Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK

indre liv i skolen. Erich Weniger betraktet
allerede den gang «didaktikken som en lære om
det åndelige møte mellom generasjonene og
som det dannende møte mellom de unge og den
åndelig-historiske verden», 7 og i 1938 da
nazistene forsøkte å absolutere det germanske
i historien og bare ville beskjeftige seg med
fremmede folk i den grad som de samstemte
med det germanske, talte Theodor Litt med
ettertrykk om «møtet i historien». 8 Med dette
ville han understreke den berikelse som nettopp
skjer når et folk støter på det som er forskjellig
fra dets eget i en fremmed kultur. Men også
når det gjelder denne nyanse, må vi nøye oss
med denne antydning. Den videre utbredelse av
møtebegrepet i de følgende år kan vi ikke
fremstille her.
3. Den annen utviklingsfase av det nye
møtebegrep
Med ny tyngde og med en ny spesiell betydning
gjorde begrepet møte seg gjeldende i årene etter
den annen verdenskrig. Denne nye
utviklingsfase hang sammen med
sammenbruddet av nasjonalsosialismen og med
de dyptgående rystelser som det tyske folk
hadde opplevd. I en situasjon der alle ordninger
syntes å gå i oppløsning, der alle hittil gjeldende
idealer truet med å miste sin berettigelse, og
mennesket syntes å miste ethvert holdepunkt,
ble begrepet møte et forløsende ord. For der det
fant sted et møte, der fantes det noe virkelig
som mennesket ble konfrontert med og som
holdt stand i rystelsene. Men fordi ordet på en
så utpreget måte kom tidens behov i møte,
oppstod det fare for at det skulle utvikle seg til
et moteord og miste sin pregnante betydning.
Derfor kunne man iaktta den merkelige
utvikling
102
7 E. Weniger: Die Theorie der Bildungsinhalte. Handbuch der
Pädagogik, hrsg. v. H. Nohl und L. Pallat, 3. bd. Langensalza
1930. Uttrykket finnes alt hos R. Bultmann: Jesus, Berlin 1926, s.
10.
8 Th. Litt: Der Deutsche Geist und das Christentum. Vom Wesen
geschichtlicher Begegnung. Leipzig 1938.