klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

om at hun fikk anledning til å oppdage hva den
første forandringen hadde gjort med henne, og at
jeg fikk vist henne at jeg respekterte hennes grenser
og hennes ønske om å bli behandlet forsiktig.
Surr og rot ga innbilt
tannlegeskrekk
Som tannlege er det viktig å gi pasienten aksept
for de tennene hun har. Jeg hadde en pasient som
var i slutten av femtiårene, og som aldri hadde
vært plaget av tannlegeskrekk. For 5-6 år siden
fikk hun behov for en større tannbehandling.
Tannlegen hennes byttet på timer og det ble aldri
orden på behandlingen. Tiden gikk og hele behandlingen
ble surret bort. Resultatet var dessverre
at hun brøt behandlingen og at hun brøt
med tannlegen. Han hentet henne heller aldri inn
igjen. Da gikk det hele i stå. Tennene ble styggere,
og da ble det enda vanskeligere. Etter fem år kom
hun omsider til meg, etter overtalelser fra en slektning.
Jeg forventet en kvinne med tannlegeskrekk,
det var det inntrykket jeg hadde fått, at hun ikke
turte. Men dette dreide seg snarere om skam, hun
var så skamfull for at hun ikke hadde gått tidligere,
skammet seg for å ha latt tennene forfalle,
for hvor stygge de hadde blitt, og hun gruet seg
til at noen skulle se. Selv en tannlege. Det er flaut,
flaut, flaut - å bare kunne tygge graut.
SKAMMEN 86