klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

handler om at vi skal bry oss, ikke bli likegyldige og fraværende til andres smerte. Jeg ønsker å vri
litt på dette, her, se diktet i et annet lys. Med det vi vet i dag, så er det nettopp det å tåle både egen
og andres smerte vi må, for å kunne klare å forholde oss til uretten. Først da kan vi gjøre noe aktivt
for å hjelpe.
Likegyldighet er en beskyttelsesmekanisme som fjerner oss fra både oss selv og våre medmennesker.
Problemet er at vi tåler for lite smerte, og dermed stenger vi av for å beskytte oss selv. Nyere hjerne -
forskning viser, at når vi blir vitne til at andre påføres smerte så aktiveres de samme områdene i hjernen
som hos den som får smerten påført direkte på seg. Vi har altså en medfødt og biologisk betinget
evne til empati. Når andre lider så lider vi også. Hvordan kan det da ha seg at vi som tannleger
likevel er i stand til å påføre andre smerte? På en eller annen måte må vi spalte av og kutte kontakten
med den delen av oss som rommer den empatiske responsen. Tåler du å romme smerten, så beholder
du din medfølelse. En selvironisk vits blant leger er slik; - “Hva er likheten mellom en kirurg og en sædcelle?
Det er svært få det blir folk av”. Kirurger vet nemlig at de må mobilisere en annen tilstand når
de opererer, enn når de snakker med pasienten før og etter operasjonen. Den fokuserte oppmerksomheten
som et inngrep krever, egner seg dårlig til den løse praten som gjør at vi opplever god kontakt.
Jo, 58 år: 10 minutter til hver - hastverk lastverk
Tannlegeskrekken begynte med skoletannlegen. Vi ble kalt inn og han hadde veldig dårlig tid. Skoletannlegen
gjorde ferdig 4-5 stykker på en skoletime. Det var fælt å vente på sin tur. Han hadde det alltid travelt, og viste liten
forståelse for barns forhold til smerte. Maks 10 minutter i stolen, skoletannleger brekker i vei, de mangler følsomhet.
Det verste er at jobben han gjorde, var så dårlig at plombene senere falt ut, en etter en. Da jeg endelig
begynte å gå hos tannlege som voksen, måtte alt gjøres om igjen.
Ronja Røverdatters logikk
Ronja Røverdatter spør moren sin, når hun får beskjed om at hun ikke får lov til å leke ved fossen
fordi den er farlig, og fordi hun må passe seg for den; “Men hur kan jag akta meg før fossen utan
at vara næra den”.
Kanskje var det paradoksalt nok min egen tannlegeskrekk som ble en av grunnene til at jeg selv valgte
å bli tannlege. Med kunnskap og god behandling av en student på kullet mitt, ble dessuten tann le-
HVA ER ÅRSAKENE TIL AT NOEN HAR TANNLEGESKREKK
34