klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

Recommendations

Info

45 TANNLEGESKREKK Forut for tannlege - skrekken ligger ofte en historie med vonde opplevelser. Ordet traume er avledet av det greske ordet for sår, og får oss til å tenke på voldsomme hendelser. Når vi værer fare blir vi ekstremt våkne. Blodet strømmer til de vitale organene og vekk fra periferien for å minske blodtap ved et traume. Pulsen øker, vi puster raskere, og musklene spenner seg klare til handling. En flom av adrenalin i blodbanen gir oss energi til å enten bli i situasjonen og sloss mot faren som truer, eller å flykte for livet. Hvis disse reaksjonene blir hindret, stivner vi. Som et rådyr fanget av lyskasterne fra en bil på landeveien. Det kan se ut som at all den informa sjonen individet blir utsatt for i en slik situasjon, hvor en trussel ikke blir fulgt av handling, blir lagret i nervesystemet sammen med den fysiologiske og emosjonelle tilstanden individet var i da det hele skjedde. Når den mekanismen som skal fordøye våre opplevelser har blitt overveldet, så klarer vi ikke å skille informasjonen fra tilstanden den oppsto i. Denne tilstanden av maktesløshet og angst holder oss på vakt mot fare, samtidig som den hindrer oss i å finne tilbake til en normal tilstand av likevekt. Disse nevrofysiologiske endringene skjer ikke bare når vi er truet fysisk, men også som en respons på emosjonelt stress. Informasjon som blir kodet i denne tilstanden ligger klar til raskt å oversvømme oss, slik at vi kan unngå eller reagere raskt på lignende truende situasjoner i fremtiden. Dette er et viktig system for vår overlevelse, men det blir selvdestruktivt hvis vi blir sittende fast i en tilstand av krise. Det minste sanseinntrykk som kan minne om den traumatiske opplevelsen kan da sette oss i alarmberedskap. Men et traume kan også representere tilsynelatende mindre alvorlige hendelser som rammer vår selvfølelse og
opplevelse av trygghet. For et barn kan en sleivete bemerking fra en voksen være traumatisk, og fortsette og underminere selvtilliten lenge etter at hendelsen er glemt. Hvis pasi en ter ikke opplever å få kontakt med behandleren, hvis de blir redusert til et ynkelig objekt for behand lerens yrkesutøvelse, så vil også situasjonen oppleves krenkende. Vi beskytter oss mot ubehagelige opplevelser, jo flere ganger en vond opplevelse har gjentatt seg, jo vanskeligere blir det å forandre det inntrykket som har dannet seg. Hva er det da som gjør at tannleger ikke alltid klarer å ta godt nok vare på pasienten? Det kan være at tannlegen rett å slett har en dårlig dag og burde holdt seg hjemme. Eller det kan være tannlegens personlighet som ikke er tilpasset oppgaven. Konflikten mellom kravet til økonomi og tiden som omsorg krever kan skape stress hos tannlegen hvis han ikke har et avklart forhold til dette. I praksis, siden de fleste tannleger arbeider ut i fra faste priser vil det si at de pasientene som er enkle å behandle, subsidierer de som det tar lenger tid å behandle. Ved en tidsdebitering forsvinner noe av dette stresset. Mest avgjørende er nok de holdningene tannlegen har til sine medmennesker og til yrket sitt. Hvis du er redd og vil at tannlegen skal bruke ekstra tid på å behandle deg, kan det være greit å være åpen og direkte og si til tannlegen at du gjerne betaler for den ekstra tiden han må bruke. Du kan avtale en pris på forhånd slik at du vet nøyaktig hva din psykologiske ekstratid vil koste. Tannleger synes også at det er godt å bli sett, og når det er gjensidig forståelse mellom pasient og behandler pleier det å gå bedre for begge. Å vinne den overvunne Min erfaring er at hvis jeg møter pasientene med en grunnleggende respekt og interesse og er takknemlig for den tilliten pasienten har vist ved å velge meg som sin tannlege, så er mye gjort for å etablere en god kontakt. Jeg må virkelig ville at pasienten skal føle seg verdifull. Da er det viktig å være 100% ærlig, at munnen sier det samme som kroppen. Når vi på alle kanaler sender det samme budskapet kan dette kalles “kongruent kommunikasjon”. Redde pasienter merker lett hvis munnen sier noe annet enn kroppen viser, og da øker utryggheten. Hvis tannlegen definerer sin yrkesrolle som et omsorgsyrke like mye som det er en teknisk profesjon HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK 46
Page 1 and 2: tannlegeskrekk Hvordan en tannlege
Page 3 and 4: Innhold; 1 Innledning, den gode nyh
Page 5 and 6: Jeg hørte en ung frisør som vurde
Page 7 and 8: De andre pasientene i boken 7 andre
Page 9 and 10: Vil du ikke så skal du! Mitt førs
Page 11 and 12: TRINE SIN HISTORIE 12
Page 13 and 14: linger i fargebilder er ingen spøk
Page 15 and 16: kunne jobbe med mine egne forestill
Page 17 and 18: Det er pasientrettighet nummer en,
Page 19 and 20: En ting er at Geir er en sosialt in
Page 21 and 22: disse triksene, alle metodene og mi
Page 23 and 24: TRINE SIN HISTORIE som dere ble eni
Page 25 and 26: TRINE SIN HISTORIE vondt. En fyllin
Page 27 and 28: 3. Hva er årsakene til at noen har
Page 29 and 30: Linda, 47 år: Inngrep med overgrep
Page 31 and 32: Når du sier til tannlegen din at d
Page 33 and 34: handler om at vi skal bry oss, ikke
Page 35 and 36: I stedet for å møte hver og en de
Page 37 and 38: For at det gode møtet skal kunne f
Page 39 and 40: HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TA
Page 41 and 42: Hadde tannbehandling alltid vært h
Page 43: Traumer, historier og vonde minner
Page 47 and 48: The present is a gift, that is why
Page 49 and 50: 4. Hvordan kan tannlegebesøket bli
Page 51 and 52: Å gjøre terskelen lav Jo, Siri og
Page 53 and 54: av gårde. Han måtte fortelle hva
Page 55 and 56: HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN
Page 57 and 58: Gjerdet inn av et silkeskjerf Grete
Page 59 and 60: Når Trine utfordret meg til å væ
Page 61 and 62: kjenner selv når jeg får en reaks
Page 63 and 64: serer den andre, holder ham fast. P
Page 65 and 66: Trond, 27 år: Bedøvelsen virket i
Page 67 and 68: skjer med kroppen, og særlig menne
Page 69 and 70: NLP Linda, 47 år: Det lukter bedre
Page 71 and 72: Ankring av opplevelser Det ene heng
Page 73 and 74: jobbe med vonde minner er at det ka
Page 75 and 76: HVORDAN KAN TANNLEGEBESØKET BLI EN
Page 77 and 78: ter hverandre, og når vi blir bekr
Page 79 and 80: Per Olav, 52: Kvalt av lenke rundt
Page 81 and 82: nødvendig. Vi er alle i utgangspun
Page 83 and 84: 5. Skammen Det er flaut, det er fla
Page 85 and 86: om at hun fikk anledning til å opp
Page 87 and 88: Aina 321 år: Nei, du føler ikke s
Page 89 and 90: Bekreftelse er veldig viktig, og de
Page 91 and 92: 5. Tennenes sosiale rolle og forfen
Page 93 and 94: nemlig ikke bare en skam du har for
Page 95 and 96:
“ Søren Kierkegaard TANNLEGESKRE
show all

klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?