klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

25 TANNLEGESKREKK
Linda, 47 år: Smekkekrølling roer ned
Den knitrende fine papirservietten rundt halsen kan brukes til flere ting. I tannlegestolen, påkledd med den lille
serviett-i-snor som skal holde vann og søl unna klærne, kommer papirsmekken til sin rett. Jeg får alltid ekstra
mange ark rundt halsen. Disse klemmer jeg sammen til små baller, ett og ett ark. Det er forresten utrolig hvor små
ballene kan bli med intens sammenkrølling. Det er en del av min avtale med tannlegen, at jeg får mange
papirsmekker. Jeg lager alltid baller av dem, bittesmå sammenkrøllede baller.
Møt monsteret, skift bilder
De første 6-7 årene jeg gikk hos min nye tannlege Geir, representerte han et monster, en gruvekkende person som gjorde meg
vondt. Etter forandret jeg bildet av ham, justere min sementerte fordom. Monsteret fikk vike for en sympatisk fyr, en som helt
sikkert gikk i jeans på fritiden og spiste frokostblanding med familien sin. Jeg byttet langsomt ut tannpine og smerte med ideen
om hvite tenner. Jeg lyttet intenst til alt tannlegen fortalte mens jeg gapte, om bøker han hadde lest, temaer som interesserte.
Lyttet som en fuglejeger, forsøkte å lytte vekk alt annet enn hans prat. Alt amalgamsnakket og lyden av boret ble etter hvert svakere,
det ble erstattet av en hyggelig stemme med interessant kunnskap. Bit for bit forandret jeg små og store ting, erstattet
gamle skrekkvisjoner med mildere utgaver, hyggeligere forestillinger. Det tar tid, men det virker!
Det er ikke så vondt som du tenker. Det er ikke farlig. Det er faktisk lett. Jeg skal ikke prøve meg på
en grunn “tenk-positivt”-tirade. Saken er likevel at hodet og tanken er en sterk kraft på veien. I årevis
gjentok jeg min egen redsel for meg selv, med jevne mellomrom. Mest for meg selv, tidvis til andre.
Tannlegeskrekken ble pleiet og dyrket på alle kanaler, gjennom luktassosiasjoner, ordvalg, bilder,
forestillinger, borelyd. Alt, absolutt alt ble konservert, selvforsterket. Stadige repetisjoner, tann lege -
skrekken ble selvoppfyllende, jeg oppsøkte den for å legitimere den.
Å bryte denne sirkelen, og snu alt på hodet, å si til ditt eget speilbilde at du ikke er redd, at det ikke
er vondt. Skift ordbok, bytt tanker, fyll på med nye ideer, tenkemåter. Ting setter i gang, fastlåste
tankemønstre kan være tøffe å endre. Men, det skjer noe med måten du forholder deg til tannlegen.
Fra minimumsbehandling - til fine, sunne tenner
Jeg har fått en ny frihet. For alle som ikke har tannlegeskrekk, kan det høres pinlig ut, uviktig og lite.
Men for alle som har tannlegeskrekk, kan det gi mening. Tannlegeskrekk er ufritt, selv den ene timen
i halvåret eller året, blir en altfor stor sak. Det ligger der, hele tiden. Om ikke tannen murrer, så gjør
hodet det. Jeg pleide å bruke tannlegen til å reparere det aller verste. Hullene, det som gjorde veldig