Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK
Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK
Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
stand tale om «møtet med intetheten og et møte<br />
med tilværelsen». 10 Den måte man brukte ordet<br />
på, hadde med dette forskjøvet seg. Overalt<br />
gjorde et eksistensielt moment seg gjeldende.<br />
Hvorvidt det er berettiget, ja hvorvidt det<br />
overhodet er mulig å oppfatte møtebegrepet<br />
slik, vil vi foreløpig la stå hen. Den sterke<br />
understrekning av det eksistensielle må man<br />
forstå ut fra de spesielle forutsetninger i tiden,<br />
som ikke uten grunn kan betegnes som<br />
eksistensialismens høydepunkt.<br />
Ved siden av den nye språkbruk fortsatte den<br />
gamle å gjøre seg gjeldende, der møtet mer ble<br />
oppfattet som menneskelig kontakt og som også<br />
fikk ny næring gjennom de nye impulser.<br />
Møtebegrepet kommer nå i så alminnelig bruk<br />
at det ikke lenger er mulig å forfølge det<br />
gjennom enkelte verker. Jeg skal begrense meg<br />
til bare å nevne et par karakteristiske belegg<br />
som Guardinis: «Die Begegnung. Ein Beitrag<br />
zur Struktur des Daseins», 11 og Buytendijks fine<br />
analyse «Zur Phänomen-ologie der<br />
Begegnung», 12 som beskriver møtet med henblikk<br />
på mimikk og gester.<br />
Også Karl Barth 13 oppfattet møtet i denne mer<br />
videre betydning til tross for Gogartens forsøk<br />
på en skarpere presisering. Meget treffende<br />
skriver han: «Jeg er — det virkelige, opplevde<br />
«jeg er» — må altså omskrives slik: Jeg er i<br />
møtet. Jeg er ikke før, ikke etter, jeg er ikke<br />
forbigående, sekundært, en passant også i<br />
møtet, men egentlig i bunn og grunn for meg<br />
selv, i min egen verden, hvor jeg ikke er i dette<br />
møte . . . Nei, nettopp i møtet med et annet du,<br />
under utfordringen fra ham og han under<br />
utfordringen fra meg er jeg egentlig meg<br />
selv.» Når han her setter likhetstegn mellom<br />
«å være sammen» — og «møtet», og så nøyere<br />
beskriver møtet fra fire synspunkter: å se<br />
hverandre i øynene, å tale sammen, den<br />
gjensidige hjelp og gleden ved å hjelpe, så<br />
blir på<br />
104<br />
10<br />
H. Kuhn: Begegnung mit dem Nichts. 1950. Og: Begegnung mit<br />
dem Sein. Meditationen zur Metaphysik des Gewissens, Tübingen<br />
1954.<br />
11<br />
R. Guardini: Die Begegnung. Ein Beitrag zur Struktur des<br />
Daseins, Hochland, 47. Jahrg. s. 224 ff., 1955, igjen trykt i: R.<br />
Guardini und O. F. <strong>Bollnow</strong>: Begegnung und Bildung. Weltbild<br />
und Erziehung, 12. Heft, Würzburg 1956.<br />
12<br />
F. J. J. Buytendijk: Zur Phänomenologie der Begegnung. Eranos-<br />
Jahrbuch 1950, bd. 19, Zürich 1951, s. 431 ff., opptatt i: F. J. J.<br />
Buytendijk: Das Menschliche. Wege zu seinem Verständnis.<br />
Stuttgart 1958.<br />
13<br />
K. Barth: Die kirchliche Dogmatik, 3. bd. 2. Teil, Zollikon-<br />
Zürich 1948, s. 295 ff.