klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

En ting er at Geir er en sosialt intelligent tannlege, en som kommer sine pasienter i møte. Geir skifter status uten å tenke over det,
med alle type pasienter gir han hver og en av oss følelsen av å være velkommen og viktig. Men like viktig for denne skjellsettende
oppdagelsen, var nok også min egen opplevelse av å innse at jeg faktisk og selvsagt er den som velger. Jeg er kunde, jeg har noe
å si, jeg bestemmer over mine egne tenner. Jeg betaler. Jeg har en følelse av at mange med meg, vi som har tannlegeskrekk, gjør
oss mye mindre enn vi er. Vi krymper, alt krymper, selvtilliten reduseres til størrelsen på en hasselnøtt. Kanskje det kan være en
idé for flere å se på tannlegen som en selger, en som du kan stille krav til, en som er der for din skyld. Det er ingen grunn til å
være glad og takk nemlig for at tannlegen tar seg tid til å høre på hva du har å si, og hvordan du vil ha det. Fanden spare, hører
du; det skulle da virkelig bare mangle! I dag er vi likeverdige, Geir og jeg, det er fint. Vi skriver til og med bok sammen. Jeg hadde
gapskrattet, om noen for femten år siden hadde fortalt meg at det ville skje. Bok, jeg? Vi? Jeg har da ingenting å si, det er
tannlegen som kan dette. Jeg er bare redd og ubetydelig, en uviktig person. Den gang, ei!
Finn en tannlege som du stoler på og liker hundre prosent, gi deg ikke på det.
Snakk med flere, møt flere.
Prøv en annen hvis du ikke er helt trygg hos den du har.
Spør venner, kjenner noen en tannlege som er hyggelig, snill, varm og imøtekommende?
Å få tillit til tannlegen er en men ne ske rett.
Jeg tror ikke det finnes noen fasit her, vi har forskjellige preferanser. Topp moderne utstyr og faglig
dyktighet er selvsagt. Det kan du finne ut av, spørre om, høre rundt etter renommé og rykte.
Menneskekunnskap, pedagogisk innsikt, et stort hjerte, en snill tannlege, en som har tid til å lytte.
En som er imøtekommende, fintfølende, som ser og forstår signaler, kroppsspråk; se det er vanskeligere.
Skulle jeg gå tilbake og ta tak i min tannlegeskrekk fra start, så ville jeg hoppe i det, tørre å
lete etter den rette. Jeg ville lete til jeg fant, om det tok noen runder. Jeg ville stålsette meg, gå ut
med hjertet i halsen, gå til neste og neste hvis jeg ikke fant meg til rette på første forsøk. Uten å være
i nærheten av en tannlegestol, er det faktisk mulig å kreve en samtale med tannlegen du møter for
første gang. Være forberedt, spørre og grave, teste tillit og kjemi. Riktig for en, kan være feil for en
annen. Å bli kvitt tannlegeskrekk er verdt noen hundrelapper i oppmøte- og samtaletid, for å finne
ut om du skal sette deg i stolen neste gang, og prøve ut tannlegen på lang sikt. Jeg er sikker på at
det er mulig å bli kvitt tannlegeskrekk ganske raskt. Det tok en del år for meg, mange flere år enn
det hadde behøvd å ta. I stedet for å ta tyren ved hornet, valgte jeg utsettelsesstrategien, den langsiktige.
Det var dumt. Men om du nå engang har tannlegeskrekk, så kan du i mellomtiden (jeg mener,
til du er kvitt problemet) sørge for et par ting; finn ut om du liker den tannlegen du har eller let etter
en du stoler på. Når du finner en du liker, våg å prøve. Våg å velge tillit, forsøk å bestemme deg for
at du stoler på tannlegen din, hvis du tror at han kan være verdt din tillit.
TRINE SIN HISTORIE
20