble utvist fra U.S.A
i 1986 på grunn av sitt radikale budskap om kjærlighet,
han ble trakassert i mange av de landene han besøkte
dette året under en lang foredragsturne. Bagwan var
blitt styrtrik på sin virksomhet som guru. Mange klarte
ikke å se budskapet hans atskilt fra denne rikdommen.
Dostojevskij har skrevet en kjent fortelling om en gang Jesus ble gjenfødd
i inkvisisjonens Spania (Legenden om storinkvisitoren i boken om
Brødrene Karamasov). Lederen for den rådende maktstrukturen, den
katolske kirke, kunne ikke la Jesus gjenkomst bli kjent. Det ville undergrave
det sett av dogmer og moralske regler som religionen består av. Så
storinkvisitoren dømmer Jesus til døden. Menneskene ville ikke hatt godt
av konsekvensene hvis han hadde blitt kjent.
Vi kan godt oppleve å bli provosert av møter med
personer som står for noe annet enn det vi selv står for.
Når vi tannleger misliker en pasient er det vårt ansvar å
ta tak i de følelsene slik at de ikke går ut over pasienten.
Dette er kanskje de mest spennende møtene. Hva er det
med meg som gjør at jeg reagerer negativt på denne
personen? Hvilke referanser og følelser er det denne
personen bærer på som gjør at jeg ikke klarer å møte
ham? Hvordan kan jeg klare å etablere en god kontakt?
Sannhet til salgs
En historie forteller om en mann som ser en forretning
som selger sannheter. Han går inn og forhører seg. Alle
slags sannheter er til salgs. Men han vil ikke ha noe annet
enn den hele og fulle sannheten. Ekspeditøren spør om
han virkelig ønsker å kjøpe hele sannheten, prisen er
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
36

nemlig svært høy. Ja, sier mannen. Han vil ikke lure seg selv. Det er greit, svarer ekspeditøren, men
vit at prisen er din opplevelse av trygghet.
Historien forteller noe viktig om hvorfor livsløgnen er en del av menneskets identitet. De holdningene
vi tar for gitt, som vi ikke stiller spørsmål ved er med på å gi oss en illusjon av stabilitet og trygghet.
Dette er en av grunnene til at det er vanskelig å endre holdninger. I dag, i en flerkulturell og
globalisert verden blir denne rigiditeten utfordret. Et svar er å bli enda mer fastlåst, å bli en fundamentalist
som har alle svarene. En annen måte å takle utfordringene knyttet til en verden i rask
endring, er å bli i stand til å se at vi kan ha flere roller og identiteter som alle kan være like gyldige.
For meg, som tannlege handler dette om å innta en åpen holdning i møtet med alle de forskjellige
pasientene jeg møter gjennom et arbeidsår. Det handler om å glede seg over den utfordringen det
kan være, å få til gode møter med mennesker du ikke kjenner. For mine redde pasienter er det et
spørsmål om å klare å leve med den usikkerheten som følger med økende valgfrihet, når informert
samtykke har overtatt for fasitsvar fra en autoritet.
Å skifte sannhet, forandre tilstand, utvikle følehorn
Da jeg i 1981 som tannlegestudent begynte å behandle pasienter, opplevde jeg dette som veldig vanskelig. Det tok meg flere år å
forstå hvorfor. Den empatiske delen av meg, og sannheten som sa meg at dette var den eneste siden av meg som var av verdi,
hindret meg i å arbeide i munnen på folk. Jeg klarte ikke å være profesjonell. Det var vanskelig for meg å borre, stikke, skjære og
skrape i munnen på pasientene uten å oppleve ubehag selv. Flere år senere observerte jeg en kollega behandle en pasient. Hun
er i stand til å skifte “sannhet” eller kall det filter eller tilstand, fortere enn du kan blunke, og det er veldig tydelig å se det på henne.
Jeg hadde begynt på en operasjon for å fjerne en visdomstann. Der kjørte jeg meg fast, og siden hun var i rommet ved siden av
og jeg visste hun hadde mye kirurgisk erfaring, hentet jeg henne for å se på pasienten jeg holdt på med. Først ga hun pasienten
blikk-kontakt og håndhilste. Så bekreftet hun pasientens opplevelse. Hun sa at han sikkert var sliten nå, og fortsatte med å gi ros
for hvor utholdende han var, mens hun orienterte seg om hvordan resten av roten til visdomstannen lå. Så begynte hun å jobbe
med og få ut roten, samtidig som hun vekslet med å gi pasienten kontakt. Når hun merket hvor gjenstridig resten av roten var å
få ut, skiftet hun gir og fjernet det benet som måtte fjernes, for så å ta ut roten. Dette var første gang jeg på nært hold observerte
en så dyktig kollega i aksjon, og at jeg kunne se hvordan ulike ressurser er koblet opp mot ulike tilstander. Det var veldig tydelig
å se på henne hvor hun var i prosessen. Samspillet mellom henne og pasienten utgjorde en finstilt dialog av tillit.
Min unaturlige atferd og et merkelig valg
Professor i psykiatri Nils Johann Lavik skrev i en kronikk i Aftenposten, om soldatene under første
verdenskrig, at de knapt var i stand til å sikte på motstanderne sine. Det faller ikke naturlig for oss
mennesker å drepe hverandre, heldigvis. Det er noe vi må trenes opp til, eller hjernevaskes til. For
37 TANNLEGESKREKK

For at det gode møtet skal kunne finne
sted tror jeg at vi må klare å være bevisst
på når vi er profesjonelle, når vi
er personlige og når vi er private.
mennesker som har kontakt med sine følelser, er det naturstridig. Du må snevre inn fokus, bli en
maskin, innsnevre bevisstheten for å kunne utføre den type handlinger. Eller du må tilegne deg en
fordom som sier at den andre, fienden din, ikke er som deg, fienden har mindre verdi enn deg. Om
det overhodet er mulig å romme krigerens “sannhet” uten å ta skade av den, kan vi lure på? Jeg
opplevde det ikke som naturlig å bore og skjære i folk. Og jeg tror at vi som mennesker, på et nivå
inni oss, ikke opplever det som naturlig å være pasienter heller. Vi må bruke mye fornuft og selv beherskelse
for å overvinne den naturlige aversjonen mot å bli “tuklet” med. Og først etter tilstrekkelig
med trening og gode erfaringer, blir det lettere å innta rollene som både behandler og pasient.
Kunde eller pasient
Hvorvidt man skal snakke om pasienten som pasient eller kunde eller klient, er en viktig diskusjon.
Hva slags relasjon snakker vi om? Hva betyr pasient? Byttehandelen, kunde-lege. Er det slik at vi i dag
krever mer av en relasjon enn tidligere, også når denne er profesjonell. Det er lenge siden filosofen
Habermas sa at intimsfæren flyter over i arbeidslivet. For at det gode møtet skal kunne finne sted
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
38

tror jeg at vi må klare å være bevisst på når vi er profesjonelle, når vi er personlige og når vi er
private. I et så spesielt møte som mellom behandler og pasient er dette ekstra viktig, gitt det skjeve
maktforholdet.
Burde vi lansere et nytt pasientbegrep? Pasient høres noe puslete ut, en som bare skal være glad
han får hjelp. Nylig stod det i avisen om busslaster med dansker som reiser til Polen for å få gjort
store tannlegearbeider billig. Da er det nærliggende å kalle pasienten for kunde. Men pasient -
begrepet sier noe om en sårbarhet, som kunden som handler nye sko ikke trenger å eksponere. Det
gjør at behandleren har et ekstra ansvar.
Av mangel på noe bedre ord får vi heller utvide pasientbegrepet til å inkludere kundeperspektivet.
Hvis vi så i tillegg kan klare å behandle pasienten som en venn, så tror jeg vi klarer oss med å kalle
pasientene for pasienter.
En venn av meg var på et lederseminar i Cairo. Uanmeldt kommer plutselig mor Theresa inn i salen. Langsomt beveger hun seg
mot talerstolen. Langsomt stiller hun to spørsmål. Kjenner dere de menneskene som arbeider for dere? Er dere glad i de
menneskene som arbeider for dere? Så gikk hun sakte ned fra talerstolen? Innslaget var det mest virkningsfulle under hele
konferansen. Deltagerne var helt slått ut. Det satte i gang en masse prosesser inni hver deltager og mellom deltagerne.
Trine forteller om hvordan hun ble behandlet av en slektning som var tannlege. Han var grei og i
beste mening lot han henne slippe billig, men for Trine skapte dette en avmaktsfølelse fordi hun
opphørte å være kunde. Derfor er det heller ikke uvesentlig, hvordan du som pasient ser på deg
selv. Er du kunde eller pasient? Eller begge deler? Hvordan opplever du din (makt)posisjon? For
pasienten kan det være oppdragende å se seg selv som kunde, å heve sin egen status til noe som er
nærmere likeverdet i den byttehandelen som foregår når du er kunde.
Krenkelse, og redsel som ligner
Det å bli utsatt for et overgrep, og ikke bli sett og hørt i en sårbar posisjon, er en krenkelse som kan
sitte mye dypere enn opplevelsen av et rent fysisk ubehag. Personer med andre traumer enn dårlige
tannlegeopplevelser kan oppdage at det blir vanskelig å forholde seg til tannlegen, fordi tann -
behandlingen kan ligne på andre traumatiske opplevelser. I Kap x forteller Jo om hvordan tidligere
39 TANNLEGESKREKK

HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
sykdom og skade har påvirket hans forhold til
tann -legen. Han beskriver hvordan små sanseinntrykk
som forekommer hos tannlegen kan
være identiske med de som forekommer under
behandling på sykehus. Han kaller det som skjer
når de vonde følelsene fra behandlingene på sykehus
gjenoppstår hos tannlegen for “transference”.
Opplevelser kan ankres eller kobles
sammen. Dette fenomenet brukes hele tiden i
reklame og film.
Under diktaturet i Chile ble mange av torturofrene
holdt fanget og torturert i vanlige bolighus.
Dette har gjort at disse ofrene kan bli
konfrontert med smerten de bærer på gjennom
helt dagligdagse situasjoner, i husene sine. En
pasient jeg hadde var i sin tid utsatt for et kvelningsforsøk,
og hun opplevde det senere som
umulig å gå til tannlegen. Assosiasjonene ble for
sterke. Generell angst kan også gjøre det fryktelig
vanske lig å gå til tannlegen.
En ren odontofobi vil jeg si er sjelden. Med “ren
odontofobi” mener jeg en tannlegeskrekk som
er helt avgrenset til tannlegekontoret og det
som skjer der. Du kan ha en pasient som i utgangspunktet
er robust og trygg, og som f. eks
har opplevd at bedøvelsen ikke virket, kanskje
bare en eneste gang. Det kan være nok til at pasienten
unngår tannlegen. I dette tilfelle snakker
vi om noe som kan kalles odontofobi eller sprøy-
40

tefobi. Fobier er enkle å kurere. De har ikke en komplisert historie. Hvis denne personen får én eneste
god opplevelse hos tannlegen igjen, så er det ofte alt som skal til for at han blir kurert. Trines historie
handler ikke om en enkeltstående dårlig opplevelse. Hun forteller om alle sprøytene og antibiotikakurene
fram til hun fjernet mandlene som 6-åring. Andre hendelser fra andre situasjoner,
som kom i tillegg til overgrep fra en pensjonert, skjelvende tannlege. Vi vet at jo oftere en lei situasjon
gjentas, jo verre blir det. Å lokke et oppegående barn med premier er en undervurdering av
barnet, og virker ikke bekreftende. Den subtile tvangen som vi voksne utsetter barn for, ved å stille
forventninger og krav, gjør det ekstra ille å være liten og pasient. Stålfingeren var i Trines tilfelle det
endelige overgrepet som underminerte den siste rest av tillit til tannlegen.
Per Olav, 52 år år: Egentlig angst - bare indirekte tannlegeskrekk
Jeg har ingen traumatisk tannlegehistorie fra barndommen. Et par dårlige tannleger uten moderne utstyr gjorde
selvsagt vondt. Men det var ikke nok til at jeg fikk tannlegeskrekk. I 1980 utviklet jeg plutselig angst. Den kom
kastet på meg, en morgen traff jeg ikke munnen med kaffekoppen. Jeg skjønte ingenting, lurte på om noen hadde
puttet stoff i maten min. Hvorfor jeg utviklet angst, er fortsatt uklart. Ulike omstendigheter som antagelig bidro
var arbeidspress, opptil 70-80 timers uker eller mer i tremåneders perioder til sjøs. Skilsmisse var en annen faktor.
Men ingen kan si helt sikkert hva som utløste angst for meg, den kom som lynet. Sånn var det bare. Jeg, den
sosiale, som likte å være ute blant folk. Plutselig satt jeg inne, orket ikke treffe kjente. Sto utenfor butikken og
ventet til kassen var tom for mennesker. Gikk ned 23 kilo, brukte mye energi på å holde meg rolig. Stille utenpå,
storm innvendig. Idag er jeg glad for at jeg valgte å være åpen om at jeg var syk.Angsten gjorde at jeg fikk
problemer med to ting; frisøren og tannlegen. Etterhvert hadde det gått 10-12 år siden forrige tannlegebesøk.
Akutt tannverk gjorde at jeg måtte finne en tannlege. Jeg var livredd da jeg møtte opp. Det første jeg sa til tannlegen
var at han måtte slippe alt og la meg løpe, på et spesielt tegn fra meg; - hvis jeg strakk hendene i været.
Da måtte jeg ut og vekk med en gang. Jeg er bedre nå, men regelen gjelder fortsatt. Mitt tegn til flukt er “hendene
i været”
Noe som ligner på overgrep
Gitt tannbehandlingssituasjonen så er det ikke så mye uoppmerksomhet fra tannlegen eller tann-
helsesekretæren som skal til, før det hele ligner på eller minner om et overgrep. Overgrep er jo
kjenne tegnet ved at du blir utsatt for noe vondt uten å være med på det selv. Hvis det er snakk om
en relasjon som innebærer samtykke og kontroll over egen situasjon, så handler det ikke om et overgrep.
Selv om du frivillig har sagt ja til tannbehandling med risiko for smerte, så har du likevel ikke,
i eget hode, sagt ja til smerte.
41 TANNLEGESKREKK

Hadde tannbehandling alltid vært helt smertefritt, ville vi hatt langt færre personer med tann lege -
skrekk. Forventningen om smerte kompliserer situasjonen. Hvis du er redd, så blir også måten du
opplever smerte på forandret. Men angsten er ofte koblet opp mot andre forhold enn det som konkret
skjer under en tannbehandling. Det krever et godt stykke bevissthet og refleksjon, å sortere hva
du egentlig er redd for. Og ikke minst, hvor redselen kommer fra. Om det er en konkret opplevelse
som har med tannlegen å gjøre, eller om din tannlegeskrekk stammer fra noe helt annet. Ved å
hente frem din egen historie og finne knagger å henge redselen på, kan du lettere ta tak i angsten.
Det vil dessuten være viktig informasjon til tannlegen din, for at han skal forstå hvordan han bør ta
tak i problemet.
Per Olav, 52 år: Sovnet under rotfylling - garantert friskere
Min tannlege er rolig og blid. Han snakker om andre ting. Dempet bakgrunnsmusikk beroliger. Han forteller hva
han gjør, lytter til meg og det jeg har på hjertet. Jeg blir mottatt med respekt. Jeg føler meg ikke som en pasient
på samlebåndet. Han har ikke hastverk. Slike ting. Det gir tillit, det er viktig og det demper angsten. Fra å ligge
klar til å hoppe ut av stolen, kaste hendene i været og flykte ut i et angstanfall; - til å greie og slappe av ganske
bra. For litt siden måtte jeg rotfylle. Tannlegen dultet til meg, spurte om jeg var dårlig. Saken var at jeg hadde
sovnet. Det er utrolig, det hadde ikke skjedd for noen år siden. Det er et resultat av at jeg er friskere, angsten er
svakere og at jeg stoler på min tannlege. Slipper angsten, så slipper tannlegeskrekken sammen med den.
Når lettfobi blir til tunge traumer
Det som kanskje har startet som en enkel fobi, kan over tid utvikle seg til et mer komplekst psykisk
bilde. Det kan skje når fobien fører til at tannsettet forfaller. I Norge i dag regner vi med at ca
700 000 mennesker opplever tannlegebehandling og tiden før besøket som svært ubehagelig. Men ca
100 000 har det vi kaller invalidiserende tannlegeskrekk. De kommer seg ikke til tannlegen uansett
hvor stort behov de har. De kommer inn i en vond sirkel hvor tannsettet forfaller og selvtilliten blir
dårligere. Hvis du er i denne situasjonen er det avgjørende at du klarer å åpne deg for en person du
kjenner og som ønsker å støtte deg. Alle pasienter jeg har møtt som har vært så sårbare, har omsider
kommet seg til tannlegen fordi de har alliert seg med en eller flere støttespillere. Når du ikke står alene
med din smerte kan dere sammen lete etter et tannlegekontor hvor du opplever å bli tatt vare på.
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
42

“Angst i slekt; det ene tar det andre
For mange år siden satte tannlege Rolf Johan Stemland og jeg inn en liten rubrikkannonse inn i
Aftenposten. Vi ville undersøke hva vi i praksis kunne gjøre for pasienter med tannlegeskrekk:
- Vi er to tannleger som mener vi kan hjelpe pasienter med å komme over sin tannlege -
skrekk. Vi er ute etter personer som i mer enn 10 år har unngått tannlegen til tross for sterke
plager og stort behov for tannbehandling. Hensikten er å systematisk få testet ut vår
kompetanse til å kurere tannlegeskrekk, og at de vi hjelper skal bli i stand til selv å finne seg
en tannlege og gjennomføre behandlingen hos denne tannlegen.”
Vi fikk 40 svar på annonsen men så oss ikke i stand til å jobbe med flere enn 12 personer. Hver onsdag
gjennom en vinter satte vi av til å jobbe med disse pasientene. Vi startet med å samle alle sammen
for å bli kjent og forklare prosjektet. Det vi oppdaget var at alle så nær som en, hadde hatt andre
typer traumatiske opplevelser enn et ublidt møte med tannlegen. Det var forskjellige former for
omsorgssvikt, overfall og dårlige opplevelser på sykehus. Dette gjorde dem ekstra sårbare hos tannlegen.
Det vi lærte var at tannlegeskrekk nødvendigvis ikke trenger å være noe som har oppstått hos
tannlegen. Og at det er fullt mulig å bli helt kvitt tannlegeskrekken, med litt hjelp.
Invalidiserende tannlegeskrekk:
odontofobi som diagnose
I mine ører klinger fobibetegnelsen på tannlegeskrekk dårlig. Den tåkelegger det faktum at det
finnes mange og forskjellige prosesser som kan lede til det samme symptomet. Tannlegeskrekk er
ofte en prosess-fobi, hvor frykt blir utløst av en tilbakevendende situasjon som personen skulle ønske
at det gikk an å mestre, uten frykt og ubehag. I Norge bruker vi diagnosen Odontofobi på det jeg
kaller invalidiserende tannlegeskrekk. Kriteriene for en Odontofobidiagnose er at lidelsen påvirker
personen i hans daglige liv, at personen er sterkt plaget av å ha lidelsen og at personen unngår
tannlegen, eller må bekjempe sterk angst og uro for å klare å oppsøke tannlegen.
43 TANNLEGESKREKK

Traumer, historier og vonde minner
Tannlegeskrekk har oftest oppstått som følge av et traume eller flere traumer. Det vil si at forut for
tannlegeskrekken ligger en historie med vonde opplevelser. Med det mener jeg at pasienter har fått
krenket sine grenser og at de ikke ble sett da det skjedde.
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
44

45 TANNLEGESKREKK
Forut for tannlege -
skrekken ligger ofte en
historie med vonde
opplevelser.
Ordet traume er avledet av det greske ordet for sår, og
får oss til å tenke på voldsomme hendelser. Når vi værer
fare blir vi ekstremt våkne. Blodet strømmer til de vitale
organene og vekk fra periferien for å minske blodtap ved
et traume. Pulsen øker, vi puster raskere, og musklene
spenner seg klare til handling. En flom av adrenalin i
blodbanen gir oss energi til å enten bli i situasjonen og
sloss mot faren som truer, eller å flykte for livet. Hvis disse
reaksjonene blir hindret, stivner vi. Som et rådyr fanget
av lyskasterne fra en bil på landeveien. Det kan se ut som
at all den informa sjonen individet blir utsatt for i en slik
situasjon, hvor en trussel ikke blir fulgt av handling, blir
lagret i nervesystemet sammen med den fysiologiske og
emosjonelle tilstanden individet var i da det hele skjedde.
Når den mekanismen som skal fordøye våre opplevelser
har blitt overveldet, så klarer vi ikke å skille informasjonen
fra tilstanden den oppsto i. Denne tilstanden av maktesløshet
og angst holder oss på vakt mot fare, samtidig
som den hindrer oss i å finne tilbake til en normal tilstand
av likevekt. Disse nevrofysiologiske endringene skjer ikke
bare når vi er truet fysisk, men også som en respons på
emosjonelt stress. Informasjon som blir kodet i denne tilstanden
ligger klar til raskt å oversvømme oss, slik at vi
kan unngå eller reagere raskt på lignende truende situasjoner
i fremtiden. Dette er et viktig system for vår overlevelse,
men det blir selvdestruktivt hvis vi blir sittende
fast i en tilstand av krise. Det minste sanseinntrykk som
kan minne om den traumatiske opplevelsen kan da sette
oss i alarmberedskap.
Men et traume kan også representere tilsynelatende mindre
alvorlige hendelser som rammer vår selvfølelse og

opplevelse av trygghet. For et barn kan en sleivete bemerking fra en voksen være traumatisk, og fortsette
og underminere selvtilliten lenge etter at hendelsen er glemt. Hvis pasi en ter ikke opplever å få
kontakt med behandleren, hvis de blir redusert til et ynkelig objekt for behand lerens yrkesutøvelse,
så vil også situasjonen oppleves krenkende. Vi beskytter oss mot ubehagelige opplevelser, jo flere
ganger en vond opplevelse har gjentatt seg, jo vanskeligere blir det å forandre det inntrykket som
har dannet seg.
Hva er det da som gjør at tannleger ikke alltid klarer å ta godt nok vare på pasienten? Det kan
være at tannlegen rett å slett har en dårlig dag og burde holdt seg hjemme. Eller det kan være
tannlegens personlighet som ikke er tilpasset oppgaven. Konflikten mellom kravet til økonomi og
tiden som omsorg krever kan skape stress hos tannlegen hvis han ikke har et avklart forhold til dette.
I praksis, siden de fleste tannleger arbeider ut i fra faste priser vil det si at de pasientene som er
enkle å behandle, subsidierer de som det tar lenger tid å behandle. Ved en tidsdebitering forsvinner
noe av dette stresset.
Mest avgjørende er nok de holdningene tannlegen har til sine medmennesker og til yrket sitt. Hvis
du er redd og vil at tannlegen skal bruke ekstra tid på å behandle deg, kan det være greit å være
åpen og direkte og si til tannlegen at du gjerne betaler for den ekstra tiden han må bruke. Du kan
avtale en pris på forhånd slik at du vet nøyaktig hva din psykologiske ekstratid vil koste. Tannleger
synes også at det er godt å bli sett, og når det er gjensidig forståelse mellom pasient og behandler
pleier det å gå bedre for begge.
Å vinne den overvunne
Min erfaring er at hvis jeg møter pasientene med en grunnleggende respekt og interesse og er
takknemlig for den tilliten pasienten har vist ved å velge meg som sin tannlege, så er mye gjort for
å etablere en god kontakt. Jeg må virkelig ville at pasienten skal føle seg verdifull. Da er det viktig
å være 100% ærlig, at munnen sier det samme som kroppen. Når vi på alle kanaler sender det samme
budskapet kan dette kalles “kongruent kommunikasjon”. Redde pasienter merker lett hvis munnen
sier noe annet enn kroppen viser, og da øker utryggheten.
Hvis tannlegen definerer sin yrkesrolle som et omsorgsyrke like mye som det er en teknisk profesjon
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
46

med diagnostisk og teknisk kompetanse, vil han etter min mening
være bedre rustet til å møte pasienten der han er, slik at de sammen
kan mestre situasjonen. For å sitere Professor Asbjørn Årnes Tilstander er
ved Universitetet i Oslo; “Det finnes nemlig hjelp som krenker. Den smittsomme.
hjelpende utstrakte hånd, kan bli en seiershånd: Jeg er hjelperen,
du er gjenstand for hjelpen. Å være gjenstand er en byrde for den
som blir hjulpet. Hjelperen må derfor løfte den forslåtte opp til likeverd,
han må gjøre det som Søren Kierkegaard kaller “å vinne
den overvunne”. Det gjør vi når vi med en åpen og vennlig holdning,
umiddelbart søker å finne noen felles referanser i møtet med
en ny pasient. Når vi er kommet så langt at pasienten skal undersøkes
og behandles er det viktig med kroppskontakt. Dette styrker den gode kontakten som gjør at
vi kan slappe litt av og føle oss tryggere.
Det som først og fremst kjennetegner oss mennesker er vår sårbarhet på den ene siden, og vår evne til
kjærlighet og kreativitet på den andre siden. Tilstander er smittsomme. Er vi sammen med en stresset
person blir vi lett stresset selv. Det innebærer at hjelperen, i dette tilfellet tannlegen, må jobbe med seg
selv for å bli i stand til å hjelpe. Hjelperen må være trygg i seg selv. Ved å trene på evnen til å bevare
fatningen under stress vil det bli lettere å være til stede i en situasjon, og da blir det mulig å ha en
relasjon til pasienten, slik at pasienten og behandleren kan mestre situasjonen sammen.
Det verste er å grue seg
“Life is all memory, except for the one present moment that goes by so quick you can hardly catch it
going”, Tennessee Williams.
Jeg pleier å si at det er verst å grue seg. Når en som har tannlegeskrekk tenker på et tannlegebesøk
han har foran seg, kan det være nok til å utløse et skred av ubehagelige minner. Forventningen om
hvor ille det kan bli fører ofte til at pasienten går gjennom all verdens kvaler, det kommende besøket
kjennes uutholdelig. Gruingen blir et klister. Det er min erfaring at de som klarer å være mer tilstede
her og nå, og ta utfordringene etter vært som de kommer, sparer seg selv for mange sorger. Jeg vet,
at det er lettere sagt enn gjort.
47 TANNLEGESKREKK

The present is a gift, that is why we call it the present.
Når du ikke klarer å skyve tankene vekk uansett hvor hardt du prøver, når du gruer deg intenst og hele
tiden; - da vil det være en bedre strategi å bygge opp en forventning om hvordan du vil at det neste
tannlegebesøket skal bli, og bestemme deg for å stille krav. Lov deg selv at du skal være åpen og
ærlig og gi god kontakt til tannlegen, og at du skal kreve det samme tilbake. Når begge på denne
måten er tilstede i situasjonen kan de oppleve samspill og mestring selv om angstnivået er høyt.
Drøm eller utopi
Tenk deg at tannleger ikke finnes, fordi det ikke er behov for dem, karies er utryddet. En vaksine har
kommet på markedet. En effektiv liten spray med evigvarende blekemiddel gir hele verden hvite
perlerader. Ingen trekker tenner for å regulere bittet lenger, en innvendig bøyle for nattbruk er alt
du trenger for å rette litt på skjeve tenner. Jeg har mange pasienter som drømmer om at min yrkes -
kategori ikke trengs mer. At vi er overflødiggjort av utvikling og teknologi. Vi som er tannleger ønsker
oss dessuten det samme, utstyr som gjør behandlingen lettere for pasienten, som er smertefri, som
gjør oss til sympatiske hjelpere, behandlere som ingen er redde for. Men, ei; kjeveapparatet er en
mekanisk innretning, det slites, gnikkes og gnisses på. Selv en munn uten et eneste hull vil trenge
tannbehandling. Behov for vedlikehold av munnen gjør drømmen til en utopi, dessverre, men sant.
Det er en viktig grunn til at jeg sier akkurat dette i denne boken, til folk med tannlegeskrekk. Det er
nemlig ingen grunn til å utsette og vente med tannlegebesøket, i påvente av at drømmen om tannlegens
utryddelse skal kunne realiseres. Venting og utsettelse vil bare gjøre vondt verre. Vi får heller
satse på forandring i forbedringens tegn. Og der har vi alle muligheter! I mellomtiden gjelder det
å ta mot til seg.
Tre ord ga varig skade
Min pasient gikk tidligere hos en tannlege som i et korttenkt og upsykologisk øyeblikk stigmatiserte henne for livet. Han fortalte
en gang til min pasient at hun hadde for stor kjeve. Dette gjorde et voldsomt inntrykk, det såret og fikk henne til å føle seg stygg
og mistilpass. Et øyeblikks glipp, eller “slip of tongue” - og et menneske ga et annet menneske et evig preg, et bumerke. Hun har
tenkt på dette siden han sa det. Opplevelsen satte så sterke spor, at hun sluttet å gå til tannlegen. Det tok mange år før hun turte
å prøve igjen og ble min pasient. Vi har snakket en del om denne hendelsen. I dag føler hun fortsatt ubehag ved tannlegebesøk,
ikke direkte tannlegeskrekk, bare en mild grad. Men en tannlege fornærmet og såret henne en eneste gang i tankeløshet, uten
å reflektere over språkets makt. “For stor kjeve”; - det var disse tre ordene som fikk langvarige og store konsekvenser. Jeg synes
dette er et eksempel på det ansvaret vi har, som behandlere og medmennesker. Hvor lite som skal til, for å ødelegge.
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
48

49 TANNLEGESKREKK

4.
Hvordan kan tannlegebesøket
bli en
trygg opplevelse?
Linda, 47 år: Å finne den rette
Jeg manglet tannlege, den forrige trygge var pensjonert. Jeg resonnerte meg frem til at jeg burde vente, helt til
to personer hadde anbefalt samme tannlege, uoppfordret. Den tannlegen som fikk to uavhengige anbefalinger
fra to forskjellige personer, måtte være den beste! Det gikk selvfølgelig ikke an å vente på den måten. Til det,
finnes altfor mange tannleger. “Nå må du gi deg”, sa søsteren min. Dermed gikk jeg til den tannlegen som hun
anbefalte. Han måtte gjennom en del tester, kanskje uten helt å vite det selv. Og jeg hadde utvilsomt snudd,
ombestemt meg og funnet en annen, dersom jeg ikke hadde fått tillit til ham. Det kan ikke være lett, å være
tannlege for oss med tannlegeskrekk. Noe av det viktigste for mitt valg var at han ga meg tid, at han spilte jazzmusikk
(som erstatning for ni-timen), at han var moderne - men ikke for moderne (jeg er skeptisk til tannleger som
hopper på alt det siste, trendy). Dessuten sa han at det ikke så så ille ut i munnen min. Vi med tannlegeskrekk ser
ofte på vår egen munn som grusom. Det er ikke med stolthet vi hopper over tannlegebesøk i årevis. Og det er ikke
med stolthet vi inviterer en annen til å se inn i gapet, selv en tannlege. Når jeg først finner en tannlege jeg, så blir
jeg der til han går av.
Siri, 34 år: Første besøk etter 15 år: bare en samtale
En dag kom en brosjyre fra en tannlege i postkassen. Jeg var fortvilet, kunne ikke spise, så ikke ut. Så satte jeg
meg ned med brosjyren, den fortalte om tannlegeskrekk. Og omsorg. Jeg hadde kommet til et punkt hvor et tannlegebesøk
ikke kunne utsettes lenger, med mindre jeg ville bli tannløs og ha konstante smerter. Noe måtte gjøres.
Jeg ringte. Skjelven. Første besøket var bare en samtale. Jeg var livredd. Tannlegen ba meg bare puste å forsøke
og slappe av. Vi snakket. Han så på tennene mine og sa at jeg var kommet i tide. Dette kom til å gå bra. Dess -
uten lovte han mye bedøvelse. Så snakket han om alt mulig annet. En utrolig bra opplevelse å være hos tann legen
uten å være hos tannlegen. Viktig start for meg, motet steg. I hvert fall litt. Takket være bare en samtale.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
50

Forholdet oss i mellom:
pasienten og tannlegen
I en tannlegepraksis er det pasienten som er til behandling, som er den viktigste personen i verden.
Tannlegeskrekk er utbredt, jeg har møtt veldig få mennesker som er fullstendig avslappet i forhold
til tannlegebehandling. Bare det at vi har et eget ord for redsel og vegring for tannbehandling, sier
noe om hvor utbredt problemet er. I Norge regner man med at 1,5 - 2,5% av befolkningen kvalifi serer
til diagnosen odontofobi, det vil si at disse menneskenes daglige yrkesliv eller sosiale liv preges av
lidelsen eller de er sterkt plaget.
Som tannlege er det ikke uproblematisk å ha kunnskap om at så mange mennesker har et anstrengt
og vondt forhold til deg og til den jobben du gjør. Derfor er det også vår plikt som tannleger, å være
ekstra vare, ekstra følsomme for pasientens reaksjon og ekstra ydmyke for redselen de opplever.
Kom ikke å si at tannlegeyrket bare handler om å grave i en munn. Først og fremst er det et psykologisk
kontraktsarbeid vi gjør, en tillitshandling og en jobb som handler om en relasjon mellom to
mennesker. Når denne relasjonen finner en god balanse, vil tannlegeskrekken reduseres. Når tilliten
virkelig er på plass og pasienten er trygg, så er sjansen for å bli kvitt skrekken stor.
51 TANNLEGESKREKK
Aina,32 år: Hundretusen unnskyldninger
I skoletannlegetiden på barneskolen ble jeg alltid syk når det var min tur. Vondter oppsto rett før, psykiske og
fysiske. Jeg gjorde hva som helst for å slippe. Det var en lettelse da innkallingene sluttet å komme etter barneskolen.
Fra jeg var 16 til jeg var 20 gikk jeg ikke til tannlegen, fordi jeg ikke ble innkalt. Jeg hadde “fri”. Inn -
kallingsangsten har forfulgt meg siden. Selv nå, som jeg har vært heldig med de to siste tannlegene, kan jeg
kjenne ubehaget når innkallingen kommer. Den gjen kjennelige logo til avsenderen. Og lysten til å avlyse er sterk.
Men jeg overvinner den.
Jo, 58 år: Den hvite konvolutten
Vi kjenner den så altfor godt. Den seiler ned i postkassa en gang i året. Eller to. Tannlegens navn er ofte stemplet
utenpå. Ingen har så store logoer som tannlegen, blant regninger og reklame stikker den seg ut og synes med
en eneste gang. Etter den hvite konvolutten, følger unnvikelsesløgnene. Hva går det an å finne på nå, for å utsette
besøket? Det var ihvertfall sånn før. Idag har jeg kontroll, den hvite konvolutten med innkalling er en på minnelse,
ikke et pålegg.

Å gjøre terskelen lav
Jo, Siri og Aina om kvalene de har lidd når innkallingen
til tannlegen kom. Siri forteller om smerter og
smertestillende Ibux, og om følgene av å ikke klare å
gå når det holder på å gå galt. I dag er de alle tre
godt i stand til å forholde seg til meg som tannlege.
Legg merke til hvordan Jo nå er bevisst, at det er han
som har valgt å gjøre en innkallingsavtale. Det er han
som bestemmer, og ikke en autoritet utenfor ham selv.
Den store utfordringen er å få de som ikke går til tannlegen
til å komme den første gangen. Da må vi gjøre
terskelen så lav som mulig, og kommunisere et troverdig
budskap, som sier at spesielt du som synes det er
vanskelig å komme skal bli ekstra godt tatt vare på.
Siri, 34 år: Tannlegefri i 15 år
Siden jeg ble skremt vekk fra tannlegen som 13-åring
har jeg hatt mye vondt. I løpet av disse femten årene
har jeg brukket en tann, og mistet to plomber. Og jeg
har mistet flere tenner; - det begynte med at et lite
skall gikk av på én tann, så skallet mer og mer helt til
tannen falt ut. En annen tann pulveriserte seg slik at
det bare var en millimeter igjen. Tannpine var en del
av hverdagen, i perioder gikk det med én pakke Ibux
om dagen. Hva som helst, bare ikke til tannlegen. Det
skal sies; - jeg har tidvis prøvd. Jeg gikk en gang til en
tannlege i Sandvika, kort innom. Hun så på tennene
mine, jeg lovte å komme tilbake men turte ikke. Jeg
hadde vel ikke vondt nok og hun ga meg ikke tillit
nok. Ellers har jeg bare gått til tannlegevakten når det
har vært helt akutt, når smerten har blitt uutholdelig.
En påskeaften hadde jeg så vondt at jeg måtte
gjøre noe straks. Da trakk de en tann. Det verste at på
tannlegevakten er det enda verre enn hos andre
tannleger, de har dårlig tid og skyfler folk ut og inn. Et
mareritt!
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
Når tilliten virkelig er på
plass og pasienten er
trygg, så er sjansen for
å bli kvitt skrekken stor.
52

53 TANNLEGESKREKK
Forskjellige
mennesker,
forskjellige
reaksjoner
Mennesker med tannlegeskrekk har mange typer symptomer,
svetting, skjelving, noen gråter. Følelsen av å være
lammet, klo om hjertet, høy puls, og panikkfølelse er
andre reaksjoner. Mange glemmer avtalen eller utsetter
den. Noen tar seg sammen ved å være ekstra tøysete og
blide. Andre er fjerne, men veldig “lydige” og sam arbeidsvillige.
Bevissthet og ubevissthet kjemper med
utfordringen. Det finnes ingen fasit. Både bakgrunn,
årsak og utslag er veldig forskjellig fra menneske til
menneske. Pasientenes historier i denne boken bekrefter
at tannlegeskrekk ikke følger et mønster eller har en fasit
til kurering.
Men, så finnes det de som greier å mobilisere kraft og
bestemme seg for å gå. Uansett hvor redde de er biter de
tenna sammen og går. De opplever at det å gå til tannlegen
tross alt er mindre ille enn å risikere tennene. De
har også ofte fått støtte av en som står dem nær.
Jeg har en kroatisk venn. Han fortalte meg at han på et tidspunkt befant
seg i en situasjon under siste krig på Balkan, hvor han satt på livsviktig
informasjon. Hvis hans folk kunne få denne informasjonen, ville det kunne
redde hundrevis av mennesker. Det eneste han måtte gjøre for å formidle
informasjonen til de riktige menneskene, var å kaste seg i en jeep og kjøre

av gårde. Han måtte fortelle hva han visste, han måtte gjøre sitt for å forhindre menneskeslakt. På denne dristige reisen kjørte
han i visshet om at han når som helst kunne bli skutt ned på veien. Presset var enormt, for stort å bære for et menneske. Underveis
kastet han opp, men han gjennomførte sitt oppdrag, sin misjon. I etterkant er traumene store. Han må gråte hver dag for å
holde seg frisk. Som en av de mest robuste jeg kjenner, må han slite med ettervirkningene av dette voldsomme traume. Han merker
selv at han blir bedre av å gråte.
Gråt er sunt og viktig. Kontrollerte mennesker intellektualiserer ofte problemet og forsøker å overvinne
kropp og følelser. Gråt er like sunt som latter. Gråten plasserer oss mitt i det vonde og gjør at vi
kan bearbeide det. Det er greit å vise tannlegen hvordan man har det, og fortsette videre derfra. Som
tannleger er vi vant til ulike type reaksjoner på oss og det vi gjør, og å håndtere pasienter med angst
er en del av vår hverdag. Selvsagt, er det vårt ansvar å sikre at kontakten mellom oss er god, du som
pasient og vi som tannleger. Samtidig er det viktig at du som pasient tar konsekvensen av dette, hvis
du ikke opplever god kontakt med tannlegen din. Det er din frihet, som pasient. Å gjøre noe for å forbedre
kontakten, eller finne en annen som du opplever å få god kontakt med. Dette er en frihet du
har som kunde og pasient, det er en frihet som særlig de med tannlegeskrekk bør ta alvorlig.
Siri, 34 år: Full oppussing: kr 59000 - søk om støtte
Femten år uten tannlege er vondt. Og dyrt. Kroner og broer og fyllinger, totalrenovering måtte til. Hele munnen
rehabiliteres over et år, nye tenner er inne og flere kommer til. Jeg er stolt, nå har jeg snart tatt igjen alt. Min tannlegeregning
vil ende på kr 59000 når jeg er ferdig. Det er fryktelig mye penger, og et økonomisk løft jeg har kviet
meg for. Derfor sendte jeg en søknad til kommunen, med forespørsel om å få dekket deler av regningen. Tross
alt, det var kommunens ubarmhjertige skoletannlege som i utgangspunktet skremte meg vekk for så mange år.
Jeg fikk innvilget 22000 av kommunen jeg bor i. OK, selv om min egenandel på 37000 er mye penger - så kan jeg
ordne det på et vis, og leve med det. Det er mulig å få til. Og jeg kan se frem til fine, sunne tenner. I tillegg til
den økonomiske lettelsen som denne støtten ga, var det et annet og minst like viktig poeng med pengene jeg
mottok; - de for pliktet, jeg fikk et positivt press på meg til å sette i gang. Jeg fikk hjelp til selvhjelp. Slikt varmer.
Siden jeg tok det store skrittet har jeg vært hos tannlegen 10-12 ganger. De første gangene sov jeg ikke natten før.
Nå tenker jeg ikke på det før det nærmer seg. Det er en helt ny situasjon. Veldig bra.
Siri har tatt godt vare på sin sjanse og har all grunn til å være stolt. Og måten hun tok imot den
økonomiske støtten hun fikk innvilget beundrer jeg. Hun velger å tolke den som noe mer enn et
kronebeløp. Den blir også en bekreftelse og oppreising som ansvarliggjør henne. Selv om det ikke
finnes noen garanti for at du kan få hjelp av kommunen du bor i, så kan det være bra å vite at
muligheten for å søke er til stede. For noen kan det være det puffet som skal til, om du først er i
modus for å ta tak i tannlegeskrekken.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
54

Min munn ser verre ut enn alle andres
Vårt selvbilde kan lett bli fordreid slik at det ikke stemmer med virkeligheten. I det gode møtet kan
vi hjelpe hverandre med å skrelle vekk de lagene som dekker over for alle de gode sidene et hvert
menneske har. Jeg har møtt mange pasienter som selv synes det ser forferdelig ut i nettopp deres
munn. De kan nesten ikke tro at noen kan ha munn og tenner som ser verre ut enn deres egen. Til
alle som tenker at de har flere fyllinger og gulere tenner og styggere munn enn alle andre, og til
alle som synes det er pinlig at selv tannlegen får en titt inn; vi sjokkeres ikke av noe, vi har sett alt,
vi synes ikke mennesker med vanskjøttet munn er mindre flotte av den grunn. Dette er faget vårt,
vi ser helt annerledes på det, vi lever av dette og vi ser cirka tusen forskjellige munner av alle typer
hvert eneste år.
Jeg synes det er viktig å fortelle dette, jeg har hatt så mange flotte pasienter som ikke har hatt noen
grunn til å skjemmes, men som har gjort nettopp det likevel. Dermed har dette blitt en måte å utsette
tannlegebesøket på, vente med å ringe, avlyse innkallinger. Det er det ingen grunn til, hos tann-
legen er alle munner normale og velkommen.
Sadomasochisme og tannlegeskrekk
Sadomasochisme er en seksuell aktivitet, eller perversitet etter som hvordan vi velger å se på det, som
går ut på å oppnå nytelse gjennom å påføre partneren smerte eller selv bli utsatt for smerte. For at
det ikke skal bære galt av sted er det nødvendig at partnerne er svært oppmerksomme på hver-
andre, de må være mer opptatt av å lese respons hos den andre enn av seg selv. Hvis ikke kan det
gå slik det gikk med det unge ekteparet på bryllupsreise, hvor han uforvarende drepte sin kone.
Historien sto på trykk i en av våre aviser. Mannen hadde kvelt sin kone. Det som vekker avsky hos
mange, representerer nytelse for noen.
Spøkefullt blir det av og til sagt, at du må være sadist som er tannlege, en som har glede av å plage
andre. Men nei, det er ikke derfor vi blir tannleger. Likevel er det veldig tilfredsstillende å hjelpe en
pasient gjennom en vanskelig prosess til et godt resultat. Å se motet til pasienten vokse. Å se gleden
over å mestre, noe du ikke trodde var mulig.
55 TANNLEGESKREKK

HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
56

57 TANNLEGESKREKK
For å være i stand til å stille krav til tannlegen
i en behandlingssituasjon,
er det helt nødvendig at du som
pasient tar dine egne grenser alvorlig.

Gjerdet inn av et silkeskjerf
Grete kunne ikke klare seg uten et silkeskjerf rundt halsen. 365 dager og netter i året måtte hun ha et silkeskjerf rundt halsen. Selv
på badestranden, stekende sol, badedrakt og skjerf. For mange år siden ble Grete utsatt for et voldtektsforsøk. Hun ble heldigvis
reddet av noen som tilfeldigvis var i nærheten. Men da hadde Grete allerede opplevd å bli kvalt og trodd at hun skulle dø. Grete
er sanger og musikkpedagog. Etter voldtektsforsøket mistet hun evnen til å synge. Hun ble veldig redd for å slippe folk for tett
inn på seg. Særlig hvis de nærmet seg henne bakfra, og det ble helt umulig å sette seg i en tannlegestol. Hun som aldri hadde
opplevd tannlegebesøkene som vanskelige, men nå klarte hun ikke en gang et årlig besøk.
Jeg jobbet flere ganger med Grete, men bare gjennom samtaler, før hun dukket opp til en avtale uten skjerf rundt halsen. Grete
fortalte glad og forundret at hun hadde fått sangstemmen sin tilbake. Da foreslo jeg at vi kunne gjennomføre en undersøkelse
av tennene og kanskje rense litt tannstein hvis hun ville det. Grete gjennomførte det hele fullstendig avslappet. Hun kunne
konstatere at det gamle traumet ikke lenger hadde noen makt over henne. Vi diskuterterte hva det var med silkeskjerfene, hun
hadde dem som en slags beskyttelse. Huden vår er den siste ukrenkelige grensen som ikke må brytes. Berøringen av silken mot
huden ga henne en forsikring om at denne grensen var intakt. Det går ikke an å bli for oppmerksom på sine grenser.
For å være i stand til å stille krav til tannlegen i en behandlingssituasjon, er det helt nødvendig at
du som pasient tar dine egne grenser alvorlig. Aina forteller i avsnittet under, hvor viktig det er at
hennes tålegrense blir respektert, og at vi tannleger ikke kan stole på at pasienten klarer å si i fra.
Derfor må vi ha god kontakt med pasienten og bruke sansene våre for å vite hvordan pasienten har
det.
Camilla Paglia er en amerikansk akademiker som ble verdensberømt med boken “Sexual Persona”.
Hun beskriver sadomasochisme som en aktivitet hvor poenget er å miste sitt kontrollerende ego, å
gi over kontrollen til en annen i tillit til at denne andre vil respektere dine grenser. Da vil blokkeringer
som stenger av for energi løsne, og den erotiske kraften bli mer tilgjengelig.
Dette skjer for noen i tannlegestolen. Tannlegen som sadist, kanskje er det en god analogi? Jeg
spurte en gang en pasient som hadde vært veldig redd for å gå til tannlegen, men som var blitt rolig
og enkel å behandle, om han kunne beskrive hva som hadde skjedd? Han svarte at han egentlig var
like redd som før, men nå ga han fanden. Det var oppstått en grad av tillit som gjorde at han våget
å legge til side behovet for kontroll.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
58

I NLP bruker vi ordet isometri om prosesser med ulikt innhold, men som på et annet nivå har samme
mønster. Pasienten som ga fanden og jeg som tannlegen, hadde bak oss en prosess hvor du godt kan
se på pasienten som masochisten og tannlegen som sadisten.
Mange mennesker har ikke noe sans for verken sadomasochisme eller tannlegebesøket. Noen personer
har større behov for kontroll enn andre, uavhengig av spenningsnivå, og disse personene har
det vanskeligere hos tannlegen. Men under lengre behandlingsforløp kan disse pasientene oppleve
at kontrollbehovet blir mindre. Tilliten vokser, og de oppdager at de tåler mer. Derfor er det av stor
betydning at vi som tannleger er vare for pasientenes grenser, og at pasienten gjør sitt beste for å
vise sine grenser.
Jeg/Du-sortering
Truls Fleiner og Jorunn Sjøbakken (De har i har i 20 år drevet kurs i kommunikasjon og forandring,
og er de som jeg har lært mest av) har et nyttig begrep; Jeg/du sortering. De beskriver det ved å dele
begrepet inn i 1.grad, 2.grad og 3. grads Jeg/du sortering.
1.grad handler om bevisstheten om hvem det er som er subjekt og hvem som er objekt. Dette er en
forutsetning for eksempel for at to personer skal kunne danse godt sammen. Hvis de ikke vet hvem
av dem som fører går det ikke så greit.
2.grad handler om nærhet og avstand og evnen til å se den andre, slik at vi ikke blir løpende etter
hverandre men klarer å gi hverandre rom, og nærhet når den andre ber om det. Det er ikke sikkert
at følelsene mellom to mennesker er gjensidige. Den unge forelskede beileren kan være blind for
avisningen han møter. Mens en moden Sting synger “If you love somebody, set them free”
3.grad handler om tillit, hvordan vi sammen kan flytte våre grenser hvis vi kan stole på at de blir
respektert.
59 TANNLEGESKREKK

Når Trine utfordret meg til å være med på dette bokprosjektet ble
våre roller snudd. Jeg sa ja til noe som virket spennende men også
skummelt og vanskelig. Hun har forstått mitt strev med å klare å
bidra, og har ledet meg gjennom en prosess vi begge har hatt
glede av. Hadde hun ikke sett hvor jeg var i prosessen hadde ikke
boka blitt til. Å trene opp evnen til jeg /du sortering er et livslangt
prosjekt. Denne evnen er, slik jeg ser det, den viktigste evnen vi
må bruke for å forholde oss skikkelig til våre medmennesker. Den
blir viktigere jo tettere en relasjon er, og jo større tillit en situasjon
krever. Noe av det aller viktigste i enhver relasjon.
En annen måte å si dette på, er at det å utvikle vår kjærlighetsevne
er et livslangt prosjekt. Det er en jeg-du sortering. Det er så
lett for oss å tolke verden ut i fra vårt eget ståsted. Det finnes
knapt et mer feilaktig ordtak enn det som sier at på deg selv kjenner
du andre. Vi har lett for å tolke andre ut fra våre egne referanser.
Når vi er sortert, avstår vi fra å tolke, og holder oss til det
vi kan sanse.
Når jeg som tannlege skal behandle en pasient kan jeg ikke si at
dette gjør ikke vondt, eller dette går fort over, fordi jeg har ingen
forutsetninger for å vite hvordan pasienten vil oppleve situasjonen.
Da er det bedre at jeg forteller hva jeg gjør og på denne
måten bekrefter pasientens opplevelse.
Linda forteller i boka at hun ikke vil vite hva som foregår, så jeg
må følge med hvordan pasienten reagerer på hva jeg sier. Istedenfor
å si at dette går fort over kan jeg si hvor lang tid det tar.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
60

Ut og inn av roller
For å være profesjonell må jeg som tannlege gå inn og ut av rollen som profesjonell. Jeg må klare
å få til et ekte møte. Da må jeg legge fordommer til side, og jeg må kunne våge å gi litt av meg selv
for å komme den andre i møte.
Å være bevisst på egne og andres grenser er en forutsetning for gode relasjoner, og det blir vik -
tigere der hvor makten er ulikt fordelt. Denne oppmerksomheten krever sanseskarphet - og s anseskarphet
fordrer at vi er helt og fullt tilstede her og nå. Ved profesjonalitet er fokus rettet mot å
gjennomføre prosedyrer. Er vi fastlåst i den rollen vi har som profesjonelle, kan det gå ut over
sanseskarpheten. Mye av dette handler om fleksibilitet. Om hele tiden å kunne sjekke eget ståsted.
Det er krevende, det er noe vi trenger å jobbe med hele tiden. Under en arbeidsoperasjon må jeg
ikke spalte vekk så mye at jeg mister evnen til å ta feedback. Jeg har alltid kroppskontakt, jeg
61 TANNLEGESKREKK
Å være bevisst på egne
og andres grenser er en
forutsetning for gode
relasjoner, og det blir vik tigere
der hvor makten er ulikt
fordelt.

kjenner selv når jeg får en reaksjon, å passere en intimsfære krever at vi som er tannleger, har en
høy grad av respekt for grenser.
Tannhelsesekretæren er en god ekstra sikkerhet for pasienten. Når han assisterer ved lengre
prosedyrer, er oppmerksomheten hans rettet mer mot hvordan pasienten har det, enn mot tann -
legen. Han skal assistere tannlegen, men også passe på pasienten. Tenk deg den situasjonen du er
i når du sitter i tannlegestolen. Samspillet mellom tannlege og pasient krever god balanse på dette
punktet.
Proff, personlig eller privat
For mange år siden sa filosofen Jurgen Habermas at intimsfæren har blitt en del av arbeidslivet. Den
nye virkeligheten som gjør at de fleste av oss, i løpet av en arbeidsdag, sjonglerer mellom rollen som
yrkesdeltager, personlig venn og private betroelser, er utfordrende. Noen mister fotfeste og kan
misbruke tilliten de har som yrkesutøver. I sin verste og ytterste konsekvens, kjenner vi til historier fra
mediene, hvor leger, psykologer og også tannleger, har misbrukt sin rolle og profesjonalitet, og
innledet et seksuelt forhold til sin pasient. Det er ingen tvil, om at det er vi som profesjonelle som
bærer ansvaret, for å skille roller og håndtere grensene i relasjonen mellom tannlege og pasient.
Linda, 47 år: All den pratingen
Jeg vet at mange trives med at tannlegen prater. Men jeg liker det ikke. Hvorfor skal de prate? Hva skal vi prate
om? Det blir ikke en samtale, jeg kan jo ikke svare! Dermed synes jeg at tannlegen setter meg i en vanskelig
situasjon, jeg stiller med handicap, stumt gapende med drøvelen i fri. For meg er det viktig at tannlegen ikke
prater så mye. Jeg vil ikke vite hva han gjør. Utstyret og verktøyet og boret er ille nok som det er. Jeg vil ikke høre
om det i tillegg. Det eneste som er ok er at han prater litt om ting som ikke har med utstyret og behandlingen å
gjøre; - hverdagslige ting, det er greit.
Dialoger i stolen
Hensikten med å prate under behandlingen er å bekrefte pasienten for å gjøre henne tryggere. Vi
må lese respons, og tilpasse tilbakemeldingene i forhold til responsen vi får. En god dialog er viktig
for at det skal være trygt hos tannlegen. For Linda lar ikke dette seg gjøre under behandlingen.
Linda vil ikke ha prating, vil ikke vite. Med Trine er det omvendt, hun vil vite alt som skjer, hver minste
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
62

detalj selv om hun ikke er i stand til å svare. Dette forteller egentlig bare at pasienter med tann -
legeskrekk er forskjellige. Og det er din rett, som pasient, å ha en tannlege som søker og finner ut
hvordan akkurat du vil ha det. Her er det viktig at du er tydelig og forteller hva du foretrekker.
Mullahløft til latter eller krenkelse?
Vinteren 2004 skjedde noe på Smuget i Oslo som egner seg godt for å se på forholdet mellom respekt
for grenser og muligheten for god dialog. Fundamentalisten Mulla Krekar Hadde møtt opp for å
være med å diskutere Islam. Under sendingen ble komikeren og skribenten Shabana Rehman etter
eget utsagn så glad for at en dialog var kommet i gang, at hun tok og løftet fundamentalisten for
å se om han sto på sitt fundament. Det var lett for alle å se at hun krenket hans grenser. En
forfjamset Krekar ble forbannet. Opptrinnet skapte stor media oppmerksomhet. Forfatteren Ragnar
Hovland, som var tilstede under opptrinnet støttet Krekar fordi han la stor vekt på at respekten for
grenser er en forutsetning for dialog. Journalisten Kathrine Aspaas i Aftenposten støttet Shabana
fordi hun mener at det må være lov å krenke grenser for å tydeliggjøre posisjoner, for å avsløre
fundamentalisten bak Krekars smil og veltalenhet. Jeg sympatiserer med Hovland. Det var tydelig at
Shabanas holdninger sto like mye i veien for dialogen som fundamentalistens. Vi fikk ikke vite noe
vi ikke visste fra før. Katrine har likevel et poeng; for at en prosess ikke skal gå i stå så må vi med jevne
mellomrom sørge for “pattern interruption”, vi må bryte mønstre. Debatten fikk ekstra fokus og
energi, og jeg tror nok at en type som Krekar står for en støyt.
Nå er det vel ikke overraskelser Linda ønsker seg når hun er hos tannlegen, men Victor Borge har en
gang sagt “humoren er den korteste veien mellom to mennesker”. Jeg synes den avdøde danske
entertaineren har rett, og mellom slagene kan det være godt med noen positive overraskelser som
gjør at pasient og tannlege kan dele en befriende latter.
Assosiasjoner fra aikido
Aikido er en japansk kampsport. Under en vanlig treningsøkt trener alle med alle, to og to. Hver
teknikk avsluttes med at den aktive part setter en lås på den andre. En lås er et grep som nøytrali-
63 TANNLEGESKREKK

serer den andre, holder ham fast. Prøver han å vri seg
ut av låsen kan den som holder låsen brekke et eller
flere ben på den som prøver å vri seg ut. Den som
setter låsen strammer den langsomt, helt til den andre
slår i matten og signaliserer at nå holder det, nå er min
tålegrense nådd. På en trening kan det være utøvere
på alle nivåer. Det er stor forskjell på hvor mye smerte
jeg kan tåle fra forskjellige treningspartnere. Det
avhenger av hvor trygg jeg er på den som setter låsen.
Det interessante er at personlige grenser flytter seg
med graden av tillit.
Denne treningsformen er også et godt bilde på en god
terapeutisk relasjon. Vi trener på å kjenne og observere
hvor vi har den andre, samtidig som vi må vite
hvor vi har oss selv og hva vi vil. Blir vi for terapeutiske
og smelter sammen med den andre klarer vi ikke å
gjennomføre teknikkene. Blir vi for opptatte av teknikkene
mister vi kontakten og bevegelsene blir harde og
kantete. Vi må trene oss opp til å klare å praktisere
med god kontakt og følsomhet samtidig som vi holder
avstand nok til å beholde oss selv og våre intensjoner.
Erfarne utøvere av sporten forteller at en av grunnene
til at nybegynnere slutter å trene er nettopp det psykologiske
aspektet ved denne treningsformen, som
består av en veldig tydelig speiling. Å bli speilet gjør
godt, men det gjør også at det blir veldig tydelig hvor
man kommer til kort eller har et utviklingspotensial.
Som tannlege er det mitt ansvar å gi pasienten profesjonell
behandling. Det betyr å være tydelig på ram-
Personlige grenser
flytter seg med
graden av tillit
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE 64

mene for relasjonen og hvor mine grenser går. Det betyr også å bruke ulike teknikker som krever
konsentrasjon. Samtidig skal jeg opprettholde en god kontakt med pasienten, å få pasienten til å
oppleve at han selv bestemmer rytmen, intensiteten og forløpet på behandlingen. Den overordnete
opplevelsen styrer pasienten mens den operative, tannlegefaglige styres av tannlegen.
65 TANNLEGESKREKK
For there was never yet a
philosopher that could endure
the toothache patiently
Shakespeare, Much Ado 5,1. 1599
Aina 31 år: Turte ikke å si i fra - Tause au
Jeg får panikk. Når jeg blir redd, klarer jeg ikke å si fra. Jeg føler meg paralysert og tenker at det er meg det er
noe galt med. Tannlegen tror det kan være mer krevende å bedøve meg enn andre, kanskje pga nervene i munnen
min. Jeg synes det er ille å si fra at bedøvelsen ikke virker. Hjertebank, kaldsvette, må holde meg selv i hendene.
Kvalm, nervøs i kroppen. Når jeg blir så redd, er det umulig å si au eller stopp. Jeg vil, men kan ikke. Jeg må ha
en tannlege som følger med, som ser meg, varer mitt ansiktsuttrykk, mitt kroppspråk (i den grad det er mulig der
jeg ligger). En som forstår å spørre om det gjør vondt, og som gjør meg trygg nok til å svare ja. Som tror meg når
jeg sier at det gjør vondt, og helst ser det før jeg sier det. Gjerne i løpet av det første millisekundet jeg føler
smerte. Eller aller helst før det gjør vondt.

Trond, 27 år: Bedøvelsen virket ikke
Skoletannlegen, jeg var 14 år. Bedøvelsen virket ikke. Det var mitt første møte med tannlegen. Det gjorde fryktelig
vondt, uutholdelig og grusomt. I hodet ser jeg for meg sur, gammel kjerring. Bare dårlige minner, hardhendt
og røff. Lukten av fluor og lyden av boret forverrer minnet. Skoletannlegen grunnla tannlegeskrekken.
Siri, 34 år: Et bor er et bor er et bor, uansett
Det er ikke fullt så vondt å fjerne tannsten med gummi eller slipepapir, som det er å bore ordentlig hull ved
nervene. Men det hjelper ikke. Saken er at det er et bor, lyden er den samme, isingen er der og tannkjøttet kan
blø. Nerver eller ikke, det er en slags veldig vondt likevel. Altfor vondt til å ikke ha bedøvelse. Mer enn vondt nok
til å bli skrekkslagen. En tannpleier fjernet tannsten i sommer. Uten bedøvelse. Da måtte jeg si fra. Nå sier jeg fra
med en gang, så fort det iser, så fort jeg blir redd. Aldri mer fjerne tannsten uten bedøvelse. Jeg tror, at hvis du
virkelig stoler på og liker tannlegen din, og i tillegg får mer enn nok (forsiktig injisert) bedøvelse, så blir du mindre
redd. Tannlegeskrekken forsvinner, normal engstelse overtar. Sånn er det ihvertfall med meg. Synd egentlig, at
jeg brukte 15 år på å finne ut akkurat det.
Med 100% bedøvelse ville tannlege -
skrekk (nesten) være utryddet
Mange erfarer at det faktisk gjør vondt, selv om de har fått bedøvelse. Dette er etter min oppfatning,
en av hovedårsakene til at så mange har utviklet tannlege skrekk. Hvis det var sånn at vi kunne
sette bedøvelse og gi pasienten garanti for at den virker, at du ikke kjenner noen ting, da vil jeg
hevde at det ikke hadde vært så mange med tannlegeskrekk. Ubehaget ved sprøytestikket er vondt,
men for de fleste er det til å holde ut hvis de ikke kjenner noe som helst til resten, dvs. først og fremst
boring.
Redselen for den vonde sprøyten utvikles for mange tidlig i barneårene. Små barn har ikke utviklet
den forståelsen som skal til for å håndtere “vondt” en liten stund, for at noe skal bli bra senere. Barnet
bør være godt og vel skolemodent.
Er de ikke i stand til å samarbeide er det bedre å bruke sedasjon, som godt kan gis poliklinisk (sedasjon
= en form for generell anestesi hvor pasienten ikke er ved bevissthet). Pasienten puster selv,
det er altså ikke snakk om narkose. Det må administreres av en anestesilege som via venflon (en nål
i en blodåre regulerer mengden av det sederende stoffet).
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
66

Aina, 32 år: Bedøvelse er for pyser - jeg, en pingle
Det skjer forhåpentligvis ikke lenger; - at barn ikke får bedøvelse når tannlegen borer. Min opplevelse var at
bedøvelse er for pyser. Det gjaldt å være tøff og sterk, det var det som ble belønnet. Pysene blant oss ble
stigmatisert. Jeg har fortsatt en flik av pyse-følelsen igjen idag, når jeg ber om min selvsagte rett til bedøvelse.
Pasientavtale for trygghet
Jeg inngår ofte en avtale med de av mine pasienter som har tannlegeskrekk. Avtalen går ut på at vi
ikke gjennomfører behandlingen hvis de kjenner noe.
En ung jente jeg hadde som pasient var litt redd, ikke hardt rammet av tannlegeskrekk men engstelig.
Vi skulle bedøve underkjeven i forbindelse med et inngrep, men det lot seg ikke gjøre innenfor den
tiden vi hadde til rådighet. Jeg har bestemt meg for å ikke behandle pasienter hvis jeg vet at de vil
komme til å kjenne noe. Dermed avsluttet vi behandlingen og satte opp en ny time, med god tid til
å gi tilstrekkelig og grundig bedøvelse. Dette var veldig beroligende for pasienten, og helt avgjørende
for hennes trygghet. Som pasient er dette en mulighet du har, et forslag du selv kan komme med som
tannlegen din vil sette pris på at du fremmer.
Trond, 27 år: Et spørsmål om smerte og bedøvelse
For meg er tannlegeskrekk knyttet til redselen for smerte. Det er rett og slett en smertesak som handler om å få
nok bedøvelse og mange sprøyter. Jeg har hatt 4 forskjellige tannleger fordi jeg har flyttet en del. De to første
var forferdelige. Den tredje var bedre, dit gikk jeg to ganger. Hun satte ekstra bedøvelse, men det fungerte ikke.
Da ble jeg engstelig igjen. Nå setter tannlegen min mange sprøyter, og jeg kjenner ingenting. Det er en enorm
lettelse. Endelig slapper jeg av. Det har vært et viktig skritt, jeg har lært å si fra, fortelle at jeg er redd for smerte.
Og jeg har fortalt at jeg ofte har opplevd at bedøvelsen ikke har virket. Først da jeg fikk tillit til at bedøvelsen
virket, turte jeg å slappe av. Og da min nåværende tannlege trakk en tann uten at jeg kjente noe som helst, da
ble jeg trygg. Det var utrolig bra. Nå sier jeg fra med en gang hvis jeg vil ha mer bedøvelse. Det går fint.
Noen ner mer enn andre
Noen pasienter er vanskelig å bedøve, det tar tid og jeg må gå langsomt frem. For det første kan de
ha nerver som er komplisert å komme til og dekke. Hos noen er det vanskelig å finne frem til nervene,
kjenne hvor det er riktig å bedøve. Andre igjen er veldig sanselige og veldig vare for hva som
67 TANNLEGESKREKK

skjer med kroppen, og særlig mennesker som opplever verden
sterkest gjennom fysiske (taktile/sanselige) kanaler. Engstelige personer
trenger ofte mer bedøvelse. Det er naturlig, enhver liten
smerte kan bli selvbekreftende. Hvis en veldig redd pasient kjenner
et stikk, en slags smerte, så kan han godt oppleve dette som
fryktelig vondt og tro at det er boret i en nerve. Men det kan godt
tenkes at smerten kom fra noe helt annet, fra hva som helst. Når
du har en sterk forventning om smerte, og ikke hele tiden blir forberedt
på det som skal skje, kan bare en svak berøring oppleves
som smerte. Poenget er at den opplevde smerten er høyst reell
og like viktig å ta hensyn til. Mange har opplevd å bli overkjørt av
tannlegen. - Nei, dette gjør ikke vondt, som om tannlegen vet
bedre. Her skylder mange pasienter å gjøre seg selv en tjeneste, å
stille krav om å bli tatt alvorlig. Enhver smerte er reell og viktig og
god grunn til å bli respektert for. Tannleger skylder pasienten sin
tillit, gjennom å anerkjenne henne for den smerten hun føler, uansett.
Pasienter er ofte pent oppdratt, de sier ikke så lett fra, og
spesielt ikke hvis de er redde. Noen utenlandske tannleger jeg har
snakket med, sier de er forbauset over hvor mange pasienter her
i landet som har høy smerteterskel. Dette kan være kulturelt betinget,
at vi kanskje ikke sier så lett ifra og heller holder ut. Men,
det gjør ikke saken bedre. I tannlege-pasient forholdet, har begge
mye å vinne på god kommunikasjon. Si fra til oss, hvordan du vil
ha det, hva du kjenner!
Aina 31 år: Bakholdsangrep med bor
Å ikke være forberedt på smerte når den kommer er grusomt. Å ikke
være bedøvet godt nok er forferdelig. Å ikke bli fortalt når boringen
starter er ille. Å kjenne at tannlegeboret treffer som et skudd, når du
ikke venter det, gir sjokkskade. Tannleger må si fra før de skal bore.
Har tannlegen din noengang fortalt deg hvor lang tid det tar fra
sprøytestikket og til bedøvelsen virker og hvor lenge den virker og
hvorfor? Ikke? Synes du ikke egentlig at du fortjener å vite det?
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
Enhver smerte er
reell og viktig og
god grunn til å bli
respektert for.
68

Om å vite hvordan pasienten har det, før
hun vet det selv
En eldre, erfaren kollega i Danmark viste meg hvordan han jobbet med lupebriller. Han forklarte meg
utførlig, blant annet at han var veldig avhengig av at tannlegeassistenten fulgte godt med på
pasienten. Selv var han så fokusert på pasientens tann, tannen fylte hele synsfeltet hans, slik at
assistenten måtte følge med på pasienten og være den som sørget for at hun hadde det bra.
Jeg fortalte min danske kollega at jeg også jobber med lupebriller, men at jeg ikke opplevde det
som noe problem å følge med på pasienten selv, uten assistenthjelp. Fordi jeg jobber så tett med
pasienten, merker jeg umiddelbart hvordan hun har det. Ørsmå fysiske reaksjoner, signaler jeg har
blitt vant til å tolke, ofte kan jeg merke en reaksjon før pasienten har tenkt bevisst på sin reaksjon
selv. Det skyldes at jeg får en fysisk respons på den aller minste smerterespons, reaksjoner kommer
spontant og straks, og gir meg anledning til å justere behandlingen. Dermed er jeg ikke så avhengig
av assistenten.
En annen sak er at en dyktig og observant tannhelsesekretær er en ekstra sikkerhet for pasienten,
særlig ved krevende prosedyrer hvor fokus blir ekstra konsentrert og mottakeligheten for ytre
signaler blir dårligere.
I store deler av Kina bruker ikke spedbarna bleie. Barna har i stedet en åpning i buksebaken slik at
moren som bærer barnet kan holde det ut fra kroppen sin når barnet må gjøre fra seg. En reisende
spurte en mor hvordan hun kunne vite når barnet måtte gjøre fra seg. Moren så forundret på den
andre, og svarte med å spørre tilbake; hvordan vet du når du må på do?
69 TANNLEGESKREKK
Siri, 34 år: Pust og hold hendene på magen
Tannlegen min ber meg om å holde hendene på magen. Og huske å puste. Jeg tenker ganske mye på det. Pusten
hjelper faktisk bra, anspenthet slipper, skuldre senkes. I hvert fall en del. En annen side av det å tenke på pust er
nettopp at tanken kanaliseres til noe konstruktivt. I stedet for å tenke på angst, forsøker jeg å tenke på pust. Det
lindrer.

NLP
Linda, 47 år: Det lukter bedre om morgenen
Tidlig om morgenen lukter det ikke så mye på tannlegekontoret. Eller rettere sagt, det lukter mindre enn om
ettermiddagen. Fyllingstøv, borelukt, fluor og kjemikalier setter sterke spor utover dagen. Klokken to lukter det
veldig tannlege, skremmende lukter. Det er enda en god grunn til å gå tidlig om morgenen. Lukten av ingenting,
av møbler og vegger, ingen kjemikalier i luften. Ingen lukt av terror. Mindre farlig.
På 1970 tallet bestemte John Grinder og Richard Bandler seg for å finne ut hvordan man kunne
beskrive endringsprosesser med et språk som gjorde det lettere å sammenligne og forstå ulike
tilnærminger til det å få til endring.
Hva var det som gjorde at så forskjellige metoder kunne virke? Svaret de kom frem til var at det som
virket var de elementene i hver metode som klarte å påvirke prosessene som skaper og organiserer
vår opplevelse. Disse elementene var de samme uavhengig av teknikker eller metoder. Forklaringsmodellen
de laget har blitt kjent under navnet nevro linguistisk programmering.
I NLP (nevro linguistisk programmering) finnes noen grunnholdninger som preger hvordan du
oppfatter verden og dine medmennesker. Subjektiv opplevelse er like sann som objektiv virkelighet.
Når vi handler, enten det er destruktivt eller konstruktivt, så er det som regel en underliggende positiv
hensikt som vi forsøker å ivareta. Du er selv ansvarlig for hvordan du blir forstått. Når vi vil formidle
noe til noen så er det vårt ansvar å sjekke at mottakeren har oppfattet budskapet. Hvis det ikke har
nådd frem er det vårt ansvar å prøve igjen med andre ord, på andre måter og igjen sjekke om det
har nådd frem.
Hvis vi ikke klarer å formidle et budskap så er det ikke mottaker som er dum, men vi som ikke har forklart
oss godt nok. De minste elementene som våre sanseinntrykk er satt sammen av virker sterkt på
vår emosjonelle tilstand og opplevelse av verden:
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
70

Visuelt: bilder, lys, skygger, farger
Auditivt: lyder, frekvens,
Kinestetisk: berøring, fysiske følelser, adferd
Indre Dialog: Til sanseminnene er koblet
positive og negative kognisjoner,..(jeg er
hjelpeløs, jeg duger ikke )
Emosjoner: vi opplever følelser via kinestetisk
kanal, men akkurat som det fra
gammelt av ble beskrevet fire elementer
(ild,luft,jord,vann) så er det viktig å skille
kinestetiske sanseinntrykk fra de emosjonene
som ledsager disse inntrykkene.
71 TANNLEGESKREKK
Olfaktorisk/gustatorisk: Lukt/smak
Jo, 58 år: Kroppen husker - erindringens hevn
Jeg møtte omsider en tannlege som hørte på meg, en som jeg kunne snakke med. Jeg ble sett på som en sviker
i familien da jeg skiftet tannlege, men endelig hadde jeg valgt tannlege selv. Jeg har vært mye syk og skadet siden
tenårene. Lå på sykehus et år hvor jeg trodde jeg skulle dø, gjennomgikk operasjoner og hadde mye smerte. Det
kalles “transference” på fagspråket; - når tidligere sykdom og skade skaper angst i andre situasjoner senere i
livet. Å komme inn på et tannlegekontor; - den samme lukten, den samme uniformen. Det verste jeg vet er grønne
uniformer. Hvite uniformer brukes på hele avdelingen, av pleiepersonell og admini strasjon. I det øyeblikket det
dukker opp noen i grønn uniform så er det anestesi, lege, kirurgi som gjelder. Forbundet med operasjon og
inngrep, nå skal det skjæres, bakteriefritt. Og grønt. Det skarpe lyset i ansiktet, instrumenter. Assosiasjonene er
kraftige. Kroppen gjenkjenner og reagerer instinktivt.

Ankring av opplevelser
Det ene henger sammen med det andre. I NLP (nevrolinguistisk programmering) snakker vi om
ankring. Det handler om å koble ting sammen, sette ulike opplevelser sammen. Reklamen gjør det
hele tiden, en drikk kobles til gode opplevelser, en sjampo til vakkert utseende og sunt, friskt hår.
Du kan bruke ressursankring selv. Man fram et minne hvor du opplevde både mestring og glede.
Legg merke til hva det gjør med kroppen din, holdning, muskeltonus, og kjenn etter hva du føler og
hvor du vil lokalisere følelsen i kroppen din. Tren deg til å kunne hente frem dette minnet og
tilstanden som følger med det. Når du nå neste gang sitter og venter på din tur hos tannlegen så
henter du frem dette minnet.
En pasient fortalte meg at hun skulle i et møte hvor noen avgjørelser som var viktige for henne ville
bli tatt. De andre som skulle være tilstede i møtet var alle menn. Et par av dem hadde det med å
dominere møtene, og pleide å få det som de ville. Denne gangen hadde hun bestemt seg for at hun
ikke skulle bli feid av banen. Rett før hun gikk inn til alle guttene, så hun for seg en gang hun hadde
holdt på med en stor blomsterdekorasjon som hadde blitt praktfull. Hun kjente på gleden og
mestringen, og gikk inn til møtet og fikk det akkurat som hun ville. Når du ressursankrer på denne
måten så kan du bli i stand til å få til ting du ellers ikke ville klare.
Linda, 47 år: Nitimetannlegen
Familietannlegen var hele familiens stolpe, den vi alle gikk til. Etter mine tidligere skrekkopplevelser måtte vi
inngå en forpliktende avtale, en pakt. Jeg kom alltid til tannlegetimen klokken ni. Da begynte ni-timen. Dette
rituale fulgte meg i alle de årene jeg gikk hos ham, til han pensjonerte seg. Ingen tannlegetime uten ni-timen.
Lyden, praten, kjennings melodien, musikken og de kjente stemmene. Ni-timen virket beroligende. En annen fordel
med å komme klokken ni, er at jeg slipper å møte noen som har vært hos tannlegen før meg. Å møte noen som
har vondt i munnen, å se en pasient si “takk for nå” med skjev munn og uklar tale; - det nytter ikke, jeg orker ikke
å møte dem i døren. Det gjelder å finne sine egne, beroligende vaner og triks.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
72

Bryt sanseminnet med visualisering
Tannlegeskrekk kommer ofte fra negative sanseminner. Jo flere ganger en opplevelse har lagt seg
på minnet i negativ forstand, jo lenger tid hver negativ opplevelse tok, og jo mer intens den var, jo
lenger tid tar det å bryte minnet og bli kvitt skrekken. Når jeg sier bryte minnet mener jeg at du skal
bli i stand til å håndtere minnet uten å bli overveldet, uten at det får deg til å gjøre noe du ikke vil
gjøre.
En teknikk du kan bruke er visualisering. For tannlegeskrekk, vil det handle om å endre bilder og
forestillinger du har i hodet. Gi slipp på bildet som viser metall, tannrot, hvit frakk. Erstatt det med
forestillingen av en hyggelig tannlege, hvite og friske og vakre tenner. Trine har gjort dette i årevis,
jobbet med å bytte negative bilder med positive.
En måte er å hente fram dine sterke sider og undersøke hvordan de vil kunne forandre en situasjon
hvis du hadde tilgang til dem. Essensen i det som skal til for å bryte minnets makt over deg er at du
innenfor trygge rammer, i en trygg situasjon, orker å hente fram nok elementer fra det vonde minnet
til at du i korte intervaller også gjenopplever den ubehagelige tilstanden som følger med minnet.
Jeg hørte nylig en historie som illustrerer det vi snakker om her. Om en mann som overlevde tyskernes konsentrasjonsleirer. For å
unngå epidemier i arbeidsleirene ble fangene en gang i uken samlet i grupper og spylt med brannslanger. Mannen hadde en
intakt familie å komme hjem til etter krigen. Han klarte seg på alle måter svært bra. Men, i mange år etter krigen gjennomførte
han et besynderlig rituale som det ikke ble snakket om. Hver lørdag etter at han hadde spist og lest avisen, gikk han ned i kjelleren
og spylte seg med husets brannslange. Ritualet pågikk i nærmere ti år. En gang på midten av femtitallet det var lørdag, familien
var samlet og mannens familie lurte på om ikke faren snart skulle ned i kjelleren, slik han pleide. Tiden gikk og tilslutt spurte en
i familien, om han ikke snart skulle gå ned i kjelleren. - nei, svarte faren. - Det hele er over nå, jeg trenger det ikke lenger.
Du er din egen beste skrekkmester, men jeg som tannlege eller en venn, kan være en nødvendig
støtte for at du skal orke å gjøre det som skal til.
Akkurat som et barn som ennå ikke helt mestrer å få sving på en huske så kan den andre med et lett
dytt med fingeren, av og til gjøre at du får prosessen til å gå. Ellers kan det bli som å løfte seg etter
håret. Det beste er selvfølgelig en profesjonell terapeut. Men dem er det mangel på. En fare med å
73 TANNLEGESKREKK

jobbe med vonde minner er at det kan sette i gang flere prosesser enn det er mulig å håndtere på
egen hånd, eller for en ikke-profesjonell som mangler den kompetansen og innsikten som en
fagperson har.
Tannlegen kan henvise pasienter til psykoterapi eller at de selv gir psykoterapeutisk behandling. Men
å hjelpe pasienter med å få til endringer som er nødvendige for deres helse, er et ansvar alle vi som
behandler sykdommer har. Det burde være like naturlig for en tannlege å henvise en pasient til
psykoterapeut som til en kjevekirurg. Selv har jeg alltid hatt en terapeut å henvise til. Det har gjort
at jeg har tatt sjansen på å bruke min terapeutiske kompetanse for å hjelpe pasienter med å be -
arbeide sine minner og forestillinger, slik at de har kunnet ta imot tannbehandling. Jeg har en faglig
støtte i terapeuten. Heldigvis ser det nå ut til at det endelig kommer et tilbud for tannleger med vekt
på trening i å hjelpe pasienter med tannlegeskrekk.
Linda, 47 år: Bittesmå ting - vokser i munnen
Jeg er utstyrsfreak hos tannlegen, ekstremt opptatt av verktøyets design og hvordan det har utviklet seg gjennom
tidene. jeg er opptatt av hvordan disse slangene ser ut, hvordan utstyret er utformet. Den hvite plastsnirkelen vi
får i munnen hele tiden, den som suger opp hadde fire ringer før, nå har den én. Utstyret har forandret seg,
sprøyter er mindre, nåler tynnere. Men opplevelsen av å ha utstyret i munnen er den samme. Jeg kan se for meg
utviklingen av utstyret fra jeg var liten. Det forunderlige er hvor mikroskopisk liten en dings, et bor, en nål - kan
se ut. Men hvor utrolig kolossalt stort det føles å ha i munnen. Opplevelsen av størrelse har ikke vært propor -
sjonalt synkende med utstyrets forminskning.
Tøffe tøff tatoo - stilte krav
Lang og hengslete med ferske tatoveringer. En tenåring som var redd for tannlegen. - Jeg skal ha
behandling i narkose. Her var det ikke rom for forhandlinger. Steffen var blitt stor nok til å stille krav.
Moren var veldig spent på hvordan dette ville gå. Det viste seg at Steffen var verdens roligste pasient
når han bare ble sett og hørt. Utsagnet hans ga klar beskjed om at han godtok ikke noen form for
smerte, og at behandlingen måtte skje på hans premisser. Folk som stiller krav er lette å forholde seg
til! I norsk kultur er det ikke så greit å stille krav. Vi vil ikke være vanskelige. Men å si fra hvordan du
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
74

har det og hvordan du ønsker å bli behandlet, er ikke å være vanskelig. Det er å være tydelig. Det
gjør faktisk jobben til tannlegen mye lettere når kontakten med pasienten blir så god at de klarer å
ha en åpen dialog. Faktisk er det ganske enkelt. Du skal ikke være fornøyd hvis dere ikke klarer å samarbeide,
da er det bedre å finne en annen tannlege.
Linda, 47 år: Etterpåtid er viktigst
Når jeg kommer til tannlegen min har vi en avtale om at jeg blir mottatt av kontorassistenten som jobber der. Hun
må ta meg imot og være der hele tiden, i bakgrunnen. Dette er greit, tannlegen min vet at jeg har tannlegeskrekk,
og avtalen ble gjort på mine premisser. Problemet er etterpå. Når jeg har holdt masken i et stivnet smil, helt til
visa-kortet er trukket. Når tannlegen har fått en ny pasient og kontorassistenten er opptatt med andre. Utenfor
utgangsdøren, da går det hele i oppløsning. Tårer og selvmedlidenhet og hjem til mamma for å få trøst. Når du
har tannlegeskrekk så kommer mange av reaksjonene etterpå. Utslitt. Jeg ønsker meg tid etter behandlingen
også!
Dominerende mestringsstrategier
Av de med tannlegeskrekk som kommer seg til tannlegen ved egen hjelp, så er det to mestringsstrategier
eller reaksjonsmønstre som dominerer. Den ene er den aktive, de som prøver å kontrollere
situasjonen. Ber om pauser, stiller spørsmål og vil heller snakke enn å gape.
Den andre er de passive, hvor pasientene nærmest blir litt fjerne, de sloss mer med seg selv enn med
tannlegen. Uansett, det er lett å se når en pasient ikke er helt trygg. Reaksjonene spenner fra tårer
og skjelvinger til mindre tydelige tegn som anstrengt pustemønster.
I dag er det heldigvis sjelden at pasienten later som de ikke er redde når de forstår at de vil bli tatt
hensyn til, men det hender. De som er hardest rammet av tannlegeskrekk ser vi sjelden på tann -
legekontoret. De går jo ikke til tannlegen, og blant disse kan vi se det som ligner på post traumatisk
stress. PTSD-diagnosen ble innlemmet i DSM-III i 1980, etter en lang politisk prosess. For å være
aktuell for diagnosen måtte traumet være noe mer enn “vanlig” uhell som kan forårsake en
kortvarig reaksjon. Det måtte være hendelser som vil overmanne de fleste av oss, som voldtekt,
overfall, tortur, naturkatastrofer, bombing, flystyrt, dødsleire; “hendelsen måtte være utenfor
normale menneskelige erfaringer, representere en fare for liv og lemmer og bli opplevd av offeret
med sterke følelser av frykt og hjelpeløshet”. En annen måte å beskrive PTSD på er å si at det er en
75 TANNLEGESKREKK

HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
76

ufullstendig biologisk respons på en trussel, fryst i tiden. Disse pasientene er rett og slett vettskremte.
Generelt kan man si at det som denne redde pasienten trenger er å være i stand til å akseptere sin
angst og ha noen strategier for å regulere fysiologiske tilstander. Akkurat som en seiler på opprørt
hav må sette sjøbein for ikke å falle, så trenger alle en mental beredskap for å tåle og håndtere
emosjonelle belastninger. Det går ikke an å generalisere og si noe om at folk med tannlegeskrekk
har noe til felles, som skiller dem fra folk uten tannlegeskrekk. Likevel går det jo an å spekulere.
Jeg synes det er forbausende mange sterke personer som har tannlegeskrekk. Kanskje det for disse
rent instinktivt faller seg ekstra “unaturlig” å passivt gjennomgå en tannbehandling. En annen
gruppe er de som på grunn av skrekken har unngått tannlegen i mange år. Her har en skamfølelse
oftere blitt den dominerende følelsen. Den kan bli så gjennomgripende, binde opp så mye livsenergi
og handlekraft at dette nesten oppleves som verre enn tennene som blir borte. Mitt ansvar som
tannlege er å etter beste evne hjelpe også de som har det så vanskelig at det å komme seg til tannlegen
oppleves som umulig.
Siri, 34 år: Full tillit og sympati - eller finn en annen
Det viktigste tipset jeg personlig har til alle med tannlegeskrekk, er å finne en tannlege du stoler på, en som du
synes er snill og omtenksom, som tar seg tid, som kan lese deg, se deg, som er interessert. En som bryr seg om
deg og din redsel. Og en som sier at du har fine tenner og at det vil gå bra; -som ikke gjør deg skamfull for alle
årene du ikke har vært hos tannlegen. Dette er alfa & omega. Finner du en sånn tannlege, så vil tannlege skrekken
blekne. At jeg ikke fant en tannlege jeg stolte på før det hadde gått femten år er synd. Og dyrt. Men nå er jeg i
gang. Det er fantastisk.
Våre ulike sansekanaler
Når to individer samtaler påvirker de hverandres bevissthet. Vår bevissthet er sammensatt av opplevelser
som kan grovt sett deles inn i auditive (som vi hører) visuelle (som vi ser; lys, skygge og farger)
og kinestetiske (som vi kjenner og føler) sansekanaler. Jeg forsøker å finne ut hvilken sansekanal
den enkelte pasient er sterkest på, da er det lettere å vite hvordan jeg skal ordlegge meg, forsøke å
bruke ord og begreper som treffer pasienten hjemme, på sin kanal.
Trine er sterk på alle kanaler, men kanskje spesielt på auditiv kanal. Så for å nå henne vil det være
bedre å bruke verb som høre, tenke og forstå fremfor føle og kjenne. Det handler om at vi bekref-
77 TANNLEGESKREKK

ter hverandre, og når vi blir bekreftet er vi mye mer mottagelig
for påvirkning og i stand til å forandre oss på oppfordring.
Vi får det bedre til. Tankens krav kan gjøre deg
mindre redd, det tror jeg du kan se at alle bidragsyterne i
denne boken snakker om. En ting er å lære kroppen at det
som skjedde før ikke er nå. Det kan du gjøre ved å gå inn og
ut av den vonde situasjonen, og på den måten bli mer
bevisst at det var den gang, ikke nå. Den andre måten er å
forestille deg hvordan det skal være og kan bli, et ønskebilde.
Si til deg selv at du har rett til å stille krav, forestill
deg hvordan det skal være for at du er fornøyd. Kjenn etter,
ikke ta til takke med noe du ikke blir fornøyd med. Det er
ikke noe mystisk med dette, det er sunn fornuft og relativt
enkle metoder for hjelp til selvhjelp, eller i samarbeid med
en terapeut.
Å stole på egne
opplevelser
Terapiforskningen er stort sett kun enig om en ting; - en forutsetning
for endring er at vi må stole på egne opplevelser.
Derfor er dette terapeutens viktigste oppgave; å bekrefte pasientens
opplevelse. For det andre må terapeuten ha tillit til
at den klokeste delen hos pasienten vil hjelpe ham til å gjøre
det han må gjøre. Endring kan sies å skje på flere nivåer.
Aina, 32 år: Distrahér meg - jeg vil
tenke på noe annet
Syv ungdomsår uten tannlege og det var mye å fikse på i min
munn. Mamma fikk kontakt med en tannlege som lovte å ta
seg godt av meg. Jeg var 20 år. En hyggelig tannlegesøster
tok imot meg. Hun roet meg ned. Tannlegen var også veldig
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
78

flink, han hjalp meg å bli trygg. Det som gjorde ham så dyktig, var at han distraherte meg (jaget tannlegeskrekken). Han snakket
mye, lot radioen stå på. Og han forklarte alltid veldig i detalj hva som var galt, hva som måtte fikses på og hvordan han ville gjøre
det. Dette var helt avgjørende for meg, for å bli mindre redd. All snakkingen, om alt som ikke hadde noe med tannlege-farlige
ting å gjøre. Om hytteturen han skulle på i helgen, om hva han skulle kjøpe inn til turen. På veggen hadde han bilde av sønnen
sin. Det gjorde de hvite veggene mykere. De to siste tannlegene jeg har gått hos (dvs de to jeg har vært fornøyd med), har én ting
felles: de snakker. Og snakker og snakker og snakker. Men det er en fin balansegang, jeg lar meg nemlig kke lure, innimellom den
ufarlige snakkingen må jeg vite nøyaktig hva som skjer. Hele tiden. Det er en utfordring for en tannlege. Det blir omtrent sånn:
snakke snakke snakke, nå kjenner du et lite stikk, snakke snakke snakke, nå skal jeg bore 30 sekunder, snakke snakke snakke, nå
skal jeg feste denne dingsen her, snakke snakke snakke, nå setter jeg litt mer bedøvelse her, snakke snakke, nå borer jeg 10
sekunder, snakke snakke snakke, nå er vi straks ferdig. Akkurat det siste er en viktig og vidunderlig opplysning.
Selv om noen pasienter ikke vil høre om hva du gjør, så vil de fleste som Aina oppleve det betryggende
og kontaktskapende at tannlegen forteller hva han gjør, før han gjør det. Snakkingen vil for
noen bli feil, men for Aina virker det beroligende med flere sanseinntrykk enn de som kommer fra
tannlegens verktøy. Samtidig understreker hun at snakkingen vil bli feil for henne også, hvis hun ikke
opplever at tannlegen hele tiden passer på henne.
Midt i orkanen er det vindstille
Jeg liker å bruke orkanen som bilde på mennesket som emosjonelt vesen. Hver høst leser vi om, og
ser bilder av orkanene som feier inn fra Atlanteren mot de amerikanske sydstatene og innover vår
egen kyst. I orkanens øye er det vindstille. Jo nærmere periferien du kommer jo verre blåser det. Har
du først havnet i en orkan, vil det beste stedet være mitt i sentrum. Klarer du å holde deg der til
energien i stormen er brukt opp, går du fri. Når vi velger distraksjonen som mestringsstrategi, prøver
vi å forflytte oss ut på siden av oss selv, på utsiden av orkanen. Det kaller vi for å dissosiere. Aina
gjør egentlig begge deler. Hun ønsker bevegelse. Hver gang tannlegen realitetsorienterer henne ved
å bekrefte hennes opplevelse her og nå, dras hun inn i orkanen. Så ønsker hun en pause fra det hele
ved å la seg distrahere. Denne bevegelsen ser jeg på som et tredje element i hennes mestring av
tannlegeskrekken. Hun ønsker ikke å være låst fast i en tilstand (tannlegeskrekk), men har intuitivt
forstått og i praksis erfart at bevegelse gir frihet.
79 TANNLEGESKREKK

Per Olav, 52: Kvalt av lenke
rundt halsen med papirserviett
- en angstbølge
Angsten gjør tannlegen farlig. Min tannlegeskrekk er
utelukkende angstrelatert. Det handler om opplevelsen av å bli kvalt.
Lenken med små stålkuler, slike som du har til proppen i servanten
hjemme. Festet til en florlett serviett. Den er hverken tung, stor eller
trang. Men den utløser angst. Jeg føler det fysisk på kroppen, et press,
noe som setter igang en prosess, en angstfornemmelse. Brettet er over
meg, jeg ligger langflat, lampen lyser skarpt. Lite rom, kjetting rundt
halsen. Hvor kan jeg stikke av? Jeg føler meg innestengt, fanget. At
jeg ikke har kontroll, at jeg er overlatt til noe utenfor meg selv, at jeg
er prisgitt tannlegen. I de verste periodene har jeg drømt at tannlegen
kunne ha et mobilt utstyr, at han kunne spasere ved siden av meg
i frihet mens jeg ble behandlet. En utopi, men tenk så bra. Når angstbølgene
kommer har jeg lært meg å flyte med, ikke stritte imot, da blir
det bare verre. Puste, gi etter, slippe opp, flyte med, puste, gi etter...Jeg
er ikke redd for tennene, for smerte eller for tann legen. Jeg er redd for
å være fanget, innelåst, av tannlegen.
“Ikke stritte i mot, puste, slippe opp, puste, flyte med”.
Per Olav har skjønt at han ikke kan legge havet flatt,
at han må flyte med når han ikke kan ha kontroll.
Han har erfart, at for ham virker det bedre å gå inn i
“orkanens øye” enn å flykte fra den.
Tenk på noe annet:
dissossier
Dissosiering kan være en mestringsstrategi. Ved å se
seg selv utenfra, velge en opplevelse i en annen tid og
et annet sted, og gå inn i denne, så kan det være en
måte å gi seg selv en pause på. En pasient som på forhånd
sa at han var redd, var veldig rolig under en
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
80

ehandling. Jeg spurte ham hva han hadde gjort for å være så rolig. Han fortalte at han var nettopp
kommet hjem fra en ferie i Syden. Der hadde han leid seg en motorsykkel og gledet seg over å
kunne kjøre langs strendene på stedet. I tannlege stolen hadde han brukt sanseinntrykkene der til å
ta ham tilbake til strendene. Operasjonslampen var blitt til den sterke sola. Lyden fra suget var blitt
til bølgene fra strendene, og lyden fra boret var blitt til motoren på motorsykkelen når han akselererte.
På denne måten hadde han både klart å “flykte” fra situasjonen, samtidig som han var i kontakt
med situasjonen gjennom de sanseinntrykkene han brukte for å forsterke den dissosierte
tilstanden. Ved å fokusere mer på lys og lyd og mindre på følelse inne i munnen, svekket han også
tilgangen på sanseinntrykk fra munnen. På denne måten klarte han også å fremkalle den tilstanden
av mestring og nytelse som han sikkert hadde hatt da han satt på motorsykkelen.
Jo, 58 år: FFF: fight, flight, fright - trykke seg ned som rypa
Jeg er, i overført betydning, fastbundet. Alle mine innlærte reaksjonsmønstre fungerer ikke, jeg får en intern
konfliktsituasjon som er grusom, men jeg mangler mestringsstrategiene. De tre elementene i vårt vanlige
reaksjonsmønster (fight, flight, fright) er ikke tilgjengelige i tannlegestolen. Jeg kan ikke sloss, jeg kan ikke flykte
og det hjelper ikke å bli redd. Da gjenstår bare å gjøre som rypa, som trykker seg ned og håper at ingen ser den.
Men det hjelper ikke det heller, det gjør like vondt.
Hvem kan hjelpe?
Tannlegeskrekk blir tatt alvorlig. Globalt har det skjedd et stort sprang i den alminnelige forståelsen
av hvordan ubearbeidede traumer kan påvirke adferd. I Norge har vi Universitetet i Bergen og
Senter for Odontofobi hvor det er ansatt psykolog og tannlege som arbeider med og forsker på
tann legeskrekk. Vi har en egen forening NOFOBI (norsk forening for odontofobi) som består av flere
hundre tannleger som er spesielt opptatt av pasienter som sliter med tannlegeskrekk.
Det er i dag mange psykologer og andre med terapipraksis, som har trening i å hjelpe folk med å
komme over opplevelser som holder folk fast. Det er mange veier som fører til Rom, men når det
gjelder behandling av traumer er det utbredt enighet om at en behandling som tar hensyn til
pasientens egen evne til å “fordøye” opplevelser, og som tar hensyn til kroppens opplevelser, er
81 TANNLEGESKREKK

nødvendig. Vi er alle i utgangspunktet hele og sunne. Når opplevelsene som har plaget oss får bli
del av en historie som gir mening, vil vi kunne gjenvinne likevekten.
På Senter for Odontofobi har de prøvet ut en metode som på en seanse klarer å gjøre en tann lege -
skrekkpasient i stand til å legge skrekken fra seg slik at han klarer å finne seg en tannlege og
gjennomføre det han trenger av tannbehandling. Når det ikke lenger bare er tannleger med spesiell
interesse for odontofobi og psykologi som skaffer seg denne type innsikt, men det blir en del av den
kunnskapen og kompetansene våre Odontologiske fakulteter forvalter, kan vi glede oss over at tiden
da det ikke var hjelp å få er over.
HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN TRYGG OPPLEVELSE
82

83 TANNLEGESKREKK

5.
Skammen
Det er flaut,
det er flaut,
det er flaut flaut flaut...
Hvis skrekken er så sterk at det virkelig har gått ut over tennene, så handler det ofte om skam. Det
er en ond sirkel. Først en vond opplevelse som har gjentatt seg. Så en uhensiktsmessig håndtering
av de følelsene som har oppstått. Man går ikke til tannlegen, selv ikke når man har gjentatte, sterke
og langvarige smerter. Da kommer ofte skamfølelsen. Klarer vi ikke å gjøre noe med den, så har
den lett for å bli sterkere. Ressurssterke mennesker som har “tapt ansikt” kan bli så hardt rammet
av skamfølelse at de ikke klarer å leve lenger. Da snakker vi kanskje ikke lenger om tannlegeskrekk.
Men da Rolf-Johan og jeg annonserte etter pasienter med tannlegeskrekk i 1996 oppdaget vi at de
aller fleste som svarte hadde andre problemer. Den store fellesnevneren ved siden av at de alle
hadde svart på annonsen var skamfølelsen.
SKAMMEN
84

Kvinnen i rødt
Hun sto klar til å snu, komme seg unna i
siste liten. Hanne hadde ikke vært hos
tannlege på mange år, nå var hun usikker
på om det i det hele tatt var noen tenner
igjen som det gikk an å redde. Skjelvende
og med tårer i øynene ventet hun på at jeg
skulle komme og hente henne inn til avtalen
hun hadde med meg. - I dag skal du
slippe å være i nærheten av en tannlegestol,
Hanne, sa jeg. Vi satte oss ned på hver
vår stol, mot hverandre. Hanne er en stor
og sterk, flott kvinne, men akkurat da var
hun bare en skygge av seg selv, hele
kroppsholdningen signaliserte skam. Vi
brukte tiden til å prate, og til neste gang
hun skulle komme ba jeg Hanne om å ta i
bruk egen forestillingsevne; hjelp til selvhjelp.
Hun tok frem andre sider av seg selv, sider hun var stolt av, egenskaper hun hadde undertrykket.
Neste gang var det en annen og ny Hanne som kom. Rolig og blid fortalte hun meg hvor lite hun
hadde gruet seg. Hun fortalte meg at hun egentlig var en person som likte å synes. Rødt hadde vært
hennes yndlingsfarge når hun ville kle seg fint. De siste årene hadde hun bare gått i svart. Ved hjelp
av egeninnsats i måten å se på seg selv, kurerte Hanne seg selv. Allerede neste besøk hos meg var
hun klar for undersøkelse. Det gikk helt greit, og vi ble enige om å starte behandlingen på neste
besøk.
Den viktigste forandringen hos Hanne var det som skjedde etter det første besøket. Hun ble sett og
bekreftet og fikk anledning til å se seg selv i et positivt lys. Andre gangen handlet det egentlig bare
85 TANNLEGESKREKK

om at hun fikk anledning til å oppdage hva den
første forandringen hadde gjort med henne, og at
jeg fikk vist henne at jeg respekterte hennes grenser
og hennes ønske om å bli behandlet forsiktig.
Surr og rot ga innbilt
tannlegeskrekk
Som tannlege er det viktig å gi pasienten aksept
for de tennene hun har. Jeg hadde en pasient som
var i slutten av femtiårene, og som aldri hadde
vært plaget av tannlegeskrekk. For 5-6 år siden
fikk hun behov for en større tannbehandling.
Tannlegen hennes byttet på timer og det ble aldri
orden på behandlingen. Tiden gikk og hele behandlingen
ble surret bort. Resultatet var dessverre
at hun brøt behandlingen og at hun brøt
med tannlegen. Han hentet henne heller aldri inn
igjen. Da gikk det hele i stå. Tennene ble styggere,
og da ble det enda vanskeligere. Etter fem år kom
hun omsider til meg, etter overtalelser fra en slektning.
Jeg forventet en kvinne med tannlegeskrekk,
det var det inntrykket jeg hadde fått, at hun ikke
turte. Men dette dreide seg snarere om skam, hun
var så skamfull for at hun ikke hadde gått tidligere,
skammet seg for å ha latt tennene forfalle,
for hvor stygge de hadde blitt, og hun gruet seg
til at noen skulle se. Selv en tannlege. Det er flaut,
flaut, flaut - å bare kunne tygge graut.
SKAMMEN 86

87
For en person som
i utgangspunktet er
usikker på seg selv er
det grusomt å ikke bli
hørt og sett.
Når du blir tvunget til å tvile på deg selv
En hersketeknikk kan være å skjule egen usikkerhet ved å gjøre andre usikre.
Finner ikke jeg ut hva du feiler så feiler du ingenting. Det burde holde å si at her klarer ikke jeg å finne
noe som gjør at jeg kan hjelpe deg. For en person som i utgangspunktet er usikker på seg selv er det
grusomt å ikke bli hørt og sett.
TANNLEGESKREKK

Aina 321 år: Nei, du føler ikke smerte!
Jeg var ikke redd første gang jeg var hos tannlegen. Men jeg hadde mye problemer med tennene, måtte tidlig bore
i melketennene. Den første tannlegen jeg var hos var veldig flink, han fortalte historier og gjorde meg trygg. Jeg
var ca 5 år. Mamma var overrasket over at jeg ikke sa au en eneste gang. Han fortalte meg på Karius og Baktus
språk hva han gjorde hele tiden. Etterpå fikk jeg en liten ting for at jeg hadde vært flink. Så kom jeg til skoletannlegen.
Et fryktelig og sterilt kontor. En mildest talt lite pedagogisk tannlege. Han ba meg “si fra hvis det
gjorde vondt”. “Au” sa jeg, først da det gjorde veldig vondt, jeg turte ikke si fra for tidlig. “Nei, dette gjør ikke
vondt”, svarte tannlegen. Det var begynnelsen. Redd siden da.
God og dårlig skam
- Herregud hvorfor lar jeg være å gjøre det jeg vil gjøre, og gjør det jeg ikke vil gjøre. Denne fortvilelsen
over den evige utilstrekkelighet som er så menneskelig, kan vi lese om i bibelen. Det handler
om skam og skyld. Skammen kommer når motet svikter oss eller når vi ikke blir verdsatt. Det er en
grunnleggende opplevelse som kommer før vi har tatt til oss moralske eller religiøse verdier.
Skam er naturlig. Skam kan også bli en del av vårt moralske kompass, en måte å navigere på. Men
mye skamfølelse og feilplassert skam, er en unødvendig og trist del av oss. I vår kultur har utseende
blitt veldig viktig. Å ha et dårlig selvbilde i forhold til tenner forsterker skamfølelsen. Den destruktive
skammen er ikke lenger en følelse som signaliserer våre begrensninger, men en tilstand som
gjør at du føler deg mindre verdt, i verste fall verdiløs. Destruktiv skam er også selvforsterkende. Folk
innrømmer lettere skyld, sårete følelser eller frykt, før de vil innrømme skam.
Den sunne skyldfølelsen er en del av samvittigheten. Den oppstår når vi handler på tvers av våre verdier
og holdninger. Skyld forutsetter internaliserte regler og verdier, mens en avvisning er nok til å
kaste oss inn i de vonde følelsene som skamfølelsen er en del av. “Å analysere et personlig problem
er komplisert men trygt. Å gjøre noe med det er ukomplisert, men skremmende.” Alle mennesker
strever kontinuerlig med å regulere sitt eget selvbilde. I samvær med andre søker vi bekreftelse, og
i aktiviteter vi gjør søker vi mestringsfølelse.
Å bare være i ro og alene med seg selv krever mot. Å leve med sin utilstrekkelighet kan være så van-
SKAMMEN
88

skelig at noen spalter av fra sitt indre og lever mer eller mindre skamløst. Den skamløse er det vanskelig
å hjelpe, for i denne tilstanden ønsker ingen hjelp. Da er det viktig at den som gir hjelp, hjelperen,
vet at det er den som er i stand til å hjelpe, som har grunn til å være takknemlig. Hjelperen
blir vist tillit, får bekreftet seg selv, og får faktisk i tillegg betaling. Det at pasienten betaler er med
på å jevne ut maktforholdet mellom hjelper og pasient. Pasienten er også kunde. Bevisstheten om
at du også er kunde kan du bruke til å bli flinkere til å si ifra hva du trenger og hvordan du ønsker å
bli behandlet.
Å bekrefte pasienten
Bekreftelse er veldig viktig, og det er tannlegens ansvar å bekrefte pasienten og gi hundre prosent
aksept. Det er viktig at jeg forteller deg som pasient når jeg ser at du har blitt flinkere med renholdet,
at jeg gir tilbakemelding på dette og legger merke til det som er positivt. Sortert tilbakemelding
kaller jeg å holde seg til det jeg kan sanse og hvordan jeg selv reagerer på det jeg ser og hører. Når
jeg ikke tar mannen, men holder meg til å ta ballen kan jeg også gi tilbakemelding på noe som jeg
selv reagerer negativt på.
Klarer vi dette, gir vi hverandre sjansen til å oppdage våre blinde flekker, egenskaper andre ser men
som vi ikke ser selv. For noen år siden møtte jeg i en gruppe hvor vi ved hvert møte øvde oss på å gi
sortert tilbakemelding. Det kreves en god del årvåkenhet ikke å henfalle til tolkninger. Jeg har sjelden
opplevd å være så trygg og ivaretatt som på disse møtene. Denne erfaringen sa meg hvor viktig det
er hvordan vi ordlegger oss for at vi skal løfte hverandre istedenfor å trykke hverandre ned.
Når jeg møter en pasient som viser, eller til og med tør å innrømme at han skammer seg, kjenner jeg
etter på min egen følelse av utilstrekkelighet.
Jeg ser og lytter etter hva det er ved denne pasienten som jeg kan gi en sortert tilbakemelding på,
som kan gjøre at denne pasienten blir mindre skamfull og tryggere og gladere. I disse møtene er det
viktigere enn ellers å våge å være personlig slik at pasienten opplever en følelse av likeverd.
89 TANNLEGESKREKK

Bekreftelse er veldig
viktig, og det er tannlegens
ansvar å bekrefte
pasienten og gi hundre
prosent aksept.
SKAMMEN
90

91 TANNLEGESKREKK

5.
Tennenes
sosiale rolle og
forfengelighet
Trine:
Hadde jeg ikke vært
så forfengelig
Mine tenner hadde antagelig grodd innover, falt ut eller råtnet, hvis jeg ikke hadde vært så
forfengelig. Tannpine kan jeg nemlig holde ut i lang tid, den pinen er mindre vond enn selve tannlegebesøket
for en med tannlegeskrekk. Men; - i våre perlehvite liv forventes det at vi til enhver tid
er i stand til å smile bredt og se godt ut. Det er rett og slett umulig å la tennene forfalle. Jeg innrømmer
det, jeg ville ikke tåle utestengingen, de skrå blikkene som plasserer deg i det primitive, usiviliserte
lavkastesjikt. Det er ikke til å holde ut, tanken på et liv med tenner i forfall og lukket munn
blant alle de hvite, sunne tanngarder. I vår vestlige verden er sunne, hvite tenner en selvsagt tilstand.
Forfengelighet har antagelig vært min sterkeste drivkraft for å møte opp hos tannlegen sånn omtrent
en gang i året. I skrekkens år var jeg drevet fremover og inn i torturkammeret av redselen for
å bli utstøtt, at tennene skulle løsne og at alt håp skulle være ute. Det er kanskje en like bra eller like
TANNLEGESKREKK
92

93 TANNLEGESKREKK
dårlig drivkraft som noen
annen. Å ha en motivasjon
som overvinner redselen.
Men jeg har møtt mennesker
som ikke har greid å gå til
tannlegen til tross for sin forfengelighet.
Som har vært
enda reddere enn meg. Den
onde sirkelen er vanskelig å
bryte. Du er så redd at du ikke
tør å gå til tannlegen, tannpine
utholdes og bedøves
med smertestillende. Tiden
går. Men så tenker du hele
tiden på at nå, snart, i morgen
skal jeg gå til tannlegen. I
hvert fall bestille time. Så gjør
du det ikke likevel. Det er alltid
noe som kommer beleilig i
veien. Det passer aldri. Kanskje
forsvinner tannpinen midlertidig.
Etter år med fortrenging er resultatet
en vond, og noen
ganger stygg munn. Misfargede
tenner, en fylling som
har falt ut. Ugreit å smile, men
enda verre å bestille den fryktede
timen. Etter hvert er det

nemlig ikke bare en skam du har for deg selv. En skam du kan skjule. For noen av de jeg har snakket
med, er tanken på at en tannlege skal se hvor ille det virkelig står til, helt utholdelig når de har gått
fem, kanskje ti år. Så flaut, så utrolig pinlig å la noen komme til og se inn i munnen. Du tenker at
tannlegen vil bebreide deg, tenke sitt om hvor pinglete og feig du er, gi deg skyldfølelse, gi deg kjeft.
Den store dommen. Å stå i skammekroken er noe av det aller verste. At du nærmest havner på en
svarteliste over pasienter man ikke ønsker å ha. Dette er kanskje den verste sirkelen av alle.
Til syvende og sist er det bare en ting å gjøre; ring tannlegen din, sett det i almanakken hver dag til
du har gjennomført samtalen. Eller få en venn til å bestille og følge deg helt frem. Det første skrittet
er lengst.
Tannlegen er munnlegen min
Jeg har en venninne som er lege. En gang i studietiden, lenge før hun var ferdig utdannet, deltok hun
som lærling i en operasjon. En pasient med tungekreft måtte fjerne tungen! Sykdommen hadde
kommet for langt, tungen kunne ikke reddes. Dette gjorde sterkt inntrykk på meg, at det er mulig å
komme i en så ulykksalig situasjon at du mister hele snakketøyet. Anna er en modig kvinne, og denne
del to av historien gjorde like stort inntrykk. Helt uten erfaring satte Anna i gang, hun gjorde rett og
slett bare sånn som legen ba henne gjøre og skar i vei. Operasjonen gikk heldigvis bra. Men tu-i, for
en jobb. Nå kjenner jeg ikke pasientens rulleblad på tannlegesiden. Kanskje gikk han aldri til tannlegen,
kanskje var det aldri noen som sjekket munnens tilstand, før det var for sent? Men jeg tenkte
i mitt stille sinn, at det faktisk finnes flere grunner enn tannverk, til å la munnen åpnes for inspeksjon
en gang i året. Jeg er ikke hypokonder, men historien ga meg ytterligere en grunn ved siden av
den forfengelige og estetiske, til å passe på tannhelsen, eller munnhelsen.
Geir kan se om mitt tannkjøtt er friskt, om munnen ser sunn ut. Denne innsikten gjorde ikke saken
særlig lettere for meg; - jeg mener, jeg ble ikke akkurat mindre redd av å tenke på dette. Men det
ga meg i hvert fall to grunner til å ta tak i og bli kvitt min tannlegeskrekk. Skrekkhistorien ga meg
et ekstra puff. Mobiliseringen rykket nærmere.
TANNLEGESKREKK
94

Geir:
Lille speil
på veggen der
Tenner er så viktig på mange måter, ikke minst i forhold til
selvbildet vårt. De spiller en rolle i sosiale situasjoner, som
i samtalen og måltidet og i intime situasjoner, når vi kysser
eller ler. Hvor viktig det er å ha gode, vakre tenner er kulturelt
betinget. I dagens vestlige samfunn har folk flest
gode tenner, og det er vanskeligere og vondere å skille seg
ut med dårlige tenner. Tennene er ansiktets utstillingsvindu,
så fort du åpner munnen vil de komme i fokus, bli
sett.
De som ikke har den hvite perleraden, får ofte uvanen å
holde hånden foran munnen når de ler. Noen for søker å
holde tennene skjult bak leppene, snakkingen blir mumlete,
språket blir punktert og s-ene forsvinner. Ansiktet mister
liv og bevegelse. Det er trist, og unødvendig.
Tennene er vanskelig å overse. Gjør vi det, så vil de før eller
senere minne oss på at de er der. Helst før. Fordi tannpine
gjør så vanvittig vondt, blir tannlegen en viktig person når
han først trengs. Å forebygge og fjerne smerte og ubehag
er derfor den viktigste oppgaven tannleger har. Mange
mennesker har smerte tilstander i ansikt og kjever som har
andre årsaker enn en “syk“ tann, men kan likevel få hjelp
hos tannlegen. Vi er som Trine sier både “munnleger“ og
“kosmetologer“.
95 TANNLEGESKREKK

“
Søren Kierkegaard
TANNLEGESKREKK
At man, naar det i Sandhed skal lykkes En at føre et Menneske hen til
et bestemt Sted, først og fremmest maa passe paa at finde ham der
hvor han og begynde der. Dette er Hemmeligheden i al Hjælpekunst.
Enhver, der ikke kan det, han er selv i en indbildning, naar han mener
at kunde hjælpe en Anden. For i Sandhed at kunde hjælpe en Anden,
maa jeg forstaae mere end han - men dog vel først og fremmest
forstaae det han forstaar. Naar jeg ikke gør det, saa hjælper min
Mere-Forstaaen ham slet ikke. Vil jeg alligevel gjøre min Mere-Forstaaen
gældende, saa er det, fordi jeg er forfængelig eller stolt, saa
jeg i Grunden i stedet for at gavne ham egentlig vil beundres av ham.
Men al sand Hjælpen begynder med en Ydmygelse; Hjælperen maa
først ydmyge sig under Den, han vil hjælpe, og herved forstaae, at
det at hjælpe er ikke det at herske, men det at tjene; at det at hjælpe
ikke er at være den Herskesygeste, men den Taalmodigste; at det at
hjælpe er Villighed til indtil videre at finde sig i at have Uret, og i ikke
at forstaae hvad den Anden forstaar.”
96

97 TANNLEGESKREKK
Utgitt av Tanna Mi
September 2009
Copyright © tannami
Ansvarlig redaktør/ redaktør: Geir Olsen
Fotos: Trond A. Stenersen, Colourbox, Photodisc
Illustrasjoner: Stein K. Hjelmerud
Tekster: Trine Grann, Geir Olsen.
Design/Layout: THE LINK
www.tannami.no