klikk her for å laste ned hele boka som pdf. - TannaMi

kunne jobbe med mine egne forestillinger, så hadde jeg antagelig klart dette på kortere tid.
I Geir sin verden heter det NLP (nevro linguistisk programmering), for meg var det tanken og bildene
i hodet som jobbet, uten fagterminologisk forklaring. Og dessuten all tiden jeg brukte på å forsøke
å tenke annerledes, se ting annerledes. Myter kan forandres og justeres, fordommer kan rakne. For
min egenterapi mot et liv uten tannlegeskrekk, var dette skiftet av forestillinger - en vesentlig faktor.
Musa og elefanten
- Jeg er redd for smerte, jeg har tannlegeskrekk, og nå må du fortelle meg hvordan du har tenkt
å gjøre behandlingen smertefri og smidig. Sånn, skulle jeg ønske at jeg hadde fremført mitt
budskap, til tannlegen min for tjue år siden. Men, ei. Til tross for at jeg er en av tannlegens viktige
kunder, en som betaler og kommer tilbake, igjen og igjen, år etter år. Til tross for at det er meg dette
handler om. Til tross for alt dette, sa jeg nesten ingenting. Jeg var skamfull. Og hvem i all verden
har sagt - at jeg har værsågod å sette meg i stolen straks, fordi tannlegen skal være ferdig med
et hull pr halvtime? Nei og nei, det skal ikke være sånn. Det er min tid, jeg har kjøpt tiden av tannlegen.
Tannlegen må høre på hva jeg vil, hvordan jeg vil ha det. Det er jobben hans å være min
tannlege sin på en måte som passer meg. Hvis det innebærer et ekstra besøk, eller en time som vare
lenger, så er det mitt valg og mine penger. Den timen har jeg råd til. Tenner som forfaller til den store
regningen kommer, har jeg ikke råd til.
Det er rart hvordan vi inntar en lavstatus posisjon, blir som små barn som må spørre om lov, som gjør
alt vi blir bedt om uten å kny. Som spake, viljeløse ofre krymper vi oss selv, gjør oss usynlige. For mitt
vedkommende henger dette igjen fra skoletannlegetiden. Jeg gikk tross alt til noen tannleger i løpet
av tolv skoleår. Og det var aldri snakk om å få tid til å snakke, bestemme noe selv. Det var bare å ta
den timen du fikk, og den behandlingen du ble tilbudt. Denne underdanigheten ble til automatisk
atferd, tolv år satte preg. Selv som voksen og betalende kunde, fortsatte jeg å ikke stille spørsmål,
ikke tenke over muligheten for at jeg selv var medbestemmende.
Jeg forandret meg på overtid, jeg skulle ønske jeg hadde tatt grep tidligere. Jeg skulle tatt tilbake
min selvrespekt og min påvirkningskraft og mitt mot og min medbestemmelse mye, mye før. Jeg
skulle forstått, at jeg var en kunde, at jeg bestemte selv! Som redd pasient, gjorde jeg meg selv til
TRINE SIN HISTORIE
16