klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

tefobi. Fobier er enkle å kurere. De har ikke en komplisert historie. Hvis denne personen får én eneste
god opplevelse hos tannlegen igjen, så er det ofte alt som skal til for at han blir kurert. Trines historie
handler ikke om en enkeltstående dårlig opplevelse. Hun forteller om alle sprøytene og antibiotikakurene
fram til hun fjernet mandlene som 6-åring. Andre hendelser fra andre situasjoner,
som kom i tillegg til overgrep fra en pensjonert, skjelvende tannlege. Vi vet at jo oftere en lei situasjon
gjentas, jo verre blir det. Å lokke et oppegående barn med premier er en undervurdering av
barnet, og virker ikke bekreftende. Den subtile tvangen som vi voksne utsetter barn for, ved å stille
forventninger og krav, gjør det ekstra ille å være liten og pasient. Stålfingeren var i Trines tilfelle det
endelige overgrepet som underminerte den siste rest av tillit til tannlegen.
Per Olav, 52 år år: Egentlig angst - bare indirekte tannlegeskrekk
Jeg har ingen traumatisk tannlegehistorie fra barndommen. Et par dårlige tannleger uten moderne utstyr gjorde
selvsagt vondt. Men det var ikke nok til at jeg fikk tannlegeskrekk. I 1980 utviklet jeg plutselig angst. Den kom
kastet på meg, en morgen traff jeg ikke munnen med kaffekoppen. Jeg skjønte ingenting, lurte på om noen hadde
puttet stoff i maten min. Hvorfor jeg utviklet angst, er fortsatt uklart. Ulike omstendigheter som antagelig bidro
var arbeidspress, opptil 70-80 timers uker eller mer i tremåneders perioder til sjøs. Skilsmisse var en annen faktor.
Men ingen kan si helt sikkert hva som utløste angst for meg, den kom som lynet. Sånn var det bare. Jeg, den
sosiale, som likte å være ute blant folk. Plutselig satt jeg inne, orket ikke treffe kjente. Sto utenfor butikken og
ventet til kassen var tom for mennesker. Gikk ned 23 kilo, brukte mye energi på å holde meg rolig. Stille utenpå,
storm innvendig. Idag er jeg glad for at jeg valgte å være åpen om at jeg var syk.Angsten gjorde at jeg fikk
problemer med to ting; frisøren og tannlegen. Etterhvert hadde det gått 10-12 år siden forrige tannlegebesøk.
Akutt tannverk gjorde at jeg måtte finne en tannlege. Jeg var livredd da jeg møtte opp. Det første jeg sa til tannlegen
var at han måtte slippe alt og la meg løpe, på et spesielt tegn fra meg; - hvis jeg strakk hendene i været.
Da måtte jeg ut og vekk med en gang. Jeg er bedre nå, men regelen gjelder fortsatt. Mitt tegn til flukt er “hendene
i været”
Noe som ligner på overgrep
Gitt tannbehandlingssituasjonen så er det ikke så mye uoppmerksomhet fra tannlegen eller tann-
helsesekretæren som skal til, før det hele ligner på eller minner om et overgrep. Overgrep er jo
kjenne tegnet ved at du blir utsatt for noe vondt uten å være med på det selv. Hvis det er snakk om
en relasjon som innebærer samtykke og kontroll over egen situasjon, så handler det ikke om et overgrep.
Selv om du frivillig har sagt ja til tannbehandling med risiko for smerte, så har du likevel ikke,
i eget hode, sagt ja til smerte.
41 TANNLEGESKREKK