klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi
klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi
klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
med diagnostisk og teknisk kompetanse, vil han etter min mening<br />
være bedre rustet til <strong>å</strong> møte pasienten der han er, slik at de sammen<br />
kan mestre situasjonen. For <strong>å</strong> sitere Professor Asbjørn Årnes Tilstander er<br />
ved Universitetet i Oslo; “Det finnes nemlig hjelp <strong>som</strong> krenker. Den smitt<strong>som</strong>me.<br />
hjelpende utstrakte h<strong>å</strong>nd, kan bli en seiersh<strong>å</strong>nd: Jeg er hjelperen,<br />
du er gjenstand <strong>for</strong> hjelpen. Å være gjenstand er en byrde <strong>for</strong> den<br />
<strong>som</strong> blir hjulpet. Hjelperen m<strong>å</strong> der<strong>for</strong> løfte den <strong>for</strong>sl<strong>å</strong>tte opp til likeverd,<br />
han m<strong>å</strong> gjøre det <strong>som</strong> Søren Kierkegaard kaller “<strong>å</strong> vinne<br />
den overvunne”. Det gjør vi n<strong>å</strong>r vi med en <strong>å</strong>pen og vennlig holdning,<br />
umiddelbart søker <strong>å</strong> finne noen felles referanser i møtet med<br />
en ny pasient. N<strong>å</strong>r vi er kommet s<strong>å</strong> langt at pasienten skal undersøkes<br />
og behandles er det viktig med kroppskontakt. Dette styrker den gode kontakten <strong>som</strong> gjør at<br />
vi kan slappe litt av og føle oss tryggere.<br />
Det <strong>som</strong> først og fremst kjennetegner oss mennesker er v<strong>å</strong>r s<strong>å</strong>rbarhet p<strong>å</strong> den ene siden, og v<strong>å</strong>r evne til<br />
kjærlighet og kreativitet p<strong>å</strong> den andre siden. Tilstander er smitt<strong>som</strong>me. Er vi sammen med en stresset<br />
person blir vi lett stresset selv. Det innebærer at hjelperen, i dette tilfellet tannlegen, m<strong>å</strong> jobbe med seg<br />
selv <strong>for</strong> <strong>å</strong> bli i stand til <strong>å</strong> hjelpe. Hjelperen m<strong>å</strong> være trygg i seg selv. Ved <strong>å</strong> trene p<strong>å</strong> evnen til <strong>å</strong> bevare<br />
fatningen under stress vil det bli lettere <strong>å</strong> være til stede i en situasjon, og da blir det mulig <strong>å</strong> ha en<br />
relasjon til pasienten, slik at pasienten og behandleren kan mestre situasjonen sammen.<br />
Det verste er <strong>å</strong> grue seg<br />
“Life is all memory, except <strong>for</strong> the one present moment that goes by so quick you can hardly catch it<br />
going”, Tennessee Williams.<br />
Jeg pleier <strong>å</strong> si at det er verst <strong>å</strong> grue seg. N<strong>å</strong>r en <strong>som</strong> har tannlegeskrekk tenker p<strong>å</strong> et tannlegebesøk<br />
han har <strong>for</strong>an seg, kan det være nok til <strong>å</strong> utløse et skred av ubehagelige minner. Forventningen om<br />
hvor ille det kan bli fører ofte til at pasienten g<strong>å</strong>r gjennom all verdens kvaler, det kommende besøket<br />
kjennes uutholdelig. Gruingen blir et klister. Det er min erfaring at de <strong>som</strong> klarer <strong>å</strong> være mer tilstede<br />
<strong>her</strong> og n<strong>å</strong>, og ta ut<strong>for</strong>dringene etter vært <strong>som</strong> de kommer, sparer seg selv <strong>for</strong> mange sorger. Jeg vet,<br />
at det er lettere sagt enn gjort.<br />
47 TANNLEGESKREKK